Oversikt over digitale samhandlingsformer

Formål og målgruppe

Formålet med å definere samhandlingsformer er å ha et felles begrepsapparat som kan brukes til å skape felles forståelse for behov og løsningsalternativer for digital samhandling.

Samhandlingsformene retter seg mot de som utvikler eller tilrettelegger for bruk av e-helseløsninger.

Samhandlingsbehov og samhandlingsformer

For å yte best mulig og effektiv helsehjelp har helsepersonell behov for å utveksle informasjon og samhandle med hverandre og med innbygger. Samhandlingen kan være innad i egen virksomhet eller på tvers av helsevirksomheter eller andre aktører. Denne samhandlingen dekker mange ulike behov. For eksempel behov for å sende en rekvisisjon til et laboratorium og få svar. Et annet behov er å slå opp i tidligere pasienthistorikk hos andre helsevirksomheter. Behovene kan dekkes gjennom ulike arbeidsprosesser, som vi har kalt organisatoriske samhandlingsformer og delt inn i tre hovedgrupper:

• Sende og motta
• Slå opp og tilgjengeliggjøre
• Endre og dele

For å støtte disse arbeidsprosessene trengs det tekniske samhandlingsløsninger. Samhandlingsløsningene kan benytte følgende tekniske samhandlingsformer, som er vist i figurene under:

• Meldingsutveksling
• Dokumentdeling
• Datadeling
• Samhandling i felles løsning
• Portaltilgang
  

Målet med illustrasjonene er at man skal forstå hvilken samhandlingsform det er snakk om, men ikke vise detaljert hvordan den fungerer.

En organisatorisk samhandlingsform kan støttes av én eller flere tekniske samhandlingsformer.

Ved å skille mellom organisatoriske og tekniske samhandlingsformer blir det enklere å forstå og diskutere samhandling på flere nivåer. Vi kan for eksempel bruke organisatoriske samhandlingsformer for å finne ut hvilke behov som skal løses, og siden bruke de tekniske samhandlingsformene for å finne ut hvordan det skal løses teknisk. Det må gjøres en konkret vurdering av hvilke organisatoriske og tekniske samhandlingsformer som er best egnet.

Figuren viser eksempler på ulike samhandlingsbehov som støttes gjennom de tre organisatoriske samhandlingsformene: sende og motta, slå opp og tilgjengeliggjøre, endre og dele. De rettslige rammene vil legge føringer for hvilke organisatoriske og tekniske samhandlingsformer som kan benyttes. Nederst i figuren vises de fem tekniske samhandlingsformene: meldingsutveksling, dokumentdeling, datadeling, samhandling i felles løsning, portaltilgang. Disse brukes for å implementere de organisatoriske samhandlingsformene i løsningene.

De ulike samhandlingsformene er beskrevet mer utfyllende under. Beskrivelsene er basert på tidligere utgitte dokumenter fra Direktoratet for e-helse. Samhandlingsformene vil blir revidert ved behov.

Organisatoriske samhandlingsformer

De organisatoriske samhandlingsformene gjengitt under er basert på Sentralt styringsdokument - Steg 2 digital samhandling: Vedlegg M Målbilde for helhetlig samhandling fra 2022. De beskrevne samhandlingsformene dekker ikke alle behov.

• Sende og motta
  Benyttes når avsender og mottaker er kjent. Brukes for å utveksle strukturert eller ustrukturert informasjon. Et eksempel på dette er sending av en henvisning til en helsevirksomhet.
• Slå opp og tilgjengeliggjøre
  Benyttes når det er behov for å gjøre oppslag i tidligere sykehistorikk. På tidspunktet informasjonen gjøres tilgjengelig er det ikke kjent verken når eller hvem som vil ha behov for å få tilgang til informasjonen. Et eksempel er når helsepersonell har målt fastende blodsukker og ønsker å sammenligne verdiene med tidligere prøveresultater.
• Endre og dele
  Benyttes når det er viktig å ha en felles kilde til informasjonen, som kan oppdateres av ulike aktører. Et eksempel er kritisk informasjon hvor flere aktører kan ha behov for å se eller oppdatere informasjonen.

Tekniske samhandlingsformer

De tekniske samhandlingsformene gjengitt under er basert på dokument om samhandlingsarkitekturer i helse- og omsorgssektoren fra 2018. De beskrevne samhandlingsformene dekker ikke alle behov.

• Meldingsutveksling
  Dette innebærer overføring og mottak av data ved hjelp av strukturerte skjema og vedlegg mellom kjente avsendere og mottakere. Elektronisk meldingsutveksling er en godt etablert, sikker og rask kommunikasjonsform, basert på kjente og definerte meldingsstandarder. I Norge har vi ofte omtalt dokumentutveksling som meldingsutveksling, og en elektronisk melding kan derfor dekke både meldingsutveksling og dokumentutveksling da den tekniske løsningen er lik.
  
• Dokumentdeling
  Dette omhandler deling av godkjent informasjon, som gjøres tilgjengelig som lesbare dokumenter, inkludert bilder, gjennom felles infrastruktur. Der kan helsepersonell eller innbygger søke etter tilgjengelige dokumenter om en gitt pasient hos andre virksomheter og få tilgang til dokumentene. Dokumentdeling er standardisert gjennom bruk av internasjonale spesifikasjoner (IHE XDS). Tjenester for å tilgjengeliggjøre, søke og hente dokumenter tilbys som grensesnitt (API-er) og krever tilgangskontroll og høy tilgjengelighet.
  
• Datadeling
  Dette omhandler deling av data mellom helsevirksomheter eller med innbygger, gjennom felles ressurser eller tjenester i sanntid. I helse- og omsorgstjenesten beskrives datadeling som en samhandlingsform hvor det benyttes datadelingsgrensesnitt (API) for å dele data. Grensesnitt for kritisk informasjon er et eksempel på datadeling.
  
• Samhandling i felles løsning
  Dette innebærer at flere aktører benytter en felles løsning. For disse aktørene kan da samhandlingen skje internt i løsningen, uten å gå via andre samhandlingsløsninger. Eksempler på dette kan være samhandlingen som foregår innad i helseregioner, f. eks i DIPS Arena eller Helseplattformen.
  
• Portaltilgang
  Dette innebærer tilgang til fellesløsning eller løsning i en annen virksomhet, for eksempel gjennom en portal med innlogging. Kritisk informasjon i kjernejournal er et eksempel på dette, når det brukes gjennom Kjernejournalportalen.