Internasjonalt samarbeid

Erfaringene fra koronapandemien tydelig vist hvor viktig det er å raskt kunne etablere og ta i bruk nye e-helsetjenester for helsepersonell og innbyggere.

Bruk av internasjonale standarder vil bidra til at Norge kan utvikle digitale løsninger og tjenester mer effektivt. Derfor går vi inn for økt bruk av internasjonale standarder i Norge.

To eksempler på viktige internasjonale standarder for bruk i Norge er HL7 FHIR for datadeling, og International Patient Summary (IPS) om oppsummerende pasientopplysninger.

Internasjonalt samarbeid er også viktig. Gjennom samarbeid kan vi dra nytte av hverandres kunnskap, arbeid og erfaringer om felles utfordringer.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Direktoratet for e-helse utarbeidet i 2022 en samarbeidsmodell for internasjonale e-helsestandarder. Den beskriver roller og ansvar for arbeidet med å tilpasse og forvalte internasjonale standarder i Norge

Derfor er internasjonal standardisering viktig

I tillegg til at det gjør digitaliseringsarbeidet mer effektivt, er bruk av internasjonale standarder også bra for næringsutvikling og innovasjon. Det er flere grunner til dette. Leverandører som kan vise til bruk av internasjonale standarder kan få fortrinn i nasjonale anbudsprosesser. For det andre er det enklere å tilby produkter i et langt større internasjonalt marked når mange land bruker de samme internasjonale standardene.

Videre kan aktører som involverer seg i prosesser for utvikling av internasjonale standarder kan være i front på eget område. Aktørene får og tilgang på et omfattende nettverk av fageksperter på tvers av land, med erfaringer som de kan bruke underveis i utvikling av egne løsninger.

Ikke minst er internasjonale standarder er en nøkkel til innovasjon. Med utgangspunkt i de standardiserte løsningene, kan det vokse fram ny teknologi som ikke hadde vært mulig uten standardene.

Slik jobber vi med internasjonal standardisering

I Norge koordinerer Direktoratet for e-helse felles innsats i sektoren innen internasjonal standardisering. Dette omfatter samordning av innspill fra virksomheter og leverandører for å ha et grunnlag for hvilke internasjonale e-helsestandarder som bør normeres for den norske helsetjenesten.

Som regel må internasjonale standarder tilpasses norske forhold. For eksempel kan det være behov for å utarbeide implementasjonsguider for at de skal kunne tas i bruk på en enhetlig måte i Norge.

Virksomheter, prosjekter og leverandører får handlingsrom til å utvikle løsninger og tjenester innenfor rammene som settes. På denne måten kan de utvikle løsninger og tjenester smidig og effektivt. Løsningene kan justeres i takt med den teknologiske utviklingen, og tjenestene kan utformes i tråd med lokale behov.

Direktoratet kan tidlig utgi veiledere som gir en vurdering eller anbefaling av internasjonale standarder til gitte formål. Etter hvert som erfaringen med bruk av standardene i Norge øker, vil anbefalingene bli mer forpliktende i en retningslinje og etter hvert en anbefalt standard. På lengre sikt kan flere internasjonale standarder bli obligatoriske i Norge og hjemlet i forskrift.

Plan for internasjonale standarder

Sentralt for dette arbeidet er Plan for internasjonale standarder 2021–2024, utarbeidet av Direktoratet for e-helse.

Planen beskriver en utvikling hvor man tidlig starter med å systematisere internasjonale erfaringer og sette retning for det nasjonale arbeidet. Dette gjør at en raskt kan normere gjennom veiledere og retningslinjer, slik at aktørene tidlig kan begynne å ta i bruk internasjonale standarder på en samordnet måte.

I siste del av perioden vil en gå over til sterkere grad av normering gjennom anbefalte standarder, og legge grunnlaget for at standarder blir obligatoriske i forskrift. Fra 2023-2024 vil det foreligge standarder som er aktuelle for forskriftsfesting.

Planen bidrar til en tilnærming til felles europeiske standardiseringsaktiviteter. Digitaliseringsrundskrivet 2021 setter krav til at nasjonale tjenester skal, når det er hensiktsmessig, være forenlig med EUs digitale infrastruktur. EU har styrket sitt arbeid innen e-helse de siste årene.

Standardiseringsutvalget for internasjonale e-helsetandarder

Standardiseringsutvalget ble opprettet i 2020 for å styrke norske aktørers mulighet til å påvirke utvikling og bruk av internasjonale standarder. Utvalget ledes av Direktoratet for e-helse.

Bakgrunnen var et utrykt behov fra aktørene i helse- og omsorgssektoren for å ha et felles utvalg, der virksomheter, leverandører og myndighet jobber sammen på et strategisk og taktisk nivå for å styrke Norges rolle i internasjonalt standardiseringsarbeid.

Standardiseringsutvalget for internasjonale e-helsestandarder skal:

Bidra til helhetlige vurderinger av internasjonale standarder på et overordnet nivå og på tvers av standardiseringsorganisasjoner.
Anbefale hvilke internasjonale standarder som bør normeres for norsk helse- og omsorgstjeneste.
Anbefale hvilke strategiske internasjonale standardiseringsaktiviteter Norge bør delta i.

Utvalget skal ha bred sammensetting av aktører i sektoren, medregnet leverandører og standardiseringsorganisasjoner.

Du finner mer informasjon om standardiseringsutvalget og representantene her.

Internasjonalt samarbeid og arbeid opp mot EU-nivået

Deltakelse i internasjonalt samarbeid, nasjonale fagmiljø og etablerte samarbeidsfora er viktige virkemidler for å skape gode prosesser for utvikling og bruk av internasjonale standarder. Dette gjelder bruk av internasjonale løsninger, felles erfaringsutveksling og påvirkning på standardiseringsarbeidet ved å bringe Norges stemme inn.

Direktoratet for e-helse deltar i flere koordineringsgrupper, hvor relevante erfaringer og innspill fra den norske helsetjenesten bringes inn på et europeisk og internasjonalt nivå.

EU er en viktig pådriver for å få etablert felles standarder for utveksling av pasient- og helseinformasjon på tvers av medlemslandene. Mange internasjonale prosjekter er i gang for å fremme standardisering på e-helseområdet.

Direktoratet deltar i EU-prosjektet EHR Exchange format som ligger under eHealth Network (eHealth Action). Arbeidet ble igangsatt av EU for utveksling av helseopplysninger på tvers av land i Europa. Formålet er utvidet til å dekke lokal og nasjonal bruk, og for uplanlagt og planlagt behandlingsforløp.

EU startet med Patient Summary og ePrescription, men har nå utvidet arbeidet til å omfatte standardiserte utvekslingsformater for epikriser, prøvesvar og bilder. Les mer om dette arbeidet hos EU: Exchange of Electronic Health Records across the EU.

Direktoratet har også tett samarbeid med de øvrige nordiske landene, der vi kan dele erfaringer og styrke vår stemme inn mot internasjonalt arbeid. Samarbeidet utføres gjennom Nordisk ministerråds e-helsegruppe. Se rapport om nordisk samarbeid om e-helse.

Vurderinger og anbefalinger om internasjonale standarder

Direktoratet for e-helse publiserer anbefalinger om internasjonale standarder basert på vurderinger av bruk innen ulike områder. Eksempler på relevante standarder er HL7 FHIR for datadeling, IHE XDS for dokumentdeling og GS1-standarder for identifikasjon og sporbarhet

Informasjonsmodellering er en viktig del av arbeidet med e-helsestandardisering. Til nå har det vært lite helhetstenking rundt felles informasjonsinnhold og mulighet for å gjenbruke informasjon på tvers av bruksområder. Utviklingen fremover vil i større grad kreve at man standardiserer informasjonsinnholdet og etablerer felles informasjonsmodeller som utgangspunkt for å dekke mer spesifikke behov.

Direktoratet for e-helse har startet et arbeid for på sikt å etablere felles informasjonsmodeller. Som utgangspunkt for dette arbeidet er det gjennomført vurderinger av standarder og verktøy som kan inngå i et rammeverk for felles informasjonsmodeller. Dette rammeverket vil også beskrive prinsipper og metode for informasjonsmodellering og hvordan felles informasjonsmodeller skal brukes i arbeidet med å etablere standarder for utveksling av informasjon.

Etablerte undergrupper av internasjonale standardiseringsorganisasjoner, som Standard Norge og HL7 Norge, spiller en viktig rolle i arbeidet med å påvirke, tilpasse og ta i bruk internasjonale standarder i Norge. I tilknytning til de norske undergruppene er det etablert fagmiljøer for standardisering, som samler interessenter for felles koordinert innsats i standardiseringsarbeidet.

Direktoratet for e-helse har vært pådriver for å gi sektor mulighet til å delta på slike nasjonale arenaer for utvikling og forvaltning av standarder. Som et resultat av dette ble en nasjonal standardiseringskomité for helseinformatikk reetablert ved Standard Norge i 2020. Direktoratet har også bidratt til å etablere HL7 FHIR fagforum, det norske fagmiljøet for utvikling av HL7-standarden FHIR i Norge.

De nyetablerte initiativene må videreutvikles i årene som kommer. Det vil tilrettelegge for at utvikling av internasjonale standarder ivaretar behov i Norge, og at gjenbruk av standarder og erfaringsutveksling gir en raskere og mer effektiv IKT-utvikling.

Direktoratet for e-helse har de siste årene innvilget et årlig tilskudd over statsbudsjettet til Standard Norge via belastningsfullmakt fra Helsedirektoratet til å opprettholde norsk medlemskap i ISO- og CEN-komitéer innen helseinformatikk. Arbeid knyttet til den norske komitéen bør videreutvikles for i større grad å understøtte IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Det er behov for å vurdere hvordan Standard Norge kan styrke arbeidet innen e-helsestandardisering og hva det krever av finansiering.

Det er behov for å gjøre tilsvarende vurderinger for HL7 Norge, der innsats så langt har vært basert på frivillighet og understøttet gjennom ressursinnsats fra Direktoratet for e-helse.

Nasjonal styring og forvaltning av HL7 FHIR

HL7 FHIR er en standard som beskriver informasjon på en strukturert måte for bruk i datadelingsgrensesnitt. For å sikre enhetlig bruk og uønsket variasjon arbeider Direktoratet med virkemidler og prinsipper for styring og forvaltning av FHIR i Norge. En slik styring og forvaltning krever innsats fra alle aktører som er involvert – det vil si både myndigheter, virksomheter og standardiseringsorganisasjoner.

FHIR består av ressurser som beskriver grunnleggende informasjonsobjekter som kan tilpasses til spesifikke formål, for eksempel pasientinformasjon eller behandlingsplan. Denne tilpasningen skjer gjennom profilering av ressursene, og ved å sette disse profilene sammen på en strukturert måte kan man utveksle informasjon som hører sammen.

FHIR representerer en smidig tilnærming til standardisering, det vil si at man utvikler den grunnleggende standarden gjennom erfaringer fra konkrete implementasjoner og gjenbruk av andre implementasjoner. Dette betyr at man kan oppnå en raskere implementering av grensesnitt basert på FHIR, men det kan også føre til behov for hyppigere endringer og større variasjon hvis man ikke følger grunnleggende krav og retningslinjer.

Se illustrasjon om samarbeid mellom myndigheter, virksomheter og standardiseringsorganisasjoner (JPEG).

Overordnede prinsipper for styring av FHIR i Norge:

Sektoren må ta et aktivt ansvar og del i utviklingen av grunnleggende FHIR-produkter som basisprofiler og områdeprofiler, og sørge for at erfaringer blir dokumentert og benyttet i den videre prosessen med utvikling og implementering av FHIR
HL7 Norge forutsettes å fungere som en bærekraftig og viktig aktør i arbeidet med å tilrettelegge for FHIR i Norge, og tar ansvar for å tilpasse standardene til norske forhold ved hjelp av profiler og implementasjonsguider
Direktoratet for e-helse er normerende myndighet og etablerer prosesser og kvalitetskrav for vurdering og normering av aktuelle FHIR-produkter
Internasjonalt arbeid skal gi viktige føringer for hvordan FHIR skal implementeres og brukes i Norge (for eksempel International Patient Summary)

Norske profiler for HL7 FHIR

Direktoratet for e-helse og HL7 Norge samarbeider om å tilrettelegge for bruk av FHIR i Norge. Ett av tiltakene er å utarbeide norske basisprofiler for gjenbruk i e-helseløsninger, se Norske basisprofiler for HL7 FHIR.

Sist oppdatert: