Ny rapport om samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og næringslivet: effektiviseringspotensialet i digitalisering ikke godt nok utnyttet

– For å lykkes med å sikre gode helse- og omsorgstjenester for alle innbyggere i Norge, må vi hente ut mer av det potensialet som ligger i digitalisering. Da er næringslivet en del av løsningen, sier Mariann Hornnes, direktør i Direktoratet for e-helse.

Rapporten «Uteblivna produktivitetsökningar på den norska e-hälsomarknaden» er laget av de svenske advokatene David Frydlinger og Erik Engström på oppdrag fra Direktoratet for e-helse. Rapporten skal bidra med innsikter om hvorfor dette potensialet ikke realiseres i større grad.

– Nå skal vi sette oss grundig inn i rapporten og vurdere funnene til Frydlinger og Engström, og se på hvordan vi kan bruke dette i det videre arbeidet for å styrke samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og helsenæringen, sier Hornnes.

Om rapporten

Rapporten bygger videre på Direktoratet for e-helses rapport «Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet» fra oktober 2021, hvor en hovedkonklusjon er at samarbeidet ikke er godt nok og svekker gjennomføringsevnen på e-helseområdet.

Arbeidet knytter seg også opp til regjeringens Veikart for helsenæringen, som understreker at næringslivet har en viktig rolle for å nå helsepolitiske mål knyttet til forebygging, behandling og omsorg.

Utgangspunktet for den ferske rapporten er bærekraftsutfordringene i helse- og omsorgssektoren, med en økende andel eldre, økt press på tjenesten, budsjettmessige begrensninger og Helsepersonellkommisjonens konklusjon om at vi ikke kan bemanne oss ut av utfordringene.

Rapporten er skrevet på bakgrunn av intervjuer med representanter for regionale helseforetak, helseforetak, Sykehusinnkjøp, kommuner, e-helseleverandører, analyse av den norske statens standardavtaler og tidligere rapporter på området.

Oppsummering av Frydlinger og Engströms hovedfunn og anbefalinger

Frydlinger og Engström trekker frem at for å møte fremtidens behov og gi alle pasienter omsorg, må produktiviteten i norsk helse- og omsorgstjeneste økes betraktelig. Forfatterne viser til at digitalisering og e-helseløsninger vil være en viktig faktor for å løse dette, men at dette produktivitetspotensialet i ikke realiseres i tilstrekkelig grad i dag.

I sin analyse av hvorfor det kan være slik, trekker Frydlinger og Engström frem tre perspektiver som de kopler sammen:

• Et finansielt: Forfatterne peker på funn om begrensede budsjetter og utilstrekkelig finansiering for å håndtere overgangen til en helse- og omsorgstjeneste som i større grad er basert på e-helseløsninger. Det viser også til at helse – og omsorgssektoren bruker mindre på IKT enn andre sektorer, og at halvparten av budsjettene går til aktiviteter i egenregi.
• Organisatorisk: Videre skriver de at de institusjonelle forutsetningene fremstår utilstrekkelige. Forfatterne peker blant annet på at det kan se ut til å være motstand, basert på uformelle normer, mot å benytte e-helseløsninger. Videre skriver de at ser det ut til at sentraliserte innkjøps- og driftsorganisasjoner i statlig helse- og omsorgstjeneste ikke er tilstrekkelig effektive for å håndtere den høye kompleksiteten i tjenestens behov for e-helseløsninger ettersom disse utvikles over tid.
• Kontraktuelt: I dette perspektivet trekker de blant annet frem at kontraktene som inngås setter forventninger som ikke innfris, og peker på rammeavtaler som skaper forventninger om kjøp hos leverandørene, men frustrasjon og friksjon når kjøpsvolumene er lave. Videre peker de på avtaler som inngås som ikke ser ut til å legge til rette for tilstrekkelig effektivt samarbeid mellom kunde og leverandører, gitt kompleksiteten på områdene de benyttes.

Videre viser forfatterne hvordan de ulike faktorene spiller sammen og kan forsterke hverandre, og lager en samlet forklaringsmodell som er nærmere beskrevet i rapporten.

De konkluderer også med at det er brist i samspillsnormene på feltet. Samspillsnormer handler om felles forventninger mellom kunde og leverandør om hvordan et samarbeid skal fungere.

Se også rapporten for en flere funn.

Frydlinger og Engström gir syv anbefalinger for det videre arbeidet:

• Videreutvikle hele forklaringsmodellen i samarbeid
• Forske på motstand mot e-helseløsninger
• Evaluere prosessene for finansiering av e-helseløsninger
• Forbedre prosessen fra behovsanalyse til løsningsimplementering
• Innføre obligatorisk evaluering av best egnet sourcingmodell
• Undersøke hvorfor graden av å gjøre ting i egenregi er så høy
• Lage prosess og struktur for formelle relasjonsbaserte kontrakter

Lanseres på konferanse om samspillsnormer

Rapporten fra Frydlinger og Engstrom lanseres på en konferanse om samspillsnormer på Næringslivets hus i Oslo 4. desember. Hit kommer blant andre forfatterne selv, for å presentere funn og anbefalinger.

Konferansen er en del av et nasjonalt samarbeid om å styrke kulturen for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og næringslivet. Bak konferansen står Direktoratet for e-helse, NHO Geneo, KS, Nasjonalt eksportråd, Standard Norge, Abelia, Melanor, Legemiddelindustrien (LMI), IKT-Norge, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, The Life Science Cluster, Oslo Cancer Cluster, Aleap, Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) og Patentstyret.

– Det finnes ingen enkle løsninger på utfordringene vi har foran oss, men vi må løse dem – og vi må løse dem sammen som et lag. Derfor tror jeg også at møteplasser som dette, hvor helsenæringen, kommuner, sykehus og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, interesseorganisasjoner og myndigheter samles, kan være positivt, sier Mariann Hornnes.

Fortsetter arbeidet i det nye Helsedirektoratet

Fra 1. januar slås Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet sammen.

– Digitalisering er helt nødvendig for å løse bærekraftsutfordringene. Derfor ser jeg frem til å fortsette arbeidet med å styrke samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og helsenæringen i det nye Helsedirektoratet, avslutter Hornnes.