Utviklingstrekk 5: «Europeisk samarbeid i sterk vekst»

Behov for økt samarbeid med EU

Covid 19-pandemien har fungert som en akselerator for europeisk samarbeid om e-helse. Hvert enkelt land kunne ikke løse utfordringene hver for seg, og det var vilje og evne til å samle medlemslandene om både regler og løsninger for deling av helsedata på veldig kort tid. Utviklingen siden da med en stadig ustabil geopolitisk situasjon har bidratt til å styrke denne tendensen. I tiden som kommer er det forventet at det kommer flere regelverksendringer som er relevante for helsetjenesten i Norge.

EU forsterker sin helsekapasitet

Gjennom den planlagte europeiske helseunionen tar EU en sterkere rolle innen helseberedskap og digitalisering. Områder hvor EU spiller en sentral rolle inkluderer helsedata, beredskap, personvern og innovasjon. Innenfor alle disse områdene har EU introdusert flere reguleringsinitiativer som vil ha betydning for den norske helsetjenesten og helseforvaltning.

På et overordnet nivå har det vært en styrking av generaldirektoratet for helse og matsikkerhet (DG SANTE) og generaldirektorat for helseberedskap (DG HERA) de siste årene. Begge disse organene understøtter den europeiske helseforvaltningen og bidrar til å sette retning for det overnasjonale helsearbeidet. Helse er fortsatt nasjonalstatenes ansvar, men EU styrker det mellomstatlige arbeidet for å være bedre rigget mot fremtidige helsetrusler, og for å styrke det indre europeiske markedet.

Invitert inn i den europeiske helseunionen

Norge er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen, som gjør Norge til en del av det europeiske indre marked. Samtidig utvikler EU regelverk og initiativer innenfor områder som ikke nødvendigvis er EØS-relevante, men likevel kan være gunstige å delta i.

Et eksempel på denne utviklingen er at Norge i 2023, sammen med andre EØS-land, ble invitert til å delta i den europeiske helseunionen. Denne samarbeidet går utover det som anses som direkte EØS-relevant, og har som mål å styrke det mellomstatlige helsearbeidet i Europa. Norges deltagelse viser at vi søker et mer aktivt partnerskap med EU innen helseberedskap.

EU vil bli verdensledende innen digitalisering og datadeling

EUs digitale strategi mot 2030 har som mål at EU skal bli verdensledende på digitalisering og datadeling. For å oppnå denne målsetningen er flere initiativ igangsatt. Spesielt er utviklingen rundt European Health Data Space (EHDS) og Artificial Intelligence Act relevant for digitaliseringen av helsetjenesten. Begge disse forordningsforslagene er i sluttfasen av forhandlingene i EU, og endelig vedtak forventes i 2024. Deretter skal forordningene behandles i EØS-komiteen for innlemmelse i norsk lovgivning.

Forordningene vil ha omfattende betydning for tilgjengeliggjøring, deling og bruk av helsedata på tvers av EU/EØS-land. Implementeringen av EHDS i Norge vil også påvirke digitaliseringen ved å kreve at pasientjournalsystemer skal tilpasses felleseuropeiske formater, og leve opp til europeiske krav om interoperabilitet, sikkerhet og personvern. Ifølge Digdir vil implementeringen av EHDS, AI Act og andre nye reguleringer vil medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for store deler av offentlig sektor i Norge i årene som kommer. Basert på ambisjonene beskrevet i EUs digitale strategi er det ikke usannsynlig at flere initiativ er på trappene.

Norsk deltakelse i europeiske programmer

Norge investerer og deltar i store europeiske finansieringsprogrammer som EU4Health, Digital Europe Programme og Horisont Europa. Norsk deltakelse betyr at norske aktører kan søke på prosjektutlysninger på lik linje med EUs medlemsland. Gjennom finansieringsprogrammene får norske aktører dermed mulighet for å søke midler for å delta i sentrale EU-prosjekter, som eksempelvis infrastrukturtiltakene for EHDS. Deltakelsen gir muligheter for å påvirke det europeiske arbeidet. Deltagelse kan også styrke Norges innovasjonsevne gjennom tilgang til internasjonale nettverk og finansiering.

Neste utviklingstrekk:

Utviklingstrekk 6: Det komplekse sikkerhetslandskapet krever høyere beredskap →