Søk

Pasientjournal: Hvorfor felles løsning for kommunene?

En felles kommunal journalløsning vil gi tryggere helsetjenester for deg og meg, bedre støtte til helsepersonells arbeid og gjøre det lettere å få løsninger for velferdsteknologi og medisinsk avstandsoppfølging ut til flere.

– Din helseinformasjon må bli tilgjengelig på rett sted til rett tid. Den beste måten å få til dette er med en felles journalløsning for kommunene, sier Hallvard Lærum, som jobber med klinisk IKT i Direktoratet for e-helse.

Fastlege bandasjerer hånden til gutt som sitter på benk
I dag må mange pasienter selv ta ansvar for sin helseinformasjon, slik at den blir formidlet fra én behandler til en annen. Foto: Øyvind Eide.

Lærum er selv lege og har lang erfaring fra utvikling og innføring av IKT-systemer i klinisk praksis. Nå jobber han med Akson, et forprosjekt for felles journalløsning for kommunene utenfor Midt-Norge og løsninger som knytter helse-Norge bedre sammen.

Direktoratet for e-helse gjennomførte i 2018 en konseptvalgutredning som konkluderte med at Akson ville dekke behovene best og være det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet.

Tar for lang tid med mange systemer

I dag har en typisk norsk kommune både fem og seks ulike pasientjournalsystemer. Disse journalsystemene kan sende meldinger til hverandre, men kan ikke dele pasientinformasjon seg imellom eller med journalsystemene som blir brukt av fastleger og sykehus.

I dag må mange pasienter selv ta ansvar for sin helseinformasjon, slik at den blir formidlet fra én behandler til en annen. Dette oppleves vanskelig, pasienter glemmer mellom 40-80 prosent av informasjonen de får, og nesten halvparten av det de husker er feil. I tillegg opplever helsepersonell at journalsystemene mangler funksjonalitet, som for eksempel å finne frem relevant informasjon om en pasient eller få beslutningstøtte. 

– Vi kan derfor ikke fortsette som i dag, konstaterer Lærum. Kommunene opplever økt press – det blir flere eldre og flere har kompliserte sykdomsbilder. I tillegg flyttes oppgaver fra sykehus til kommunene. Sykehus, fastlege og kommuner må derfor samarbeide bedre, slik at vi får tryggere pasientforløp og en mer helhetlig helsetjeneste.

Portrettfoto av Hallvard Lærum.
Lege Hallvard Lærum jobber med Akson i Direktoratet for e-helse.

Noen mener fortsatt at direktoratet heller burde valgt et konsept der en beholder dagens mange journalsystemer i kommunene, men knytter dem bedre sammen.

– Dette er langt på vei den strategien vi har hatt frem til nå. Fordi det er så mange systemer og installasjoner av systemer ser vi at det tar for lang tid å innføre nye tjenester. For å oppfylle de politiske ambisjonene og få det løftet helsepersonell og pasienter forventer, har vi konkludert med at en felles journalløsning er veien å gå, forklarer Lærum. 

Strukturerte data for gjenbruk og økt pasientsikkerhet

– Med færre journalløsninger vil helsepersonell få enklere tilgang til riktig helseinformasjon, sier Lærum.

– Fellesløsninger vil lagre informasjonen samlet og strukturert. Det betyr at vi også enklere kan gjenbruke data til ulike formål: til å få bedre oversikt over pasientens behov, få beslutningstøtte, støtte til planlegging og gi data til forskning. I tillegg vil ledere i kommunen få bedre verktøy slik at de kan styre ressursene og gjennomføre forbedringer, forklarer han.

– Standardiserte behandlingsplaner vil sammen med journalløsningens ulike funksjoner for planlegging, bestilling og forordning gi økt pasientsikkerhet og likere behandling på tvers av avdelings- og virksomhetsgrenser, påpeker Lærum.

Han presiserer at struktureringen ikke må bli en tvangstrøye for helsepersonell.

– Kun informasjonen som skal gjenbrukes bør struktureres. Dette varierer med ulike problemstillinger og sykdommer, og hvilke profesjoner som er involvert i å yte helsehjelpen. De beste løsningene skaper vi sammen med helsepersonell der brukerflatene tilpasses ulike roller og arbeidsoppgaver, slik at alle får et nyttig arbeidsverktøy.

Økosystem for næringsutvikling

For kommuner og leverandører vil fellesløsninger også bety forenkling. Færre installasjoner og systemer vil gi færre integrasjonspunkter, og dermed økt forutsigbarhet.

– Vi ser bedrifter som ønsker å selge sine velferdsteknologiske produkter til kommune-Norge, men som sliter med å spre produktene sine. Piloter som blir værende på bare ett sted vil ikke fly, forklarer Lærum billedlig.

Fellesløsninger med åpne grensesnitt, som bruker felles internasjonale standarder, vil gi grunnlag for et økosystem der leverandører av blant annet velferdsteknologiske løsninger kan koble seg på den kommunale pasientjournalen med bare én integrasjon, og dermed få tilgang til et større marked.

Prinsippet med felles internasjonale standarder gjelder naturligvis alle journalløsninger og deres evne til å utveksle helseinformasjon, og er noe Direktoratet for e-helse arbeider mye med.

En løsning – flere leverandører

Forprosjektrapporten for Akson skal leveres til Helse- og omsorgsdepartementet innen utgangen av februar 2020. Denne vil blant annet beskrive hvordan en anskaffelse bør gjennomføres, hvordan tiltaket skal styres og organiseres og hvordan det kan legges til rette for stegvis innføring.

– Vi er ikke blinde for risikoen i slike prosjekt, men vi planlegger for en kontrollert og stegvis gjennomføring. Hvis alt går etter planen skal vi anskaffe en kommunal journalløsning i 2021-2022, og de første kommunene vil kunne ta journalløsningen i bruk fra 2025, forteller Lærum.

Han mener det vil være vanskelig for en liten leverandør å ta hele denne kontrakten, men at det ikke er umulig for mindre leverandører å være med i et tilbudskonsept sammen med andre.

– Her må leverandørene tørre å tenke nytt. Til slutt er det leverandørene som samlet dekker behovet best, som vinner anskaffelsen, forklarer Lærum. 

Direktoratet for e-helse gjennomførte en markedsdialog i sommer der et tyvetalls leverandører deltok. Nå inviterer vi til et nytt leverandørmøte 21. januar, hvor vi vil presentere status i arbeidet og foreløpige vurderinger.

Her kan du lese mer om Akson.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei