Årets aktivitetar og resultat

I det følgjande blir det beskrive status på arbeidet med hovudmål, spesielle oppdrag og styringsparametrar gitt av Helse- og omsorgsdepartementet i tildelingsbrevet for 2021. Videre blir det gitt ein status for arbeidet med faste oppdrag som inngår i hovudinstruksen for Direktoratet for e-helse. Status blir vist ved bruk av fargekodar. Grøn status inneber at oppdraget er levert eller blir levert i samsvar med plan. Gul status inneber at oppdraget er levert eller blir levert med noko avvik i forhold til opphavleg plan. Raud status inneber at det er vesentlege avvik i leveranse eller at det er svært sannsynleg at oppdraget ikkje blir levert som planlagt.

Departementet har bedt om at det blir gjort særskilt greie for oppfølging av tiltaka omtalt i Tillegg til tildelingsbrev nr. 5 av 5. juli 2021. Rapporteringa på desse oppdraga følgjer strukturen i tildelingsbrevet.

Hovudmål 1: Samordna utvikling på e-helseområdet

Digitalisering av helse- og omsorgstenesta inneber store moglegheiter for ei enklare og meir samanhengande helseteneste på tvers av verksemder og omsorgsnivå. I Noreg er det mange aktørar som kvar for seg digitaliserer og omstiller tenesta for å levere helse- og omsorgstenester på nye måtar. Direktoratet spelar ei viktig rolle for å samle og samordne behova til sektoren, og skape ei felles og kunnskapsbasert forståing av utfordringsbildet, felles retning og strategi på digitaliseringsarbeidet.

Direktoratet for e-helse tek stadig nye steg i retning av ei tydelegare styresmaktsrolle for å i endå større grad mobilisere for auka gjennomføringsevne i sektoren, i tråd med framtidig teknologiutvikling og omstillingsbehov. Direktoratet arbeider med samordning på ulike måtar og gjennom ulike leveransar, blant anna gjennom nasjonal e-helsestrategi, nasjonal styringsmodell for e-helse, nasjonal porteføljestyring og vegkart for nasjonale e-helseløysingar, nasjonal arkitekturstyring, forvaltning av retningslinjer og standardar, og dessutan utgreiingar av utfordringsområde og nye behov.

Kunnskapsgrunnlaget for tilrådingar om bruk av forsking, innovasjon og næringsutvikling er ein sentral rapport som vart levert i 2021[7]. Denne er viktig og nødvendig for arbeidet med å sikre større grad av evidens i sentrale avgjerder, bidra til at fleire pilotar kan skalerast nasjonalt og betre samspel og føreseielegheit i den nasjonale e-helsemarknaden.

Ei anna viktig utgreiing som vart gjennomført i 2021, er korleis den nasjonale styringsmodellen for e-helse skal vidareutviklast for å vareta heilskapleg og i størst mogleg grad forpliktande ehelseutvikling[8]. Det har vore ein god prosess og brei involvering av aktørane i sektor i samband med denne utgreiinga. Styringsmodellen er eit sentralt verktøy for forankring og felles retning som bidreg til styrkt gjennomføringsevne.

Den nye nasjonale e-helsestrategien skaper engasjement og set ei felles langsiktig retning for utviklinga på e-helseområdet. I dette arbeidet oppdaterer Direktoratet for e-helse kunnskapsgrunnlaget med nasjonale og internasjonale utviklingstrekk, og etablerer dessutan scenariobeskrivingar for god beskriving av ønskt strategisk retning. Arbeidet med ny nasjonale ehelsestrategi vil bli sluttført i 2022.

Rapportering på spesielle oppdrag

Spesielle oppdrag: Forvalte og vidareutvikle vegkartet som ein del av nasjonal porteføljestyring.

Vegkartet skal synleggjere planane til helse- og omsorgssektoren for utvikling og innføring av dei nasjonale e-helseløysingane og gi oversikt over tiltak, milepælar og avhengnader. Vegkartet skal jamleg drøftast og vidareutviklast med sektoren i den nasjonale styringsmodellen for e-helse og bidra til prioritering av tiltak for å nå måla for samhandling

Status: Grøn

Vegkart for nasjonale e-helseløysingar 2021-2026 er ein plan for utvikling av prioriterte tenester innan e-helse. Vegkartet synleggjer på eit overordna nivå avhengnader og rekkjefølgje mellom ehelsetiltak og gjer det lettare for aktørane i sektor å kunne forbetre og planleggje aktivitetane sine.

Vegkart for nasjonale e-helseløysingar er i versjon 21.1 oppdatert til å reflektere noverande planar og status på tvers av sektor[9]. Versjonen er behandla og godkjent i nasjonal styringsmodell. Som ein del av prosessen med å prioritere framtidige tiltak i nasjonal styringsmodell, har aktørane også bekrefta at dei legg vegkartet til grunn for sine respektive planar. Vegkartet for nasjonale ehelseløysingar har også vore førande for definering og prioritering av omfang for Program digital samhandling. Vegkartet er eit verkemiddel som bidreg til koordinering og sterkare nasjonal styring av e-helseutviklinga samtidig som ein beheld autonomien til aktørane. Vegkartet er dermed med på å svare opp Riksrevisjonens tilråding om at Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet for ehelse bør sørgje for koordinering av IT-utviklinga, slik at heilskapen og samanhengen mellom journalløysingar blir vareteke i det vidare arbeidet.

Direktoratet for e-helse har starta arbeidet med versjon 22.1 av vegkartet i tråd med ein smidig tankegang om kontinuerleg forbetring og stegvise leveransar.

Spesielle oppdrag: Videreutvikling av den nasjonale styringsmodellen for e-helse

Innan 15. oktober levere forslag om korleis den nasjonale styringsmodellen for e-helse kan vidareutviklast for å vareta heilskapleg og i størst mogleg grad forpliktande e-helseutvikling. Arbeidet skal baserast på evaluering av dagens styringsmodell og gjerast i tett samarbeid med, og forankrast hos, aktørane i sektoren.

Status: Grøn

Nasjonal styringsmodell for e-helse, slik han verkar i dag, vart etablert i 2016 for å styrkje IKTutvikling og gjennomføringsevne i helse- og omsorgstenesta, og bidra til sterkare nasjonal styring. Styringsmodellen skal sikre felles prioriteringar og gi betre samhandling mellom dei ulike helseaktørane, og med innbyggjarar.

Arbeidet med vidareutvikling av styringsmodellen starta med ei evaluering av dagens modell. Det vart identifisert ei rekkje utfordringar og forbetringsområde som må løysast for at styringsmodellen skal bidra til auka gjennomføringskraft på e-helseområdet. Fleire av funna samanfall med funna i Riksrevisjonens undersøking av Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med Éin innbyggjar – éin journal. Her vart det påpeika at aktørane i sektoren ikkje vurderer den nasjonale styringsmodellen til å ha auka gjennomføringsevne utover å vere ein arena for orientering og dialog. Aktørane opplever å ha manglande innverknad på prioriteringar på nasjonalt nivå og at det er utfordrande å sjå samanhengen mellom dei ulike nasjonale tiltaka. I tillegg vart det peika på at det sjeldan blir gjennomført høyringar i sektoren, sjølv ikkje ved viktige vegval.

Trass i utfordringane, er sektoren einig om at styringsmodellen er ein svært viktig arena for å samkøyre, koordinere og få mange aktørar til å gå i same retning. I forslag til vidareutvikling av den nasjonale styringsmodellen har vi lagt vekt på at alle aktørar skal få auka innverknad på den nasjonale e-helseutviklinga. Eit sentralt grep for å auke innverknaden for aktørane er at investeringar som medfører auka drift- og forvaltningskostnader for dei nasjonale e-helseløysingane både skal synleggjerast og behandlast i styringsmodellen. I forslaget til vidareutvikla styringsmodell blir det lagt vekt på at styringsmodellen skal vere eit verktøy for auka gjennomføringsevne gjennom drøfting av felles prioriteringar, oppfølging av felles planar (vegkart) og utfordringar for e-helsetiltak som er i gang. Modellen skal bidra til å sikre breitt forankra prosessar, og til at både departementet og direktoratet har ei tilstrekkeleg god oversikt over behova og prioriteringane i sektoren.

Direktoratet leverte 15. oktober 2021 ein rapport til Helse- og omsorgsdepartementet som oppsummerer evalueringa av dagens modell og foreslår korleis den nasjonale styringsmodellen kan vidareutviklast for å vareta heilskapleg og i størst mogleg grad forpliktande e-helseutvikling. I januar 2022 vart denne rapporten send på offentleg høyring[10]. Etter gjennomført høyring vil reviderte mandat for utvala i styringsmodellen bli behandla i Nasjonalt e-helsestyre.

Spesielle oppdrag: Bruk av forsking, innovasjon og næringsutvikling for å styrkje gjennomføringskrafta på e-helseområdet

Innan 1. oktober levere ei tilråding om bruk av forsking, innovasjon og næringsutvikling for å styrkje gjennomføringskrafta på e-helseområdet, under dette forslag til prinsipp for bruk av marknaden. Relevante aktørar i forskingssystemet, helse- og omsorgstenesta og privat næringsliv skal involverast i arbeidet. Direktoratet skal rapportere om status innan 1. juni.

Status: Grøn

I 2021 arbeidde direktoratet med ei tilråding for korleis forsking, innovasjon og næringsutvikling kan bidra til å auke gjennomføringskrafta på e-helsefeltet. Eit kunnskapsgrunnlag for samarbeid med næringslivet på e-helseområdet og tilrådingane frå direktoratet vart levert til Helse- og omsorgsdepartementet 22. oktober 2021. I arbeidet har direktoratet lagt til grunn eit forskingsbasert kunnskapsgrunnlag som er godt validert teoretisk og empirisk.

Som ein del av arbeidet gjennomførte direktoratet samtalar med informantar frå 88 verksemder i perioden mars til august 2021. Dette fordelte seg på 45 verksemder i næringslivet, 24 verksemder i helse- og omsorgssektoren og åtte verksemder i forskingssystemet, og dessutan ni interesseorganisasjonar og to uavhengige nøkkelinformantar. Direktoratet gav også eit oppdrag til Menon for gjennomføring av ei marknadsundersøking av e-helseområdet.

Hovudkonklusjonen frå dette arbeidet er at det er nødvendig å arbeide vidare med å styrkje gjennomføringskrafta på e-helsefeltet. Særleg er det nødvendig å stimulere etterspurnaden etter ehelseløysingar og fremme næringsutvikling på e-helsefeltet. Vidare må spelereglane på ehelsefeltet forbetrast for mellom anna å skape meir føreseielegheit. Dette vil bidra til auka tillit og lågare friksjon mellom aktørane på e-helsefeltet. Det vil bidra til at fleire aktørar kan ta i bruk teknologi og e-helseløysingar effektivt i arbeidet med å forbetre helse- og omsorgstenesta. Dette er også eit steg på vegen for å tydeleggjere ansvaret mellom privat og offentleg sektor.

Som oppfølging av Riksrevisjonens tilråding om å involvere forskings- og fagmiljø i større grad, og dessutan vidareutvikle og avklare rollefordelinga mellom aktørane, har direktoratet levert eit kunnskapsgrunnlag, «Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet», som eit startpunkt for vidare arbeid med aktørane i helse- og omsorgssektoren, aktørane i forskingssystemet og næringslivsaktørane. Gjennomføringskrafta på e-helseområdet er tett kopla til evna helse- og omsorgstenesta har til å samarbeide med og dra nytte av innovasjonskrafta, kompetansen og ressursane som finst i næringslivet. Direktoratet vil bruke dette kunnskapsgrunnlaget til å vidareutvikle og styrkje eigen fagrolle, og dessutan jobbe med korleis dette kan bidra til å vidareutvikle rolla som pådrivar og premissgivar for sektoren. Som del av dette arbeidet vil direktoratet mellom anna gjennomføre ei høyring av prinsippa for bruk av marknaden på ehelseområdet. Direktoratet vil også vurdere å styrkje eksisterande eller etablere nye arenaer for å vidareutvikle samarbeidet med helsenæringa, forsking og akademia.

Spesielle oppdrag: Delta i det europeiske samarbeidsprosjektet (Joint Action) "Towards the European Health Data Space – TEHDaS"

Saman med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet delta i det europeiske samarbeidsprosjektet (Joint Action) "Towards the European Health Data Space – TEHDaS" som omhandlar utvikling av eit europeisk fellesområde for helsedata.

Status: Grøn

Direktoratet for e-helse har delteke i det europeiske samarbeidsprosjektet «Towards the European Health Data Space – TEHDAS» saman med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. TEHDAS er eit to-årig samarbeidsprosjekt som samlar ekspertar frå alle medlemsland og EØS-land. Formålet er å utarbeide konseptforslag for det europeiske fellesområdet for helsedata, EHDS (European Health Data Space), som underlag for direktivforslaget som Europakommisjonen skal leggje fram i første kvartal 2022. Gjennom ulike arbeidspakker fokuserer prosjektet på teknisk og semantisk standardisering, regulering, datakvalitet og interoperabilitet, arkitektur og infrastruktur, innbyggjarinvolvering, og overordna styrings- og forvaltningsmodell. Direktoratet for e-helse har vore bidragsytarar i arbeidsmøte og publiserte rapportar frå arbeidspakkene[11].

Spesielle oppdrag: Digitale tjenester til barn og unge

Hjelpe Helsedirektoratet i arbeidet med digitale tenester til barn og unge, under dette auka digital tilgjengelegheit til helsestasjons- og skulehelseteneste og Digi-Ung programmet.

Status: Grøn

Direktoratet for e-helse er representert i programstyret til DigiUng, og bidreg i saker og oppgåver som blir tildelte i programstyret. DigiUng skal levere lett tilgjengeleg og kvalitetssikra informasjon, rettleiing og tenester til ungdom, gjennom eit heilskapleg tverrsektorielt digitalt tilbod som bidreg til meistring og sjølvhjelp. Det har blant anna vore jobba med forslag til finansierings- og forvaltningsmodell, i tillegg til forbetringar i fleire av prosjekta til programmet. Programmet har utvikla tenester i helsestasjon og tenester til helsestasjon for ungdom er under utvikling. Direktoratet er representert i styringsgruppa for DigiHelsestasjon/ungdomsløysinga for å følgje utviklinga.

Direktoratet er også representert i ei arbeidsgruppe oppretta av programmet for å utarbeide strategi for å handtere Schrems II. Mandatet til arbeidsgruppa inkluderer også å lage ein strategi/plan for personvern og informasjonssikkerheit meir generelt. Det er fleire utfordringar på dette området, for eksempel å sikre overgang mellom nivå i utviklingsmodellen og ulike tenester, samtykke, journalføring, innlogging, med meir.

Spesielle oppdrag: Livshendinga alvorleg sjukt barn

Delta i Helsedirektoratets arbeid med Livshendinga alvorleg sjukt barn, jf. Digitaliseringsstrategien til regjeringa (2019 - 2025).

Status: Grøn

Livshendinga alvorleg sjukt barn skal utforske og jobbe fram løysingar slik at barn og unge med samansette behov og deira føresette skal oppleve eit saumlaust, persontilpassa og føreseieleg tilbod. Sektorar skal jobbe saman for å utvikle tenester som blir opplevde som samanhengande for brukarane. Direktoratet for e-helse har hjelpt Helsedirektoratet i arbeidet med Livshendinga alvorleg sjukt barn gjennom felles aktivitetar med alle samarbeidsaktørar. Direktoratet for e-helse har vore aktive bidragsytarar i StimuLab-prosjektet som starta i 2021. Innsiktsarbeid, intervju, møte med ungdoms-, foreldre- og tenestepanel har saman med bruk av innovativ metode (trippel diamant) gitt oss ei brei og omforeint innsikt i behova og utfordringane til brukarane. Brukarmedverknad, samhandling og rolla til statsforvaltarane har vore prioriterte problemområde å utforske i denne fasen og har resultert i fleire konkrete tiltak- og prosjektforslag.

Prosjektet har utført nullpunktsmålingar; éin blant foreldre og føresette til barn og unge med samansette behov og éin blant ungdommar med samansette behov. Resultatet av denne undersøkinga viser blant anna at både ungdom og foreldre rapporterer om ein betydeleg lågare livskvalitet enn befolkninga elles.

Prosjektet har utforska Missions-tilnærming i prosessen. Missions er ei tverrsektoriell tilnærming som EU har introdusert i det niande rammeprogrammet sitt for forsking og innovasjon (Horisont Europa). Prosjektet tilrår å etablere tiårig innovasjonsportefølje (2022-2032) og ein stabil struktur for ein større langsiktig og tverrsektoriell innsats. Finansiering av tiltak bør sjåast på i eit heilskapsperspektiv med etablering av formålstenlege finansieringsmodellar som blant anna tek høgd for at gevinstar blir realiserte ein annan stad enn der innsatsen blir finansiert.

Det vart levert ein sluttrapport og ei tilråding om vidare tiltak til Helse- og omsorgsdepartementet januar 2022.

Spesielle oppdrag: Nasjonal tilrettelegging for bruk av kunstig intelligens i pasientbehandling

Direktoratet for e-helse skal delta i arbeidet med nasjonal tilrettelegging for bruk av kunstig intelligens i pasientbehandling. Arbeidet blir leidd av Helsedirektoratet, jf. oppdrag i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2021.

Status: Grøn

Ei berekraftig helseteneste føreset at vi utnyttar moglegheitene teknologien gir. Nasjonal helse- og sjukehusplan 2020-2023[12] forventar at bruk av kunstig intelligens (KI) saman med store mengder helsedata kan bidra til betre helse- og omsorgstenester, gi betre grunnlag for forsking og innovasjon og bidra til meir effektiv ressursbruk. Det nasjonale koordineringsprosjektet «Betre bruk av kunstig intelligens» starta opp som ein del av arbeidet med å nå måla i nasjonal helse- og sjukehusplan for 2020-2023. Det er eit samarbeidsprosjekt leidd av Helsedirektoratet og med deltaking frå Direktoratet for e-helse, Statens legemiddelverk, Helsetilsynet, Kommunes organisasjon og dei regionale helseføretaka. Samarbeidsprosjektet har etablert «Felles plan» med prioriterte delprosjekt.

Direktoratet for e-helse er ansvarleg for delprosjektet «KI – data og algoritmar». Delprosjektet har i 2021 utarbeidd ein innsiktsrapport som oppsummerer førebelse behov for tilgang til data for forsking, utvikling og for å ta i bruk KI-løysingar i helsetenesta[13]. Behova er samla inn i dialog med utvalde informantar som jobbar med forsking, utvikling, implementering og kommersialisering knytte til KI i helseføretaka, akademia, dei regionale helseføretaka og næringslivet. Rapporten skal brukast til å vurdere tiltak for å løyse behovet i helsesektoren for tilgang til data, slik at KI kan bidra til betre helse- og omsorgstenester. Dette arbeidet blir gjennomført i 2022.

Direktoratet for e-helse har også bidrege i delprosjekta som Helsedirektoratet er ansvarleg for:

Korleis sikre eit godt koordinert arbeid innanfor KI-området
Tilrettelegging for bruk av kunstig intelligens i helsetenesta, med utgangspunkt i det radiologiske fagområdet
KI i kommunal helse- og omsorgsteneste
Helseopplysningar i skya
Rettleiing av KI-prosjekt
Tverretatleg informasjonsside
Rettleiar og flytdiagram

Spesielle oppdrag: Koordinert og samordna utvikling og innføring av digitale løysingar for utprøvande behandling og kliniske studiar

Bidra til koordinert og samordna utvikling og innføring av digitale løysingar for utprøvande behandling og kliniske studiar i dialog med spesialisthelsetenesta, jf. også utgreiinga som er i gang, av samtykkeløysing for utprøvande behandling via helsenorge.no.

Status: Grøn

På oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet har Direktoratet for e-helse i samarbeid med Norsk helsenett SF, greidd ut korleis innbyggjarar kan nytte samtykkeløysinga på Helsenorge for å gi samtykke til utprøvande behandling/kliniske behandlingsstudiar. Direktoratet for e-helse leverte eit notat med beskriving av eksisterande løysing og tilrådde tiltak for vidare arbeid til Helse- og omsorgsdepartementet 7. mai 2021. I utgreiinga er det kartlagt kva behov ulike aktørar har for interaksjon med innbyggjar i samtykkeprosessen, for deretter å vurdere i kva grad eksisterande løysing på Helsenorge dekkjer desse behova.

Direktoratet for e-helse meiner løysinga på Helsenorge vil gi gevinstar for både innbyggjar og helseaktør. For innbyggjar vil løysinga gjere det enklare å få oversikt, få og svare på samtykkeførespurnader og administrere dei samtykka og reservasjonane dei har gitt til aktørar i helsesektoren.

For helseaktørar blir det enklare å nå ut til innbyggjarar med ein digital prosess. Det fører til raskare saksgang, mindre papir og brev i posten, og dessutan ein meir personvernvennleg samtykkeprosess og betre versjonsstyring.

Det er bestemt at Helsenorge skal vere hovudinngang for innbyggjarane til offentlege helse- og omsorgstenester på nett. Vi tilrår derfor at samtykkeløysinga på Helsenorge blir nytta til innhenting av elektroniske samtykke, slik at innbyggjar får oversikt over informasjonsskriv og gitte samtykke på éin plass. Ved å kople løysingar på sidene til helseaktørane mot Helsenorge, vil ein få ei heilskapleg løysing som dekkjer heile verdikjeda.

Direktoratet for e-helse sende eit notat til Helse- og omsorgsdepartementet 23. november 2021 med forslag til plan for vegen vidare. I notatet blir fleire tiltak foreslått av Direktoratet for e-helse i samarbeid med fagressursar frå dei regionale helseføretaka. Det bør blant anna gjerast ei kartleggjing av brukarbehov og av eksisterande forskingsadministrative system som kan vere aktuelle å kople mot Helsenorge. I tillegg må det kartleggjast eventuelle gap slik at ein får god innsikt i kva som må til for at eksisterande system kan brukast til å sende ut samtykkeførespurnader via Helsenorge. Det er også nødvendig å gjere ei vurdering av kva som må til for å løyse behova til brukarar/verksemder som ikkje har tilgang til ei administrasjonsløysing i dag.

Hovudmål 2: Tydelege rammevilkår for arkitektur, sikkerheit og samhandling

Arkitektur, sikkerheit, standardar, kodeverk og terminologi er vesentlege byggjeklossar for å fremje ei meir einskapleg retning for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Felles normer og retningslinjer innan desse områda peikar retning for alle aktørar rundt dei val og prioriteringar dei bør gjere, og kva krav og retningslinjer dei bør og må følgje for å kunne bidra til ein funksjonell heilskap. Tydelege rammevilkår med krav og prinsipp for digitalisering vil bidra til raskare og meir heilskapleg utvikling, og stimulere til innovasjon og næringsutvikling.

I 2021 har direktoratet jobba aktivt med å tydeleggjere rammevilkåra gjennom å etablere første versjon av felles språk. Det er arbeidd med ein strategi for digital sikkerheit, etablert fleire nye rettleiarar og auka normeringsgrada på sju nye tekniske standardar. Høyringsinstituttet blir brukt aktivt i arbeidet med normerande produkt.

Samhandlingsområdet er eit stort felt, der direktoratet har fokus på den digitale samhandlinga og dei mange aspekta innan juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk samhandlingsevne. Denne heilskapstankegangen er nødvendig for å kunne utøve ei god rettleiing og styring overfor aktørane i helse- og omsorgssektoren. Dei byggjeklossane som er nemnde tidlegare kan samanfattast i omgrepet «grunnmur», og er sjølve underlaget for effektiv samhandling.

Direktoratet har to store program som bidreg til å auke samhandlingsevna; Program digital samhandling og Program kodeverk og terminologi.

Program digital samhandling skal realisere nødvendige informasjonstenester stegvis for å auke samhandlinga basert på dei definerte behova til sektoren, og dessutan identifisere og leggje til rette for nye som må utviklast. I det første steget blir ei nasjonal teneste for prøvesvar realisert, og dessutan løysingar for tillitstenester og tilhøyrande infrastruktur. Parallelt er det utarbeidd ein felles plan for steg 2 for å utvikle og ta i bruk dei informasjonstenestene som gir størst samla nytteverdi for sektoren. Sektoren har samla seg om hovudlinjene og prioriteringa i denne planen. Utvikling og kontinuerleg forbetring av ei felles samhandlingsplattform er nødvendig for at utveksling av data mellom system og aktørar kan skje på ein effektiv og sikker måte. Programmet blir gjennomført i tett samarbeid mellom Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF.

Program kodeverk og terminologi er halvvegs i tidsløpet sitt, og går over i ein ny fase. Første del, som var å etablere ei norsk utgåve av felles språk gjennom eit tett samarbeid med Helseplattforma, vart levert i 2021. Andre del handlar om å etablere Felles språk versjon 2 og planleggje vidare utbreiing til andre aktørar. Kodeverk er ein etablert struktur som er tett integrert i både tekniske løysingar så vel som arbeidsprosessar og utveksling av informasjon. Det er ei utfordrande oppgåve å endre dette, men det er nødvendig for å auke den semantiske samhandlingsevna. Alle aktørar har behov for at informasjon registrert ein stad kan gjenbrukas utan endring eller tolking heile vegen gjennom ulike forløp. Dei internasjonale forpliktingane våre relatert til forsking og utvikling krev også slik tilpassing.

Det videre arbeidet med felles språk la til grunn nasjonale initiativ i regi av Felles kommunal journal og Felles plan for strukturert journal. Vidareføringa av Felles kommunal journal vil ta tid og Felles plan har avgrensa med nasjonale initiativ. Det er derfor ei utfordring å realisere heile gevinstbildet for Program kodeverk og terminologi i programperioden som varer ut 2023.

Direktoratet har styrkt innsatsen sin innan arkitekturstyring gjennom møteplassar som arkitekturråd, interregionalt arkitekturforum og utvikling av målarkitekturar, rettleiingar og retningslinjer. Ein vesentleg innsats har vore arbeidet med Program digital samhandling, der struktur og vegval innan prøvesvar og tillitstenester har vore viktige bidrag. I arbeidet med planlegging av steg 2 av Program digital samhandling har arbeidet med vegkartet for nasjonale e-helseløysingar vore eit viktig grunnlag. Dialog, rettleiing og publisering av retningslinjer er viktige leveransar frå arkitektur.

Direktoratet er aktive på den internasjonale arenaen og legg til rette for at nasjonale aktørar kan engasjere seg og bidra inn i internasjonale aktivitetar innanfor ISO og EU. Standardiseringsutvalet er ein møteplass for dialog og prioritering av kva internasjonale standardar aktørane i sektoren skal engasjere seg innanfor.

Ein viktig faktor for vellykka samhandling er utviklinga av juridiske rammevilkår som er tilpassa nye tekniske moglegheiter og tenesteutvikling. Prøvesvar, sentral lagring og dokumentdeling er eksempel på dette frå 2021. Relevant og nødvendig informasjon skal følgje pasienten gjennom ei rekkje behandlingsledd, og det kan vere behov for deling også utanfor helsesektoren. Informasjonssikkerheit og personvern må takast omsyn til i alle desse situasjonane.

Norm for informasjonssikkerheit og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen) er det felles kravet, verktøyet og arenaen til sektoren når det gjeld informasjonssikkerheit og personvern. Direktoratet har sekretariatet og er ein pådrivar for vidareutvikling av Normen, rettleiingsmateriell og nye verktøy. I 2021 vart det oppdatert og utvikla mykje nytt rettleiingsmateriell og halde 37 webinar og kursdagar i regi av Normen.

Rapportering på spesielle oppdrag og styringsparametrar

Styringsparameter/resultatmål: Kva system og aktørar som har tatt i bruk standardisert språk og tal på termar og kodar som er omsette til norsk

Status: Grøn

Det er ei rekkje system og aktørar som har teke i bruk delar av standardisert språk. I 2021 er det omsett, validert og publisert 49 448 omgrep og 103 344 termar. Omsetjinga dekkjer behova for standardisert språk som Helseplattforma har for å starte opp. Bruk av standardisert språk ser ein også i form av initiativ i sektor. Utprøving på registerfeltet har ei positiv utvikling ved å ta i bruk standardisert språk i heile verdikjeda. Det inneber at standardisert språk flyt som dokumentasjon frå journalsystem til analyse i register.

Følgjande system og aktørar har teke i bruk standardisert språk:

Helse Midt Noreg RHF/Helseplattforma
Norsk helsenett SF/Helsenorge og kjernejournal
Legemiddelhandboka
Felleskatalogen
Helsedirektoratet/Antibiotikarettleiar
Folkehelseinstituttet
Kreftregisteret
Statens legemiddelverk/SAFEST
DIPS Arena

Styringsparameter/resultatmål: Registervariablar i helse- og kvalitetsregister frå Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret som er kopla mot Snomed CT

Status: Grøn

I 2021 har Program Kodeverk og terminologi samarbeidd med Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet for å kople SNOMED CT til registervariablar. Arbeidet er gjort for fem område under Kreftregisteret: Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft, Nasjonalt kvalitetsregister for melanom, koloskopijournal (inngår i Tarmscreeningsprogrammet) og er påbegynt for Nasjonalt register for tjukk- og endetarmskreft.). Tilsvarande arbeid er gjort for tre område under Folkehelseinstituttet: Medisinsk fødselsregister, Register over svangerskapsavbrot (Abortregisteret) og Meldingssystem for smittsame sjukdommar (MSIS).

Styringsparameter/resultatmål: Standardisert språk er teke i bruk i kjernejournal og på helsenorge.no

Status: Gul

Standardisert språk er teke i bruk på helsenorge.no. For kjernejournal har 98 % av kodeverk for kritisk info vorte kopla til standardisert språk, men har så langt ikkje vorte teke i bruk. Attståande arbeid blir gjort i samarbeid mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF.

Styringsparameter/resultatmål: Andel verksemder som har søkt om unntak frå krava som følgjer av forskrift om standardar og nasjonale e-helseløysingar

Status: Grøn

Forskrift om standardar og nasjonale e-helseløysingar skal fremje sikker og effektiv samhandling ved bruk av IKT. Forskrifta set blant anna krav til bruk av elektronisk pasientjournal og bestemde standardar. Verksemder som ikkje klarer å følgje krava, kan søkje om tidsavgrensa unntak. I 2021 fekk direktoratet 19 søknader om unntak frå krava i forskrifta. Helse Vest IKT søkte og fekk unntak ut 2022 for mottak av svarrapportar for medisinske undersøkingar. Helseføretaka sender svarrapportar, dei får ikkje rapportar. Unntak for mottak av svarrapportar har derfor i praksis ingen konsekvensar.

Dei fleste andre søknadene kom frå helsepersonell som har enkeltpersonsføretak, og som søkjer om unntak for bruk av elektronisk pasientjournal. Slike søknader kjem i hovudsak frå psykologar. Søknadene er grunngitte med at verksemda har få pasientar, er tidsavgrensa eller at den skal avsluttast i nær framtid.

Spesielle oppdrag: Standardisert språk

Vidareføre arbeidet med standardisert språk og samarbeide med Helse MidtNoreg RHF om innføring av første versjon i Helseplattforma, i samarbeid med dei regionale helseføretaka utarbeide tentative planar for bruk av standardisert språk i spesialisthelsetenenesta, og leggje til rette for bruk i felles kommunal journalløysing (Akson).

Status: Grøn

Standardisert språk er byggjeklossar som gjer at helseopplysningar følgjer pasienten i digitale løysingar. Bruk av standardisert språk opnar for gjenbruk av helseopplysningar, automatisering og auka analysemoglegheiter.

Samarbeidet mellom Direktoratet for e-helse og Helse Midt-Noreg RHF om standardisert språk har gått føre seg gjennom 2021. Første versjon av standardisert språk dekkjer sentrale område i pasientjournalen, for eksempel diagnoseinformasjon, legemiddelinformasjon og pasientplanar. Dette er ein viktig del av løysinga når Helseplattforma går i produksjon våren 2022. Dei regionale helseføretaka har ei målsetjing (slik ho kjem fram i Felles plan for strukturert journal i EPJ) om å ta i bruk standardisert språk på følgjande område:

Verkestoffordinering i kurveløysingane
Pasient- og Digitale behandlingsplanar
Strukturert journal til kvalitetsregister

Ein føresetnad for arbeidet rundt planar og kvalitetsregister (punkt 2 og 3 over) er bruk av strukturert pasientjournal. I helseregionane utanfor Helse Midt-Noreg RHF er dette avhengig av DIPS Arena og bruk av strukturert journal.

Kommunal- og fastlegedel av første versjon av standardisert språk legg eit godt grunnlag for Felles kommunal journal for kommunale tenester og fastlegane.

Spesielle oppdrag: Førebygging i helseføretaka av angrep mot IKTsystem

Bidra i arbeidet til dei regionale helseføretaka med å følgje opp Riksrevisjonens rapport om førebygging i helseføretaka av angrep mot IKTsystem. Arbeidet skal gjerast i samarbeid med dei regionale helseføretaka og Norsk Helsenett SF, blant anna gjennom deltaking i samarbeidsforum som blir leidd av dei regionale helseføretaka.

Status: Grøn

I undersøkinga har Riksrevisjonen blant anna simulert dataangrep mot sjukehus og testa evna helseregionen hadde til å oppdage angrep gjennom sikkerheitsovervaking. Rapporten vart offentleggjort 15. desember 2020. Direktoratet bidreg med å følgje opp Riksrevisjonens rapport bl.a. gjennom arbeidet med strategi for digital sikkerheit, der også handlingsplanane til regionane for oppfølging av Riksrevisjonens rapport inngår i grunnlagsmaterialet. Delar av Normens rettleiingsmateriale omhandlar tematikk som Riksrevisjonens rapport adresserer og rapporten blir teken omsyn til ved vidareutvikling av dette, blant anna på område som internkontroll og risikostyring. Vidare deltek direktoratet aktivt i Interregionalt samarbeidsforum for informasjonssikkerheit saman med dei regionale helseføretaka og Norsk helsenett SF. Forumet blir arrangert fire gonger per år. Dette er ein viktig arena for felles læring og erfaringsutveksling.

Spesielle oppdrag: Strategi for digital sikkerheit i helse- og omsorgssektoren

Utarbeide strategi for digital sikkerheit i helse- og omsorgssektoren i tråd med tilråding i rapport av 15. oktober 2020. Strategien skal vere handlingsretta og tilpassast sikkerheitsbehovet til sektoren. Strategien skal tydeleggjere roller og ansvar, og identifisere relevante strategiske verkemiddel og tiltak for å løfte arbeidet med digital sikkerheit i sektoren. Arbeidet skal gjerast i samarbeid med Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Norsk Helsenett SF, dei regionale helseføretaka og kommunesektoren/KS. Som delleveranse skal det innan 1. juni utarbeidast ein tiltaksoversikt for helse- og omsorgssektoren med grunnlag i den nasjonale strategien for digital sikkerheit.

Status: Grøn

Det er etablert eit prosjekt for utarbeiding av strategien der Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Norsk helsenett SF, dei regionale helseføretaka ved Helse Sør-Aust RHF og KS deltek saman med Direktoratet for e-helse.

Delleveransen Tiltaksoversikt, som viser oppfølginga til helse- og omsorgssektoren av Nasjonal strategi for digital sikkerheit, vart levert i juni 2021. Tiltaksoversikta vil komme i oppdatert versjon saman med strategi for digital sikkerheit for helse- og omsorgssektoren. Ved behandling av den første versjonen av Tiltaksoversikta i Nasjonalt e-helsestyre vart det uttrykt ønske om ein brei høyringsrunde for strategien. Direktoratet er oppteke av å sikre aktørane i helsesektoren involvering og innverknad i arbeidet. God forankring er viktig for at strategien skal bli ein omforeint strategi som sektoren støttar opp om. Det blir derfor lagt opp til ei brei sektorhøyring av dokumenta.

Strategi for digital sikkerheit i helse- og omsorgssektoren vil byggje vidare på den nasjonale strategien og i tillegg omhandle sektorspesifikke tema, og dessutan strategiske område og tiltak som skal bidra til å heve den digitale sikkerheita i sektoren i løpet av strategiperioden.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt direktoratet utsett leveransefrist. Høyringsperioden er planlagt i april – juli 2022, og leveranse av strategien til departementet blir 30. september 2022.

Spesielle oppdrag: Målbilde og plan for internasjonale standardar for perioden 2021- 2024

Innan 1. april utarbeide målbilde og plan for internasjonale standardar for perioden 2021- 2024. Planen skal utarbeidast i samarbeid med aktørane i helse- og omsorgssektoren og beskrive tiltak og tilrådingar om bruk av internasjonale standardar på prioriterte område, inkludert tiltak for å fremje innovasjon og næringsutvikling.

Status: Grøn

Direktoratet for e-helse har utarbeidd og overlevert «Plan for internasjonale standarder 2021- 2024[14]» til Helse- og omsorgsdepartementet.

Internasjonale standardar er standardar som er utarbeidde av internasjonale standardiseringsorganisasjonar med konsensusbaserte prosessar, der alle land som ønskjer kan delta. Planen beskriv tiltak og tilrådingar om bruk av internasjonale standardar på prioriterte område, inkludert tiltak for å fremje innovasjon og næringsutvikling. Dokumentet beskriv også føresetnader for gjennomføring, i form av behov for avklaringar av roller, ansvar og prosessar i arbeidet med å tilpasse og forvalte internasjonale standardar i helse- og omsorgssektoren.

Planen er godt forankra og motteken av sektor, gjennom blant anna Standardiseringsutvalet, NUFA og NUIT. Dei regionale helseføretaka og Helsedirektoratet har vore pådrivarar for i større grad å bruke internasjonale standardar, og planen omhandlar tiltak dei og aktørar i sektoren har spelt inn.

Planen synleggjer koplinga mellom nasjonal portefølje og tiltak innanfor standardisering. Planen tek innover seg standardisering i endring med ei meir smidig tilnærming innan konkrete funksjonelle område som strukturert legemiddelinformasjon, kritisk info og digital heimeoppfølging. Planen inneheld også tiltak i det vidare arbeidet med å definere roller og ansvar i standardiseringsprosessane mellom leverandørar, verksemder, standardiseringsorganisasjonane og styresmaktene.

Planen skaper føreseielegheit for aktørar i sektor og styresmakter om kva tiltak som skal gjennomførast for å tilpasse og ta i bruk internasjonale standardar, og vil vere basis for årlege verksemdsplanar for standardisering.

Spesielle oppdrag: Plan for arbeidet med arkitektur og infrastruktur for digital heimeoppfølging

Innan 15. mai 2021 utarbeide ein overordna plan for arbeidet med arkitektur og infrastruktur for digital heimeoppfølging og tilrå kva digitaliseringstiltak som bør gjennomførast på nasjonalt nivå for å nå måla. Tilrådinga skal ta utgangspunkt i behovet i helse- og omsorgssektoren for deling av informasjon mellom medisinsk utstyr og journal- og fagsystem, og inkludere ei vurdering av om velferdsteknologisk knutepunkt kan vere ei nasjonal løysing for heile helse- og omsorgstenesta. Tilrådinga skal inkludere forslag til korleis ansvaret for utvikling og drift er tenkt delt mellom kommunane, helseregionane og staten, og ei overordna vurdering av budsjettkonsekvensar og juridiske konsekvensar.

Status: Grøn

I mai vart det levert ein overordna plan til Helse- og omsorgsdepartementet med fem tilrådde digitaliseringstiltak som bør gjennomførast på eit nasjonalt nivå for å leggje til rette for informasjonsdeling mellom medisinsk utstyr brukt i digital heimeoppfølging og journal- og fagsystem. Arbeidet vart gjennomført i samarbeid med representantar frå regionale og lokale helseføretak, KS og kommunar.

Eit av tiltaka som vart tilrådd, er å utarbeide ein overordna målarkitektur saman med sektor. Formålet med tiltaket er å tydeleggjere kva samhandlingskapabilitetar som bør tilbydast gjennom nasjonale samhandlingstenester.

Det vart foreslått at arbeid med FHIR profilering i sektor blir koordinert for å sikre gjenbruk mellom aktivitetar i sektor, og produsere innspel til vidareutvikling av normerande produkt som for eksempel rettleiar for HL7 FHIR for velferdsteknologi og digital heimeoppfølging.

Eit anna tiltak var aktiv utprøving av datadeling i digitale heimeoppfølgingsaktivitetar som er i gang i sektoren. Formålet er å utnytte initiativ i sektoren til å oppnå ei behovsdriven, trinnvis utvikling av normerande produkt og nasjonale samhandlingstenester for datadeling.

Det blir tilrådd at velferdsteknologisk knutepunkt blir vidareutvikla til å inngå i ein samla portefølje av nasjonale samhandlingstenester. Slik kan vi byggje vidare på den kunnskapen og metodikken som har vorte nytta dei siste fire åra til innføring av velferdsteknologisk knutepunkt som ei samhandlingsteneste for velferdsteknologi i kommunar.

Eigarskapet til velferdsteknologisk knutepunkt er tilrådd overført til Norsk helsenett SF slik at videre utvikling, drift og forvaltning kan foregå som ein del av arbeidet med andre nasjonale samhandlingstenester.

Det blir foreslått at råd og rettleiing til sektor og næringsliv knytt til digital heimeoppfølging blir systematisert. Det vil gjere det enklare for aktørar i sektoren og leverandørar å finne nyttig informasjon om digital heimeoppfølging.

Innan 15. oktober 2021 utarbeide ein heilskapleg plan for realisering av ansvaret til staten knytt til arkitektur og infrastruktur for digital heimeoppfølging, inkludert anslag på budsjettkonsekvensar og juridiske konsekvensar. Leveransen skal sjåast i samanheng med arbeidet til direktoratet med forprosjekt for heilskapleg samhandling og det samla arbeidet med å leggje til rette for å flytte tenester heim, leidd av Helsedirektoratet, jf. oppdrag til Helsedirektoratet.

Spesielle oppdrag: Plan for realisering av ansvaret til staten knytt til arkitektur og infrastruktur for digital heimeoppfølging

Status: Grøn

Dette oppdraget er levert som ein del av gjennomføringsplanen til Nasjonalt velferdsteknologiprogram for perioden 2022-2024. Tilrettelegging for digital samhandling i pasientforløp der digital heimeoppfølging blir nytta støttar arbeidet mot mål definert i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Det blir vektlagt at arbeid med tilrettelegging er behovsdrive og følgjer utviklingstakten i sektor. Derfor er arbeidet med utprøving og normering spesielt knytt til tiltaket i programmet som omfattar spreiing av digital heimeoppfølging til personar med kroniske sjukdommar. Program digital samhandling har datadeling for digital heimeoppfølging som eit av dei prioriterte områda i det vidare arbeidet. Norsk helsenett SF har ein strategi for Samhandlingsplattforma som gradvis vil vareta behova som velferdsteknologisk knutepunkt dekkjer i dag. Vidare arbeid vil skje i tett samarbeid, eller som ein del av, desse aktivitetane.

Hovudmål 3: Betre journal- og samhandlingsløysingar

Det har i 2021 vore høg aktivitet i Direktoratet for e-helse og sektoren elles knytt til målet om betre og meir moderne journal- og samhandlingsløysingar. Dette har blant anna bakgrunn i det betydelege løftet frå regjeringa som finansierer tiltaka Felles kommunal journal og Program digital samhandling. Uttesting av dokumentdeling i Helse Sør-Aust RHF og Helse Nord RHF, og uttesting av Pasientens legemiddelliste i Helse Vest har vore viktige milepælar i 2021. Helseplattforma i MidtNoreg har gjort eit omfattande arbeid på legemiddelområdet, og vil ved produksjonssetting vere integrert med e-reseptkjeda gjennom den nye nasjonale løysinga Sentral forskrivningsmodul. Det er forventa at steg 2 i Program digital samhandling vil bidra til ytterlegare innføringsaktivitetar slik at endringane som er beskrivne i vegkartet for nasjonale e-helseløysingar kan bli realiserte.

Arbeidet med journal- og samhandlingsløysingar er komplekst og har høg risiko. Tiltaka for å betre journal- og samhandlingsløysingar er store og tunge kvar for seg. Sjølv om fleire tiltak no går mot ei meir stegvis realisering, så er det avgjerande for vegen vidare å ha god føreseielegheit på kva som skjer nasjonalt, kva moglegheiter det gir for aktørane og kva som trengst for å ta nasjonale samhandlingstenester i bruk. Det er behov for eit overordna arkitekturmålbilde for journal- og samhandling i sektoren. Då kan aktørane ta utgangspunkt i målbildet når dei planlegg sine tiltak. Arbeidet med det overordna arkitekturmålbildet startar med vurderinga som er i gang av korleis nasjonale e-helseløysingar kan vidareutviklast for å realisere målbildet for heilskapleg samhandling. Ein omforeint finansieringsmodell vil også vere viktig å få etablert for å skape føreseielegheit.

For å forbetre journal- og samhandlingsløysingane, samarbeider Direktoratet for e-helse med aktørane som har ansvar for dei ulike tiltaka, for å sikre heilskapen, og at samanhengen mellom journal- og samhandlingsløysningane blir vareteken. Dette inneber blant anna å avklare avhengnader og mogleg overlapp eller synergiar. Ei sentral oppgåve er å fange opp nye behov og avklare om dette bør løysast nasjonalt eller regionalt/kommunalt/lokalt.

Det funksjonelle målbildet for Éin innbyggjar – éin journal må realiserast stegvis, og drivarane for stega må baserast på dei endringane og den vidareutviklinga aktørane i helse- og omsorgstenesta ønskjer å gjennomføre for å møte helsepolitiske mål og morgondagens utfordringar. I dag er digital heimeoppfølging og velferdsteknologi ein av dei tunge drivarane innan samhandling, og vi ser at for å lykkast på dette området så må Helsedirektoratet, Norsk helsenett SF, Direktoratet for e-helse og aktørane i sektoren jobbe saman for at vi skal sjå heilskapen og nå måla vi set oss. For å lykkast med modernisering av journal- og samhandlingsløysingar, er det viktigare enn nokon gong å sjå dette i samanheng med endringar i organisering, prosessar, medisinskfagleg utvikling og teknologi.

Rapportering på spesielle oppdrag og styringsparametrar

Styringsparameter/resultatmål: Andel kommunar som har teke i bruk kjernejournal på sjukeheim og i heimetenesta

Status: Grøn

I 2021 er det 84 kommunar som nyttar kjernejournal medan 25 kommunar er teknisk klare (men har ikkje starta bruk enno). Det er ved årsskiftet totalt 1 362 verksemder i pleie- og omsorgstenesta som nyttar kjernejournal. Målet er at 320 kommunar har teke kjernejournal i bruk i løpet av 2023. Arbeidet med å realisere dette målet er i samsvar med plan.

Styringsparameter/resultatmål: Talet på helseføretak som har teke i bruk dokumentdeling i kjernejournal

Status: Grøn

I dag er Helse Nord RHF og Helse Sør-Aust RHF i gang med dokumentdeling i kjernejournal. Det er i 2021 inga endring frå 2020 i talet på helseføretak som har teke dette i bruk. Helse Sør-Aust RHF planlegg å breidde dokumentdeling til fleire helseføretak ila. mars 2022. Helse Vest RHF startar utprøving i år og vil breidde dette så snart testing er godkjent.

Spesielle oppdrag: Vurdering av utviklinga av journal- og kurveløysingar i sektoren for å nå måla i Éin innbyggjar – éin journal

Med bakgrunn i planverk for modernisering av journal- og kurveløysingar i dei regionale helseføretaka, Helseplattformen og Akson, gjere ei samla vurdering av utviklinga av journal- og kurveløysingar i sektoren for å nå måla i Éin innbyggjar – éin journal. Dette skal inngå i den årlege vurderinga av måloppnåing knytt til Nasjonal helse- og sjukehusplan.

Status: Grøn

Direktoratet for e-helse leverte si vurdering av modernisering av journal- og kurveløysingar som ein del av den årlege vurderinga av måloppnåing knytt til Nasjonal helse- og sjukehusplan. Vurderinga omfatta dei regionale helseføretaka, Helseplattforma, Felles kommunal journal og samhandlinga mellom desse. Direktoratet inkluderte tilrådingar for vidare oppfølging av Éin innbyggjar – éin journal, som er i tråd med merknader frå Riksrevisjonen.

Det har vore ei god utvikling i arbeidet med modernisering av journalsystema i 2021.

Helseplattforma er i test, og planlegg første lansering våren 2022. Det er første gong det blir etablert ei felles journalløysing for spesialisthelseteneste, kommunar, fastlegar og private spesialistar

Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Aust RHF er på god veg med innføring av elektroniske kurveløysingar og har tidfesta planar for innføring av DIPS Arena.

For å oppnå gevinstane av standardisert språk, må dei regionale helseføretaka styrkje samarbeidet sitt om einskapleg utvikling av strukturert journal. Dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag å utarbeide ein felles strategi for strukturering av journal. Dei har identifisert gevinstar ved struktureringa både for primær- og sekundærformål. Direktoratet meiner strukturering er eit viktig arbeid som gir store gevinstar, og vurderer at arbeidet med strukturering må ha høg prioritet vidare.

Regjeringa gav i 2021 finansiering til tiltaka Felles kommunal journal og Program digital samhandling. Målet med Felles kommunal journal er stegvis realisering av ein journal for helsepersonell i kommunal helse- og omsorgsteneste utanfor helseregion Midt-Noreg.

Det vidare arbeidet med Felles kommunal journal blir gjennomført i eit samarbeidsprosjekt under leiing av kommunesektoren. Prosjektet arbeider med å utarbeide eit oppdatert styringsdokument. Styringsdokumentet inngår i grunnlaget for at eit fleirtal av kommunane utanfor Midt-Noreg, KS og Helse- og omsorgsdepartementet innan sommaren 2023 sluttar seg til ei vidareføring og realisering av løysingar som varetek behovet til kommunane. Avgjerdsunderlag skal leverast sommaren 2023 og inkludere eit oppdatert og kvalitetssikra styringsdokument.

Program digital samhandling har arbeidd med å vidareutvikle løysingar for trygg og sikker informasjonsdeling, etablering av nasjonal informasjonsteneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar, og planlegg å få realisert gevinstane av eksisterande nasjonale samhandlingsløysingar.

Arbeidet med modernisering av journal- og samhandlingsløysingar for å oppnå målbildet Éin innbyggjar – éin journal er komplekst og har høg risiko. Det er fleire parallelle tiltak som må gjennomførast, og det er krevjande med parallell utvikling regionalt og nasjonalt. Helseplattforma er utprøving av det nasjonale målbildet. Det vil i det vidare arbeidet vere viktig å hauste erfaringar og sørgje for gjenbruk frå utprøvinga.

Den nasjonale styringsmodellen med Nasjonal e-helsestyre, NUIT og NUFA kan vere gode arenaer for å bevisstgjere e-helseaktørane på læringspunkt og erfaringar frå Helseplattforma. I tillegg vil bilaterale erfaringsutvekslingsarenaer mellom aktørar vere viktig for å dra nytte av erfaringar og få til gjenbruk. Det er oppretta enkelte slike erfaringsutvekslingsarenaer mellom Helseplattforma og andre aktørar, og dette arbeidet bør forsterkast framover. For Felles kommunal journal kan det vere læringspunkt frå kommunalt samarbeid i Midt-Noreg knytt til Helseplattforma. Dei tre regionale helseføretaka utanfor Midt-Noreg planlegg også å trekkje lærdom frå Helseplattforma.

Direktoratet for e-helse har gjennom Program for digital samhandling gjort ei vurdering av erfaringar som er relevante for digital samhandling, og korleis valde prinsipp, krav, prosessbeskrivingar, standardar og terminologi for samhandling som er nytta i Helseplattforma, kan gjenbrukast nasjonalt. Fleire av erfaringane er læringspunkt som har overføringsverdi for det vidare arbeidet i Program digital samhandling, inkludert steg 2 med samhandlingsområda kritisk informasjon, dokumentdeling, Pasientens legemiddelliste og datadeling for digital heimeoppfølging.

I det vidare arbeidet med å forbetre journal- og samhandlingsløysingar må Direktoratet for e-helse ha god innsikt i og samarbeide med dei ulike tiltaka for å sikre heilskapen og at samanhengen mellom journal- og samhandlingsløysingane blir vareteken. Direktoratet for e-helse skal sørgje for auka koordinering av IT-utviklinga. Samla koordinering av IT-utviklinga vil gi oversikt over risiko, avhengnader og moglegheit for å identifisere overlapp eller synergiar. Eit verkemiddel vil vere oppfølginga som blir gjennomført av nasjonal porteføljestyring og behandlinga av e-helseporteføljen i den nasjonale styringsmodellen for e-helse.

Spesielle oppdrag: Grunndata- og tillitstenester, nasjonal informasjonsteneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar, etablering av APImanagement, og forprosjekt for steg 2

Gjennomføre prosjekta grunndata- og tillitstenester, nasjonal informasjonsteneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar, etablering av APImanagement, og forprosjekt for steg 2 slik desse er definerte i sentralt styringsdokument for Akson, innanfor styringsramma som vart fastsett etter KS2. Forprosjekt for heilskapleg samhandling er konkretisert i eige brev av 18. desember 2021.

Status: Gul

For 2021 løyvde Stortinget 189 millionar kroner til steg 1 i utviklingsretninga for samhandling. Ansvaret for gjennomføringa av steg 1 vart av Helse- og omsorgsdepartementet lagt til Direktoratet for e-helse, som har organisert arbeidet som eitt program - Program digital samhandling. Programmet består av tre delprosjekt:

Forprosjekt steg 2
Tillitstenester, API-handtering og Grunndata (TAG)
Nasjonal informasjonsteneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar (NILAR)

Direktoratet samarbeider tett med Norsk helsenett SF som utviklar dei nasjonale løysingane for TAG og NILAR.

Hovudaktivitetar for programmet i første halvår i 2021 har vore knytt til planlegging, etablering og oppstart av programmet. Ein viktig del har vore etablering av samarbeidet med Norsk helsenett SF, under dette konkretisering av gjennomføringsmodellar basert på smidige prinsipp, konkretisere mål og arbeidsomfang for dei to prosjekta TAG og NILAR, og dessutan å avstemme innretning for arbeidet med forprosjektet for steg 2 med aktørane i sektor.

I siste halvår har det vore fokus på avsluttande leveranse rundt planlegginga av det vidare arbeidet, definert som «Forprosjekt steg 2». Her skal vidareutvikling av digital samhandling planleggjast som ein stegvis prosess, med tydeleg forankring i behovet til sektoren og tydeleg veg mot målbildet for heilskapleg samhandling. I tillegg blir prosjekta rundt prøvesvar (NILAR) og tillitsmodell (TAG) gjennomførte slik dei vart planlagde og etablerte i første halvår.

Forprosjekt steg 2

I desember 2020 fekk direktoratet i oppdrag å gjennomføre eit forprosjekt for steg 2-n i utviklingsretninga for samhandling med leveranse av sentralt styringsdokument i desember 2021 og ekstern kvalitetssikring (KS2) våren 2022. I juni 2021 kom det ei konkretisering av oppdraget, der det vart presisert at det berre var steg 2 som skulle definerast og at steg 2 skulle ta utgangspunkt i vegkartet for nasjonale e-helseløysingar. Dette svarer ut Riksrevisjonens merknad om at direktoratet i det forserte forprosjektet for digital samhandling steg 2, skal kople eksisterande vegkart for innføring og utvikling av nasjonale e-helseløysingar med ein gjennomføringsplan for målbildet for digital samhandling jf. brev av 16. juni 2021. Dette vil vere eit viktig bidrag for å få på plass nye mekanismar for prioritering.

Realisering av målbildet for heilskapleg samhandling ut over steg 1 inneber at nasjonale ehelseløysingar og felleskomponentar skal utviklast stegvis. Innbyggjarane, helsepersonell i sjukehus, avtalespesialistar, kommunar, fastlegar, apotek mv. skal givast betre moglegheit til å utveksle informasjon digitalt, og det skal leggjast til rette for betre samhandling med andre statlege og kommunale tenester.

Forprosjektet leverte sentralt styringsdokument versjon 0.99 i desember. Endeleg versjon vart levert medio januar 2022. Steg 2 er behandla i den nasjonale styringsmodellen og sektoren støttar hovudretninga og prioriteringa.

Prosjekt TAG (Tillitstenester, API-handtering og Grunndata)

Innanfor tillitstenester blir det utvikla tenester som gjer at helseverksemder kan nytte sine eigne og føretrekte eID-løysingar slik at databehandlarar ikkje treng å låne helseverksemda sitt verksemdssertifikat. Løysingane blir utvikla av Norsk helsenett SF i samarbeid med Helseplattforma. Leveransen blir ferdigstilt i løpet av første kvartal 2022. Det pågår også arbeid for å gi HelseID høgare garantert oppetid. Leveransen blir ferdigstilt i løpet av 2022. Vidare er det starta arbeid for å etablere ei felles personvernteneste, første leveranse er nødvendig for å lykkast med utprøving av NILAR.

Innanfor API-handtering er det starta utvikling av ei felles oversikt og utviklarportal for aktørar som ønskjer å ta i bruk API frå nasjonale e-helseløysingar og felleskomponentar. Løysinga skal gjere det enklare og sikrare å ta i bruk API-ar, og den er også eit verkemiddel for næringsutvikling og innovasjon. Løysinga er under test og skal gjerast tilgjengeleg for sektoren i løpet av første halvår 2022.

Innanfor grunndata vart det i 2021 gjennomført ein test på korleis moderniseringa av grunndataløysinga bør gjennomførast. Basert på resultata av testen vart det laga ein plan for korleis ei løysing for grunndata med høg tilgjengelegheit for både verksemd og personell kan etablerast. Arbeidet med første leveranse er starta og skal ferdigstillast i løpet av 2022. Dette arbeidet dannar grunnlaget for vidare modernisering av andre informasjonsmengder innan grunndata – spesielt knytt til personell og verksemd, og dessutan vidareutvikling for å understøtte samhandlingstenester og felles kommunal journal. Prosjektet ligg noko etter opphavleg plan og status blir derfor sett til gul.

NILAR - nasjonal informasjonsteneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar

Prosjektet har i 2021 jobba tett med Norsk helsenett SF og sektor for å detaljere behova, og er godt i gang med å utvikle NILAR-løysinga. Arbeidet er på plan.

Vidare har det vore mykje dialog rundt det tekniske grunnlaget for NILAR, dei bruksmessige forholda og dessutan vurderingar rundt grunnlaget for løysinga opp mot gjeldande rett.

Prosjektet etablerte i mai samarbeidsgrupper med sektor, private laboratorium og pasient- og brukarforeiningane som følgjer:

Samarbeidsgruppe laboratoriefag
Samarbeidsgruppe radiologi og patologi
Samarbeidsgruppe teknisk

Verdien av samarbeidsgruppene er stor, då prøvesvar i stor grad er digitaliserte i dag, men med ulik bruk og modningsgrad. Det er derfor viktig å ha tett dialog for å sikre konsistens.

Det vart hausten 2021 vedteke i programstyret å fokusere på tilgjengeleggjering av prøvesvar for helsepersonell, og løysinga er under utvikling med plan om utprøving hausten 2022.

Prosjektet har beskrive og klargjort beskriving av løysinga for innbyggjarperspektivet, men utvikling er ikkje igangsett.

Spesielle oppdrag: Vidare arbeid med felles kommunal journalløysing

Bidra med kompetanse og ressursar i det felles prosjektet som er etablert av KS, eit utval kommunar og staten i det vidare arbeidet med felles kommunal journalløysing (Akson).

Status: Grøn

Det vidare arbeidet med felles kommunal journal blir gjennomført i eit samarbeidsprosjekt under leiing av kommunesektoren. Direktoratet for e-helse har i 2021 delteke i arbeidet som styresmaktsorgan, og dessutan på førespurnad bidrege med kompetanse og ressursar inn i prosjektet i ulik grad gjennom året. Direktoratet for e-helse har hatt ein observatørrolle i styringsgruppa for arbeidet fram til verksemda Felles kommunal journal interim AS vart stifta i oktober 2021. Direktoratet er medlem i prosjektrådet som etablerte seg i november 2021, og har på førespurnad meldt inn ressursar til aktørforum som vil møtast kvar tredje veke med oppstart i januar 2022.

Spesielle oppdrag: Tilskotsordning for bidraget frå staten til programmet Akson journal

Etablere ei tilskotsordning for bidraget frå staten til programmet Akson journal. Direktoratet for e-helse skal forvalte tilskotet og rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet ved behov og i tråd med tilskotsregelverket, jf. også omtale under Andre oppdrag.

Status: Grøn

Direktoratet for e-helse har i 2021 utarbeidd regelverket for tilskot til programmet Felles kommunal journal (Akson). Det er gitt eit forskot på tilskot, og ein ordinær søknad om tilskot frå samarbeidsprosjektet ved Kommunenes sentralforbund (tilskotsmottakar) er behandla. Det vart i 2021 søkt om tilskot på 72 millionar kroner. Utbetaling av forskot og vedtak om tilskot med utbetaling er gitt i samsvar med tilskotsregelverk av 7. januar 2021. Samla er det i 2021 innvilga og utbetalt 65 millionar kroner til tilskotsmottakar.

Direktoratet for e-helse ber om å få overført unytta midlar frå løyvinga for 2021 til budsjettåret 2022. Det er utarbeidd og godkjent eit revidert regelverk for tilskot til Program felles kommunal journal for 2022.

Spesielle oppdrag: Legemiddelprogrammet

Gjennomføre Legemiddelprogrammet i samsvar med oppdatert styringsdokument. Oppdraget om oppdatert styringsdokument har frist 18. desember 2020. Departementet vil komme tilbake med konkretisering i eige brev i januar.

Status: Gul

Riksrevisjonen peikar på at det er alvorleg at arbeidet med legemiddellista har vorte forseinka. Legemiddelprogrammet skal realisere Pasientens legemiddelliste. Når Legemiddelprogrammet er avslutta, vil helsepersonell med tenestleg behov ha tilgang til ei oversikt over ei til kvar tid korrekt legemiddelliste for pasienten, og innbyggjar og pårørande har digital tilgang til den same legemiddellista via Helsenorge. Formålet med Pasientens legemiddelliste er å auke kvaliteten på legemiddellista og dermed auke pasientsikkerheita, og dessutan redusere tida helsepersonell bruker på å manuelt hente inn informasjon om legemiddelbehandlinga til pasienten. Arbeidet har høg prioritet i direktoratet.

Etablering av Pasientens legemiddelliste har stort fokus i sektoren. Innføringa føreset at helsepersonell har tilgang til funksjonalitet for å korrekt handtere legemiddelopplysningar i sine elektroniske pasientjournalsystem, og dessutan funksjonalitet for å kunne få, oppdatere og sende Pasientens legemiddelliste. Innføring av Pasientens legemiddelliste vil krevje koordinering og involvering av ei samla helseteneste. Før innføringa av Pasientens legemiddelliste kan starte, er det også nødvendige førebuande aktivitetar som må gjennomførast. Tekniske føresetnader som sikkerheitsinfrastruktur og teknisk utstyr må også vere klargjort før oppstart.

Programmet har delt inn arbeidet og leveransane i to hovudfasar. I fase éin vil programmet leggje til rette for nasjonal innføring og stegvis realisering av gevinstar, medan fase to har fokus på nasjonal innføring. I løpet av 2021 har programmet komme vidare i arbeidet med nasjonal tilrettelegging, der aktivitetane fordeler seg på fire område; utprøving av Pasientens legemiddelliste i Bergen, utprøving og innføring av e-multidose, innføring av kjernejournal til sjukeheim og heimeteneste, og dessutan utvikling av sentral forskrivningsmodul.

Oppsummert rapporterer direktoratet gult på dette oppdraget fordi utprøvinga av Pasientens legemiddelliste vart starta noko etter planen, det er usikkerheit knytt til nasjonal innføring og utviklinga av sentral forskrivningsmodul er noko etter planen. Det er gjort nærmare greie for status og tiltak i det følgjande.

Utprøving av Pasientens legemiddelliste i Bergen

Utprøvingsprosjektet i Bergen vart etablert hausten 2020, og utprøvinga blir gjennomført frå tidleg haust 2021 til hausten 2023, der dei første vart oppretta i 2021. Oppstart av utprøvinga vart nokre veker forseinka grunna behov for retting av feil som vart oppdaga under godkjenning av dei tekniske løysingane. Utprøvinga vil gi verdifull kunnskap. Utprøvingsperioden er tilrådd forlengd med 3-6 månader då prosjektet har hatt behov for å justere funksjonalitet i nasjonale løysingar og i EPJ for å vareta pasientsikkerheita, og det vil derfor ta lengre tid å få oppretta tilstrekkeleg tal legemiddellister i utprøvinga. Helse Vest og Bergen kommune gjennomfører nødvendige og koordinerte tiltak, samtidig som prosjektet vil levere nødvendig dokumentasjon for planlegging og til dels gjenbruk for nasjonal innføring, under dette:

Evalueringsrapport(ar)
Oppdatert samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealiseringsplan
Kartlegging av dagens situasjon
Arbeidsprosess/ prosedyrebeskrivingar
Rettleiing/beste praksis for bruk av Pasientens legemiddelliste
Endrings- og innføringsstrategi
Aktivitetsplan for innføring, under dette tekniske førebuingsaktivitetar
Pasientens legemiddelliste-funksjonalitet i journalsystem/kurveløysingar
Brukarrettleiing for Pasientens legemiddelliste i journalsystemet
Opplæring og informasjonsmateriell

Ovannemnde leveransar har komme godt i gang, og eit nasjonalt innføringsprosjekt er under etablering. Oppstart av nasjonal innføring er forventa i 2023. Innføringa vil bli gjennomført stegvis, med eit anteke sluttført innføringsløp i 2027/28. Det er betydeleg usikkerheit knytt til tiltaket, og utprøvinga i Bergen bidreg til å redusere risiko ved å blant anna:

Verifisere om Pasientens legemiddelliste som konsept fungerer
Verifisere om det er nytte å hente ut, og kor stor denne er forventa å vere
Planleggje, teste og tilpasse innføringsaktivitetar og sikre at dei bidreg til formålstenleg bruk og at forventa nytte blir realisert
Teste kva tiltak som bør gjennomførast til kva tidspunkt

Multidose i e-resept Multidose

er ei teneste for maskinell pakking av legemiddel til personar som treng hjelp til å dosere eller hugse å ta legemidla sine. Løysinga for multidose i e-resept inneber at multidoselege i tillegg til å sende e-reseptar også kan sende Pasientens legemiddelliste. Med multidose i e-resept er det elektronisk kommunikasjon og utvekslinga av legemiddelopplysningane til pasienten er mellom lege og multidoseapotek gjennom Reseptformidlaren, i staden for dagens papirbaserte løysing som i all hovudsak nyttar faks som kommunikasjonskanal. Prosjektet vil bidra til auka pasientsikkerheit ved å redusere dobbeltforskrivning til multidosepasientar, og etablere samhandling om Pasientens legemiddelliste mellom multidoseansvarleg lege og multidoseapotek.

Prosjektet gjennomfører utprøving og innføring av e-multidose i tett samarbeid med fastlegane, EPJ-leverandørane for fastlegane, multidoseapoteka og heimetenesta til kommunane. I løpet av 2022 vil fastlegeleverandørane til omtrent 2/3 av fastlegane tilby e-multidose, resten vil tilby emultidose i løpet av 2023 og prosjektet har som mål at 80 % av samhandlinga for multidosepasientar går føre seg elektronisk i løpet av 2024.

Innføring av kjernejournal til sjukeheim og heimeteneste

Innføringa av kjernejournal er eit viktig trinn på vegen mot Pasientens legemiddelliste. Helsepersonell i pleie- og omsorgstenesta får tilgang til og har nytte av å innhente kvalitetssikra legemiddel- og andre helseopplysningar. Prosjektet sørgjer også for at nødvendig sikkerheitsinfrastruktur blir etablert, og innføringsnettverk for denne delen av sektoren får god erfaring for vidare innføring av nasjonale løysingar. Prosjektet har som mål at 320 kommunar har teke kjernejournal i bruk i løpet av 2023.

Sentral forskrivningsmodul

Sentral forskrivningsmodul vil dekkje behova for forskrivning og samhandling om Pasientens legemiddelliste for fastlegar, avtalespesialistar, tannlegekontor, sjukeheim/heimeteneste, og dessutan sjukehus. For sjukehus blir det etablert eit API, der Helseplattforma er først ute med oppstart i april 2022. Alle EPJ-leverandørar til fastlegar, forutan ein, vil tilby Sentral forskrivningsmodul (SFM) til sine kundar i løpet av 2022 og 2023. Dette medfører at alle fastlegar bør vere i stand til å samhandle om Pasientens legemiddelliste innan utgangen av 2023. Utprøving og innføring av SFM i EPJ som blir nytta i sjukeheim og heimeteneste, vil også setjast i gang i 2022. Utbreiing av SFM er ein føresetnad for nasjonal innføring av Pasientens legemiddelliste og elektronisk multidose. Utviklingsaktivitetane er noko etter planen, men versjonane som varetek fastlegar og sjukeheim og heimeteneste vil bli levert i 2022.

Spesielle oppdrag: Plan for deling av journaldokument mellom verksemder, regionar og nivå via kjernejournal

Følge opp plan for deling av journaldokument mellom verksemder, regionar og nivå via kjernejournal og gjere ei vurdering av måloppnåinga til sektoren. Dette skal inngå i den årlege vurderinga av måloppnåing knytt til Nasjonal helse- og sjukehusplan.

Status: Grøn

Dokumentdeling via kjernejournal har vorte prøvd ut i Helse Sør-Aust RHF og Helse Nord RHF i perioden november 2020 til februar 2021. Legar og sjukepleiarar ved legevakter, kommunal akutt døgneining, sjukehus og fastlegar fekk tilgang til ulike typar journaldokument frå sjukehus i sin region. Helsepersonell frå utprøvinga har framleis tilgang til løysinga.

Tenesta har vorte svært godt teken imot. Helsepersonell meiner løysinga gir raskare og betre samhandling og aukar pasientsikkerheita. Det gir stor klinisk nytte å ha god oversikt over sjukdomshistorikk. Pasientsikkerheita aukar når ein ser vurderingar andre har gjort før og kan enklare følgje opp og legge gode planar for pasienten.

Eit anna funn frå utprøvinga var at dei dataansvarlege for journaldokumenta som blir delte, ikkje får tilstrekkeleg informasjon om grunnen helsepersonellet har til å be om innsyn, til at dei kan vareta pliktene sine som dataansvarleg. Dette går blant anna på å gi tilstrekkeleg informasjon om oppslaget ved førespurnad frå innbyggjar, og dessutan å kunne gjere etterkontroll av mistenkjelege oppslag. Det vart i tillegg identifisert fleire andre tiltak som må gjennomførast før innføringa kan starte.

I 2021 har Norsk helsenett SF gjennomført førebuingar og planlegging av ei stegvis innføring av dokumentdeling. Direktoratet for e-helse har vorte bede om å gjennomføre juridiske vurderingar om kva som må gjennomførast før innføringa kan starte opp.

Gjeldande planar er at Helse Nord RHF og Helse Sør-Aust RHF tidlegast kan starte dei første innføringsstega i slutten av første kvartal 2022. Det er usikkerheit i planen då den føreset at partane blir samde og at nødvendige aktivitetar blir gjennomførte. I samsvar med planen for dokumentdeling som vart send til Helse- og omsorgsdepartementet 15. oktober 2020, skulle innføringa ha starta i andre kvartal 2021. Helse Vest RHF har eit prosjekt i gang og planlegg å gjennomføre ei utprøving med Stavanger kommune før sommaren 2022.

Arbeidet til direktoratet med å følgje opp plan for deling av journaldokument er i samsvar med planen, og vi rapporterer derfor grøn status på dette oppdraget. Vår vurdering av måloppnåing i sektoren på dette området er at status er gul. Det var konklusjonen på dette punktet i vurderinga frå direktoratet av måloppnåing knytt til Nasjonal helse- og sjukehusplan.

Spesielle oppdrag: Handlingsplan for allmennlegetenesta (2020-2024)

Hjelpe Helsedirektoratet i arbeidet med å gjennomføre tiltak i Handlingsplan for allmennlegetenesta (2020-2024), under dette arbeidet med e-konsultasjon og triagering, og bidra til kvalitetsheving av dagens elektroniske pasientjournalar for legekontor og fysioterapeutar, jf. EPJ-løftet som blir vidareført for avtaleåret 2020/2021.

Status: Grøn

Handlingsplan for allmennlegetenesten 2020-2024 vart lagt frem av regjeringa i mai 2020, og Helseog omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet ansvaret for oppfølginga. Handlingsplanen består av i alt 17 tiltak der fleire i ulik grad er retta mot digitalisering. Direktoratet for e-helse har i 2021 hatt regelmessige møte med Helsedirektoratet der vi bidreg med e-helsekompetanse inn i oppfølginga av dei konkrete tiltaka. Arbeidet i Program digital samhandling og Program pasientens legemiddelliste vil også underbyggje handlingsplanen.

Helsedirektoratet skreiv i mai 2021 at koronapandemien har hatt innverknad på starten av planperioden. Endring i behovet for og bruken av helsetenester blant innbyggjarane og i måten fastlegane arbeider på har også prega første del av planperioden. Vidare har nødvendigheita av testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK) og omfattande smitteverntiltak påverka utprøvinga av ulike prosjekt med relevans for handlingsplanen.

Erfaringa og nytten innbyggjarar og helsepersonell har fått med auka bruk av digitale verktøy under pandemien vil truleg bidra til at digitaliseringstiltak vil få auka oppslutning.

Det vart hausten 2021 etablert ei referansegruppe som skal bidra til å evaluere arbeidet med handlingsplanen. Direktoratet for e-helse er representert og første møte blir halde i januar 2022.

Direktoratet for e-helse har hjelpt Helsedirektoratet i innkjøp av triageringsverktøy i samarbeid med Norsk helsenett SF. Triageringsverktøyet er no under pilotering ved fire fastlegekontor (oppstart november 2021) og blir sluttført i løpet av 2022. Forsøket med triageringsverktøy byggjer på tidlegare utgreiing for bruk av e-konsultasjon i allmenn- og fastlegetenesta (2018).

EPJ-løftet[15] har også i 2021 hatt eit høgt aktivitetsnivå. Leverandørane har vorte tett følgt opp på avtaleprosjekt gjennom heile året, men utsetjingar på enkelte leveransar frå leverandørane har ikkje vore mogleg å unngå. Prosjekt som er ferdigstilte, er innrapportering frå avtalespesialist, fastlegeknappen, timebooking av fellesressursar på legekontor frå Helsenorge og uttrekk av risikopasientar for covid-19 på fastlegelista. Utprøving av Pasientens legemiddelliste i Helse Vest RHF er starta opp etter avtalar inngått med leverandørar.

EPJ-løftet har sett i gang ein gjennomgang av prosjektporteføljen med mål om å finne moglegheiter for å utvikle og styrkje arbeidet til EPJ-løftet. Det er forventa at dette kan gi grunnlag for å justere leveransearbeidet og gi meir realistisk budsjettering og leverandøroppfølging.

Direktoratet for e-helse er representert i ei breitt samansett referansegruppe for handlingsplanen for allmennlegetenesta. EPJ-løftet har presentert tiltaka ein arbeider med, i eitt av referansegruppemøta.

Direktoratet for e-helse er også representert i referansegruppa for handlingsplanen for pasientsikkerheit og kvalitet. Direktoratet har i tillegg hatt eigne møte med innspel til Helsedirektoratets oppdrag om eit nasjonalt system for kvalitetsforbetring i allmennlegetenesta.

NAV og allmennlegetenesta samhandlar i stor grad, og det blir arbeidd med digitaliseringstiltak som kan forenkle dette. Direktoratet for e-helse er ein sentral del av arbeidet med sakkunnige erklæringar og attestar gjennom eit samarbeid med NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) og Helsedirektoratet.

I 2021 har EPJ-løftet følgt opp Handlingsplan mot antibiotika-resistens ved tiltaket Moglegheit for å endre varigheit på antibiotika-reseptar. Funksjonalitet for dette er i 2021 levert av alle aktuelle EPJleverandørar.

Hovudmål 4: Oppdaterte og tilgjengelege helsedata

I 2021 gjekk Helsedataprogrammet inn i sitt avsluttande år, og skulle etter opphavleg plan levere store og viktige leveransar for å realisere målbildet for helsedatasatsingar. På grunn av blant anna utfordringar med Schrems-II-dommen, forseinka etablering av Helsedataservice og forseinka iverksetjing av forskrift, har ei rekkje av hovudleveransane vorte forseinka eller sett på pause.

Dataplattforma vart i 2021 i stor grad ferdigutvikla, medan analysetenestene etter planen skulle leverast våren 2022. Men Direktoratet for e-helse vedtok i desember 2021 å setje vidare utvikling av dataplattform og analysetenester i allmenn sky frå ein amerikansk skyleverandør på pause[16]. Som ein konsekvens av dette, vil ikkje Helsedataservice kunne overta vedtaksmyndigheit og levere ut data til søkarar av helsedata i 2022 som planlagt.

Programmet har levert viktige leveransar i løpet av 2021. Ein viktig milepæl er etableringa av Helsedataservice på Tynset. Det er også jobba med å vidareutvikle helsedata.no og felles søknadsskjema, og breidde løysingane videre. Talet på helseregister og -kjelder på helsedata.no nådde 34 i 2021, ein auke på 23 frå 2020. Det har også vore ein auke i talet på søknader via helsedata.no.

Arbeidet med å realisere resterande leveransar frå Helsedataprogrammet held fram. Ein sentral del av oppgåvene vidare blir å realisere nytte og gevinstar av allereie lanserte tenester, og dessutan vurdere alternative løysingar for data- og analysetenester på Helseanalyseplattforma.

Rapportering på spesielle oppdrag og styringsparametrar

Styringsparametrar: Helsedata/helsedataservice

Talet på helseregister, kvalitetsregister og helseundersøkingar som har teke i bruk felles søknadsskjema og saksbehandlingsløysing.
Talet på søknader mottekne gjennom felles saksbehandlingsløysing før og etter overføringa av vedtaksmyndigheit til Helsedataservice.
Talet på helseregister, kvalitetsregister og helseundersøkingar som tilbyr digitale innbyggjartenester for innsyn, samtykke og reservasjon.
Bruk av dataprodukt og andre tenester på Helseanalyseplattforma

Status: Gul

Utfordringar med Schrems II-dommen, forseinka etablering av Helsedataservice og forseinka iverksetjing av forskrift gjorde det nødvendig å gjennomføre ei re-planlegging av Helsedataprogrammet i juni 2021. Lansering av felles saksbehandlingsløysing og overføring av vedtaksmyndigheit vart flytta til 2022. I desember 2021 vart det vedteke å sette data- og analysetenester på pause, som medførte ei ytterlegare utsetting av overføring av vedtaksmyndigheit. Det blir derfor rapportert gult, då fleire av styringsparametrane ikkje er relevante å rapportere på.

Ved utgangen av året er det etablert 34 helseregister, kvalitetsregister og helseundersøkingar som har teke i bruk felles søknadsskjema. Søkjarane kan no søkje om tilgang til datakjelder som er forvalta av Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Kreftregisteret og Norsk helsearkiv.

Lanseringa av felles saksbehandlingsløysing vart utsett. Det er planlagt å ta det i bruk i løpet av første halvår 2022.

Det har i 2021 vore ein liten auke på talet på søknader samanlikna med 2020. Mot slutten av 2021 vart det registrert 498 søknader gjennom felles søknadsskjema (ikkje saksbehandlingssystem), som er ein auke på om lag 9 % samanlikna med fjoråret. I løpet av januar 2022 er det forventa at det totale talet på søknader passerer 1000 søknader sidan lanseringa av felles søknadsskjema.

I 2021 har det vorte 25 helseregister, kvalitetsregister og helseundersøkingar som tilbyr digitale innbyggjartenester for innsyn, samtykke og reservasjon. Det blir framleis jobba med å tilby fleire

Spesielle oppdrag: Helseanalyseplattforma

Realisere data- og analysetenester på Helseanalyseplattforma innanfor styringsramma som vart fastsett etter ekstern kvalitetssikring (KS2).

Status: Raud

Det blir rapportert raud status på dette oppdraget fordi arbeidet med data- og analysetenester på Helseanalyseplattforma er sett på pause. Dataplattforma vart ferdig utvikla i 2021, medan analysetenester etter planen skulle utviklast ferdig i 2022.

Bakgrunnen for avgjerda om å sette arbeidet med data- og analysetenester på pause er at EUdomstolen 16. juli 2020 kunngjorde ein prinsipiell dom om overføring av personopplysningar til land utanfor EU/EØS. Denne såkalla Schrems II-dommen har ført til at nokre av dei juridiske rammevilkåra ved skytenester utanfor EU/EØS er endra. Domstolen kom til at Privacy Shield, som var eit overføringsgrunnlag for å overføre personopplysningar til USA, var ugyldig. Situasjonen har altså endra seg frå avgjerda om løysing for Helseanalyseplattforma vart teken.

I etterkant av dommen er det vurdert ei rekkje tekniske tiltak som ville gjere sannsynet for utlevering lågare. No har det likevel vist seg at slike tekniske tiltak, som for eksempel ulike typar kryptering, ikkje er tilstrekkelege for å beskytte dataa godt nok. Desse tiltaka vil også redusere brukskvaliteten i løysinga så mykje at ho per no ikkje vil gi dei gevinstane som er planlagde. Det er på bakgrunn av dette at arbeidet no blir sett på pause inntil fleire tekniske og juridiske avklaringar er gjort, og dette betyr at Helseanalyseplattforma ikkje blir lansert som planlagt i april 2022.

Som ein konsekvens av avgjerda, vil Direktoratet for e-helse i 2022 vurdere alternative løysingar for å realisere data- og analysetenester på Helseanalyseplattforma.

Spesielle oppdrag: Utvikling av dataprodukt og dokumentasjon av metadata og overføring av dataprodukt til Helseanalyseplattforma

Hjelpe registerforvaltarane med utvikling av dataprodukt og dokumentasjon av metadata og overføring av dataprodukt til Helseanalyseplattforma i tråd med framdriftsplanen til programmet.

Status: Gul

Det blir rapportert gul status på dette oppdraget fordi overføring av dataprodukt ikkje har vorte gjennomført på grunn forseinkingar i leveranseplanen, og dessutan som ei følgje av avgjerda om å pause utviklinga av data- og analysetenester på Helseanalyseplattforma.

Arbeidet med å hjelpe registerforvaltarane med utvikling av dataprodukt og metadata har likevel hatt god framdrift med viktige leveransar i 2021.

Direktoratet for e-helse har i tett samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Kreftregisteret og dei regionale helseføretaka definert rammevilkåra for handtering av data på Helseanalyseplattforma og utarbeidd spesifikasjon for dataoverføring til Helseanalyseplattforma som beskriv korleis data skal overførast til plattforma. Vidare har direktoratet støtta Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Kreftregisteret i deira arbeid med å spesifisere innhaldet i dataprodukt som skulle overførast til plattforma. Det er utarbeidd spesifikasjonar for dataprodukt frå Norsk Pasientregister, Kommunalt pasient- og brukarregister, Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret (inkludert fleire kvalitetsregister) og Nasjonalt kvalitetsregister for hjerneslag. Av desse er det vorte overført syntetiske testdata til Helseanalyseplattforma frå Norsk Pasientregister, Kommunalt pasient- og brukarregister, Medisinsk fødselsregister og Kreftregisteret. Som følgje av avgjerda om å pause utviklinga av Helseanalyseplattforma, blir også dette arbeidet pakka ned og dokumentert slik at det kan takast opp igjen på eit seinare tidspunkt.

Dokumentasjon og innrapportering av metadata har gått føre seg meir eller mindre uavhengig av utviklinga av Helseanalyseplattforma. I 2021 vart det innrapporter metadata frå 7 nye helsedatakjelder, og av dei vart 4 presenterte på helsedata.no. I tillegg vart det førebudd innrapportering av metadata frå fleire nasjonale medisinske kvalitetsregister og befolkningsbaserte helseundersøkingar.

Nasjonal spesifikasjon for metadata om helsedata vart revidert og sendt på høyring i sektoren i 2021. Oppdatert versjon (V.1.1) vart publisert på ehelse.no i november. Den nye versjonen er basert på den internasjonale metadatastandarden DCAT, noko som mogleggjer deling av metadata med blant anna Digitaliseringsdirektoratets Felles datakatalog.

Spesielle oppdrag: Innføring av tenester og koordinerande arbeid med gevinstar

Hjelpe registerforvaltarane med innføring av tenester og koordinerande arbeid med gevinstar gjennom utvikling av indikatorar for oppfølging av resultat og effektar

Status: Gul

Det blir rapportert gult på dette oppdraget fordi oppstart av felles saksbehandlingsløysing vart utsett til våren 2022. Arbeidet med vidareutvikling og innføring av felles søknadsskjema og utvikling av indikatorar har likevel hatt god framdrift med viktige leveransar i 2021.

Opphavleg plan for 2021 var å innføre felles saksbehandlingsløysing hos dei sentrale helseregisterforvaltarane og Helsedataservice i februar, og dessutan å få nye datakjelder til å ta i bruk felles søknadstenester i løpet av året.

Programmet, registerforvaltarane og Helsedataservice samarbeidet tett for å førebu innføring av felles saksbehandlingsløysing. I februar vart det klart at løysinga mangla vesentleg funksjonalitet for å dekkje nødvendige brukarbehov hos registerforvaltarane. Det vart gjennomført ein gap-analyse, som blant anna førte til endring i grunnleggjande konfigurering/oppsett av løysinga.

Samarbeidsforma mellom brukarrepresentantane frå registera og utviklarane vart justert, med tett dialog for å få rett forståing av brukarbehova og at løysingsforslaga vil dekkje behova på ein formålsteneeleg måte. Utviklings- og innføringsarbeidet vart planlagt på ny, med oppstart innføring våren 2022.

Det er ved utgangen av året 34 datakjelder som nyttar felles søknadsteneste. Norsk helsearkiv tok felles søknadsteneste i bruk i juni. Gjennom året har programmet hatt dialog med dei regionale helseføretaka, Statistisk sentralbyrå, Helseundersøkinga i Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkinga om å ta i bruk felles søknadsteneste. Etter gap-analysen knytt til felles saksbehandlingsløysing, prioritere direktoratet det vidare arbeidet med saksbehandlingsløysinga. I dialogen med dei regionale helseføretaka viste det seg også at avtaleverket knytt til felles søknadsog saksbehandlings-tenester må oppdaterast. Dialogen med aktørane held fram, men innføringa av tenestene er flytta til 2022.

Rapporten Samlet anbefaling om indikatorer for Helsedataservice og Helseanalyseplattformen vart levert i samsvar med oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten inneheld anbefalte indikatorar for å følgje opp resultata når Helsedataservice er etablert og Helseanalyseplattforma er i drift, og dessutan ei anbefaling om korleis indikatorane bør takast i bruk i dagleg drift og styring. I tillegg inneheld rapporten forslag til vidare arbeid og ein statisk kopi av dashboard til oppfølging av indikatorane.

Spesielle oppdrag: Etablere Helsedataservice

Etablere Helsedataservice i samarbeid med aktørane som inngår i interimsorganisasjonen, oppdraget vil bli spesifisert nærare i eige brev.

Status: Grøn

Regjeringa vedtok i 2020 at hovudtyngda av Helsedataservice (HDS) skulle lokaliserast til Tynset med opning for nokre stillingar i Trondheim. Helsedataservice skulle etablerast som ein permanent organisasjon i 2021. Både Helsedataservice som tilgangsforvaltar og dei tekniske løysingane skulle utviklast stegvis.

I september 2021 fekk Direktoratet for e-helse sin tredje faste lokasjon ved at Helsedataservice flytta inn i nyoppussa leigde lokale på Tynset.

Etter gjennomførte rekrutteringsprosessar i 2021 og i tråd med tildelte rammer vil Helsedataservice i løpet av februar 2022 bestå av 10 tilsette fordelt på 5 tilsette i Trondheim og 5 tilsette på Tynset. Staben har komplementær kompetanse. Dei tilsette har bakgrunn frå forsking, helseregister, offentleg forvaltning, leiing og juridisk arbeid.

Helsedataservice varetek oppgåver knytt til forvaltning av felles søknadsskjema for tilgang til helseregisterdata, helsedata.no, søknadsmottak og enkel søknadsbehandling. Ein har i tillegg jobba med kompetansebygging, rekruttering, rutineutvikling, brukarinvolvering i teknisk utvikling og andre oppdrag knytt til etableringa. Dette arbeidet held fram inn i 2022.

Avgjerda om å sette Helseanalyseplattforma på pause påverkar Helsedataservice i stor grad. Det er behov for ei re-planlegging for å setje inn ressursar på dei leveransane som kan vidareutviklast og leverast utan data- og analysetenester på Helseanalyseplattforma. Dette arbeidet startar i 2022.

Fokus vil være nytte- og gevinstrealisering. Dette arbeidet vil gå føre seg i tett samarbeid med registerforvaltarar og andre delar av sektor.

Speislle oppdrag: Automatisk innrapportering og datafangst til helseregister

Innan 1. oktober beskrive utviklingsretning for arbeidet med automatisk innrapportering og datafangst til helseregister.

Status: Grøn

Notatet om Utviklingsretning for arbeidet med automatisk innrapportering og datafangst til helseregistre vart levert til Helse- og omsorgsdepartementet 29. september 2021. Notatet gir eit innblikk i nasjonale og internasjonale behov og trendar, utvalde nasjonale tiltak, og organisering av registerområdet i dei andre nordiske landa, og beskriv tilrådingar for vidare arbeid.

Direktoratet for e-helse tilrår at det blir etablert funksjonar for koordinert nasjonal harmonisering og normering av dei viktigaste administrative og kliniske variablane. Det går no føre seg store initiativ på strukturering av journal (Helseplattforma, DIPS Arena og Felles kommunal journal) og innføring av felles språk. For å sikre ei koordinert utvikling, er det viktig med harmonisering og normering på tvers av initiativa. Vidare blir det blant anna tilrådd auka innrapporteringsfrekvens, behovstilpassa tilgjengeleggjering av data, utvida bruk av nøkkelregister, bruk av ny teknologi, og deltaking i nordisk og europeisk samarbeid om helsedata.

Sjølv om det no går føre seg godt arbeid i sektoren med automatisering av innrapportering til helseregistera, tilrår Direktoratet for e-helse i tillegg ei større satsing på "data inn" til helseregistera. Ei slik satsing vil bidra til auka datakvalitet og dekning i helseregistera, noko som vil vere viktig for alle brukarar av registerdata, inkludert forskarar.

Spesielle oppdrag: Etablering av eit nasjonalt genomsenter med tilhøyrande registerløysingar

Hjelpe dei regionale helseføretaka i arbeidet med etablering av eit nasjonalt genomsenter med tilhøyrande registerløysingar for å sikre at utvikling av tekniske løysingar skjer innanfor rammene av eksisterande informasjonsmodellar, arkitekturprinsipp, IKT-standardar mv.

Status: Grøn

Direktoratet for e-helse støttar dei regionale helseføretaka i arbeidet med etablering av eit nasjonalt genomsenter. Saman med Helsedirektoratet jobbar Direktoratet for e-helse med oppfølging av den nasjonale strategien for persontilpassa medisin på tilrådingane om å Utrede nasjonal løsning for lagring og behandling av rådata/helseopplysninger fra kliniske genomundersøkelser for helsehjelp og forskning.

Direktoratet for e-helse har organisert eit internt nettverk med fagpersonar innanfor persontilpassa medisin. Nettverket koordinerer arbeid innan fagområdet i direktoratet og med eksterne aktørar, i tillegg til deltaking i nasjonale fora som Nasjonalt fagråd for persontilpassa medisin og Nasjonalt koordineringsnettverk for persontilpassa medisin.

Frå desember 2021 vart Direktoratet for e-helse med i den nasjonale koordineringsgruppa for 1+ million genomes, som skal hjelpe til i koordineringa av nasjonale initiativ og ressursar til EU-satsinga.

Fellesføringar

Under følgjer statusrapportering på andre føringar gitt i tildelingsbrevet for 2021 som det er relevant å rapportere på i denne delen av årsrapporten.

Føring: FNs berekraftsmål

Direktoratet for e-helse skal sørgje for at nasjonale strategiar, utgreiingar og erfaringsrapportar på e-helsefeltet omtalar korleis innsatsområda bidreg til FNs berekraftsmål. Det skal rapporterast på arbeidet i årsrapporten for 2021.

Status: Grøn

Digitalisering eit viktig verktøy for å nå FNs berekraftsmål, og arbeidet til direktoratet med å samle aktørane i Helse-Noreg om ei felles retning og bidra til ein digital transformasjon av helse- og omsorgstenesta er derfor viktig også i berekraftsamanheng. Rolla til direktoratet og ønsket om digital transformasjon av helse- og omsorgssektoren understøttar fleire av berekraftsmåla.

Det er i 2021 utarbeidd interne retningslinjer og lagt grunnlag for korleis Direktoratet for e-helse skal arbeide for å sikre at nasjonale strategiar, utgreiingar og erfaringsrapportar på e-helsefeltet omtalar korleis innsatsområda bidreg til FNs berekraftsmål. Berekraftsarbeidet skal implementerast i to dimensjonar; verksemdsinternt (drifta av organisasjonen) og gjennom utøving av samfunnsoppdraget.

FNs berekraftsmål skal bli ein del av verksemdsstyringa og innarbeidast i verksemdsstrategien, HR strategien og verksemdsplanar når desse blir reviderte. På den måten sikrast nødvendig samanheng og heilskap i planverk, prioriteringar og rapportering på berekraftsmål.

FNs berekraftsmål skal innarbeidast i ny nasjonal e-helsestrategi, det vil synleggjere korleis e-helse og digitalisering kan støtte opp under måla. Det er i 2021 utarbeidd eit kunnskapsgrunnlag som beskriv dagens situasjon som underlag for å implementere berekraftsarbeidet i strategien. Arbeid med berekraftsmåla skal også innarbeidast i nasjonal portefølje. Det er utarbeidd interne retningslinjer for korleis prosjekt, utgreiingar og satsingsforslag skal beskrive korleis tiltaka støttar opp under FNs berekraftsmål. Det er for eksempel lagt til spørsmål om FNs berekraftsmål i sjekklista ved avgjerdspunkt i prosjektmodellen.

Som eit hjelpemiddel til å implementere berekraftsmåla i strategiar, prosjekt, utgreiingar og liknande, er det utarbeidd eit dokument som peikar på relevansen i berekraftsmåla for Direktoratet for ehelse. Direktoratet for e-helse har prioritert arbeid med nokre utvalde berekraftsmål ut frå ulike perspektiv.

Direktoratets prioriterte berekraftsmål i arbeidet med samfunnsoppdraget:

3. God helse og livskvalitet: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
9. Industri, innovasjon og infrastruktur: Byggje solid infrastruktur og fremje inkluderande og berekraftig industrialisering og innovasjon
10. Mindre forskjell: redusere forskjellar i og mellom land
17. Samarbeid for å nå måla: styrkje verkemidla som trengs for å gjennomføre arbeidet og fornye globale partnarskap for berekraftig utvikling

Prioriterte berekraftsmål internt i utviklinga av verksemda til direktoratet:

3. God helse og livskvalitet: Sikre god helse og fremje livskvalitet for alle, uansett alder
4. God utdanning: Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremje livslang læring for alle
12. Ansvarleg forbruk og produksjon: Sikre berekraftige forbruks- og produksjonsmønster

Andre oppdrag

Under følgjer statusrapportering på andre føringar gitt i tildelingsbrevet for 2021 som det er relevant å rapportere på.

Oppdrag: Intern beredskap og sikkerheit

Det blir vist til krava til sikkerheitsarbeid i lov om nasjonal sikkerheit, som tredde i kraft 1. januar 2019. Direktoratet for e-helse skal gjennomføre nødvendige sikkerheitstiltak for å oppnå forsvarleg sikkerheitsnivå innan utgangen av 2021. Direktoratet for e-helse skal kunne handtere krise-, katastrofe- og krigssituasjonar på basis av ansvar og ressursar i eigen organisasjon. Det blir føresett at Direktoratet for e-helse har gode rutinar og eit klart rollemedvit i forhold til departementet, andre verksemder i den sentrale helseforvaltninga, den utøvande tenesta og andre sektorar i dei situasjonane som kan oppstå. Det blir vist til instruks for samarbeid om samfunnssikkerheit i sentral helseforvaltning, Nasjonal helseberedskapsplan, mandat for beredskapsutvalet mot biologiske hendingar, ny sikkerheitslov, og dessutan arbeidet med gradert planverk og graderte kommunikasjonssystem. Direktoratet skal ha aktive planar for krisekommunikasjon.

Status: Grøn

Direktoratet for e-helse oppdaterte i 2020 internt planverk for beredskap etter innføring av ny e-helseorganisering. Planverket har vore under regelmessig oppdatering også i 2021. Planverket omfattar blant anna varslings- og rapporteringslinjer til sentrale aktørar som Helsedirektoratet ved hendingar.

Det vart gjennomført ei beredskapsøving i januar 2021 i samband med Nasjonal helseøving 2020. Øvinga avdekte at planverket si beskriving av varslings- og rapporteringslinjer ikkje var god nok. Dette hadde vi i samarbeid med Helsedirektoratet og Norsk helsenett SF ambisjon om å forbetre i 2021, men pga. stor arbeidsbelastning i samband med korona vil dette arbeidet halde fram i 2022. Direktoratet for e-helse si rolle i beredskapsarbeid vil også bli tydeleggjort i Nasjonal helseberedskapsplan når den blir oppdatert. Eksisterande plan er frå 2018.

Direktoratet for e-helse inkluderte i 2020 ny lov om nasjonal sikkerheit i styringssystemet sitt for informasjonssikkerheit og personvern og har halde fram med operasjonalisering av styringssystemet i 2021. Det er innført nødvendige sikringstiltak knytt til personellsikkerheit og behandling av gradert informasjon. Direktoratet har også etablert Nasjonalt avgrensa nett i lokala sine der nøkkelpersonar i direktoratet har tilgang.

Oppdrag: Bruk av konsulenttenester i Direktoratet for e-helse

Helse- og omsorgsdepartementet viser til forklaringa til direktoratet om bruk av konsulenttenester av 17. august 2020 og utfyllande opplysningar av 28. september 2020. Bruk av konsulentar kan vere eit rett og viktig supplement for å sikre spisskompetanse og fleksibilitet, og har vore ein medviten strategi i direktoratet. Departementet er oppteke av at direktoratet finn den rette balansen mellom konsulentar og faste tilsette. Det er viktig at direktoratet har gode og ryddige prosessar for innkjøp og bruk av konsulentar. Direktoratet peikar i forklaringa på enkelte forbetringsområde, under dette forbetringar i innkjøpspraksis og rutinar for bruk av konsulentar. Departementet ber direktoratet om å gjennomføre forbetringar i tråd med tilrådingane i forklaringa av 17. august 2020.

Status: Grøn

Verksemda til direktoratet er i stor grad nybrottsarbeid og blir ofte organisert i program og prosjekt. Bruk av ekstern kompetanse saman med eigne tilsette kan vere formålstenleg for å løyse oppgåvene effektivt og med godt resultat. Det blir etablert tverrfaglege team med tilsett fagkompetanse, ekstern ekspertise frå helsesektoren, frå Norsk helsenett SF og private konsulentselskap.

Konsulentselskap, advokatfirma og andre har viktig kompetanse som direktoratet nyttar etter behov, både spisskompetanse direktoratet ikkje rår over og supplerande kapasitet. Det er likevel viktig å nytte innleigd kompetanse som supplement til eigne tilsette på ein balansert og god måte, slik at kvaliteten og effektiviteten i arbeidet blir best mogleg. I 2021 har direktoratet vidareført vurderingar av kompetansebehov som vart påbyrja med HR-strategien frå våren 2020. Hausten 2021 er det vedteke ein sourcingstrategi som tydeleggjer kva tenester direktoratet skal løyse med eigne tilsette og kva tenester som kan setjast ut til eksterne. Her kjem det også fram føringar som supplerer HRstrategien med omsyn til bemanning av oppgåvene til direktoratet. Sourcingstrategien fastset følgjande hovudprinsipp for bemanning:

Når direktoratet skal bemanne oppgåver i linje, prosjekt og program, skal følgjande hovudprinsipp følgjast:

Bemann med tilsette i direktoratet
Er det ikkje mogleg å bemanne berre med tilsette, bør frikjøp frå andre organisasjonar prioriterast
Om frikjøp frå andre organisasjonar ikkje er mogleg, kan oppgåvene bemannast med konsulentar

Konsulentbruken er redusert fr 2020 til 2021. Nedanfor vises forholdet mellom årsverk for tilsette og årsverk for innleigde konsulentar frå direktoratet vart etablert i 2016.

Tal på årsverk basert på tilsettingsforpliktingar[17]:

2016: 304

2017: 315

2018: 325

2019: 350

2020: 168

2021: 209

Estimert tal på årsverk konsulentar[18]

2016: 66

2017: 86

2018: 105

2019: 157

2020: 69

2021: 63

Totalt tal på årsverk

2016: 370

2017: 401

2018: 430

2019: 507

2020: 237

2021: 272

Andel konsulentar av totalt tal på årsverk

2016: 18 %

2017: 21 %

2018: 24 %

2019: 31 %

2020: 29 %

2021: 23 %

For 2022 blir det planlagt med ytterlegare reduksjon i konsulentbruken på område der det ligg til rette for å utnytte interne ressursar og kompetanse, i tråd med fellesføringa i tildelingsbrevet for 2022. Planen er at andelen konsulentar bli redusert vesentleg i 2022. Dette føreset at direktoratet rekrutterer i tråd med fastsette planar i ein forholdsvis stram arbeidsmarknad.

Rutinane for behovsvurdering når innleige av konsulentar kan vere aktuelt, er tydeleggjort. Behovet, under dette omfang og beskriving av rolle/rollar, kva kompetanse som best kan dekkje behovet og kva undersøkingar som er gjort for å få dekt behovet internt, må dokumenterast. Vidare skal det beskrivast kva vurderingar som er gjort av om behovet kan dekkjast av tilsette i andre verksemder i sektoren. Varigheit på kontraktar og varigheit på eventuelle opsjonar skal begrunnes i konkrete behov. Det skal også alltid vurderast om det er behov for kompetanseoverføring til eigne tilsette, korleis det best kan leggjast til rette for dette og kven som er målgruppe for kompetanseoverføringa.

Sjå nærmare om forbetringar i innkjøpspraksis i omtalen nedanfor i tilknyting til Tillegg til tildelingsbrev nr. 5 Oppfølging av Riksrevisjonens undersøkingar av Èin innbyggjar – éin journal; styring og innkjøp.

Tillegg til tildelingsbrev

Under følgjer status for oppdrag som er mottekne i tillegg til tildelingsbrev, som det er relevant å rapportere på i årsrapporten for 2021. Alle tillegg til tildelingsbrev er tilgjengelege på ehelse.no[19].

Tillegg nr. 2 – Praktisk rettleiingsmateriell om bruk av eID for den kommunale helseog omsorgstenesta

Direktoratet fekk i oppdrag å utarbeide praktisk rettleiingsmateriell om bruk av eID i kommunal helse- og omsorgsteneste. Arbeidet skulle utførast i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, KS og representantar for kommunesektoren, og Norsk helsenett SF. Behovet for rettleiing om eID er aktualisert på grunn av arbeidet som går føre seg med innføring av kjernejournal, noko som inneber at eID må takast i bruk av nye og større tilsettegrupper i kommunane.

Rettleiingsarbeidet skulle utførast i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, som hadde sett i gang eit arbeid med ein ny nasjonal strategi for bruk av eID i offentleg sektor. Ein del av strategiarbeidet er å utarbeide retningslinjer for bruk av tilsett-ID i framtidige løysingar. For arbeidsrettslege problemstillingar bad departementet om at det i rettleiingsmateriellet skulle visast til arbeidet med ny eID-strategi.

Rettleiingsmateriellet skulle utformast i tråd med behova kommunane har for råd og rettleiing. Kartlegginga viste at det primære behovet frå kommunane var tydelege retningslinjer for bruk av privat eID (BankID) i jobbsamanheng. Dette inneber at rettleiingsmateriellet først kan ferdigstillast når arbeidet med retningslinjer frå Digitaliseringsdirektoratet er ferdigstilt i mai 2022.

Tillegg nr. 3 – Vurdering av prinsipp for koplinga mellom Helsenorge og andre løysingar i marknaden, under dette Helsami

Det har dei siste åra vore høgt tempo på utviklinga i e-helsemarknaden, og spesielt under pandemien. Det har komme fleire nye løysingar som tilbyr digitale innbyggjartenester, og fleire er på veg. Når det kjem fleire marknadsaktørar som leverer digitale tenester til innbyggjar, er det nødvendig å leggje til rette for eit godt samspel mellom desse, slik at behova til innbyggjarane for oversikt, oppdatert informasjon og enkel tilgang til verktøy og andre sjølvbeteningstenester blir varetekne.

På bakgrunn av dette har Helse- og omsorgsdepartementet bedt om at Direktoratet for e-helse, i samarbeid med Norsk helsenett SF, vurderer kva prinsipp som bør liggje til grunn for koplinga mellom Helsenorge og andre løysingar i marknaden, under dette regionale og lokale plattformer.

I november leverte Direktoratet for e-helse rapporten: «Vurdering av prinsipper for koblingen mellom Helsenorge og andre løsninger i markedet». 17. januar vart rapporten lagt ut på høyring med frist for høyringsinnspel 1. mars 2022.

Rapporten tek utgangspunkt i behova innbyggjarane har for éin samla veg inn til tilbodet av digitale tenester. Direktoratet for e- helse foreslår fire prinsipp som bør liggje til grunn for å få til eit godt samspel mellom løysingane som blir brukte i sjukehus, hos fastlegane og av anna helsepersonell. Forslaget til prinsipp er utarbeidd i samarbeid med sektoren og har vore drøfta i dei nasjonale utvala for e-helse. Arbeidet byggjer også på innsikt frå arbeidet som går føre seg med ny nasjonal ehelsestrategi, og dialog med representantar frå brukar- og interesseorganisasjonar:

Oversiktprinsippet: Innbyggjar skal ha enkel tilgang til helseopplysningar og sjølvbeteningsløysingar frå den offentlege helsetenesta
Personvernprinsippet: Innbyggjar skal kunne sjå og registrere pårørandeinformasjon, fullmakter og personverninnstillingar ein stad
Verktøyprinsippet: Innbyggjar skal enkelt kunne ta i bruk digitale verktøy og helseappar som del av den offentlege helsetenesta
Informasjonsprinsippet: Innbyggjar skal enkelt kunne finne kvalitetssikra og oppdatert informasjon om helse, livsstil, sjukdom, behandling og rettar

Målet med prinsippa er å setje retning for digitaliseringa i helse- og omsorgssektoren på innbyggjarområdet og støtte opp under effektive og samanhengande helse- og omsorgstenester. Prinsippa skal bidra til å leggje til rette for nasjonal samordning slik at vi får ei heilskapleg og føreseieleg e-helseutvikling. Prinsippa kan også nyttast for å gi styringssignal til helse- og omsorgstenesta og for enklare å ta avgjerder knytt til planane for utvikling av innbyggjartenester frå aktørane.

Det vil vere behov for nokre aktivitetar/tiltak ved operasjonaliseringa av prinsippa, eksempel er at det vil vere behov for vidareutvikling av komponentar på Helsenorge, og aktørane må leggje til rette for integrasjonar og det vil også vere nødvendig at det blir lagt til rette for enkel overgang mellom løysingane.

Operasjonalisering av prinsippa vil bidra til å setje retning for ei samordna utvikling av innbyggjartenester i helsesektoren. Prinsippa i rapporten blir rekna som eit startpunkt, og det er behov for å få erfaring frå praktisk bruk og fortløpande vurdere behovet for endringar eller nye prinsipp.

Direktoratet for e- helse har eit forvaltningsansvar for prinsippa. Mindre endringar bør forankrast i dei nasjonale utvala. Ved vesentlege endringar blir det tilrådd ei brei involvering av sektor.

Tillegg nr. 5 – oppfølging av Riksrevisjonens undersøkingar av Éin innbyggjar – éin journal; styring og innkjøp

Riksrevisjonen har undersøkt styringa til departementet av arbeidet med Éin innbyggjar – éin journal og innkjøpa til direktoratet av konsulenttenester, jf. Dokument 3:14 (2020-2021)[20]. I det følgjande blir det først gjort greie for oppfølginga til direktoratet av forvaltningsrevisjonen (styring av arbeidet med Éin innbyggjar – éin journal). Dernest blir det gjort greie for oppfølginga til direktoratet av etterlevingsrevisjonen (innkjøpa til direktoratet av konsulenttenester).

Riksrevisjonens undersøking av styring av arbeidet med Éin innbyggjar – éin journal

Riksrevisjonens overordna tilråding er at Helse- og omsorgsdepartementet innrettar styringa og oppfølginga si slik at Direktoratet for e-helse gjennomfører oppgåvene sine på ein måte som er tilpassa vesentlegheit, kompleksitet og risiko på området.

Riksrevisjonen tilrår at departementet og direktoratet:

Sørgjer for koordinering av IT-utviklinga, slik at heilskapen og samanhengen mellom journalløysingar blir varetekne i det vidare arbeidet
Sikrar betre involvering og medinnverknad frå aktørane i sektoren, blant anna ved å vidareutvikle nasjonal styringsmodell og bruke høyringsinstituttet meir aktivt
I større grad involverer forskings- og fagmiljø i vidare utgeiingsprosesser, slik at ein får eit best mogleg avgjerdsgrunnlag
Vidareutviklar og avklarar rollefordelinga mellom nasjonale styresmakter og resten av helsesektoren, inkludert privat sektor
Vidarefører arbeidet med nye mekanismar for prioritering og samfinansiering, og sikrar aktørane medinnverknad i den prosessen
Sørgjer for at felles grunnmur og nasjonale e-helseløysingar blir vidareutvikla i tråd med behova til sektoren

I 2021 har direktoratet jobba med fleire tiltak som adresserer tilrådingane frå Riksrevisjonens rapport om styringa av arbeidet med Éin innbyggjar – éin journal. Direktoratet ser på tilrådingane som viktige for å auke digitaliseringstakten.

Direktoratet nyttar no høyringsinstituttet meir aktivt også på andre område. I 2022 blir det gjennomført breie høyringar om for eksempel prinsipp for kopling mellom Helsenorge og andre løysingar i marknaden, om standardar og om strategiar.

Den nasjonale styringsmodellen er evaluert og det er foreslått fleire endringar, som no er sende ut på høyring. Endringane som blir foreslått, er for å styrkje koordineringa, gjennomføringsevna og innverknaden frå aktørane. Styringsmodellen skal i større grad bli ein rådgivande arena for heile sektoren, og ikkje berre for direktoratet. Det skal bli tydelegare og meir føreseieleg kvar og korleis avgjerdene som påverkar aktørane, blir tekne og kvar prioriteringane blir gjort. Den nye modellen skal leggje til rette for gode forankringsprosessar tilpassa både kommunar og spesialisthelsetenesta. Det er foreslått nye mandat for å tydeleggjere roller og ansvar for dei tre utvala i styringsmodellen Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. Programstyra vil framleis ha viktige roller for prioritering av behova for å sikre gevinstrealiseringa i programma. Høyringa om forslag til endringar av styringsmodellen er i tråd med tilrådinga om å bruke høyringsinstituttet meir aktivt.

Vegkartet for nasjonale e-helseløysingar som vart lansert hausten 2020, er eit viktig verkemiddel for å koordinere IT-utviklinga. Vegkartet er godt motteke i sektor, og det har lagt grunnlaget for ei felles prioritering av samhandlingsløysingar som skal utviklast i samband med det andre steget i Program digital samhandling. Årleg gjer direktoratet ei vurdering av planane som ligg føre for å modernisere journalløysingane i sektor, blant anna for å sikre at heilskap og samanhengar blir varetekne.

I 2021 starta arbeidet med å utvikle ein ny nasjonal e-helsestrategi. Den nasjonale ehelsestrategien er ein strategi for heile sektoren, og eit viktig verkemiddel for å koordinere og sørgje for felles retning. Strategien blir utvikla i samarbeid med sektoren, og vil også bli send ut på høyring våren 2022.

Dei nasjonale e-helseløysingane er vidareutvikla gjennom pandemien, og ny samhandlingsfunksjonalitet som blir utvikla i Program digital samhandling, byggjer vidare på desse løysingane. Blant anna skal den nasjonale informasjonstenesta for oppslag av laboratorie- og radiologisvar gjerast tilgjengeleg for helsepersonell i kjernejournal og på sikt for innbyggjar på Helsenorge.

Eit av dei største tiltaka for å vidareutvikle grunnmuren i 2021, er arbeidet med felles språk, som blir lansert våren 2022 i samband med lanseringa av Helseplattforma i Midt-Noreg. Felles språk legg til rette for å oppnå ei semantisk samhandling som varetek ein god informasjonsflyt på tvers av stega og omsorgsnivåa i pasientforløpet. Det gir betre føresetnad for å ta i bruk strukturerte journalar og for å unngå at same informasjon må registrerast fleire gonger. Strukturert dokumentasjon gjer det mogleg å gi betre avgjerdsstøtte for helsepersonell. Det vil kunne gi høgare grad av automatisk innrapportering til blant anna helseregister og kvalitetsregister, og dermed bidra til auka grad av automatisert sekundærrapportering. Dette vil betre kvaliteten på datagrunnlaget som blir brukt i samband med statistikk og forsking.

Arbeidet som er gjennomført i steg 1 i Program digital samhandling har i stor grad handla om å vidareutvikle eksisterande samhandlingsløysingar. Eit av prosjekta i programmet er etablering av ei nasjonal informasjonsteneste for laboratorie- og radiologisvar (NILAR), som skal gjere det mogleg å dele prøvesvar på tvers av Helse-Noreg. Planen med NILAR er at prøvesvara til pasienten blir tilgjengeleggjort for oppslag av helsepersonell i kjernejournal og for pasientar på Helsenorge. Prosjektet TAG – tillitstenester, API-handtering og grunndata, vil utgjere grunnlaget for trygg, sikker og enkel informasjonsdeling på tvers av helse- og omsorgstenesta, og er også ein del av steg 1 i dette programmet. Gjennom 2021 er det også blitt arbeidd med å samle sektoren om felles prioriteringar for det vidare arbeidet med digital samhandling. Nasjonal innføring av Pasientens legemiddelliste og deling av journaldokument i kjernejournal er blant tiltaka sektoren saman foreslår å prioritere høgt dei neste åra. I tillegg til nasjonal innføring av Pasientens legemiddelliste og deling av journaldokument via kjernejournal, har sektoren prioritert og tilrådd å ferdigstille kritisk informasjon og datadeling for digital heimeoppfølging. Desse fire samhandlingstiltaka vil bidra til at meir informasjon om pasienten blir tilgjengeleg og kan delast på tvers av fastlegar, sjukehus og kommunar.

Det vart i 2021 arbeidd med rapporten «Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet: Anbefaling om bruk av forskning, innovasjon og næringsutvikling for å styrke gjennomføringskraften». Direktoratet har gjennom møte og workshops fått mange innspel frå offentleg sektor, helsenæringa og forskingsmiljøa som til saman dannar kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten. Rapporten handlar blant anna om rollefordelinga mellom offentleg og privat sektor for å styrkje gjennomførings-krafta på e-helsefeltet. Rapporten inneheld fleire tilrådingar for å styrkje samarbeidet. Det må blant anna arbeidast langsiktig for å få opp etterspurnaden etter ehelseløysingane til leverandørane. Direktoratet foreslår derfor tiltak som å prøve ut nye kontraktsformer, som relasjonskontraktar som kan bidra til meir langtidsperspektiv og styrkt tillit mellom partane. Direktoratet tilrår også å knyte finansieringsmekanismar tettare til bruken av ehelseløysingar og prøve ut kommersielle rollesett i helse- og omsorgstenesta.

For å fremme næringsutvikling på e-helseområdet, foreslår direktoratet blant anna at konkurransekrafta til dei norske e-helseklyngjene blir styrkt og at det blir utarbeidd retningslinjer som styrkjer dei immaterielle rettane til leverandørane. Den siste hovedtilrådinga handlar om å forbetre spelereglane på e-helseområdet og gjere dei meir føreseielege. Eksempel på tiltak for å få til det er å utarbeide «code of conduct» for kundar og leverandørar og utarbeide ein norsk rettleiar om bruk av formaliserte relasjonskontraktar. Direktoratet vil i 2022 jobbe videre med konkrete tiltak for å betre samarbeidet med helsenæringa.

I samband med revideringa av styringsmodellen tilrår direktoratet at forskingsmiljøa også blir representerte i NUFA for å sikre ei heilskapleg e-helseutvikling. Det å bringe inn kunnskapsbasert forsking kan auke verdien i dei drøftingane og råda og tilrådingane som NUFA gir.

I løpet av året vart det arbeidd med prinsipp for koplingar mellom Helsenorge og andre løysingar i marknaden. Dette er eit tiltak for å avklare rollefordelinga mellom nasjonale styresmakter og resten av sektoren, inkludert privat sektor. Prinsippa er ute på høyring vinteren 2022 for å sikre innverknad og involvering frå aktørane, i tråd med Riksrevisjonens tilrådingar.

Etter ein lengre regelverksprosess vart endringar i pasientjournallova § 8 (jf. prop 3 L (2021-2022) - Endringar i pasientjournallova (tilgjengeleggjering og betaling for nasjonale e-helseløysingar) og nytt kap. 3 i forskrift om standardar og nasjonale e-helseløysingar, fastsett i desember 2021. Dei nye reglane omfattar dei fire nasjonale e-helseløysingane; helsenettet, kjernejournal, e-resept og Helsenorge. Pasientjournallova § 8 gir lovheimel til å fastsette forskrifter om plikt til å ta i bruk og betale for desse fire nasjonale e-helseløysingane. I forskrifta er det detaljert kva verksemder som skal ta i bruk og betale forvaltnings- og driftskostnader for kvar av løysingane. Endringane legg grunnlaget for å innføre meir fleksible og berekraftige finansieringsmodellar, og tredde i kraft 1. januar 2022.

Rollefordelinga mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF, som vart sett i verk i samband med ny nasjonal e-helseorganisering ved årsskiftet 2019/2020, er vidareutvikla gjennom 2021. Direktoratet og Norsk helsenett SF kom ikkje så langt som ønskt på dette området i 2020, i hovudsak som følgje av pandemien. I 2021 er det derfor særleg jobba med å presisere rolla til direktoratet som ansvarleg for nyttestyringa i sektor. Blant anna for å sørgje for at organisasjonen er godt rigga for rollen som nasjonal styresmakt på e-helsefeltet, er det etablert ein endringsagenda som legg føringar for arbeidet og prioriteringar i direktoratet. Denne handlar om å byggje tillit, auke gjennomføringskrafta, sørgje for felles retning i den nasjonale porteføljen og føreseieleg ehelseutvikling. Den legg også vekt på at direktoratet skal vere ein attraktiv arbeidsplass. I 2021 vart kjernekompetansen til direktoratet styrkt på fleire område. Det vart tilsett om lag 60 nye personar, der fleire erstattar konsulentar.

Den interne organiseringa av direktoratet er endra for å sikre god programstyring og koordinering av IT-utviklinga i sektor. Porteføljedivisjonen som vart oppretta 1. januar 2021, er styrkt og vidareutvikla. Endringa som vart gjennomført som følgje av innføring av ny e-helseorganisering årsskiftet 2019/2020, er omfattande. Forma og kompetansen direktoratet hadde ved utgangen av 2021 er ein annan enn den direktoratet hadde i perioden Riksrevisjonen gjorde sine undersøkingar. Organisasjonen er no betre rigga for å ha ei god oppfølging av Riksrevisjonens tilrådingar.

Riksrevisjonens undersøking av innkjøp av konsulenttenester i Direktoratet for ehelse - Vedlegg 4 til Dokument 3:14 (2020-2021).

Direktoratet for e-helse har teke funn og tilrådingar frå Riksrevisjonens etterlevingsrevisjon på største alvor. Rapporten har vore førande i utarbeidinga av Anskaffelsesstrategi 2021-2023[21]. Anskaffelsesstrategien for Direktoratet for e-helse skal danne grunnlag for felles retning og god innkjøpspraksis, slik at innkjøpa til direktoratet av varer og tenester effektivt bidreg til at direktoratet når måla sine. I denne strategiperioden er det prioritert fire strategiske område som skal bidra til å følgje opp tilrådingane frå Riksrevisjonen.

Dei strategiske områda er:

Planleggje
Gjennomføre
Dokumentere
Kontrollere

For kvar av dei strategiske områda er det etablert konkrete mål og forbetringstiltak. Anskaffelsesstrategien prioriterer aktivitetar og tiltak som på kort og lang sikt er venta å fremje god planlegging, effektiv gjennomføring, dokumentasjon og sporbarheit i gjennomførte prosessar, i tillegg til betre styring og kontroll.

Konsulenttenester har vore den største kategorien offentlege innkjøp i Direktoratet for e-helse dei siste åra. Riksrevisjonens rapport omhandla spesifikt innkjøp av konsulenttenester og retta kritikk mot enkelte forhold. Direktoratet har derfor utarbeidd ein konsulentstrategi som del av anskaffelsesstrategien. Konsulentstrategien gir konkrete føringar for å heve kvaliteten på innkjøpspraksisen til direktoratet på dette området.

HR-strategien og sourcingstrategien til direktoratet set rammene for når det kan være aktuelt å nytte konsulentar og når konsulentar ikkje skal nyttast. Konsulentstrategien gir føringar og prinsipp når det er aktuelt å nytte konsulentar og for korleis ein då skal gå fram.

Alle kjøp av konsulenttenester skal vere basert på ei konkret vurdering av at det er den mest formålstenlege måten å løyse oppgåva på. Følgjande moment vil være sentrale i vurderinga:

Ei grundig vurdering av behovet og formålet, og dessutan alternative måtar å løyse det på
Ei medviten avveging mellom bruk av interne ressursar og konsulentar
Medvit rundt oppgåver og roller for konsulentar og klar ansvarsdeling mellom interne og eksterne ressursar
Unngå uheldige avhengnader til konsulentar

Konsulentbruken i direktoratet i 2021 er nærare omtalt i tilknyting til oppdraget Bruk av konsulenttenester i Direktoratet for e-helse ovanfor.

Riksrevisjonen har fire tilrådingar til korleis Direktoratet for e-helse bør innrette innkjøpspraksis. I tillegg til anskaffelsesstrategien er det utarbeidd ei anskaffelseshåndbok med oppdaterte retningslinjer og steg-for-steg rutinebeskrivingar for gjennomføring av ulike typar innkjøp. Innkjøp av konsulenttenester er grundig behandla. Alle malar som blir nytta ved innkjøp er kvalitetssikra og mange av dei er omarbeidde slik at sentrale vurderingstema kjem tydeleg fram. I det følgjande blir det omtalt kva tiltak som er sette i verk og planlagt for å følgje opp kvar av dei fire tilrådingane frå Riksrevisjonen.

Riksrevisjonens tilråding 1: Prinsippa i innkjøpslova om konkurranse og likebehandling blir varetekne

Riksrevisjonen konkluderte med brot på prinsippa om konkurranse og likebehandling i enkelte avrop på rammeavtalane for IKT-konsulenttenester som var ei vidareføring av tidlegare oppdrag. All bruk av formuleringar som Riksrevisjonen påpeika var i strid med regelverket, er avslutta. Når det no skal skaffast konsulenttenester, skal det dokumenterast i behovsbeskrivinga om det er ei vidareføring av tidlegare oppdrag. Vidare skal det dokumenterast kva som er gjort for å få dekt behovet av tilsette eller ressursar frå sektoren. Berre dersom det blir vurdert at bruk av konsulentar er den mest formålstenlege måten å løyse oppgåva på, er nytt innkjøp aktuelt.

Dersom nytt innkjøp av konsulenttenester skal gjennomførast, blir det vurdert konkret om det av omsyn til føreseielege vilkår for leverandørane skal opplysast om at det er ei vidareføring av tidlegare oppdrag. Vidare blir det vurdert kva som bør gjerast for å vareta prinsippa om konkurranse og likebehandling. Det blir vurdert nøye kva krav som skal stillast, og kompetansekrava blir justerte slik at terskelen for å kvalifisere seg til konkurransen blir sett så lågt som mogleg. «Bør-krava» blir også utforma med tanke på å få flest mogleg tilbod.

Relevante opplysningar, dokument og annan informasjon om det aktuelle prosjektet blir delt med leverandørane. Utvida tilbodsfrist er også eit aktuelt tiltak, slik at nye leverandørar får rimeleg tid til å sette seg inn i dokumentasjonen. I nokre tilfelle kan det vere relevant å kunngjere førehandsvarsel om konkurransen og å gjennomføre leverandørmøte eller tilbodskonferansar.

Riksrevisjonens tilråding 2: Krava til sporbarheit og etterprøving blir følgde

Riksrevisjonen fann at det i nokre av dei undersøkte innkjøpa ikkje var dokumentert viktige avgjerder i innkjøpsprosessen. Mangelfull dokumentasjon av vesentlege forhold er eit brot på kravet om at etterprøving skal vere mogleg.

I den nyetablerte anskaffelseshåndboken blir det beskrive krav til dokumentasjon og arkivering i innkjøpsprosessar generelt i eit innleiande kapittel. Gjennomgåande er det innført strengare krav til dokumentasjon i alle fasar av innkjøpsprosessen; behovs- og planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og kontraktsoppfølgingsfasen. Malane som blir nytta, er utforma med tanke på å vere eigna for å dokumentere viktige avgjerder og vesentlege forhold.

Rutinebeskrivingane i anskaffelseshåndboken er sett opp i tabellform der alle aktivitetane som skal utførast er beskrivne steg-for-steg i kronologisk rekkjefølgje. Tabellane er utforma som vist nedanfor, der krav til dokumentasjon og arkivering kjem tydeleg fram.

Kva skal gjerast?

Dokument

Blir arkivert i 360

Utført av/ ansvaret for

Det er innført strengare og meir omfattande krav til behovsbeskriving for alle innkjøp. Grunngiving og formål skal utdjupast og omfang og ressursbehov tydeleggjerast. Dette bidreg til å sette tydelege rammer for konkurransen og kontraktane slik at det blir enklare å vurdere kva som er viktige avgjerder og vesentlege forhold som skal dokumenterast.

Det er også utarbeidd en ny mal for kontraktsoppfølging; ein logg som blir fylt ut løpande i kontraktsperioden. Frå loggen er det vist til aktuelle kapittel i anskaffelseshåndboken som inneheld retningslinjer for kva vurderingar som skal gjerast og korleis desse skal dokumenterast ved forhold som endring av kontrakt, utskifting av konsulent, utløysing av opsjon mv.

Riksrevisjonenes tilråding 3: Kontroll med kostnadene i dei enkelte innkjøpa

Riksrevisjonen påpeika at direktoratet ikkje har hatt tilstrekkeleg kontroll med kostnadsutviklinga i dei enkelte innkjøpa og at nye kjøp er gjennomført først når den totale ramma for eit innkjøp er overskriden.

Det er iverksett tettare økonomioppfølging av program og prosjekt, blant anna med rutinar for kostnadskontroll på avtalar og konsulenttimar.

Eitt av kontrolltiltaka som er sett i verk, er månadleg kontroll av uttak på kontrakt versus den utlyste verdien på kontrakten. Dersom uttaket nærmar seg utlyst verdi på kontrakten, må tiltak vurderast. I tillegg til å unngå overskridingar av den totale ramma for innkjøp bidreg rutinen til føreseielegheit i ressurstilgangen og redusert risiko for ein ikkje planlagt stopp i tilgang på ressursar.

Riksrevisjonens tilråding 4: Unngå avhengnad til enkeltkonsulentar og leverandørar

Riksrevisjonen påpeika at direktoratet nyttar konsulentar i viktige roller over lengre tid og ikkje har dokumentert vurdering av risiko for å bli avhengig av ein bestemt leverandør. Riksrevisjonen påpeika også manglar knytt til kompetanseoverføring.

I sourcingstrategien til direktoratet er det gitt utdjupande prinsipp for bemanning som følgjer opp Riksrevisjonens tilrådingar:

Oppgåver knytt til utøvinga av rolla til direktoratet som pådrivar, premissgivar og fagleg rådgivar skal som hovudregel løysast av tilsette.
Program- og prosjekteiarrollar skal fyllast av ein tilsett linjeleiar.
Leiaroppgåver i program, prosjekt og linje skal som hovudregel løysast av tilsette

Innleigde konsulentar i direktoratet har alltid hatt klart definerte roller og avgjerder har vorte tekne av leiinga, gjerne i tett dialog med program- og prosjektstyre som ofte er samansette av representantar frå aktørar i sektoren. Med prinsippa ovanfor og tiltak som tydeleggjer kven som er innleigde konsulentar, er heile organisasjonen bevisst på risikoen for avhengnad til leverandørar og enkeltkonsulentar.

I oppdaterte rutinar er det krav til utdjupande beskriving av rollen for kvar konsulent som blir kjøpt inn. Ved kontraktsvarigheit over 2 år er det krav til særskild grunngjeving. I konsulentstrategien er det nedfelt at tiltak for å avgrense avhengnad til leverandørar og/eller enkeltkonsulentar alltid skal vurderast.

Vidare er det krav om at det ved bruk av eksterne konsulentar alltid skal vurderast om det er behov for kompetanseoverføring til eigne tilsette. Det må vurderast korleis det best kan leggjast til rette for kompetanseoverføring og kven som er målgruppa for dette. Desse forholda skal belysast allereie i behovsbeskrivinga som ligg til grunn for ei avgjerd om å gå til innkjøp av konsulenttenester. På denne måten blir det sikra at konkrete krav til kompetanseoverføring kjem med i konkurransegrunnlaget og kontrakten.

Det blir elles vist til omtale i kapittel 4. Styring og kontroll i verksemda, delkapittel Innkjøp, for ytterlegare omtale av arbeidet til direktoratet med å forbetre praksis på innkjøpsområdet.

Tillegg nr. 8 - Roller og ansvar mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF

Tillegget beskriv endringar i rolle- og ansvarsfordelinga mellom direktoratet og Norsk helsenett SF i utviklinga av nasjonale e-helseløysingar for Program digital samhandling og Program pasientens legemiddelliste gjeldande frå 2022. Endringa inneber i hovudtrekk at Norsk helsenett SF får ansvaret for å leie utviklingsprosjekta for nasjonale e-helseløysingar, medan Direktoratet for e-helse beheld det heilskaplege ansvaret for å leie arbeidet i dei nasjonale programma. Norsk helsenett SF får oppdraga frå departementet og skal gjennomføre prosjekta innanfor rammene av programma leidd av direktoratet. Tildeling av oppdrag og midlar til Norsk helsenett SF er basert på råd frå direktoratet.

Direktoratet fekk i oppdrag å foreslå fordeling av løyving til Program digital samhandling og Program pasientens legemiddelliste i 2022. Direktoratet skulle innhente innspel frå Norsk helsenett SF i samband med dette, og beskrive kva aktivitetar midlane skulle finansiere.

Årsaka til tillegg nr. 8 var behovet for å tydeleggjere rolle- og ansvarsdeling i nasjonal ehelseutvikling som vart vedteken då organisasjonsendringa Ny e-helseorganisering tredde i kraft 1. januar 2020. Dette behovet vart ytterlegare understreka ved opprettinga av Program digital samhandling seint på året 2020. Programmet vart tildelt øyremerkte budsjettmidlar i januar 2021. Programmet skal blant anna vidareutvikle dei digitale samhandlingsløysingane slik at pasientinformasjon kan delast sikkert og effektivt mellom aktørane i helse- og omsorgssektoren. Rolle- og ansvarsdeling, fordeling av budsjettmidlar og oppdrag vart diskutert i ei rekkje arbeidsmøte på leiarnivå hausten 2021, der ein i fellesskap tok fram ein revidert gjennomføringsmodell for nasjonale e-helseinitiativ. Departementet deltok i diskusjonar om styringsog finansieringsmodell knytt til dette, og vart halde løpande orientert om status og framdrift i arbeidet gjennom fleire møte, der alle verksemdene deltok.

Saman med Norsk helsenett SF utarbeidde direktoratet eit forslag til fordeling av midlar med tilhøyrande aktivitetar for 2022.

Faste oppdrag i samsvar med hovudinstruks

Som følgje av ny e-helseorganisering, vart ny hovudinstruks fastsett av Helse- og omsorgsdepartementet 16. januar 2020. I det følgjande blir det rapportert status for utvalde faste oppdrag i hovudinstruksen[22].

Kunnskapsinnhenting og formidling

Ei av styresmaktsoppgåvene til Direktoratet for e-helse er å halde seg orientert om det som skjer på e-helseområdet, og formidle innsikt og analysar om utviklinga nasjonalt og internasjonalt. Formålet er å tilgjengeleggjere kunnskap for aktørane i helse- og omsorgssektoren, og formidle trendar og utviklingstrekk frå eit styresmaktperspektiv som skal bidra til opplyste avgjerder om vidare digitalisering av helse- og omsorgssektoren.

Hovudaktiviteten for kunnskapsarbeidet i direktoratet gjennom 2021 har vore knytt til å etablere eit kunnskapsgrunnlag for oppdatering og aktualisering av ein ny e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren. Dette har vore eit breitt oppbygd analytisk arbeid som har involvert styringsmodellen, verksemder, organisasjonar og fagpersonar både i og utanfor sektoren, både frå privat og offentleg sektor. Kunnskapsgrunnlaget for strategien er tilgjengeleggjort via ehelse.no.

Eit av kunnskapsprodukta til Direktoratet for e-helse er den årlege utviklingstrekkrapporten. Utviklingstrekkrapporten 2021 var den fjerde i rekkja, og vart gitt ut digitalt 18. mars 2021. Direktoratet hadde gjennom 2021 fleire digitale møte og webinar, der formålet var å dele og spreie kunnskap om utviklinga innanfor e-helseområdet. Direktoratet opplever at det er auka etterspurnad etter statistikk, nøkkeltal og analysar om utviklinga innan e-helseområdet. Direktoratet innrettar derfor kunnskapsformidlinga mot digitale kanalar, med utgangspunkt i www.ehelse.no, for å gjere informasjon tilgjengeleg for flest mogleg. Det er blant anna etablert ei temaside for e-helsetrendar på e-helse.no[23].

Internasjonalt samarbeid

Viktigheita av tett internasjonalt samarbeid har vorte aktualisert av pandemien, og har vist betydninga av at den internasjonale innsatsen blir oppretthalden og styrkt. Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i 2021 ein internasjonal strategi for perioden 2021-2025. Strategien angir blant anna digital helse som eit viktig satsingsområde, som også er førande for det internasjonale arbeidet til direktoratet.

Helse- og omsorgsdepartementet deltek på internasjonale arenaer der utviklinga av e-helse blir drøfta og felles avgjerder fatta. Som fag- og styresmaktsorgan har Direktoratet for e-helse ein rådgivande funksjon for Helse- og omsorgsdepartementet i internasjonalt samarbeid om e-helse, og støttar derfor Helse- og omsorgsdepartementet med fagekspertise gjennom saksførebuing og deltaking på desse arenaene. Særleg gjeld dette eHealth Network (inkludert undergrupper for semantisk og teknisk samhandlingsevne), og Nordisk ministerråds e-helsegruppe, der Helse- og omsorgsdepartementet har formannskapet og direktoratet har sekretariatsrollen i perioden 2021- 2023. Direktoratet leier også undergruppa Nordic Standardization Group.

Det nordiske samarbeidet har stått sentralt i den norske e-helseutviklinga lenge, og det europeiske samarbeidet har vorte meir framståande dei seinare åra. EU har tydeleggjort ambisjonar for e-helse om å ta ei global leiarrolle i den datadrivne økonomien og innan kunstig intelligens. For å støtte dette, skal EU utvikle ein indre marknad for data for å styrkje sikkerheita og kontroll av data til innbyggjarar – eit europeisk fellesområde for helsedata. Direktoratet for e-helse bidreg inn i samarbeidsprosjektet Towards the European Health Data Space (TEHDAS) - som skal støtte opp om det europeiske lovforslaget om European Health Data Space (EHDS). Direktoratet deltek også inn i tilsvarande nordisk samarbeid om helsedata, Nordic Commons. Direktoratet følgjer også utviklinga av den europeiske infrastrukturen for deling av pasientopplysningar (eHealth Digital Service Infrastructure – eHDSI) tett, og har i 2021 gjort ei fagleg vurdering av om Noreg bør kople seg til infrastrukturen.

Det er viktig for direktoratet som fagstyresmakt å ha innsikt i den internasjonale utviklinga innan ehelse. Internasjonalt samarbeid gir oss moglegheita til å dele norsk fagkunnskap og påverke utviklingsretninga internasjonalt. Samtidig er internasjonal erfaring viktig innsikt i arbeidet med den nasjonale e-helsesatsinga.

Direktoratet for e-helse har i 2021 styrkt det strategiske planarbeidet for e-helse internasjonalt. Innanfor områda helsedata og samhandling er målet for Noreg å vere ein sentral påverkar av ehelseutviklinga internasjonalt. Innan områda legemiddel, kunstig intelligens, persontilpassa medisin og sikkerheit blir utviklinga følgd tett. Direktoratet har etablert ein intern nettverksarena der internasjonal kunnskap om e-helse blir sett i kontekst og vidareformidla. Det er etablert ein prosess for å sikre internasjonalt perspektiv på kunnskapsgrunnlaga og leveransane til direktoratet, og for aktivt å ta stilling til internasjonale finansieringsmoglegheiter for e-helse gjennom EUs finansieringsprogram EU4Health og DIGITAL.

Tverrsektorielt arbeid

Digitaliseringsstrategi for offentleg sektor 2019–2025[24] gir tydelege mål om at offentleg sektor skal setje brukaren i sentrum og lage gode samanhengande tenester. Forventningane innbyggjarane har til samanhengande tenester aukar. Forvaltninga må levere betre tenester til innbyggjarane og næringslivet, og skape ein meir effektiv offentleg sektor. Dette krev samarbeid på tvers av sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet varetek i samsvar med hovudinstruksen tverrsektorielt samarbeid om digitalisering av offentleg sektor på vegner av sektoren[25].

Direktoratet for e-helse er medlem i forumet Styring og koordinering av tenester i e-forvaltning (Skate) som er eit strategisk samarbeidsråd og rådgivande organ til Digitaliseringsdirektoratet og kommunal- og distriktsministeren. Organet er samansett av toppleiarar frå offentlege verksemder. Skate skal bidra til ei samordna digitalisering av offentleg sektor som gir gevinstar for innbyggjarane, næringslivet, frivillig sektor, og offentlege verksemder. Skate har ei aktiv rolle knytt til digitaliseringsstrategien for offentleg sektor, gir råd og er pådrivar i saker som er viktige for tverrgåande digitalisering og felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tenesteutvikling, og gir dessutan råd om sentrale tverrgåande strategiar, tiltak og investeringar på IKT-området. Skate leverte blant anna i desember 2021 «Skates råd om tverrsektoriell styring» til Kommunal- og distriktsdepartementet. Direktoratet for e-helse deltek også i Skate AU (arbeidsutval) som bidreg til strategiske saker til Skates agenda og følgjer opp Skates portefølje av tiltak.

Direktoratet for e-helse har delteke i fleire tverretatlege arbeidsgrupper i regi av Digitaliseringsdirektoratet og Skate, som for eksempel vidareutvikling av nasjonalt økosystem, styrings- og finansieringsmodellar for fellesløysingar, vurderingar knytt til Schrems II-dommen og felles høyringsfråsegner for å sikre digitaliseringsvennleg regelverksutvikling. Direktoratet deltek i Livshendinga alvorleg sjukt barn. Direktoratet for e-helse er også medlem i Digitaliseringsrådets Arkitektur- og standardiseringsråd.

Direktoratet for e-helse vurderer årleg om det er tiltak som bør søkje Medfinansieringsordninga eller Stimulab frå Digitaliseringsdirektoratet. Direktoratet for e-helse fekk i 2021 medfinansieringsmidlar til prosjektet «Pilot Pasientens legemiddelliste» og prosjektet «Velferdsteknologisk knutepunkt».

Standardisering Direktoratet for e-helse har gjennomført fleire tiltak for å styrkje samarbeidet mellom styresmakt, verksemder, næringslivet, forsking og forbrukarar om bruk av internasjonale standardar.

Direktoratet har gjennomført ei fagleg vurdering om norsk deltaking i europeisk infrastruktur (eHDSI)[26] for utveksling av pasientopplysningar på tvers av landegrenser. Den faglege vurderinga vart utarbeidd basert på ein behovsanalyse hos aktuelle aktørar i sektoren. Tilrådinga vart oversend til Helse- og omsorgsdepartementet 8. desember 2021. Ei tilknyting til eHDSI vil auke Noregs digitale beredskapsevne ved framtidige helsekriser, auke pasientsikkerheita og gi gode moglegheiter for innovasjon og næringsutvikling hos norske aktørar.

Gjennom EU eHealth Network (eHN) sine undergrupper for semantisk og teknisk samhandlingsevne, har direktoratet vore med i utviklinga av EU Digital COVID Certificate (DCC) under pandemien. Dette inkluderer spesifisering av felles informasjonsmodellar, kodeverk og terminologi og format/syntaks. DCC vart godkjent i EU-parlamentet i mai og tilgjengeleg i Europa i juli 2021. Erfaringane frå det europeiske arbeidet er tekne med i det nordiske standardiseringssamarbeidet, for ei felles erfaringsutveksling og forslag til aktivitetar for auka nordisk samarbeid. Resultatet vil bli publisert i ein rapport tidleg neste år frå Nordisk ministerråds undergruppe Nordic Standardization group. Rapporten identifiserer fleire område der det er relevant med tettare nordisk samarbeid i europeisk og internasjonal standardisering. Direktoratet leier denne undergruppa i perioden 2021- 2022.

Det har vorte ei auka deltaking i Standardiseringsutvalet[27] blant aktørar i sektoren, fleire leverandørar er no fast representerte i utvalet. Gjennom Standardiseringsutvalet blir det delt erfaringar med bruk av internasjonale standardar i sektoren, dette gir auka involvering og føreseielegheit. For å vidareutvikle sektorsamarbeidet er det gjennomført ei kartlegging av internasjonale erfaringar knytt til samarbeid, ansvarsmodellar og bruk av informasjonsmodellar, standardar og kodeverk/terminologi som beskrive i Plan for internasjonale standardar[28]. Direktoratet har vidareført komitéleiarrolla og deltaking i Standard Norges komité for ISO- og CEN-standardar innan helseinformatikk. Det er etablert ei eiga faggruppe for Genomics. Direktoratet har også vidareført deltaking i HL7 Noreg sitt FHIR Fagforum[29], og delteke i det internasjonale FHIR–arbeidet gjennom HL7 International.

Kodeverk og terminologi Direktoratet for e-helse har leiar og ansvar for WHOs nordiske collaborating center for klassifikasjonar (NordClass). Nytt i 2021 er at Finland offisielt fornya samarbeidet etter å ha vore utanfor i nokre år. Direktoratet for e-helse deltek i to komitear i WHOs arbeid med kodeverk. Formål med det internasjonale arbeidet er å leggje grunnlag for samanliknbare helsedata gjennom utvikling av kodeverk. I dette arbeidet har ICD (International Classification of Diseases) ei særstilling. Direktoratet deltek også innanfor internasjonalt og nordisk samarbeid om laboratoriekodeverk og i den internasjonale klassifikasjonskomitéen for kodeverk i primærhelsetenesta (WICC).

Innanfor terminologi deltek Direktoratet for e-helse i SNOMED International, der 43 land til no er medlemmer. Direktoratet for e-helse deltek i Member Forum for fagleg utvikling av terminologi, og har rolla som nestleiar for generalforsamlinga (General Assembly). Direktoratet har dialog med andre medlemsland for å innhente erfaringar frå terminologiarbeid.

Greie ut og foreslå nasjonale e-helsestrategiar, -planar og tiltak

Nasjonal e-helsestrategi[30] er i samarbeid med sentrale aktørar i helse- og omsorgssektoren etablert som ein felles strategi. Den skal angi felles retning og mål for digitalisering og korleis dette bidreg til å realisere overordna helse- og omsorgspolitiske mål. Strategien skal vere førande for vegval og prioriteringar for helse- og omsorgssektoren innan digitalisering.

Eksisterande nasjonal e-helsestrategi gjeld ut 2022. Arbeidet med ny nasjonal e-helsestrategi, gjeldande frå 2023, blir gjennomført i 2021 og 2022. Strategien skal bli tydelegare og dermed gi eit betre utgangspunkt for prioritering og sikre ei heilskapleg og i størst mogleg grad forpliktande ehelseutvikling. Den skal leggje grunnlaget for ei utvikling som set innbyggjar, pasient og pårørande i sentrum og bidreg til å gi helsepersonell ein enklare arbeidskvardag.

Nasjonal e-helsestrategi skal vere kunnskapsbasert, og i 2021 vart kunnskapsgrunnlaget, som fundament for mål- og strategiutviklinga, ferdigstilt. Kunnskapsgrunnlaget består av ein nosituasjonsanalyse og ein scenarioanalyse, og hovudfunna er å finne på ehelse.no. I tillegg kan kunnskapsgrunnlaget i sin heilskap lastast ned frå denne sida. Arbeidet har vore basert på brei involvering frå sektoren. Om lag 60 ulike organisasjonar som representerer ulike delar av helse- og omsorgssektoren, har vore involverte[31], deriblant pasient- og brukarforeiningar, helsepersonell, forskingsmiljø og næringsliv. Dette bidreg til at den nye strategien er tufta på kunnskapen til dei som kjenner behova best.

Arbeidet med sjølve mål- og strategiutviklinga er godt i gang. Forslag til ny e-helsestrategi skal etter planen sendast på høyring i slutten av mai 2022 og endeleg ferdigstillast i desember 2022. Nasjonal styringsmodell for e-helse er sentral i mål- og strategiutviklinga.

Når ny strategi er vedteken, skal strategien takast i bruk av heile helse- og omsorgssektoren og følgjast opp gjennom ein kontinuerleg prosess. Strategien skal vareta samspelet mellom langsiktig retning og endringar i behov og nye løysingar gjennom gode rutinar for måling og justering. Med utgangspunkt i felles retning, tydelege mål med KPI-ar og tilhøyrande tiltak, skal gode styrings- og oppfølgingsmekanismar vidareutviklast og gi moglegheit til å justere mål og tiltak undervegs i åra framover. Her står blant anna eit vidareutvikla nasjonalt vegkart for e-helseløysingar og nasjonal styringsmodell for e-helse sentralt. Dette arbeidet skal også sjåast i samanheng med utvikling av andre strategiske planar for blant anna område som legemiddel, digital sikkerheit og innbyggjar og helsepersonell.

Sikre ein konsensusbasert styringsmodell for e-helse med brei sektordeltaking som skal gi direktoratet råd i saker om nasjonale e-helsetiltak og andre e-helsetiltak med nasjonal betydning

Formålet med nasjonal styringsmodell for e-helse er å styrkje gjennomføringsevna på ehelseområdet gjennom å samle dei sentrale aktørane i helse- og omsorgssektoren om felles behov, utviklingsretning, innsats og måloppnåing.

Totalt vart det gjennomført 15 møte i dei nasjonale utvala, fire i NUFA, fem i NUIT og seks i nasjonalt e-helsestyre. Det har ikkje vore endring av aktørar som er representerte i utvala i 2021.

Dei mest sentrale sakene som har vore til behandling i styringsmodellen i 2021 er arbeidet knytt til ny nasjonal e-helsestrategi og strategi for digital sikkerheit i helse- og omsorgssektoren. Vidareutvikling av nasjonal styringsmodell og kriterium for innmelding til nasjonal portefølje har også vorte behandla i fleire møte. I tillegg har det sentrale styringsdokumentet for digital samhandling steg 2 vore til behandling i styringsmodellen, der innretninga var prioritering av omfang, gjennomføringsstrategi og styringsmodell for tiltaket.

Føre ein systematisk og offentleg oversikt (portefølje) over e-helsetiltak med nasjonal betydning og leggje til rette for nasjonal samordning og prioritering

Ei samanhengande helse- og omsorgsteneste føreset auka nasjonal koordinering, styring av ehelseutviklinga og felles innsats om nasjonale digitaliseringstiltak. Nasjonal porteføljestyring er etablert som del av styringsmodellen og gjer det mogleg å jobbe tett saman om felles mål og planar.

Gjennom ei aktiv og felles nasjonal porteføljestyring av e-helsetiltak blir heile helse- og omsorgssektoren involvert.

Nasjonal porteføljestyring har i 2021 vorte vidareutvikla på fleire område:

Nye kriterium blir nytta for innmelding og vurdering i nasjonal portefølje. Kriteria dekkjer ehelsetiltak i helse- og omsorgstenesta som krev koordinering eller samstyring på tvers av fleire aktørar
Porteføljen blir inndelt i segment med ulik rapporteringsmengd
Eit porteføljeverktøy for strukturert rapportering er teke i bruk

Før endeleg vedtak vart utprøving av kriterium, segment og verktøy gjennomført med gode tilbakemeldingar i samarbeid med sektor i 2021. Segmenta gjer at rapportering kan fokusere mest på tiltak som krev koordinering og samstyring på tvers av fleire aktørar. Verktøyet forenklar rapporteringa og gir nye moglegheiter til å sjå trendar og utfordringar i porteføljen og samanhengar til delar av vegkartet.

Det har i 2021 vorte utarbeidd tre statusrapportar på nasjonal e-helseportefølje og ein ny forvaltningsversjon av vegkart for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløysingar:

Nasjonal e-helseportefølje februar 2021
Nasjonal e-helseportefølje mai 2021
Nasjonal e-helseportefølje november 2021
Vegkart for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløysingar 2022 – 2026 november 2021

Utvikle, formidle og halde ved like nasjonale rettleiarar og retningslinjer om standardar, kodeverk, klassifikasjonar, terminologi, arkitektur, informasjonssikkerheit mv.

Normerande produkt

Direktoratet for e-helse publiserer normerande produkt som gir tilrådingar og set krav til sektoren. Desse er delt inn i fire nivå: rettleiar, retningslinje, anbefalt standard og obligatorisk standard[32].

Formålet med dei normerande produkta til direktoratet er å:

Sikre einskapleg digital samhandlingsevne i og med helse- og omsorgstenesta
Bidra til effektive, trygge og samanhengande pasientforløp
Gi føreseielegheit for verksemder og leverandørmarknaden

I 2021 oppdaterte Direktoratet for e-helse 18 e-helsestandardar, medan sju tekniske spesifikasjonar endra normeringsnivå frå retningslinje til anbefalt standard. I tillegg vart fem nye produkt publisert, som vist i under.

Krav til elektronisk meldingsutveksling

Nytt normerande produkt som gir oversikt over sentrale krav til verksemder som bruker elektroniske meldingar for å samhandle.

Krava vil bidra til å sikre at meldingar kjem fram til rett mottakar, til rett tid og med korrekt innhald.

Metode for utvikling av HL7 FHIR områdeprofilar

Ny rettleiar som beskriv ein metode for korleis norske områdeprofilar for HL7 FHIR skal utviklast, normerast og vedlikehaldas.

Metoden er ein open og smidig prosess som skal sikre at profilane held høg kvalitet og blir forankra hos alle relevante aktørar i sektoren.

Nasjonal spesifikasjon for metadata om helsedata

Revidert dokument som beskriv korleis metadata frå sentrale helseregister, nasjonale medisinske kvalitetsregister og befolkningsbaserte helseundersøkingar skal dokumenterast og eksporterast til Nasjonal variabelkatalog.

Målarkitektur for datadeling i helse- og omsorgssektoren

Målarkitekturen beskriv kva eigenskapar og funksjonar som er nødvendige å få på plass for å oppnå datadeling i sektoren, og dessutan kva felleskomponentar som sektoren ønskjer skal etablerast/vidareutviklast.

Målarkitekturen er eit viktig steg for å opne for deling av strukturerte helseopplysningar mellom verksemder som yter helsehjelp og gi pasientar ei meir heilskapleg oppfølging på tvers av helsetenesta

Internasjonale standarder for legemiddelinformasjon

Beskriv kva internasjonale standardar som finst på legemiddelområdet og gir tilrådingar om korleis desse skal brukast.

Rettleiaren dekkjer internasjonale standardar for dokumentasjon og deling av legemiddelinformasjon mellom aktørar og system.

Dokumentet er i høyringsprosess.

Forskrift om standardar og nasjonale e-helseløysingar

Forskrift om standardar og nasjonale e-helseløysinger vart oppdatert 1. juli 2021. Direktoratet har støtta Helse- og omsorgsdepartementet med underlag til avgjerd om kva standardar som skulle takast inn i forskrifta ved denne oppdateringa. Dette inkluderte avklaringar av administrative og økonomiske konsekvensar for aktørane. Det vart også formidla status på nasjonale innføringsprosjekt for standardar som var planlagde forskriftsfesta.

Fire standardar vart tekne inn i forskrifta ved denne oppdateringa og ti vart tekne ut.

Referansekatalogen

Direktoratet for e-helse gir ut Referansekatalogen for e-helse med heimel i forskrift om standardar og nasjonale e-helseløysingar §7.

Katalogen inneheld informasjon om standardar som skal følgjast av verksemder i helse- og omsorgstenesta. Den gir oversikt over kva standardar som skal brukast av kven og til kva formål. Katalogen inneheld primært standardar som Direktoratet for e-helse forvaltar, men også ehelsestandardar som er eigde av andre, som for eksempel NAV, Helfo og Folkehelseinstituttet. Den er ei viktig kjelde til informasjon for verksemder og leverandørar i helsetenesta.

Per i dag er innhaldet i Referansekatalogen for e-helse tilgjengeleg frå ei temabasert oversiktsside[33] på ehelse.no og ei eiga søkeside for standardar[34]. Søkesida vart utvikla i 2021. I 2021 var det ca. 20 000 oppslag i standardar i referansekatalogen.

Fakta om referansekatalogen i 2021

144 standardar er oppførte i katalogen pr. 31.12.2021
10 standardar vart tekne ut pga. endringar i forskrift om standardar og nasjonale e-helseløysingar
4 standardar har fått endra normeringsnivå frå tilrådd til obligatorisk standard pga. endringar i forskrift om standardar og nasjonale e-helseløysingar
7 dokument har fått endra normeringsnivå frå retningslinje til anbefalt standard

Kodeverk

Direktoratet for e-helse eig og har ansvar for ti nasjonale helsefaglege kodeverk[35]. Dei helsefaglege kodeverka er innanfor diagnosar, prosedyrar og laboratoriefag.

Det er gitt ut to ekstraordinære versjonar av Norsk laboratoriekodeverk knytt til nye mutasjonar i koronaviruset. Oppdateringa av andre kodeverk tok inn etterslep frå første pandemiåret 2020. Elæringskursa i medisinsk koding er oppdaterte i samsvar med reviderte kodeverk. Nytt av 2021 er regelmessige nyheitsbrev for oppdateringar av kodeverk på volven.no.

Det er teke i bruk nytt forvaltningsverktøy (HealthTerm). Formålet med verktøyet er einskapleg og kvalitetssikra forvaltning av informasjonselement, og å få på plass ei autoritativ kjelde til nasjonale kodeverk.

Terminologi

Ny retningslinje for SNOMED CT vart publisert med tilråding: SNOMED CT skal vurderast brukt som helsefagleg terminologi ved innkjøp eller vidareutvikling av e-helseløysingar med behov for terminologi. Norsk redaksjonsutval for omsetjing av SNOMED CT er etablert. Utvalet er ei tverrfagleg gruppe som skal bidra til høg kvalitet på omsetjinga.

Norsk senter for helsefagleg terminologi er styrkt med ytterlegare fire tilsette. Senteret har i løpet av året delteke på ei rekkje møte for å informere om SNOMED CT og Felles språk som eit resultat av eit aukande informasjonsbehov i helsesektoren på dette feltet.

Ressursfordeling og resultat

Ca. 74 % av forbruket i 2021 knyter seg til utvikling av dei store programma som Helsedataprogrammet, Program digital samhandling, digitalisering av legemiddelområdet, modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren (MF Helse) og dessutan Program for kodeverk og terminologi. Resten er i hovudsak brukt på oppgåver i samband med styresmaktsrolla til direktoratet. Arbeidet knytt til styresmaktsutøving omfattar standardisering, kodeverk og terminologi, nasjonal styringsmodell, norm for informasjonssikkerheit, juridiske vurderingar og høyringssvar.

Tildeling og driftsutgifter

Tildelingar over statsbudsjett var på 1218,5 mill. kr. i 2021. Sjå diagrammet nedanfor for fordeling per kapittel og post.

Kapittelpost 701.21 er totalt på 873,3 mill. kr. Dette er inklusivt eit inntektskrav på 53,9 mill.kr. (kapittel og post 3701.02) og avgitte belastningsfullmakter på 0,5 mill. kr.

Diagrammet under viser driftsutgiftene fordelt på hovudpostar:

Direktoratet for e-helse har behov for konsulentar særleg i samband med fleire større prosjekt. Bruk av konsulentar er eit supplement til eigne tilsette for å sikre at Direktoratet for e-helse har tilgang til spisskompetanse og fleksibilitet i forhold til at både mengd og type oppgåver blir endra frå år til år. Det blir vist til kommentaren frå leiinga i del 6 Årsrekneskapen for nærare forklaringar og vurderingar av vesentlege forhold ved årsrekneskapen til direktoratet.

Fotnotar

[7] Rapport: Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet. Anbefaling om bruk av forskning, innovasjon og næringsutvikling for å styrke gjennomføringskraften

[8] Høyring: Nasjonal styringsmodell for e-helse

[9] Veikart for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløsninger 2021-2026

[10] Høyring: Nasjonal styringsmodell for e-helse

[11] Publiserte rapportar kan lastast ned her: https://tehdas.eu/

[12] Nasjonal helse- og sjukehusplan 2020-2023

[13] Rapport: Behov for data til kunstig intelligens i helsetenesta

[14] Plan for internasjonale standarder 2021 – 2024

[15] EPJ-løftet er eit program for EPJ-utvikling. Det skal bidra til kvalitetsheving av EPJ-systema til fastlegar, avtalespesialistar, fysio- og manuellterapeutar ved å utvikle og ta i bruk nyttig funksjonalitet og felleskomponentar. Ytterlegare informasjon om EPJ-løftet.

[16] Setter arbeidet med Helseanalyseplattformen på pause - ehelse.no

[17] Tal på årsverk basert på tilsettingsforpliktingar per 31. desember.

[18] Estimert tal årsverk konsulentar er gjennomsnitt gjennom året basert på timar. (1700 timar per årsverk)

[19] Tillegg til tildelingsbrev er tilgjengeleg på ehelse.no - Om direktoratet for e-helse

[20] Undersøkelse av IT-satsingen én innbygger -én journal Dokument 3:14 (2020-2021)

[21] Anskaffelsesstrategi 2021-2023

[22] Hovedinstruks for Direktoratet for e-helse

[23] E-helsetrender

[24] Én digital offentlig sektor - regjeringen.no

[25] Hovedinstruks for Direktoratet for e-helse

[26] The eHealth Digital Service Infrastructure (eHDSI)

[27] Standardiseringsutvalget for internasjonale e-helsestandarder