Utviklingstrekk 2: «Innbyggerne selv er en viktig ressurs»

Befolkningsutvikling nødvendiggjør økt fokus på bærekraft

Helsepersonellkommisjonen legger i sin rapport "Tid for handling" vekt på økt bærekraft i helse- og omsorgstjenesten. Med en økende andel av eldre i befolkningen, synkende fødselsrater, en reduksjon av arbeidsstyrken og færre omsorgspersoner per eldre, blir det stadig mer presserende å planlegge for en aldrende befolkning.

Velferdsteknologi for bedre helse og mestring i hjemmet

For å møte utfordringene er det som omtalt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2025 et mål at digitale helse- og omsorgstjenester skal tilrettelegge for at innbyggere og pårørende enkelt kan involvere seg i forebygging, behandling og oppfølging av egen og næres helse og mestring. Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging spiller en nøkkelrolle i å hjelpe pasienter og deres pårørende til å håndtere sykdom og dagligliv i sitt eget hjem.

Eksempler på utstyr som er tilgjengelige uavhengig av bosted, inkluderer trygghetsalarmer, GPS, sengesensorer, fallsensorer, digitale tavler, kommunikasjonsskjermer og digitale pilledispensere. Ved å få innsikt i, måle og registrere egne helsedata kan pasienter få bedre oversikt over egen helse, øke sin trygghet og forstå sin helsetilstand bedre, noe som gir grunnlag for informerte beslutninger om egen oppfølging og behandling.

Stadig flere mottar helsehjelp utenfor institusjonene

Den økte bruken av digital oppfølging gjør at flere innbyggere kan motta helsehjelp utenfor helseinstitusjoner. Ifølge tall fra rapporten Kommunale-helse-og-omsorgstjenester-2022 var det rundt 237 000 hjemmeboende som mottok helsetjenester i 2022, og av disse hadde 99 600 personer tilgang til velferdsteknologi. Antallet mottakere av tjenester for hjemmeboende har økt i perioden fra 2017 til 2021. Dette tyder på en trend der flere innbyggere mottar helse- og omsorgstjenester hjemme i stedet for ved institusjoner.

Sammen om bedre helse

Pårørende spiller en sentral rolle for mange innbyggere når det gjelder å ta vare på egen helse. I Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan (2021-2025) fremgår det at omtrent 800 000 nordmenn gjør en innsats som pårørende.

Bruk av helseteknologi for forebygging av sykdom bidrar til å øke graden av selvhjelp og fremme god helse og trivsel blant befolkningen. Dette inkluderer tiltak som bidrar til sunnere livsstilsvaner, bruk av helseapper og tilgjengelighet til lærings- og mestringsverktøy. Disse teknologiene kan bidra til å utjevne forskjeller i ressurstilgang og sikre god helse for alle.

Fare for økning i digitalt utenforskap

Digitalisering og økt fokus på brukerorientering i helse- og omsorgsektoren øker krav til den enkelte innbyggers digitale kompetanse. Dette kan føre til økende ulikheter mellom de som har ressurser til å benytte seg av de digitale mulighetene helsesystemet gir, og de som ikke har det. Å være digitalt ekskludert betyr at man mangler tilgang til eller kompetanse til å bruke digitale tjenester som er nødvendige for å få oppfylt sine rettigheter.

Ifølge rapporten Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor? – SSB er innbyggere med høy alder, lavt utdanningsnivå, bosatt i områder med lav befolkningstetthet og med kroniske sykdommer mest utsatt for digital ekskludering. Dette inkluderer også mange barn og ungdom som mangler e-ID. Informasjonstjenester som Digihjelp kan bidra til å øke innbyggernes digitale ferdigheter.

Innbyggere ønsker flere digitale tjenester

Helsedirektoratets Innbyggerundersøkelse om e-helse for 2023 finner at andelen innbyggere som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag økte fra 30 % i 2022 til 35 % i 2023. Udekkede behov er oftest knyttet til prøvesvar, tilgang til journal fra fastlegen og oversikt over egen informasjon. Dette understreker behovet for å fortsette å utvikle og tilrettelegge for digitale helse- og omsorgstjenester for å møte innbyggernes behov.

Neste utviklingstrekk:

Utviklingstrekk 3: Teknologi kan både skape muligheter og legge press på tjenesten →