– Vi har hatt en god dialog med aktørene i sektoren som alle har bidratt til at vi har fått et godt veikart. Vi ser frem til å realisere ambisjonene og målene i veikartet fremover i tett samarbeid med alle aktørene i helse- og omsorgssektoren, sier Elin Høyvik Kindingstad, prosessleder Nasjonal porteføljestyring i Direktoratet for e-helse.
For å legge til rette for gode og sammenhengende helsetjenester, er det viktig å etablere en sterkere nasjonal samordning av digitaliseringsarbeidet i helse- og omsorgssektoren.
Koronapandemien har styrket behovet, mulighetene og motivasjonen for dette, og det er forventet at viktig læring fra 2020 vil prege både prioriteringer og investeringsvilje i årene som kommer.
På denne siden kan du laste ned veikartet og tilhørende dokumenter
Målet er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Pasientene skal oppleve sammenhengende tjenester på tvers av sykehus og kommune. Digitale løsninger skal gjøre arbeidshverdagen til helsepersonell enklere og pasientopplevelsen tryggere. Skal vi lykkes i å utvikle en bærekraftig helsetjeneste må vi ta i bruk nye og mer effektive måter å yte helsehjelp på. For å få til dette er teknologi og digital transformasjon en forutsetning.
Strukturene og styringen av helse- og omsorgssektoren gjør det utfordrende å få på plass god samhandling, men gjennom etableringen av nasjonale e-helseløsninger kan sektoren vise til en rekke gode resultater de siste årene. Helsenorge, kjernejournal, e-resept, meldingsutveksling, grunndata, kodeverk og helse-ID utgjør bærebjelkene i dagens samhandlingsstruktur.
I dag kan hver enkelt helsevirksomhet selvstendig beslutte i hvilken grad nasjonale e-helseløsninger skal tas i bruk. Fra et innbygger- og helsepersonellperspektiv vil flere av de digitale tjenestene gi begrenset nytte før et stort flertall av aktørene deler informasjon og samhandler gjennom de nasjonale løsningene.
Helse- og omsorgsdepartementet har derfor pekt på behovet for et veikart som viser sammenhengen og avhengighetene mellom de ulike tiltakene i sektoren og hvordan de bidrar til at nasjonale e-helseløsninger blir tatt i bruk.
Arbeidet med veikartet viser blant annet at en rekke tjenester i nasjonale e-helseløsninger er tilrettelagt nasjonalt, men de er ikke tatt i bruk i ute i helsesektoren i ønsket grad. For å øke nytte og gevinster anbefales det å prioritere hvilke tjenester i de nasjonale e-helseløsningene som skal innføres og tas i bruk.
Forutsetninger for realisering i henhold til plan er finansiering, og tilrettelegging av tilgjengelige løsninger i helse- og omsorgstjenesten.
I tillegg viser veikartet at flere av endringene i veikartsperioden avhenger av moderniserte tillits- og grunndatatjenester som kommer i program helhetlig samhandling som ledes av Direktoratet for e-helse.
Veikartet gir et godt grunnlag som felles virkemiddel for å sikre utvikling og koordinert gjennomføring av e-helsetiltak som krever nasjonal innsats. Oppdatering og videreutvikling av veikartet må skje kontinuerlig og i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren etter hvert som omfanget utvides og nye mål settes.