Nasjonal e-helsestrategi: Kunnskapsgrunnlag

En aldrende befolkning, flere med kroniske og sammensatte helseutfordringer, økende mangel på helsepersonell og trangere økonomisk handlingsrom stiller krav til at vi må bruke ressurser og kompetanse enda bedre for å opprettholde en god helse- og omsorgstjeneste. Digitalisering er et av flere virkemidler som gir oss muligheter til å øke kvalitet, effektivitet og yte helse- og omsorgstjenester på nye måter. Samtidig vet vi at er det krevende å skape endring og hente ut effekter ved bruk av teknologi. Vi må legge til rette for digital transformasjon gjennom tilpasning av strukturer og prosesser og enda bedre samarbeid på tvers av aktører og sektorer.

Det er gjort fremskritt for å koordinere digitaliseringsinitiativ på tvers av omsorgsnivå og virksomheter, men det er fortsatt nødvendig å videreutvikle samarbeid og samstyring basert på tillit, likeverdighet og forutsigbarhet. Det er behov for gode prosesser slik at aktørene i egne beslutningslinjer følger opp hva man i felleskap har blitt enige om. Det etterspørres også en mer felles og strukturert tilnærming til videreutvikling av virkemidler. Det er behov for at regelverk i større grad utvikles i takt med nye digitaliseringsbehov og at finansieringsmodeller i større grad er forutsigbare samt gir fleksibilitet og insentiv for effektivisering.

Potensial for økt brukervennlighet i digitale løsninger

Det er etablert et solid grunnlag for digital samhandling i helse- og omsorgssektoren, og det finnes flere nasjonale e-helseløsninger. Under pandemien ble det gjort mange forbedringer, både med hensyn på infrastruktur, deling av data og kjennskap til og bruk av digitale tjenester. Selv om det stadig tas skritt i riktig retning, gjenstår mye arbeid for å sikre effektiv informasjonsflyt mellom og på tvers av omsorgsnivå og virksomheter. Det er også et potensial for økt brukervennlighet i digitale løsninger for både innbygger og helsepersonell.

Digital kompetanse er en viktig forutsetning for å oppnå effektene av digitalisering. Både innbyggere og helsepersonell i Norge har et godt utgangspunkt for å finne, forstå og ta bruk digital informasjon, men økende digitalisering vil stille enda høyere krav. Det er stor variasjon i digital kompetanse som kan gjøre det utfordrende både for innbyggere og helsepersonell å ta i bruk nye løsninger og verktøy. Økende digitalisering kan medføre at flere opplever digitalt utenforskap, som forsterkes av en mangfoldig befolkning, noe som kan føre til uønsket variasjon i helsehjelp.

Sammenhengende tjenester

Helse- og omsorgtjenester løses i økende grad gjennom et bredere økosystem. Aktørene har økt oppmerksomhet på å skape sammenhengende tjenester for innbygger, også på tvers av sektorer. Et tettere samarbeid med forskning og næringsliv kan styrke nyskaping og gjennomføringskraft på e-helseområdet. Internasjonalt samarbeid har også høy politisk oppmerksomhet, spesielt felleseuropeisk samarbeid om e-helse og datadeling.

Det genereres og samles inn mye helsedata, men de utnyttes i begrenset grad. Det er potensial for bedre bruk av helsedata, blant annet til forbedringer i klinisk hverdag og økt innsats på forebygging, folkehelse og beredskap. Digitalisering og deling av helsedata øker behovet for håndtering av digitale sikkerhetsutfordringer, og globale hendelser og økende digitalt trusselbilde har forsterket dette behovet. Arbeidet med digital sikkerhet er høyt prioritert i helse- og omsorgssektoren og i offentlig sektor generelt.