Anbefalinger, veiledninger og krav ved bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging

Målarkitektur for deling av data fra utstyr som skal brukes i digital hjemmeoppfølging

Direktoratet for e-helse arbeider med målarkitektur og konsepter for datadeling innen DHO. Målarkitekturen skal være et verktøy for å koordinere innsatsen i sektoren, slik at alle går i samme retning om å skape god digital samhandling. Den skal blant annet inneholde en oversikt over behovene som ligger til grunn, hvilke digitale samhandlingstjenester som skal tilbys nasjonalt, og hvilke juridiske, semantiske og tekniske rammeverk som gjelder for deling av denne type data. Arbeidet gjøres i samarbeid med de regionale helseforetakene, utvalgte kommuner og helseforetak, KS og Norsk helsenett.

Databehandleravtale

Direktoratet for e-helse har utarbeidet en standard databehandleravtale med veileder for bruk i helse- og omsorgssektoren. Standardavtalen skal bidra til å sikre at helse- og personopplysninger blir behandlet i samsvar med regelverket når aktører i sektoren velger å benytte databehandler.

Relevante normerende produkter for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging som skal gi rammer for digitaliseringen

Direktoratet for e-helse utgir normerende produkter på fire nivåer: veiledere, retningslinjer, anbefalte standarder og obligatoriske standarder. De normerende produktene gjelder for virksomheter og leverandører i helse- og omsorgssektoren og skal gi rammer for digitaliseringen.

Dette er de mest relevante normerende produktene for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging:

1. Veiledere:

• Anbefaling om bruk av SMART on FHIR (rammeverk for applikasjonsintegrasjon i helseinformasjonssystemer)
• Veileder for utvikling av datadelingsgrensesnitt (anbefalinger for utvikling)
• Veileder for åpne API i helse- og omsorgsektoren (for å legge til rette for datadeling i helse- og omsorgssektoren)
• Målarkitektur for datadeling i helse- og omsorgssektoren (gir anbefalinger om hvordan umiddelbar, sikker deling og oppdatering av strukturert informasjon på tvers av aktører i helse- og omsorgstjenestene og med innbyggere kan realiseres)

2. Retningslinjer:

• Referansearkitektur for datadeling (retningsgivende for helse- og omsorgssektoren og myndighetenes oppfatning av god praksis innen området)
• Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling (for å sikre semantisk samhandlingsevne på tvers i sektoren)
• Krav til sikkerhetsbillett ved deling av helseopplysninger (har som formål å etablere tillit mellom samhandlende aktører)

3. Anbefalt standard:

Norske basisprofiler for HL7 FHIR (basisprofilene definerer tilpasninger av HL7 FHIR-ressurser for bruk i Norge)

4. Obligatoriske standarder:

Det er foreløpig ingen obligatoriske standarder for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging.

Alle obligatoriske og anbefalte standarder, veiledere, retningslinjer og relaterte dokumenter for helse- og omsorgstjenesten publiseres på en egen samleside.

Direktoratet for e-helse har utarbeidet en samarbeidsmodell for internasjonale standarder. Samarbeidsmodellen beskriver roller og ansvar for arbeidet med å tilpasse og forvalte standardene i Norge. Den beskriver hvordan virksomheter og leverandører i større grad må jobbe sammen når standarder skal vurderes og velges for ulike samhandlingsløsninger.

Kodeverk og terminologi

Helsefaglige kodeverk og terminologi er utgangspunktet for bedre helsedata. Gjennom samarbeidsprosjekter i sektoren prøves det ut datadeling der SNOMED CT (standardisert og maskinlesbar medisinsk terminologi) er benyttet som terminologi ogLOINC er benyttet der det er obligatorisk i den internasjonale standarden.

Relevant informasjon om informasjonssikkerhet og personvern ved bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging

Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen) er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet basert på lovverket. Det er noen deler av Normen som er spesielt relevante:

• Veileder i informasjonssikkerhet og personvern ved bruk av teknologi i kommuner (velferdsteknologi)
• Veileder i personvern og informasjonssikkerhet - medisinsk utstyr
• Kommunikasjon over åpne nett (faktaark 24)

På KS sine nettsider finnes en kvikk-guide til behandling av helse- og personopplysninger ved bruk av velferdsteknologi.

Mal og veiledning for utfylling av personvernkonsekvensvurdering (DPIA) er relevant for alle virksomheter i helse- og omsorgssektoren som behandler personopplysninger. En vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA) skal sikre personvernet til dem som er registrert i en løsning.

Du kan finne kortfattede forklaringer og definisjoner for medisinsk utstyr på nettsidene til Statens legemiddelverk dersom du skal anskaffe en teknisk løsning.

Relevant informasjon knyttet til digital samhandling

Helse- og omsorgssektoren har behov for mer effektiv samhandling for å øke tilgjengeligheten av helseopplysninger.

Målbilde for helhetlig digital samhandling er en visjon for fremtiden og et styringsverktøy for å vise retningen. Målbildet er å tilby informasjonstjenester (et sett av informasjonsbehov) på en IKT infrastruktur for samhandling som ikke er godt nok dekket i dagens nasjonale e-helseløsninger. For å dekke behovene for utveksling av informasjon i helse- og omsorgssektoren kreves det ulike samhandlingsformer. Det er etablert noen samhandlingsmodeller som kan sees på som generiske samhandlingsmønstre mellom helsepersonell på tvers av virksomheter og mellom innbyggere og helsepersonell.

Kjernen i program digital samhandling er å gi innbyggerne og helsepersonell bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt. Arbeidet som er i gang skal danne grunnlaget for videreutvikling av eksisterende samhandlingsløsninger, og utvikling av nye.

En oversikt over planer for pågående utvikling og innføring av de nasjonale e-helseløsningene, se Veikart for nasjonale e-helseløsninger utarbeidet av Direktoratet for e-helse.