Søk

Helsepersonell fortviler over systemer som ikke snakker sammen: − Vi er blinde i et tåkelandskap

Helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste beskriver en hverdag med tidkrevende informasjonsinnhenting, uoversiktlige journalsystemer og dårlig kommunikasjon mellom tjenestene.

− Vi er blinde i et tåkelandskap. Det er vanskelig eller helt umulig å få oversikt. Slik det er i dag kan mangelfull kommunikasjon og dårlige systemer kan være en reell trussel for både pasientsikkerheten og vår behandlingskvalitet, forteller Germar Schneider, avdelingsoverlege på Asker og Bærum legevakt.

Schneider har jobbet på legevakt siden 2002, og som avdelingsoverlege siden 2010. Han er hovedtillitsvalgt for Legeforeningen og kjenner kommunale arbeidsprosesser godt. Han vet hvordan endringer og tilpasninger integreres og hvordan endringsarbeid ser ut, og han ser helsetjenesten fra flere sider.

− Legevakten slik jeg kjenner den leverer god helsetjeneste, det er godt tverrfaglig samarbeid og lite profesjonskamper. Utfordringene oppstår i møte med de digitale løsningene og samhandlingen med andre instanser, forklarer Schneider.

Illustrasjonsbilde
Mangelfull informasjon og dårlige systemer kan være en reell trussel for pasientsikkerheten, forteller avdelingsoverlege Germar Schneider. Illustrasjonsfoto: Øyvind Eide

Mangler viktig nøkkelinformasjon

Legene og sykepleierne på legevakten har ikke tilgang til pasientjournaler, og har ikke oversikt over hvilke kommunale helse- og omsorgstjenester pasientene som kommer til dem er i kontakt med. Den eneste informasjonen de har er sine egne notater, i de tilfellene hvor pasienten har vært hos dem tidligere. Mangelfull kommunikasjon oppleves som et hinder i arbeidshverdagen og pasientbehandlingen.

− Hvis jeg har behov for informasjon fra en pasientjournal, må jeg ringe ansvarlig lege på rett instans og få legen til å lese opp informasjonen i journalen. Verktøyene er svært gammeldagse. Digital samhandling til og med på samme nivå, som mellom de ulike legevaktene, er fraværende. Vi får heller ikke informasjon eller rapport fra sykehjem, hjemmetjenesten eller for eksempel rusenheter. Vi vet ikke noe om behandlingsforløp, tiltak som er prøvd, medisinering, medisindoser og så videre, utdyper han.

Schneiders kollega Åse Aarrestad har jobbet som sykepleier på Asker og Bærum legevakt siden 2004, og har siden 2006 hatt tittelen fagutviklingssykepleier. Hun forteller også om utfordringer knyttet til samhandling og informasjonsinnhenting.

− I løpet av arbeidshverdagen bruker vi spesielt mye tid på å innhente riktig nøkkelinformasjon om pasienten, som riktig adresse, fastlege og telefonnummer, forteller hun.

Hvor mye tid de i snitt bruker på å innhente riktig og nødvendig informasjon om en pasient er situasjonsavhengig, men Aarrestad har opplevd at de flere ganger har brukt opptil en time på å innhente informasjon om én enkelt pasient.

Behandlingskvaliteten står på spill

Mangelfull tilgang til nødvendige helseopplysninger om pasienten fører til at helsepersonellet i stressede og akutte situasjoner må foreta helsefaglige vurderinger basert på ufullstendig informasjon.

− Vi har hatt situasjoner hvor tilfeldigheter har gjort at det har gått bra. Et eksempel er en pasient som etter en bekymringsmelding fra en nær nabo hadde vært i kontakt med AMK, men som vi etter denne første samtalen ikke fikk kontakt med igjen. Pasienten ble etter en lang prosess til slutt lagt inn på sykehuset via legevakten, med svært dårlig allmenntilstand og alvorlig lungebetennelse, forteller Aarrestad.

Hendelsen skjedde på dagtid, og Aarrestad og en annen sykepleier som var på vakt hadde derfor mulighet til å spore opp og kontakte pasientens fastlege. Fastlegen satte dem i kontakt med pasientens søster, som ga dem hjemmetelefonnummeret til pasienten. Til slutt fikk de opprettet kontakt med pasienten og fikk sendt ambulanse hjem til henne.

− Det er vanskelig å si hvordan det hadde endt hvis dette hadde skjedd på kveldstid når fastlegen ikke er på jobb, legger Aarrestad til.System

Illustrasjonsbilde
Systemer som ikke snakker sammen stjeler verdifull tid. Illustrasjonsfoto: Øyvind Eide

Manglende tilgang til informasjon stjeler tid

− Det aller viktigste er at vi har systemer som kan samsnakke med andre systemer. Vi bruker svært mye tid på å lete etter og sammenstille informasjonen vi trenger. Mange brukere har et sammensatt og komplekst oppfølgings- og behandlingsbehov, og noen ganger er det vanskelig å få tak i et helhetlig bilde, forteller May Britt Blymke, ergoterapeut i avdeling ergo-, fysioterapi og hjelpemidler i Bærum kommune.

Blymke har lang erfaring som ergoterapeut, og hun jobber til daglig med hjelpemiddelformidling hjemme hos brukere, kartlegging og logistikk. I tillegg har hun vært involvert i implementeringen av et nytt journalsystem som Bærum kommune tok i bruk i 2017.

− Systemet gir oss mulighet til å sende og motta e-melding fra fastlegene. Det har lettet noe av arbeidsbyrden, men systemet er gammelt og jeg er bekymret for at det ikke vil innfri fremtidens forventninger til helsetjenesten. Mitt inntrykk er at det finnes svært få utviklingsmuligheter og at det snakker dårlig sammen med andre systemer vi bruker.

I tillegg bruker Blymke og kollegaene fortsatt mye tid på å innhente den informasjonen de trenger.

− Måten vi jobber på i de digitale løsningene i dag er ekstremt tidkrevende, løsningene er gammeldagse, fragmentert og silobasert.

IMG_20200507_141417_resized_20200507_021646432
Ergoterapaut May Britt Blymke jobber med hjelpemiddelformidling hjemme hos brukere. Foto: Privat.


Nettopp fordi informasjonen ikke er samlet på et sted, og ikke alltid er tilgjengelig på tvers av helse- og omsorgstjenestene, opplever mange at de bruker unødvendig tid på å dokumentere opplysninger som allerede er godt dokumentert andre steder.

− En stor del av arbeidstiden brukes til dokumentasjon, fordi alt skal dokumenteres. Man skriver, og skriver, og skriver. Vi har ikke tilgang til og vet ikke hva de andre skriver, noe som resulterer i at hver tjeneste bruker mye tid på å dokumentere akkurat det samme.

Sender dokumenter med faks

Tilbake på legevakten kan fagutviklingssykepleier Aarrestad fortelle at de fortsatt bruker faks til å sende dokumenter til andre instanser. Løsningen er tungvinn og stjeler svært mye tid.

− Det er sånn at det er ikke lov å sende sensitive personopplysninger via faks. Derfor må vi skrive ut dokumentet vi skal sende, så må vi ringe opp den som skal motta dokumentet og avtale oversendingen. Vi må bli enige om hva som skal stå i dokumentet for at den som mottar det skal vite hvilken pasient det gjelder. Når det er gjort, må vi slette, eller rettere sagt stryke ut, personopplysninger. Det er svært tidkrevende og til tider kan det være vanskelig å komme i kontakt med de man skal komme i kontakt med for å få avtalt sending av dokumentet, forklarer hun.

Aarrestad har opplevd at de i en hektisk hverdag, med stor pågang og lange ventetider, har måttet gjøre vurderinger og sette i gang tiltak som egentlig ikke gagner pasienten på grunn av manglende informasjon og tungvinne samhandlingsløsninger.

Systemet er ikke tilrettelagt arbeidshverdagen

På Dønski bo- og behandlingssenter, ved avdeling kommunal akutt døgnenhet (KAD) i Bærum kommune, opplever lege Caroline Bandlien at hun mangler systemer som er tilrettelagt for arbeidshverdagen hun og kollegene står overfor.

− Alle sitter og jobber i egne journalsystem som ikke kommuniserer med hverandre. Vi blir sittende på hver vår tue og må ringe overalt for å få informasjon om det vi trenger for å yte god og trygg helsehjelp. Vi har en egen koordinator på KAD som tar kontakt med fastleger og andre instanser for å innhente informasjon vi trenger om pasientene, forteller Bandlien.

De må ofte innhente informasjon om pasienter og deres helse og medisinbruk. For mange av pasientene er det av ulike årsaker viktig å få riktig dose medisiner eller følge en planlagt opp- eller nedtrappingsplan.

− Vi har erfaring med at det av og til er mange involverte i pasientens behandlingsforløp, og når vi ikke har tilgang til å se hva de andre har gjort, skaper det en stor svakhet i systemet og en potensiell fare for pasienten.

Som regel får Bandlien og kollegaene hennes tilsendt riktig og oppdatert informasjon innen rimelig tid, men hun forteller at det av og til kan ta et par dager før de har fått samlet inn alt de trenger. Det er for eksempel en utfordring at noen fastleger ikke er tilgjengelig alle dager i uken. Så til tross for at de på KAD har mulighet til å sende elektroniske henvendelser til fastlegene, kan det av og til ta litt tid før de får tilbakemelding.

Akson skal løse de digitale utfordringene helsepersonell opplever

Bandlien har god kjennskap til Akson, det digitale løftet Direktoratet for e-helse, KS og kommunesektoren jobber med. Akson vil gi en felles pasientjournal for kommunale helse- og omsorgstjenester og løsninger for helhetlig samhandling med sykehus. Dette vil gi Bandlien og kollegene en enklere arbeidshverdag, og pasientene tryggere behandling.

− Jeg har vært med på å gi tilbakemeldinger til arbeidet med Akson, og jeg er glad for at det foreslås en slik felles journalløsning. Det er på høy tid at vi får løsninger som kan samhandle og kommunisere på tvers, avslutter hun.

Helsepersonell og pasienter må få rett informasjon på rett sted til rett tid: Derfor anbefaler Direktoratet for e-helse Akson – felles kommunal journal og helhetlig samhandling.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei