Søk

Normen – Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren

Forord

I helse- og omsorgssektoren behandles det store mengder opplysninger som grunnlag for gode helse- og omsorgstjenester, helseregistre, forskning og innovasjon. 

Opplysningene må behandles slik at helse- og omsorgstjenester kan tilbys på en forsvarlig måte og samtidig ivaretar innbyggernes tillit til sektoren. God informasjonssikkerhet og godt personvern er en forutsetning for digitalisering. Sektoren må bygge og forvalte robust teknologi, organisasjon og sikkerhetskultur.

Med bakgrunn i ny lovgivning, teknologisk utvikling og store enkelthendelser med mye oppmerksomhet har det i de senere år vært en økt oppmerksomhet rundt personvern og informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Som en følge av dette har man også fått et økt behov for oppdatert veiledning og en modernisert og oppdatert Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen).

Denne versjonen av Normen er resultatet av et langvarig revisjons- og utviklingsarbeid. Hovedmålene har vært å sikre at Normens krav er dekkende for nye krav i personvernforordningen og samtidig teknologinøytral og tilpasset nåtidens teknologi. Det har også vært et viktig mål å forenkle fremstillingene og gjøre Normen mer leser- og brukervennlig. Det er blant annet tatt inn nye krav, tekst er slettet og krav er presisert eller endret. Normens virkeområde er endret, og kravet til forholdsmessighet kommer tydeligere frem. Det er gjort en gjennomgang og forenkling av teksten, samtidig som noe tekst er tatt ut og flyttet til veiledningsmateriellet.

1. Om Normen

Gode helsetjenester forutsetter at relevante pasientopplysninger kan deles. Opplysningene trengs for å gi helsehjelp, til kvalitetssikring av helsehjelpen og til læring. Forskere har behov for opplysningene for å utvikle bedre helsetjenester.

God pasientsikkerhet krever at opplysninger lagres og deles mellom helsepersonell, at opplysningene er korrekte og oppdaterte, samt at pasient/bruker og helsepersonell har tillit til systemer og personell. Mangelfull informasjon og svikt i overganger innad og mellom helsetjenestenivåer er dokumentert som et av de største risikoområdene for god pasientsikkerhet.[1]

Informasjonssikkerhet[2] handler om å håndtere risiko relatert til informasjon og behandling av personopplysninger. Informasjonens integritet, tilgjengelighet og konfidensialitet skal sikres. God informasjonssikkerhet er viktig for å kunne utøve forsvarlige helsetjenester.

Med «integritet» menes i Normen at helse- og personopplysninger må være sikret mot utilsiktet eller uautorisert endring eller sletting. Integritet er en forutsetning for god og forsvarlig helsehjelp.

Med «tilgjengelighet» menes i Normen at helse- og personopplysninger som skal behandles, er tilgjengelig til den tid og på det sted det er behov for opplysningene. Tilgjengelig informasjon for helsepersonell er en forutsetning for god og forsvarlig helsehjelp.

Med «konfidensialitet» menes i Normen at helse- og personopplysninger må være sikret mot at uvedkommende får kjennskap til opplysningene. Konfidensialitet bidrar til ivaretakelse av taushetsplikt og personvern, noe som er viktig for innbyggernes tillit til helse- og omsorgstjenesten.

Personvernforordningen bruker også begrepet robusthet i tillegg til integritet, tilgjengelighet og konfidensialitet. Med «robusthet» menes i Normen organisasjonens og informasjonssystemenes evne til å gjenopprette normaltilstand etter for eksempel en fysisk eller teknisk hendelse. Dette oppnås gjennom egnede tekniske og organisatoriske tiltak som muliggjør forebygging, deteksjon, skalerbarhet, håndtering og gjenoppretting av personopplysningssikkerheten og informasjonssikkerheten for øvrig.

Personvern kan defineres og beskrives på ulike måter. Uansett hvilken innfallsvinkel som velges, står det enkelte menneskets ukrenkelighet og krav på respekt fra andre mennesker, respekt for egen integritet og privatlivets fred sentralt. Personvern er derfor nær knyttet til enkeltindividers muligheter for privatliv, selvbestemmelse og selvutfoldelse.[3]

Tema for Normen er den delen av personvernet som handler om personopplysningsvern. Personvernforordningen (GDPR) regulerer personopplysningsvernet. Personopplysninger skal behandles etter prinsippene i personvernforordningen art. 5, se kap 2.2, og de registrertes rettigheter skal sikres.

En viktig del av dette er det personvernforordningen art. 32 kaller personopplysningssikkerhet. Det er det samme som informasjonssikkerhet for personopplysninger.

Normen skal, innenfor lovverkets rammer, søke en balansert tilnærming til konfidensialitet, tilgjengelighet, integritet og robusthet.

1.2 Hva er Normen?

Normen er en bransjenorm som er utarbeidet og forvaltes av organisasjoner og virksomheter i helse- og omsorgssektoren.

Denne versjonen av Normen har ikke status som atferdsnorm etter personvernforordningen art. 40.

Normen skal bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet og personvern hos den enkelte virksomhet, i felles systemer og infrastruktur, og i sektoren generelt. Normen skal bidra til å sikre at en virksomhet som etterlever og innretter seg etter Normen har egnede tekniske og organisatoriske tiltak for informasjonssikkerhet og personvern for sin behandling av helse- og personopplysninger.

Videre skal Normen bidra til at virksomhetene kan ha gjensidig tillit til at øvrige virksomheters behandling av helse- og personopplysninger gjennomføres på et forsvarlig sikkerhetsnivå. De som samhandler med en virksomhet som har forpliktet seg til å innrette seg etter Normens krav, skal kunne stole på at denne virksomheten har egnede tekniske og organisatoriske tiltak for informasjonssikkerhet og personvern for sin behandling av helse- og personopplysninger.

Normen skal bidra til at pasienter, brukere, ansatte og andre registrerte sikres et godt personvern.

Normen er et hjelpemiddel i den enkelte virksomhets arbeid med informasjonssikkerhet og personvern.

Normen skal bidra til å understøtte gode helsetjenester, god pasientsikkerhet, kvalitetssikring, helsepersonellets læring, godt personvern og pasientens helsetjeneste.

1.3 Hvem gjelder Normen for?

Normen gjelder for enhver virksomhet som ved avtale har forpliktet seg til å følge den.

1.4 Normens forhold til lovverket

Lovgivningen stiller krav til informasjonssikkerhet og personvern. Disse kravene gjelder uavhengig av Normen, og aktuelle tilsynsmyndigheter (særlig Datatilsynet og Helsetilsynet) kan kontrollere den enkelte virksomhets etterlevelse av lovene.

Normen dekker ikke alle lovkrav til informasjonssikkerhet, personvern og behandling av helse- og personopplysninger.

Lovgivningen har flere krav til informasjonssikkerhet, personvern og behandling av helse- og personopplysninger enn det som er hovedtema for Normen, for eksempel flere problemstillinger rundt bruk av helse- og personopplysninger for andre formål enn ytelse av helse- og omsorgstjenester, spesifikke krav til registre som har egne forskrifter, rettsgrunnlag for behandling av helse- og personopplysninger samt plikt til og krav til journalføring. Informasjonssikkerhet er også regulert i annet lovverk enn det som gjelder behandling av personopplysninger.

Normens krav utdyper og supplerer gjeldende regelverk.

Overholdelse av kravene i Normen kan brukes for å påvise at virksomhetens forpliktelser etter regelverket overholdes.

Normen har i liten grad lovhenvisninger i dokumentet. Lov- og forskriftshjemler til Normens krav finnes i vedlegget "Oversikt over Normens krav".

1.5 Om Normens krav

Normen beskriver organisatoriske og tekniske tiltak som anses egnet for å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet og personvern i sektoren.

Ved valg av egnede tekniske og organisatoriske tiltak skal virksomheten vurdere tiltakene i forhold til virksomhetens størrelse, art og omfang for behandling av helse- og personopplysninger, pasientsikkerhet, risikobildet m.v. Tiltakene skal velges basert på risikovurderinger, og tiltakene skal være forholdsmessige. Dette kan bety at større virksomheter som behandler personopplysninger i større omfang, bør etablere flere tiltak enn mindre virksomheter som behandler personopplysninger i mindre omfang, og der risikoen er mindre kompleks og lettere håndterbar.

Normen har en veileder for små helsevirksomheter som gir nærmere veiledning for hvordan små virksomheter kan jobbe med informasjonssikkerhet og personvern i praksis.[4]

Normen skiller mellom «skal»- og «bør»-krav. «Skal»-krav gjelder for alle. «Bør»-krav må virksomheten selv vurdere om er «egnet» for virksomheten.

Normen er ikke uttømmende for behandling av helse- og personopplysninger der formålet ikke er ytelse av helse- og omsorgstjenester[5], men relevante krav til informasjonssikkerhet og personvern som beskrives i Normen, gjelder også her. Kravene til informasjonssikkerhet og personvern er i hovedsak like i lovgivning som regulerer både behandlingsrettede helseregistre og annen bruk av helse- og personopplysninger. Virksomheten skal vurdere hvilke krav fra Normen som gjelder basert på den konkrete behandlingen av helse- og personopplysninger[6].

En virksomhet håndterer i tillegg personopplysninger om egne ansatte. Normen er ikke uttømmende for behandling av opplysninger om ansatte. Virksomheten skal ivareta de ansattes personvern iht. gjeldende lover og forskrifter. Det er spesielt viktig at opplysninger om de ansattes bruk av informasjonssystemene (logging)  kun gjøres med hjemmel i lov, slik at unødvendig overvåking av de ansatte unngås. Den ansatte har rett til innsyn i opplysninger som gjelder den ansatte selv (jf. personvernforordningen artikkel 15).

Normen har krav som dekker de fleste temaer innen informasjonssikkerhet og personvern: mennesker, prosesser og teknologi. Normen har også støttedokumenter i form av veiledningsmateriell. Veiledningsmateriellet gir veiledning og eksempler på tiltak, se kap. 6.2.

Vedlegget "Oversikt over Normens krav" er alle Normens "skal-krav", lov- og forskriftshjemler, referanser til ISO 27001 og 27001 annex A samt andre hjelpemidler i arbeidet med Normen.

1.6 Normens utvikling og forvaltning

Normen er utarbeidet og forvaltes av en styringsgruppe fra helse- og omsorgstjenesten.[7]

I prinsipielle spørsmål som behandles i styringsgruppen, søkes enstemmighet.

Direktoratet for e-helse er sekretariat for styringsgruppens arbeid, med fast deltakelse fra Norsk Helsenett.

2. Ledelse og ansvar

Virksomhetens øverste ledelse har ansvaret for å sørge for at virksomheten følger gjeldende krav til informasjonssikkerhet og personvern. Dette ansvaret bør ivaretas som en del av arbeidet med virksomhetsstyring og kvalitetsforbedring. Ansvaret inkluderer å bestemme et nivå for akseptabel risiko, håndtering av risiko samt å sørge for velfungerende styring og kontroll.

Virksomheten skal dokumentere alle tiltak.

Virksomheter som er omfattet av både Normens krav og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, bør legge denne forskriftens bestemmelser til grunn for å sikre at helse- og omsorgslovgivningens krav til informasjonssikkerhet og personvern etterleves.

2.1 Roller og ansvar for informasjonssikkerhet og personvern

Virksomhetens øverste ledelse skal sørge for å etablere roller og funksjoner med tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å gjennomføre nødvendige oppgaver for å ivareta ansvaret. Oppgavene kan utføres av egne ansatte eller av eksterne.

Den som har ansvar for en funksjon eller en enhet, bør også ha ansvaret med å følge opp informasjonssikkerhet og personvern i funksjonen eller enheten.

Virksomheten beslutter hvilke roller og funksjoner for informasjonssikkerhet og personvern som er nødvendig. Det skal være tydelig hvem som er ansvarlig, og hva de er ansvarlig for. Alle skal være kjent med hvilke oppgaver de har, i tillegg til å ha tilstrekkelig kunnskap om andres relevante ansvar og oppgaver, og hvem som har myndighet til å ta beslutninger.

En større virksomhet bør ha en egen informasjonssikkerhetsleder eller sikkerhetsorganisasjon knyttet opp mot virksomhetens ledelse.

Offentlige virksomheters øverste ledelse skal sørge for at det utpekes et personvernombud[8]. For en privat virksomhet skal øverste ledelse utpeke et personvernombud når informasjonsbehandlingens omfang, art og formål krever det. Dette gjelder også små virksomheter. Personvernombudet kan være ansatt i virksomheten eller ekstern og utføre oppgavene på grunnlag av en tjenesteavtale. Små virksomheter skal vurdere om det er behov for et personvernombud.

Personvernombudet skal gis tilstrekkelige ressurser og tilgang på relevant kompetanse til å utføre sine plikter. Ombudet skal ikke ha interessekonflikt med eventuelle andre roller som vedkommende har i virksomheten, og skal ikke motta instruksjoner om hvordan oppgavene skal utføres.

2.2 Dataansvarliges ansvar

Dataansvarlig er den som alene eller sammen med andre virksomheter bestemmer formålet med behandlingen av helse- og personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes.

I personvernforordningen benyttes begrepet behandlingsansvarlig, som er det samme som dataansvarlig i helsesektoren.

Dataansvarlig skal

  • delegere myndighet og oppgaver (jf. kap. 2.1)
  • etablere og etterleve styringssystemet (jf. kap. 2.4)
  • gjennomføre risikovurderinger og personvernkonsekvensvurderinger der det er nødvendig (jf. kap. 3)
  • sikre den registrertes rettigheter (jf. kap. 4)
  • etablere og dokumentere tekniske og organisatoriske tiltak (jf. kap. 5)
  • inngå og følge opp avtaler (jf. kap. 5.7)
  • håndtere avvik (jf. kap. 5.8)

Dataansvarlig er ansvarlig for å opptre i henhold til personvernprinsippene. Dette innebærer at helse- og personopplysninger skal

  • behandles på en lovlig måte (gyldig behandlingsgrunnlag)
  • behandles på en rettferdig måte (med respekt for de registrertes interesser og rettigheter)
  • behandles på en åpen måte (oversiktlig, forutsigbar og forståelig informasjon) med hensyn til den registrerte (pasienten/brukeren)
  • bare registreres for bestemte formål som skal være legitime (som dokumentasjon av helsehjelp)
  • være tilgjengelige for helsepersonell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp
  • bare benyttes til de formål de er registrert for, med mindre det finnes behandlingsgrunnlag for andre formål
  • være relevante, adekvate, korrekte og om nødvendig oppdaterte for de formål de er registrert for
  • lagres slik at det ikke er mulig å identifisere de registrerte i lengre perioder enn det som er nødvendig for formålene
  • sikres mot uautorisert tilgang, endring, ødeleggelse og spredning

Dataansvarlig skal dokumentere at virksomheten har gjennomført tiltak for å etterleve personvernforordningen.

2.3 Databehandlers ansvar

En databehandler er en virksomhet som behandler helse- og personopplysninger på vegne av dataansvarlig. Databehandler har på lik linje med dataansvarlig et selvstendig ansvar for informasjonssikkerhet og for ivaretakelse av den registrertes personvern.

Databehandler skal

  • bare behandle helse- og personopplysninger etter instruks fra dataansvarlig
  • ikke bruke underdatabehandler uten at det er godkjent av dataansvarlig
  • være ansvarlig for at underleverandører oppfyller sine forpliktelser
  • bistå dataansvarlig med å sikre overholdelse av forpliktelser til informasjonssikkerhet

Databehandler skal bistå dataansvarlig med personvern og informasjonssikkerhet slik at nivå for akseptabel risiko blir ivaretatt.

Se nærmere om databehandler i kap. 5.7.3[9]

2.4 Styringssystem

Alle virksomheter skal ha et styringssystem for informasjonssikkerhet og personvern (internkontroll).

Med styringssystem menes formalisering av hvordan virksomheten planlegger, gjennomfører, evaluerer/kontrollerer og korrigerer etterlevelse av relevant regelverk, krav og avtaler.

Informasjonssikkerhet og personvern bør inngå som en del av det totale styringssystemet i virksomheten.

Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, risiko, egenart og aktiviteter og informasjonsbehandlingens art, omfang, formål og sammenhengen den utføres i. For mindre virksomheter betyr det at de ikke trenger et like omfattende styringssystem som store virksomheter.[10]

Øverste ledelse har ansvaret for styringssystemet og skal sørge for å gjøre dette kjent for samtlige ansatte. Virksomhetens øverste ledelse skal gi tilstrekkelige økonomiske rammer og ressurser for gjennomføring av nødvendige aktiviteter.

Styringssystemet skal dokumenteres. Dokumenter angitt i styringssystemet skal holdes løpende oppdatert og arkiveres fra det tidspunktet dokumentet ble erstattet med en ny gjeldende versjon. Dette kan f.eks. være rutiner for sikkerhetsrevisjoner, risikovurderinger, driftsrutiner, avvik og hvordan de håndteres, ledelsens gjennomgang, databehandleravtaler mv.

Dokumentasjon av risiko og tiltak knyttet til informasjonssikkerhet skal sikres ut fra de behov for sikkerhet som foreligger. Dersom dokumentasjon skal deles med annen virksomhet må dataansvarlig vurdere om detaljert informasjon som kan ha sikkerhetsmessig betydning skal fjernes før utlevering. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig.

Alle offentlige virksomheter skal beskrive mål og etablere strategi for informasjonssikkerhet. Dette skal danne grunnlaget for styringssystemet.

2.5 Ledelsens gjennomgang

Virksomhetens øverste ledelse skal selv gjennomgå virksomhetens aktiviteter innen informasjonssikkerhet og personvern minst en gang i året.

Gjennomgangen kan være nødvendig ved

  • endringer i behandlinger av helse- og personopplysninger (protokoll)
  • endringer i organiseringen av arbeidet
  • resultat fra risikovurderinger og personvernkonsekvensvurderinger
  • resultat av avviksbehandling
  • oppfølging av leverandører og databehandleravtaler
  • endring i nivået for akseptabel risiko mv.

Dersom gjennomgangen avdekker at virksomhetens risikonivå ikke er akseptabelt, skal det vedtas tiltaksplaner for å rette opp dette, med tidsfrister og plassering av ansvar.

Ledelsens gjennomgang skal dokumenteres.

3. Risikostyring

Risikostyring er koordinerte aktiviteter for å rettlede og kontrollere en organisasjon med hensyn til risiko. Det omfatter å få oversikt over informasjon og teknologi i virksomheten, identifisere trusler og mulige uønskede hendelser for både virksomheten og de registrerte, analysere risikoen og etablere tiltak for å opprettholde nivå for akseptabel risiko.

Virksomheten skal etablere tekniske og organisatoriske tiltak som er egnet for å håndtere risiko på en tilfredsstillende måte. Dette inkluderer å sikre både konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og robusthet i informasjonssystemene. Disse hensynene skal balanseres.

Det skal tas hensyn til den tekniske utviklingen, gjennomføringskostnader og informasjonsbehandlingens art, omfang, formål og sammenhengen den utføres i, når et akseptabelt risikonivå vurderes. Arbeidet med risikostyring skal ta hensyn til for eksempel type og mengde opplysninger, virksomhetens størrelse og behandlingens kompleksitet.

3.1 Forholdsmessighet ved valg av tiltak

Ved valg av egnede tekniske og organisatoriske tiltak skal virksomheten vurdere tiltakene opp mot  virksomheten, art og omfang for behandling av helse- og personopplysninger, pasientsikkerhet, risikobildet mv.

Dette gjelder særlig i vurderingen av egnet sikkerhetsorganisasjon, arbeidsoppgaver, kontrolloppgaver og tiltak innen informasjonssikkerhet (for eksempel tilgangsstyring, logging, fysisk sikring, beredskap mv.).

Virksomheten skal sørge for at det er forholdsmessighet mellom risiko og tiltakets kostnad

3.2 Minimumskrav for å sikre konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og robusthet

Virksomheten skal fastsette nivå for akseptabel risiko basert på Normens minimumskrav til informasjonssikkerhet og eventuelt egne informasjonssikkerhetsmål.[11] Normen stiller følgende overordnede minimumskrav til informasjonssikkerhet (konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og robusthet):

Krav for å sikre konfidensialitet
Virksomheten skal ivareta taushetsplikten og for øvrig sikre mot at uvedkommende får kjennskap til opplysninger.

  • hindre uautorisert tilgang til helse- og personopplysninger og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten
  • avgrense tilgang for autorisert personell iht. tjenstlig behov
  • ha oversikt (logger) over alle som har hatt tilgang til helse- og personopplysninger og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten

Krav for å sikre integritet
Virksomheten skal sikre at helse- og personopplysninger og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten er sikret mot utilsiktet eller uautorisert endring eller sletting. Integritet er en forutsetning for god og forsvarlig helsehjelp

  • logge hvem som har rettet, registrert, endret og slettet
  • hindre utilsiktet eller uautorisert endring eller sletting
  • sikre at helse- og personopplysninger registreres på rett person
  • sikre at helse- og personopplysninger føres i henhold til relevant kodeverk og terminologi
  • sikre at helse- og personopplysninger er korrekte og om nødvendig oppdaterte
  • hindre at kopier av data blir en kilde til utdatert informasjon

Krav for å sikre tilgjengelighet og robusthet
Virksomheten skal sikre at helse- og personopplysninger og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten er tilgjengelig til rett tid.

  • sikre at helse- og personopplysninger er tilgjengelig iht. tjenstlig behov
  • sikre forsvarlig og stabil drift av informasjonssystemene
  • sikre at det finnes egnede tekniske og organisatoriske tiltak som muliggjør forebygging, deteksjon, skalerbarhet, håndtering og gjenoppretting
  • sikre at informasjonssystemene er tilgjengelig iht. virksomhetens tilgjengelighetskrav

Brudd på kravene skal behandles som avvik.

3.3 Oversikt over teknologi og behandling av helse- og personopplysninger

Ved å etablere og vedlikeholde oversikt over helse- og personopplysningene som behandles, og teknologi som brukes, kan virksomheten identifisere potensielle risikoområder den bør være spesielt oppmerksom på.

Virksomheten skal ha

  • protokoll over behandlinger av helse- og personopplysninger[12]
  • oversikt over IKT-systemer, infrastruktur, digitale tjenester og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten, mv. Oversikten bør være dokumentert.

Områder for risikovurdering bør ta utgangspunkt i oversikten over helse- og personopplysningene som behandles, og oversikten over teknologi som brukes.

3.4 Risikovurdering og risikohåndtering 

Risikovurdering er et verktøy for å identifisere uønskede hendelser. Risikovurderingen bør ta utgangspunkt i en kartlegging av informasjonsverdier og hva som vil bli konsekvensen av hendelser som rammer tilgjengeligheten, integriteten og konfidensialiteten til informasjonsverdiene. Virksomheten skal vurdere sannsynligheten for og mulige konsekvenser av at en hendelse inntreffer. Dersom risikoen er uakseptabel, skal virksomheten gjennomføre tiltak for å redusere risikoen.[13]

Virksomheten skal gjennomføre risikovurderinger, og de skal som minimum gjennomføres før:

  • etablering av eller endring i behandling av helse- og personopplysninger
  • etablering av nye systemer eller registre som inneholder eller benytter helse- og personopplysninger
  • det etableres organisatoriske, tekniske eller andre endringer med betydning for informasjonssikkerheten
  • det etableres eller endres tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter

Risikovurdering bør oppdateres ved endring i trusselbildet. I tillegg skal virksomhetens ledelse jevnlig gjennomføre risikovurderinger som ledd i sitt arbeid med å kontrollere informasjonssikkerheten.

Vurdering av risiko skal gjennomføres med utgangspunkt i minimumskravene for konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og robusthet og kontrolleres mot virksomhetens nivå for akseptabel risiko. Det skal tas avgjørende hensyn til konsekvenser for pasient/ bruker og forsvarlig helsehjelp i risikovurderingene.

Risikovurderinger skal dokumenteres. Der det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å oppnå akseptabel risiko, skal tiltakene fremgå av en plan med tydelig frist og hvem som er ansvarlig for gjennomføring. Planen skal forankres hos virksomhetens ledelse.

Dersom planlagte tekniske tiltak for å oppnå akseptabel risiko ikke kan innføres umiddelbart, bør risikoreduserende administrative tiltak f.eks. i form av rutine vurderes.

Virksomheten skal sikre at den har tilstrekkelig kompetanse tilgjengelig for å kunne vurdere risiko. Representanter for de som yter helsehjelp skal søkes involvert der det er relevant. De som utfører risikovurderingene, skal ha en tydelig eskaleringsvei til ledelsen/styret. Resultater fra risikovurderingen og plan for oppfølging av tiltak skal kommuniseres på rett detaljnivå til virksomhetens ledelse og ev. styret der dette er relevant.

3.5 Vurdering av personvernkonsekvenser

Virksomheter skal alltid vurdere hvilke konsekvenser behandling av helse- og personopplysninger medfører for den registrerte. Virksomheten skal dokumentere lovligheten av behandlingen, formålet, hvordan personvernet til den registrerte er ivaretatt, og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å håndtere risikoen. Hvis det er sannsynlig at en behandling medfører høy risiko for de registrerte, skal virksomheten gjennomføre en mer grundig personvernkonsekvensvurdering, også kalt DPIA[14].

3.5.1 Personvernkonsekvensvurdering

Personvernkonsekvensvurderingen skal gjøres før behandlingen av personopplysninger starter.

Høy risiko for personvernet kan oppstå

  • når helseopplysninger behandles i stor skala
  • ved bruk av ny teknologi
  • når personopplysninger behandles på en automatisert, systematisk og omfattende måte, og dette danner grunnlag for avgjørelser som har rettsvirkning eller påvirker den registrerte i betydelig grad
  • dersom behandlingens art, omfang, formål og sammenhengen den utføres i, tilsier det

Datatilsynet har laget en liste over behandlingsaktiviteter som alltid krever at det gjennomføres en personvernkonsekvensvurdering.

Personvernkonsekvensvurdering skal minst inneholde

  • en systematisk beskrivelse av behandlingsaktivitetene av helse- og personopplysninger
  • beskrivelse av formålet med behandlingen av personopplysninger
  • en vurdering av om behandlingene av helse- og personopplysninger er nødvendige og står i rimelig forhold til formålet
  • en vurdering av risikoen for personvernet til den registrerte
  • planlagte risikoreduserende tiltak for ivaretakelse av personvernet

Det skal planlegges tiltak som reduserer risikoen for personvernet. Dersom behandlingen av helse- og personopplysninger medfører en høy risiko som ikke kan reduseres ved hjelp av rimelige tiltak, skal den dataansvarlige be om forhåndsdrøftelse med Datatilsynet før behandlingen av opplysningene starter.

4. Grunnleggende om behandling av helse- og personopplysninger

Pasientbehandling forutsetter behandling av helseopplysninger om pasienten. Dokumentasjonsplikten i pasientbehandlingen skal bidra til at pasienter og brukere gis helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, og være til støtte for helsepersonell ved ytelse av helsehjelp til den enkelte pasient. Ivaretakelse av pasientens personvern er også viktig for pasientsikkerheten ved at journalopplysningene skal være relevante, korrekte og oppdaterte.

Helsesektoren har flere lover og forskrifter med særregler om behandling av helse- og personopplysninger, og de utfyller kravene i personopplysningslovgivningen. Helselovgivningen bygger i stor grad på pasienter og brukeres rettigheter og virksomheters plikter. Normen er avgrenset til å omhandle viktige rettigheter og plikter i lovgivningen som gjelder behandling av personopplysninger.[15]

Helsepersonellets taushetsplikt er en viktig del av personvernet og er en forutsetning for det nødvendige tillitsforholdet mellom pasienter og helsepersonell.

4.1 Behandlingsgriunnlag

Personopplysninger kan bare behandles når lovgivningen tillater det. All behandling av personopplysninger skal ha et lovlig grunnlag. I personvernforordningen kalles dette et behandlingsgrunnlag.

Behandling av særlige kategorier personopplysninger, for eksempel helseopplysninger, er i utgangspunktet forbudt etter personvernforordningen. Unntak gjelder likevel blant annet når det er gitt samtykke, når det ytes helsehjelp og sosialtjenester underlagt taushetsplikt, når allmenne folkehelsehensyn gjør det nødvendig, og til forskningsformål.[16]

Før behandling av helse- og personopplysninger starter, eller ved endringer i slik behandling, skal dataansvarlig sørge for å ha et gyldig behandlingsgrunnlag. Behandlingsgrunnlaget skal dekke alle typer behandling som utføres: innsamling, registrering, lagring, sletting, utlevering, mv. Skal opplysningene brukes til et annet formål enn opprinnelig, må dette ha et eget behandlingsgrunnlag.

Personvernforordningen artikkel 6 viser til seks ulike behandlingsgrunnlag:[17]

  • Den registrerte har samtykket til behandlingen.
  • Behandling er nødvendig for å oppfylle en avtale med den registrerte.
  • Behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse (med hjemmel i lov).
  • Behandling er nødvendig for å verne den registrertes eller en annen persons vitale interesser.
  • Behandling er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som dataansvarlige er pålagt.
  • Behandling er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern.

I vurderingen av behandlingsgrunnlag er følgende spørsmål relevante:

  • Hva er formålet med behandlingen?
  • Er behandlingen regulert i lov eller forskrift?
  • Hvilken behandling skal utføres?
  • Er behandlingen nødvendig for å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester?

Plikten til å føre journal gir virksomheten en rettslig forpliktelse til å behandle helse- og personopplysninger. Størstedelen av behandlinger av personopplysninger i helse- og omsorgssektoren er dermed lovpålagt. I tillegg til krav om dokumentasjon har lovverket også en rekke andre regler om behandling, f.eks. om utlevering av opplysninger

Andre behandlinger av personopplysninger i virksomheten kan ha andre behandlingsgrunnlag. Eksempler på dette er at i arbeidet med å følge opp ansatte kan "avtale med den registrerte" være riktig behandlingsgrunnlag, og dersom virksomheten utfører oppdrag som ikke er helsehjelp, kan både samtykke og avtale være riktige behandlingsgrunnlag.

Dersom flere behandlingsgrunnlag kan passe, skal virksomheten bestemme seg for ett grunnlag per formål.

Det er dataansvarlige som skal vurdere behandlingsgrunnlaget.

Behandlingsgrunnlaget skal dokumenteres. Dette kan gjøres i protokollen[18].

4.2 Plikter og krav ved behandling av helse- og personopplysninger

Den registrerte har en rekke rettigheter ved behandling av helse- og personopplysninger. Virksomheten skal legge til rette for tekniske og organisatoriske tiltak, slik at den registrerte kan få innfridd sine rettigheter.

Dette kapittelet omhandler plikter og krav både etter personvernlovgivningen og helselovgivningen. Det er presisert i kapitteloverskrift der teksten kun gjelder for behandlingsrettet helseregister.

4.2.1 Taushetsplikten

Virksomheten skal sørge for at alt personell som gis tilgang til helse- og personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt, er kjent med sin taushetsplikt.

Virksomheten skal legge til rette for at personellet ivaretar taushetsplikten. Dette bør minst sikres gjennom

  • tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll
  • sikring av informasjonssystemer
  • rutiner, opplæring og informasjon
  • utforming av fysiske lokaler

Brudd på taushetsplikten er et avvik, og er forbundet med både forvaltningsmessige og strafferettslige sanksjoner.

4.2.2 Informasjon til den registrerte

Virksomheten har plikt til å gi informasjon til den registrerte på en kortfattet, åpen, forståelig og lett tilgjengelig måte[19] og med et klart og enkelt språk.

Informasjonen skal gis skriftlig eller på en annen måte, herunder elektronisk dersom det er hensiktsmessig. På anmodning fra den registrerte kan informasjonen gis muntlig, forutsatt at den registrerte identifiserer seg.

Ved innsamling av opplysninger skal den dataansvarlige på en forståelig måte gi den registrerte informasjon om sine rettigheter og hvordan personopplysningene behandles.

4.2.3 Innsyn

Begrepet innsyn brukes i flere sammenhenger. Innsynsrett kan gjelde etter helselovgivningen, etter personvernlovgivningen og etter offentleglova. Innsyn etter offentleglova omtales ikke i Normen.

Virksomheten skal sikre at den registrerte kan få innsyn i opplysninger registrert om seg selv. Dette innsynet gjelder også loggen over hvem, og fra hvilken virksomhet, som har tilegnet seg hvilke opplysninger, og på hvilket tidspunkt.

Virksomheten skal sikre at den registrerte kan få kunnskap om hvilke personopplysninger om seg selv som virksomheten behandler. Dette omfatter også kunnskap om hvem fra andre virksomheter som har tilegnet seg opplysningene.

Virksomheten skal sikre seg at den som gjør sine rettigheter gjeldende, er identifisert.

4.2.3.1    Innsyn i behandlingsrettet helseregister

Pasienten har som utgangspunkt rett til innsyn i alle opplysninger i behandlingsrettet helseregister som omhandler seg selv. Dette gjelder også lydopptak, røntgenbilder, videoopptak etc.

Helsepersonell skal på anmodning gi forklaring på faguttrykk mv. Det skal legges til rette for at samiskspråklige, fremmedspråklige og personer med funksjonshemninger kan utøve innsynsretten. Tiltakene skal dokumenteres.

Utgangspunktet er at alle pasienter over 16 år har selvstendig innsynsrett. Barn mellom 12 og 16 år har selvstendig innsynsrett i en viss grad, idet de har rett til å bli hørt og kan begrense eller nekte innsyn for foreldre elle andre med foreldreansvar for barnet. Barn under 12 år har ikke innsynsrett, men foreldre eller andre med foreldreansvar for barnet har innsynsrett på barnets vegne.

Pasienter kan nektes innsyn i opplysninger i hele eller deler av behandlingsrettet helseregister dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær. Det skal mye til for at innsyn skal nektes, og det må være en reell fare for konsekvenser av et visst omfang.

Dataansvarlig skal gi innsyn innen 30 dager, uten kostnad for pasienten.

4.2.4 Retting og sletting

Den registrerte har rett til å få uriktige eller ufullstendige opplysninger rettet uten ugrunnet opphold.

Arkivlovgivningen har regler om lagring og oppbevaring. Normen omtaler ikke dette temaet her. [20]

4.2.4.1 Retting og sletting i behandlingsrettet helseregister

Dersom opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den det gjelder, eller de åpenbart ikke er nødvendige for å gi helsehjelp, kan pasienten kreve at opplysningene slettes.

Rettingen skal skje ved at oppføringen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes. Retting skal ikke skje ved at opplysninger slettes.

Retting og sletting skal som hovedregel utføres av den som har signert opplysningene. Dersom slik retting eller sletting vanskelig kan gjøres av helsepersonellet som har signert opplysningene, kan retting eller sletting gjøres av helsepersonell utpekt av den dataansvarlige.

Opplysninger som er ført på feil person, skal slettes med mindre allmenne hensyn[21] tilsier at sletting ikke bør foretas.

Dataansvarlig skal underrette enhver mottaker som har fått utlevert personopplysninger som i etterkant er rettet eller slettet, om enhver retting eller sletting av personopplysningene. Dataansvarlig skal underrette den registrerte om nevnte mottakere dersom den registrerte anmoder om det.

Dersom krav om retting eller sletting avslås, skal pasienten orienteres om klageadgangen.

Dataansvarlig bør gi elektronisk svar dersom personopplysninger behandles elektronisk.

4.2.5 Tilgjengeliggjøring og utlevering av opplysninger i behandlingsrettet helseregister

4.2.5.1 Retten til å motsette seg tilgjengeliggjøring og utlevering

Pasienten eller brukeren har rett til å motsette seg at opplysninger utleveres eller tilgjengeliggjøres. Dette kan gjelde overføring eller tilgjengeliggjøring av opplysninger både til pasienten selv, til verger og /eller til helsepersonell. Virksomheten har et overordnet ansvar for at pasientens rettighet blir ivaretatt.

Opplysninger kan som hovedregel ikke overføres eller tilgjengeliggjøres dersom det er grunn til å tro at pasienten eller brukeren ville motsette seg det dersom den ble spurt.

Overføring og tilgjengeliggjøring kan likevel skje dersom tungtveiende grunner taler for det.

Pasienten eller brukeren kan ikke motsette seg lovpålagt overføring. Dette gjelder også lovpålagt overføring av opplysninger til sentrale registre.

Virksomheten har derfor et ansvar for å sikre at pasienten gjøres oppmerksom på denne rettigheten. Det kan være hensiktsmessig å inkludere denne informasjonen i annen informasjon pasienten har rett til.

Det skal alltid dokumenteres hvem det er utlevert opplysninger til, og hvilken virksomhet denne tilhører.

4.2.5.2 Tilgjengeliggjøring og utlevering av helseopplysninger mellom virksomheter ved ytelse av helsehjelp

Med mindre pasienten eller brukeren motsetter seg det, skal helsepersonell gi tilgang til nødvendige og relevante helseopplysninger til samarbeidende personell i den grad dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten på forsvarlig måte.

Ved utskriving fra helseinstitusjon bør pasienten gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sendes til.

4.2.5.3 Til virksomhetens ledelse og til administrative systemer

Når det er nødvendig for å gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten, kan den som yter helsehjelp, gi opplysninger til virksomhetens ledelse. Opplysningene skal være nødvendig og relevant for formålet.

Opplysningene skal så langt som mulig ikke være direkte personidentifiserbare.

Helsepersonell skal gi pasientens fødselsnummer og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato samt relevante administrative data til virksomhetsinterne pasientadministrative systemer.

4.2.5.4    Til læring og kvalitetssikring

Når formålet er læring og kvalitetssikring for helsepersonell som tidligere har ytet helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp, men som ikke skal medvirke i den videre helsehjelpsytelsen kan det tilgjengeliggjøres taushetsbelagte helseopplysninger. Dette kan bare skje hvis pasienten ikke motsetter seg det. Dette kan bl.a. omfatte situasjoner der ambulansepersonell har fraktet en pasient til sykehus, personell har behandlet pasient på akuttmottak ved sykehus eller tilsatte ved et sykehjem har medvirket til at pasient blir innlagt på sykehus. Ved å få opplysningene kan behandler vurdere om undersøkelsene, vurderingene og behandlingstiltakene som ble gjort var korrekte (jf. helsepersonelloven § 29c).

Tilgjengeliggjøring skal begrenses til de opplysninger som er nødvendige og relevante for formålet. I pasientens journal skal det dokumenteres hvilke opplysninger som er tilgjengeliggjort og hvem de er tilgjengeliggjort til.

4.2.6 Oppbevaring av helse- og personopplysninger

Hovedregelen etter personvernforordningen er at personopplysninger skal lagres til formålet er oppfylt. Deretter skal opplysningene slettes eller anonymiseres.

4.2.6.1 Lagringstid ved ytelse av helsehjelp

Helseopplysninger skal oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å være bruk for dem. Det samme gjelder opplysninger om hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til pasientens eller brukerens navn eller fødselsnummer (logger).

Hvis ikke opplysningene deretter skal bevares etter arkivloven, helsearkivloven eller annen lovgivning, skal de slettes.

4.2.6.2 Tilintetgjøring av dokumenter i behandlingsrettet helseregister mv. etter digitalisering

Når dokumenter på papir er digitalisert på forsvarlig måte, kan fysiske originaldokumenter tilintetgjøres. Med forsvarlig digitalisert menes at all tekst er lesbar, og at all tekst, alle sider, bilder og figurer er skannet inn. Elektronisk behandlingsrettet helseregister skal gjenspeile originalen.

4.2.6.3    Behandlingsrettet helseregister ved opphør og overdragelse av virksomhet mv.

Ved overdragelse eller opphør av virksomhet kan behandlingsrettet helseregister overføres til en annen virksomhet.

Pasient/bruker kan motsette seg overføring av sin journal og i stedet kreve at registeret overføres til en annen bestemt virksomhet.

Det som ikke skal overføres til et bestemt helsepersonell eller til en bestemt virksomhet, og virksomheten ikke selv skal ta vare på, kan avleveres til offentlig arkivdepot, deponeres i annen oppbevaringsinstitusjon eller leveres til fylkesmannen. Opplysninger som leveres til fylkesmannen, oppbevares i ti år, og kan deretter tilintetgjøres etter samråd med Riksarkivaren eller avleveres til offentlig arkivdepot.

4.3 Innebygd personvern

Innebygd personvern er et sentralt krav i personvernforordningen. Virksomheten, både dataansvarlig og deres leverandører, skal stille krav til og ta hensyn til personvern i alle utviklingsfaser av et system eller en løsning. Virksomheten skal sørge for at informasjonssystemene oppfyller personvernprinsippene, se kap. 2.2, og at de ivaretar de registrertes rettigheter.

Dataansvarlig skal velge leverandører som er i stand til å levere tjenester som oppfyller lovbestemte krav og krav i Normen. Leverandører skal bidra til at dataansvarlig som tar i bruk leverandørens produkter og tjenester, kan oppfylle disse kravene. Om nødvendig skal partene gå i dialog for å finne riktige tiltak for å kunne oppfylle kravene.

5. Informasjonssikkerhet

Dette kapitlet beskriver sentrale sikkerhetstiltak. Sikkerhetstiltak skal velges på grunnlag av risikovurderinger. Virksomheten skal vurdere om det er nødvendig å gjennomføre mer omfattende tiltak enn det som er beskrevet i dette kapittelet.

De fleste sikkerhetskravene i kapittel 5 gjelder også for behandling av helse- og personopplysninger med andre formål enn ytelse av helse- og omsorgstjenester. Virksomheten vurderer hvilke tiltak som er nødvendige (for eksempel innen tilgangsstyring og logging).

5.1 Medarbeidere, kompetanse og holdningsskapende arbeid

5.1.1 Vilkår og betingelser

Alle medarbeidere i virksomheten skal kontinuerlig læres opp i krav om ivaretakelse av taushetsplikten, informasjonssikkerheten og personvernet. Dette bør inkluderes i arbeidsavtalen eller avtales skriftlig på annen måte.

Virksomheten skal innhente taushetserklæring for den enkelte medarbeider.

Virksomheten bør utarbeide en instruks for informasjonssikkerhet og personvern som omfatter de vesentlige kravene.

Virksomheten skal ha retningslinjer for privat bruk av informasjonssystemer og utstyr.

5.1.2 Opplæring og kompetanse

Virksomheten skal etablere tiltak som sørger for at alle som gis tilgang til informasjonssystemer og tilhørende informasjon, har tilstrekkelig kompetanse til å benytte systemene og til å ivareta informasjonssikkerheten og personvernet til den registrerte.

Kompetansebygging skal være kontinuerlig og tilpasset ulike roller og brukergrupper. Det bør følges opp at opplæringstiltakene gir ønsket effekt. Gjennomført opplæring og vurdering av effekt bør dokumenteres. Nye opplæringstiltak skal vurderes ved teknologiske endringer eller endring i rutiner.

Virksomheten bør ha en oppdatert oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring.

5.1.3 Opphør av arbeidsforhold

Når et arbeidsforhold opphører, skal alle medier (herunder digitalt, papir, osv.) som kan inneholde helse- og personopplysninger, leveres tilbake. Adgangskort skal leveres tilbake og deaktiveres.

All tilgang skal sperres.

Virksomheten skal ha rutiner for å rydde opp i informasjon den ansatte kan ha lagret på egen brukerkonto.

Virksomheten bør gjennomføre tiltak for å gjøre medarbeideren oppmerksom på at taushetsplikten gjelder etter at arbeidsforholdet er opphørt.                                                        

5.2 Tilgangsstyring

Tilgangsstyring handler om hvordan virksomheten gjennomfører

  • autorisering for tilgang til informasjonssystemer
  • autorisering for tilgang til behandlingsrettet helseregister, som innebærer tildeling av tillatelser til å kunne lese, registrere, redigere, rette, slette og/eller sperre helse- og personopplysninger
  • autentisering, som sikrer identifisering av autorisert bruker
  • tilgjengeliggjøring av helse- og personopplysninger om bestemte pasienter/brukere for autorisert personell
  • tilgjengeliggjøring av helse- og personopplysninger til annet personell enn virksomhetens eget personell
  • kontrollerende tiltak

Virksomheten skal ha rutiner for autorisering, endring og avslutning av tilganger.

Innenfor rammen av taushetsplikten skal virksomheten sørge for at relevante og nødvendige helseopplysninger er tilgjengelige for helsepersonell og samarbeidende personell når dette er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til den enkelte.

Virksomheten bestemmer på hvilken måte opplysningene skal gjøres tilgjengelige. Opplysningene skal gjøres tilgjengelige på en måte som ivaretar informasjonssikkerheten og personvernet.

Tilgangsstyring skal etableres for alle informasjonssystemer. Det gjelder også for administrator- og systembrukere.

Bare autorisert personell med tjenstlige behov skal få tilgang til helse- og personopplysninger.

Tilgang til behandlingsrettede helseregistre skal gis etter en konkret beslutning basert på om det er eller skal etableres tiltak for medisinsk behandling av pasienten. Tilgang skal styres slik at taushetspliktreglene ivaretas, og at tilgang til helse- og personopplysninger ikke gis til andre enn dem som har tjenstlig behov.

5.2.1 Autorisering

Virksomheten er ansvarlig for at autorisasjoner tildeles, administreres og kontrolleres.

Ved tildeling av autorisasjon skal lovbestemt taushetsplikt vurderes og ivaretas.

Dataansvarlig kan delegere myndighet for å tildele autorisasjon til den enkelte enhets leder. I dette ligger at leder, innen eget ansvarsområde, vurderer og godkjenner autorisasjonen. Tildelt autorisasjon skal sikre at medarbeideren kan få tilgang til nødvendige og relevante helse- og personopplysninger i samsvar med personellets ansvar og oppgaver, så langt lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for det. Autorisasjonen skal vurderes på nytt når det oppstår endringer i ansvarsområder, ansettelsesforhold eller langvarig fravær.

Dersom tilgangsstyringen er basert på roller, skal autorisering skje for hver rolle uavhengig av medarbeiderens øvrige roller.

Autorisasjonen for tilgang til behandlingsrettede helseregister skal

  • tidsbegrenses
  • angi hvilke virksomheter autorisasjonen omfatter

For autorisering av teknisk personell med særskilt behov for tilgang til større mengder helse- og personopplysninger skal det etableres tiltak slik at mulig misbruk skal kunne avdekkes.

For å hindre uautorisert tilgang skal følgende tiltak etableres:

  • Dersom det er åpnet for selvautorisering, skal tilgang grunngis og registreres.
  • Tekniske tiltak skal sikre at personer i eller utenfor virksomheten ikke skal kunne endre opplysninger uten at det registreres i informasjonssystemene hvem som har endret, og hva som er endret.
  • All tildeling av autorisasjon skal registreres i et autorisasjonsregister (jf. 5.2.1.1).
  • Tekniske tiltak skal også sikre at personer i eller utenfor virksomheten ikke skal kunne endre konfigurasjon og programvare uten at det logges (jf. 5.4.5).
  • Bruker med administratortilganger skal benytte personlig separat brukerkonto for administratoroppgaver. Driftspersonell skal ha personlige brukerkontoer for oppgaver som ikke krever administratortilganger.
  • Risikovurdering skal begrunne behovet for ulike administratorbrukere.
5.2.1.1 Autorisasjonsregister

Virksomheten skal sørge for at det opprettes et autorisasjonsregister. Registeret skal som minimum inneholde

  • informasjon om hvem som er tildelt autorisasjon
  • informasjon om til hvilken rolle autorisasjonen er tildelt (om rollen benyttes i virksomheten)
  • formålet med autorisasjonen
  • tidspunkt for når autorisasjonen ble gitt og eventuelt tilbakekalt
  • informasjon om hvilken virksomhet den autoriserte er knyttet til
  • helsepersonells autorisasjon for tilgang til helseopplysninger i annen virksomhet (kun om tilgang til helseopplysninger i annen virksomhet er tatt i bruk)
5.2.1.2 Tilgang til helse- og personopplysninger mellom virksomheter

Virksomheten skal ha kontroll og oversikt over all behandling av helse- og personopplysninger som den er ansvarlig for, inkludert tilgjengeliggjøring av opplysninger til andre virksomheter:

  • Det skal gjennomføres risikovurdering ved oppstart eller endring av tilgjengeliggjøring av opplysninger for andre virksomheter.
  • Dataansvarlig og virksomhetene som gis tilgang til opplysninger hos dataansvarlig, skal avklare gjennom avtale eller på annen måte hvordan
    • autentisering skal foregå på sikker måte
    • autorisering til helseopplysninger hos dataansvarlig skal foregå
    • logging og oppfølging av logger skal foregå

5.2.2 Autentisering

Autentisering skal som minimum ivareta følgende:

  • Den autoriserte skal bekrefte sin identitet på en sikker måte. Sikker måte må besluttes på grunnlag av en risikovurdering.
  • Ulike ansettelsesforhold skal identifiseres.
  • Flere personer skal ikke benytte samme autentiseringskriterier.
  • Tildeling av autentiseringskriterier (for eksempel brukernavn og passord) skal gjennomføres på en betryggende måte.
  • Tilgang fra hjemmekontor og/eller mobilt utstyr (og mobilnettverk) skal sikres ved sikker autentiseringsløsning. Dette gjelder også for lokasjoner som kommuniserer ved hjelp av linjer virksomheten ikke har fysisk kontroll over.
  • Alle standardpassord (fabrikkinnstillinger) på systemer og utstyr skal endres før behandling av helse- og personopplysninger starter.
  • Ved bruk av trådløse nettverk for behandling av helse- og personopplysninger skal den autoriserte brukeren autentiseres med sikker autentiseringsløsning.

Benyttes roller, skal ulike roller identifiseres, og ved behov gis ny autentisering.

5.2.3 Kontroll av tilgang

Virksomhetens ledelse skal påse at det jevnlig gjennomføres kontroll av hvem som har hatt elektronisk tilgang.

Gjennomgang og kontroll av tilgangsstyring, herunder tildelte autorisasjoner, skal foretas av den enkelte leder:

  • ved organisasjonsendringer, overflytting av personell til annen enhet/avdeling eller endring av arbeidsområde
  • minimum årlig (gjerne i forbindelse med sikkerhetsrevisjon)
  • ved sikkerhetsbrudd for det som blir berørt av bruddet

Dersom kontrollen fører til mistanke om at det har skjedd en urettmessig tilgang, skal virksomhetens ledelse varsles. For øvrig skal hendelsen behandles iht. etablerte rutiner for avviksbehandling, særlig med henblikk på å få avklart om eksisterende tilgangskontroll er god nok.

Misbruk av selvautorisering skal følges opp som avvik.

Dersom kontrollen viser at det har skjedd en urettmessig tilgang, skal dette behandles som et avvik.

Ved bruk av tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter skal avtalepartene samarbeide om kontroll av tilganger. Den dataansvarlige som har adgang til å autorisere helsepersonell for tilgang, skal løpende kontrollere:

  • hvem i egen virksomhet som elektronisk har hentet frem helseopplysninger fra annen virksomhet
  • hvorfor dette er gjort
  • tidsperioden helseopplysningene er hentet frem

Dersom kontrollen viser at noen urettmessig har hentet frem helseopplysninger, skal virksomheten opplysningene er hentet fra, og pasienten/brukeren opplysningene gjelder, varsles. Avviket skal behandles iht. etablerte rutiner for avviksbehandling.

5.3 Fysisk sikkerhet og håndtering av utstyr

5.3.1 Nøkler/adgangskort

Det skal etableres rutine for administrasjon av nøkler/adgangskort i adgangskontrollsystemet.

5.3.2 IKT-utstyr 

Sikkerhetstiltak skal hindre at uautoriserte får tilgang til helse- og personopplysninger. Dette kan løses ved adgangskontroll av lokaler med utstyr og ved at utstyret sikres mot misbruk eller uautorisert innsyn.

5.3.3 Infrastruktur

Sikkerhetstiltak skal hindre at annet enn autorisert personell får adgang til infrastruktur.

Alle lagringsmedier skal slettes forsvarlig når de tas ut av bruk. Plikt til arkivering av opplysningene skal uansett overholdes.

5.3.4 Mobilt utstyr og hjemmekontor

For slikt utstyr kan man ikke sikre lokaler, utstyret skal derfor sikres. Det skal gjennomføres risikovurdering før løsningene tas i bruk, og ved endringer som kan påvirke informasjonssikkerheten. Det skal etableres administrative rutiner for bruk av mobilt utstyr og hjemmekontor.

Helse- og personopplysninger skal bare lagres lokalt på utstyret når dette er nødvendig ut fra tjenstlig behov, og skal alltid lagres kryptert.

5.3.5 Kryptering

Tekniske tiltak skal etableres slik at all kommunikasjon av helse- og personopplysninger utenfor virksomhetens kontroll krypteres.. Kryptering og dekryptering mellom kommunikasjonspunkter i infrastrukturen skal gjøres i godkjent utstyr virksomheten har kontroll med. Kontrollen kan ivaretas gjennom avtale.

All kommunikasjon, enten dette skjer ved hjelp av trådløst samband eller ved hjelp av linjer, skal sikres ved kryptering[22].

Kryptering av lagrede helse- og personopplysninger kan vurderes som et sikkerhetstiltak.

I registre som er etablert med hjemmel i helseregisterloven §§ 10 og 11, skal direkte personidentifiserende kjennetegn lagres kryptert.

5.3.6 Medisinsk utstyr

Medisinsk utstyr som behandler helse- og personopplysninger, skal inkluderes i virksomhetens arbeid med informasjonssikkerhet og personvern, herunder i risikovurderinger, tilgangsstyring, endringskontroll og rutiner for bruk, på linje med andre informasjonssystemer.

5.4 Sikker IT-drift

5.4.1 Konfigurasjonskontroll

Det er en forutsetning at virksomheten har oversikt over dataflyt, datakommunikasjon og integrasjoner og kontroll på alt eget utstyr og programvare som benyttes i behandlingen av helse- og personopplysninger. Dette gjelder også utstyr ved avdelingskontor og hjemmekontor og mobilt utstyr.

Følgende skal ivaretas:

  • Konfigurasjonen skal sikre at utstyret og programvaren kun utfører de funksjonene som er formålsbestemt
  • Virksomheten skal sørge for at all dataflyt, datakommunikasjon og integrasjoner kartlegges og dokumenteres.
  • Kun godkjent utstyr og programvare skal benyttes til behandling av helse- og personopplysninger. Virksomheten skal fastsette hvem som har godkjenningsmyndighet.
  • Maskin- og programvare skal oppdateres slik at den nyeste og mest tidsaktuelle sikkerhetsfunksjonaliteten følger med og nødvendige sikringstiltak benyttes. Oppdateringer bør verifiseres og testes før oppdateringen gjennomføres. Verifisering og testing skal dokumenteres som ledd i virksomhetens endringsstyring (se kap. 5.4.2).
  • Planlagte endringer skal følge virksomhetens rutine for konfigurasjonsendringer.
  • Det skal benyttes separate miljøer for utvikling, test og produksjon slik at helse- og personopplysninger som benyttes ved ytelse av helsehjelp, ikke blir påvirket ved feil i utvikling og test.
  • Konfigurasjonen av utstyr og programvare skal jevnlig sjekkes slik at den kun utfører formålsbestemte funksjoner.
  • Konfigurasjonen skal beskyttes mot ondsinnet programvare
  • Konfigurasjonen skal beskyttes mot utilsiktede handlinger.

Konfigurasjonsendringer, dvs. endringer i utstyr og/eller programvare, skal ikke settes i drift før følgende tiltak er gjennomført:

  • Risikovurdering som viser at nivå for akseptabel risiko oppfylles
  • Test som sikrer at forventede funksjoner er ivaretatt
  • Implementering som sikrer mot uforutsette hendelser
  • Ny konfigurasjon er dokumentert
  • Konfigurasjonsendringer er godkjent av virksomhetens leder eller den ledelsen bemyndiger

Konfigurasjonskontroll skal reguleres gjennom avtale ved

  • bruk av databehandler
  • bruk av fjernaksess for vedlikehold og oppdateringer. Fjernaksess skal kun gjøres over kanaler virksomheten har kontroll med.

5.4.2 Endringsstyring

Alle endringer med betydning for informasjonssikkerheten i organisasjon, informasjonssystem og infrastruktur skal forankres på relevant ledernivå.

Virksomheten skal utarbeide rutiner for endringsledelse som skal omfatte følgende temaer:

  • identifisering av vesentlige endringer
  • planlegging og testing av endringer
  • vurdering av potensielle konsekvenser, for eksempel ved å gjennomføre en risikovurdering og eventuelt en personvernkonsekvensvurdering
  • godkjennelsesrutiner for endringer
  • kommunikasjon av plan til aktuelle personer/roller
  • reserverutiner om endringen må avbrytes, feiler eller uønskede hendelser oppstår
  • endringslogg med relevante opplysninger
  • opplæring av berørte brukere/roller

5.4.3 Sikkerhetskopiering

Virksomhetens ledelse skal sørge for sikkerhetskopiering av helse- og personopplysninger og annen informasjon som er nødvendig for gjenoppretting av normal drift.

Sikkerhetskopier skal oppbevares avlåst og brannsikret, og adskilt fra driftsutstyret.

Det skal jevnlig testes at sikkerhetskopiene er korrekte og kan tilbakeføres.

Minimum en sikkerhetskopi skal beskyttes mot ondsinnet programvare og uønskede hendelser.

5.4.4 Logging

For å oppdage brudd eller forsøk på brudd skal det som minimum logges:

  • Autorisert bruk av informasjonssystemene
  • All system- og administratorbruk til informasjonssystemer og infrastrukturen
  • Endring av konfigurasjon og programvare
  • Sikkerhetsrelevante hendelser i sikkerhetsbarrierer
  • Forsøk på uautorisert bruk av informasjonssystemer og infrastrukturen
  • Bruk av selvautorisering

Følgende skal som minimum registreres i loggene ved autorisert bruk av behandlingsrettet helseregister:

  • Identiteten til den som har lest, rettet, registrert, endret og/eller slettet helse- og personopplysninger
  • Organisatorisk tilhørighet
  • Grunnlaget for tilgjengeliggjøringen
  • Tidsperioden for tilgjengeliggjøringen

Ved behandling av helse- og personopplysninger for andre formål enn ytelse av helse- og omsorgstjenester skal kravene til logging besluttes på grunnlag av en risikovurdering.

Følgende bør vurderes logget i tillegg til minimumskravene:

  • Rollen den autoriserte brukeren har ved tilgangen
  • Virksomhetstilhørighet
  • Type opplysninger det er gitt tilgang til
  • Hvem som har fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til pasientens eller brukerens navn eller fødselsnummer

Loggene skal enkelt kunne analyseres ved hjelp av analyseverktøy med henblikk på å oppdage brudd.

Det skal etableres rutiner for å analysere loggene slik at hendelser oppdages før de får alvorlige konsekvenser. Dersom brudd avdekkes, skal dette håndteres som et avvik.

Det skal etableres rutiner for ved behov å kunne sammenholde loggene med autorisasjonsregister.

Loggene og autorisasjonsregister skal sikres mot endring og sletting.

Logger skal ha korrekt tidsstempel.

Logger som genereres ved ytelse av helsehjelp, skal lagres til det ikke antas å være bruk for dem.

Logger av sikkerhetsmessig betydning bør oppbevares så lenge som nødvendig for å oppnå formålet.

5.4.5 Styring og håndtering av tekniske sårbarheter 

Styring og håndtering av tekniske sårbarheter skal følge rutinene for endringsstyring. Virksomheten skal ha rutine for å skaffe seg informasjon om tekniske sårbarheter i utstyr og programvare.

Utgangspunktet for styring og håndtering er oversikt over

  • IKT-utstyr
  • programvare: programvaren, leverandør, versjonsnumre, hvilken versjon som er installert hvor, og hvem som har ansvaret for programvaren

Det skal etableres rutiner og operative tiltak som ivaretar

  • ansvaret for overvåkning, risikovurdering, korrigering og koordinering
  • hvordan virksomheten skal reagere og varsle om sårbarheter
  • prioritering og etablering av tidslinje for korrigering
  • at alle korrigeringer bør testes før de implementeres

5.4.6 Sikkerhetsrevisjon

Virksomhetens ledelse skal følge opp at sikkerheten ivaretas ved jevnlige og minimum årlige sikkerhetsrevisjoner. Formålet med sikkerhetsrevisjon er å gjennomføre kontrollaktiviteter og kvalitetssikring av etablerte tiltak og fastsatte rutiner. Det skal foreligge en godkjent plan for sikkerhetsrevisjoner.

For å gjennomføre tilstrekkelige sikkerhetsrevisjoner i virksomheter bør vurderingene som minimum omfatte:

  • Plassering av ansvar og organisering av sikkerhetsarbeidet
  • Overholdelse av rutiner for bruk av informasjonssystemer og behandling av helse- og personopplysninger
  • Vurdering av hvor effektive sikkerhetstiltakene er
  • Tilgang til helse- og personopplysninger og tiltak mot uautorisert innsyn
  • Opplæring og kompetanse i personvern og informasjonssikkerhet
  • Gjennomgang av dokumentasjon for ivaretakelse av informasjonssikkerhet hos kommunikasjonspartnere, databehandlere og leverandører

Resultatene, konklusjonene og avvik fra sikkerhetsrevisjonene skal dokumenteres og håndteres av virksomheten.

5.5 Kommunikasjonssikkerhet 

5.5.1 Styring av nettverkssikkerhet

Nettverkssikkerhet er et sentralt tiltak for å sikre behandling av helse- og personopplysninger.

Virksomheten skal tydelig definere hvilke krav som gjelder for nettverkssikkerheten, og tiltakene som etableres, skal være basert på en risikovurdering.

5.5.2 Tilkobling til eksterne nett

Ved tilkobling til eksterne nett skal det etableres tekniske tiltak som ivaretar at kun eksplisitt angitt tillatt trafikk kan passere utenfra og inn eller motsatt, og at annen trafikk stoppes.

I tiltaket skal det være minst to uavhengige tekniske tiltak slik at personer utenfor virksomheten ikke skal kunne få uautorisert tilgang til og/eller kunne endre eller slette helse- og personopplysninger.

5.5.3 Elektronisk samhandling 

Referansekatalogen[23] som er hjemlet i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten,[24] gir oversikt over obligatoriske og anbefalte standarder for helse- og omsorgstjenesten. Forskriften skal bidra til at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som yter helsehjelp, bruker IKT-standarder for å fremme sikker elektronisk samhandling.

Nedenfor beskrives krav til samhandling som ellers ikke fremgår av Normens øvrige kapitler.

5.5.3.1 Krav til elektronisk samhandling

Det skal etableres klare ansvarsforhold mellom avsender, mottaker og eventuell meldingsformidler, og ansvarsforholdene skal fremgå av avtalene mellom virksomhetene og meldingsformidler. Alle avtaler skal være skriftlige.

Avsender/tilbydende virksomhet er ansvarlig for

  • egen tilkoblingssikring som hindrer utilsiktet tilgjengeliggjøring og inntrenging
  • at tjenesten ikke skal kunne formidle program som inneholder ondsinnet programvare e.l.
  • sikker overføringskryptering ende-til-ende

Mottaker/anvendende virksomhet er ansvarlig for

  • å sikre at tjenesten ikke skal kunne formidle ondsinnet kode el.
  • egen tilkoblingssikring som hindrer utilsiktet tilgjengeliggjøring og inntrenging
  • å ivareta overføringskryptering ende-til-ende
5.5.3.2 Krav til meldingskommunikasjon basert på ebXML-rammeverket

Avsender er ansvarlig for

  • rett adressering av elektroniske samhandlingsmeldinger iht. adresseregisteret[25]
  • at meldingen ved behov skal være signert på en slik måte at virksomheten ikke kan benekte å ha sendt den
  • avviksrapportering i forbindelse med feilsending
  • at melding skal avleveres i avtalt format

Mottaker er ansvarlig for

  • å registrere mottaket ved behov slik at mottaker ikke kan benekte å ha mottatt meldingen
  • avviksrapportering i forbindelse med feil, dvs. mottak av melding som ikke er adressert til virksomheten
  • at melding skal mottas i avtalt format

Meldingsformidler er ansvarlig for

  • at melding kun skal avleveres til adressaten
  • at melding ikke skal endres eller destrueres under transport fra avsender til mottaker
  • at melding ikke skal kunne leses av andre enn avsender og mottaker
  • at melding skal avleveres innen avtalte tidsfrister fra avsendelse
  • avviksrapportering i forbindelse med alle ovenstående punkter
5.5.3.3 Datadeling i sanntid

Samhandling gjennom datadeling tilrettelegger for at innbyggere og aktører i helsesektoren kan ha en mer dynamisk informasjonsdeling. Slik informasjonsdeling kan være at en aktør etterspør eller oppdaterer informasjon hos en annen aktør. Dette gjør at flere aktører kan samarbeide om felles ressurser som er lagret kun ett sted, i motsetning til meldingsutveksling hvor samme data lagres hos alle avsendere og mottakere.

Følgende sikkerhetsprinsipper gjelder for datadeling:

  • Det må være en sikker brukerautentisering som virksomhetene som tilbyr datadelingsgrensesnitt har tillit til.
  • Virksomheten som ber om tilgang, skal kontrollere at brukeren har nødvendige autorisasjoner for det aktuelle datadelingsgrensesnittet.
  • Det skal skilles mellom lese- og skriverettigheter til forskjellige informasjonselementer basert på den enkelte brukerautorisasjon.
  • Unødvendig mellomlagring skal unngås.
  • Det skal være mulig  å kunne verifisere legitimiteten til datadelingsgrensesnittet og virksomheten som tilbyr den[AMH1] .
  • Felleskomponenter for autentisering av konsument skal benyttes der det er tilgjengelig og hensiktsmessig.

5.5.4 E-post og SMS

Virksomheten skal etablere tiltak for å forhindre at helse- og personopplysninger og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten tilgjengeliggjøres ved hjelp av ukryptert e-post og SMS eller andre usikre kanaler.

Om virksomheten bruker ukrypterte kanaler, skal virksomheten

  • forsikre seg om ved tekniske tiltak og organisatoriske tiltak at e-post ikke inneholder identifiserbare helseopplysninger
  • etablere logging for å kontrollere at regler ikke brytes. Regelbrudd skal håndteres som avvik, og personalmessige konsekvenser skal vurderes.
  • vurdere om den samlede informasjonen i SMS og e-post kan medføre brudd på taushetsplikten

5.5.5 Tilkobling til Internett

Teknisk utstyr, f.eks. medisinsk utsyr, eller applikasjoner som kobles til Internett, skal inkluderes i virksomhetens arbeid med informasjonssikkerhet og personvern, herunder i risikovurderinger, tilgangsstyring og rutiner for bruk.

Virksomheten skal etablere

  • tekniske tiltak som bidrar til å hindre utilsiktet utlevering og uautorisert tilgang til helse- og personopplysninger
  • logging for å kontrollere at regler ikke brytes. Regelbrudd skal håndteres som avvik.

5.6 Digital kommunikasjon til den registrerte

Med digital kommunikasjon menes i dette kapittelet meldinger som sendes fra virksomheten til den registrerte i forbindelse med helsehjelp.

Virksomheten skal

  • vurdere og beslutte behandlingsgrunnlag
  • vurdere og beslutte behandlingsgrunnlag
  • sørge for at helse- og personopplysninger stilles til rådighet på en slik måte at pasient/bruker ikke er avhengig av å lagre opplysningene på eget utstyr for å gjøre seg kjent med informasjonen
  • sørge for at det er etablert rutiner som ivaretar at meldingen til pasienten ikke er inngripende og krenker personvernet, men samtidig har tilstrekkelig informasjon til pasienten
  • gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å sikre at meldinger sendes til rett mottaker. For å sikre korrekt kontaktinformasjon til mottager bør virksomheter som har tilgang til kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR),[26] benytte dette.

5.7 Leverandørforhold og avtaler

Leverandøren skal tilrettelegge for at dataansvarlig som tar i bruk leverandørens produkter og tjenester, kan oppfylle lovbestemte krav og krav i Normen.

5.7.1 Krav til leverandørers taushetsplikt

En leverandør kan håndtere helse- og personopplysninger enten ved behandling på vegne av den dataansvarlige, ved tjenesteutsetting eller ved at det ytes f.eks. vedlikeholdstjenester som innebærer at leverandørens ansatte kan eksponeres for taushetsbelagt informasjon. Leverandøren skal forsikre at de har rutiner som pålegger alle medarbeidere taushetsplikt om helse- og personopplysninger og annen taushetsbelagt informasjon.

Leverandøren kan selv administrere og oppbevare taushetserklæringer for eget personell, men den dataansvarlige skal sikres innsyn ved behov.

5.7.2 Generelt om avtaler og leverandøroppfølging

Den dataansvarlige har ansvaret for at krav til informasjonssikkerhet og personvern følges gjennom hele leveransekjeden. I leveranser av f.eks. tjenester, maskinvare eller systemer skal det avtales skriftlig med leverandører hvilke sikkerhetskrav som skal oppfylles for at den dataansvarlige skal kunne oppfylle sitt ansvar. Hvilke av Normens krav som gjennom avtale gjelder for leverandører, er avhengig av hva slags type leveranse det er snakk om, for eksempel:

  • databehandling, i form av for eksempel skytjenester eller driftstjenester
  • vedlikehold, for eksempel ved fysisk service eller fjernaksess
  • leveranse av løsninger og systemer

Avtalene skal inkludere forpliktelser om at partene skal oppfylle relevante krav og tiltak som følger av den til enhver tid gjeldende Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren, samt regulering av sanksjoner ved brudd på denne, relevant lovgivning og avtalen for øvrig.

Virksomheten skal gjennom relevante avtaler forsikre seg om at leverandøren har tilfredsstillende styringssystem mht. sikkerhetsrevisjon og avviksbehandling.

5.7.3 Tjenesteutsetting

Ved tjenesteutsetting (utkontraktering) av IKT-funksjoner eller andre funksjoner av betydning for informasjonssikkerhet eller personvern skal avtalen som minimum omfatte følgende punkter knyttet til informasjonssikkerhet og personvern:

  • dokumentert risikovurdering som viser at den tjenesteutsettende virksomhetens nivå for akseptabel risiko samt Normens sikkerhetsnivå er etablert. Ved tjenesteutsetting av IKT-tjenester til andre land bør forhold ved vertslandet vurderes fordi de kan påvirke risikovurderingen.
  • hvilke oppgaver av sikkerhetsmessig betydning som er omfattet, og ansvarsforholdene for disse
  • beskrivelse av leverandørens løsning og grensesnitt mot virksomheten i form av konfigurasjonskart

Avtalen skal sikre at virksomheten også gis rett til å revidere leverandørens aktiviteter som er knyttet til avtalen. Revisjonene kan gjennomføres av en avtalt tredjepart.

Virksomheten skal sørge for å ha en god plan for ivaretakelse av informasjonssikkerhet og personvern ved avslutning av tjenesteleveransen. Ved terminering av kontrakten skal det foreligge en signert erklæring fra leverandøren om at alle data tilhørende virksomheten er tilbakelevert eller slettet til avtalt tid.

5.7.4 Databehandler

Databehandler skal bare behandle helse- og personopplysninger, samt annen taushetsbelagt informasjon etter instruks fra dataansvarlig. Hvordan databehandler kan behandle data på vegne av dataansvarlig, skal reguleres i avtale.

Den dataansvarlige kan bare bruke databehandlere som gir tilstrekkelige garantier for at de vil gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak som sikrer at behandlingen oppfyller kravene i personopplysningsloven. Tilstrekkelige garantier betyr at databehandleren oppfyller kravene i lov og forskrift samt de kravene fra Normen som er relevante for det aktuelle avtaleforholdet.

Databehandleren skal ikke engasjere underleverandører uten at det på forhånd er innhentet særlig eller generell skriftlig tillatelse til dette fra den dataansvarlige. Dersom det er innhentet en generell, skriftlig tillatelse, skal databehandleren underrette den dataansvarlige om eventuelle planer for endring av underleverandører. Den dataansvarlige skal kunne motsette seg slike endringer.

5.7.4.1 Databehandlers underleverandører

Databehandleren er ansvarlig for at sine underleverandører oppfyller sine forpliktelser.

Underleverandør har selvstendig ansvar for informasjonssikkerhet og for ivaretakelse av de registrertes personvern. Det skal fremkomme av avtalen med leverandøren at underleverandører har samme plikter som databehandler etter databehandleravtalen. Dette skal reguleres i avtale mellom databehandler og underleverandør. Avtalen skal kunne gjøres tilgjengelig for dataansvarlig.

5.7.4.2 Innhold i databehandleravtale

En databehandleravtale[27] kan være en frittstående avtale mellom partene, eller en integrert del av et annet avtaleverk. Databehandleravtalen skal være skriftlig.

Databehandlerens selvstendige ansvar for informasjonssikkerhet og for ivaretakelse av de registrertes personvern skal presiseres.

Det skal fremgå av avtalen at databehandler forplikter seg til å oppfylle lovbestemte krav og kravene i Normen.

5.7.4.3 Databehandlers oversikt over behandlinger

Databehandler skal føre en oversikt[28] (protokoll) over alle kategorier av behandlingsaktiviteter som utføres på vegne av en dataansvarlig.

Dataansvarlig skal sørge for at databehandler mottar nødvendig informasjon for at databehandler kan føre en slik oversikt.

5.7.4.4 Databehandlers andre plikter

Dersom databehandler behandler helse- og personopplysninger fra flere virksomheter, skal databehandler ved hjelp av tekniske tiltak, som ikke kan overstyres av dataansvarliges brukere, ivareta at det er etablert skiller mellom virksomhetene i henhold til gjennomført risikovurdering.

Databehandler skal uten ugrunnet opphold melde til dataansvarlig at avvik har oppstått. Databehandler skal bidra til at dataansvarlig kan overholde fristen for eventuell melding til Datatilsynet innen 72 timer.

5.7.5 Vedlikehold, fjernaksess eller fysisk service

Virksomheten skal, i tillegg til øvrige krav i Normen, gjennom avtale sørge for at

  • leverandørens utstyr som benyttes ved online oppkobling ved hjelp av kommunikasjonsnett, eller medbrakt utstyr som knyttes til virksomhetens utstyr, ikke har ondsinnet programvare som inneholder virus e.l., og at utstyret er sikret mot adgang fra uvedkommende.
  • all tilgang og fysisk adgang skal være autorisert av virksomheten. Tilgangen skal logges og adgangen skal kontrolleres.
  • tilgjengelighet til helse- og personopplysninger så vidt mulig skal opprettholdes når leverandøren utfører arbeid på virksomhetens utstyr/programvare.

5.7.6 Systemleverandører

Virksomheter i helse- og omsorgssektoren som tar i bruk informasjonssystemer som behandler helse- og personopplysninger, skal stille krav om innebygd personvern i løsningene.

For at virksomhetene skal kunne ivareta sitt ansvar som dataansvarlig, skal informasjonssystemene ha funksjonalitet som oppfyller lovbestemte krav og relevante krav i Normen[29].

5.7.7 Leverandøroppfølging 

Informasjonssikkerhet og personvern knyttet til anskaffelser og leverandøroppfølging skal inngå i virksomhetens styringssystem for informasjonssikkerhet. Alle faser i leverandørstyring, fra anskaffelse til avtalen er avsluttet, skal omfattes.

Virksomheten skal sikre

  • klarhet i ansvar og roller
  • at kompetanseressurser innen informasjonssikkerhet og personvern deltar i anskaffelser og leverandørstyring
  • at virksomhetens ledelse (og styret hvis dette er relevant) som hovedregel involveres i beslutninger som gjelder bruk av private leverandører og/eller tjenesteutsetting av et visst omfang

Kravstilling og nødvendige sikkerhetstiltak ved bruk av leverandører skal bygge på en dekkende risikovurdering. Risikovurderingen skal alltid omfatte scenarioer som omfatter leverandørens autoriserte og ev. uautoriserte tilgang til helse- og personopplysninger og annen taushetsbelagt informasjon.

Virksomheten skal sikre at relevante sikkerhetskrav inngår i alle anskaffelser. Virksomheten skal sørge for at den har tilstrekkelig bestillerkompetanse tilgjengelig.

5.7.8 Overføring av opplysninger til utlandet

Virksomheter som overfører personopplysninger til utlandet, skal passe på at beskyttelsesnivået i personopplysningsloven ikke undergraves ved overføringen.

Alle landene innenfor EU/EØS-området har innført personvernforordningen og slik sikret at personopplysninger behandles forsvarlig. Europakommisjonen har i tillegg anerkjent at noen tredjeland[30] har et tilstrekkelig nivå for vern av personopplysninger. Derfor kan personopplysninger fritt overføres til disse statene. Dette forutsetter at personopplysningslovens øvrige vilkår er oppfylt. Se kapittel 5.7.5, særlig kravene til risikovurdering, og landrisikovurdering.

Dersom det skal benyttes leverandører eller tjenester etablert utenfor EU/EØS, kan det gjelde spesielle krav. Disse kravene skal sikre at opplysningene er underlagt samme beskyttelsesnivå som i EU/EØS-området. Når virksomheten overfører personopplysninger til stater utenfor EU/EØS-området, såkalte «tredjeland», skal den bruke et av overføringsgrunnlagene i forordningen[31].

Ved overføring av opplysninger til land utenfor EU/EØS skal virksomheten sikre at den har tilstrekkelig kompetanse (f.eks. juridisk kompetanse) tilgjengelig for å gjennomføre dette i tråd med relevante krav.

5.7.9 Skytjenester

Bruk av skytjenester ved behandling av helse- og personopplysninger krever at den dataansvarlige gjør dekkende risikovurderinger, og ellers følger kravene til avtaler og leverandøroppfølging i Normen.

Noen særlig viktige momenter er at

  • ansvarsfordelingen mellom dataansvarlig og databehandler er avklart, og tilpasset leveransemodellen som benyttes
  • dataansvarlig har oversikt over hvor data behandles geografisk, slik at kravene i kapittel 5.7.8 kan ivaretas
  • dataansvarlig skal påse at skyleverandørens eventuelle standardavtaler ikke er i motstrid med lovbestemte krav og Normens krav
  • dataansvarlig har sørget for å ha en god plan for ivaretakelse av informasjonssikkerhet og personvern ved avslutning av skytjenesten

5.8 Håndtering av informasjonssikkerhetsbrudd

5.8.1 Avvikshåndtering

Uønskede hendelser (for eksempel brudd på rutiner, personvernet eller informasjonssikkerheten) skal behandles som avvik. Avvik skal behandles for å gjenopprette normal tilstand, fjerne årsaken til avviket og hindre gjentagelse.[32]

Virksomheten skal ha rutiner for å oppdage og håndtere avvik. Avviksbehandlingen skal være dokumentert.

Virksomheten skal samle inn fakta om hendelsesforløpet for etablering av korrigerende tiltak. Effekten av korrigerende tiltak skal vurderes og eventuelle andre tiltak settes i verk ved behov.

Ved alvorlige eller gjentatte avvik skal det gjennomføres ny risikovurdering.

Avviksmeldinger som inneholder personopplysninger eller informasjon med betydning for informasjonssikkerheten, skal sikres.

I Normen omtales rapportering av avvik på personvern og informasjonssikkerhet til Datatilsynet og Statens helsetilsyn. Noen avvik skal rapporteres til andre tilsynsmyndigheter og myndigheter.

5.8.2 Brudd på personopplysningssikkerhet

Brudd på personopplysningssikkerheten er avvik som fører til utilsiktet eller ulovlig tilintetgjøring, tap, endring, ulovlig spredning av eller tilgang til personopplysninger som er overført, lagret eller på annen måte behandlet.

5.8.2.1 Melding til Datatilsynet

Dersom avviket er et brudd på personopplysningssikkerheten og har eller vil føre til middels eller høy risiko for den registrerte, skal avviket rapporteres til Datatilsynet innen 72 timer.

For detaljert regler, unntak fra meldeplikten og metode for å melde, se https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/avvikshandtering/melde-avvik-til-datatilsynet/

5.8.2.2 Underretting til den registrerte

Dersom det er sannsynlig at avviket har eller vil føre til høy risiko for den registrerte, skal virksomheten underrette vedkommende.

Virksomheten skal som minimum gi den registrerte følgende informasjon:

  • Beskrivelse av bruddet
  • Navn og kontaktinformasjon til personvernombudet eller et annet kontaktpunkt der mer informasjon kan innhentes
  • Beskrivelse av de sannsynlige konsekvensene av bruddet
  • Beskrivelse av de tiltakene som virksomheten har truffet eller foreslår å sette i gang for å håndtere bruddet, inkludert (dersom det er relevant) tiltak for å redusere eventuelle skadevirkninger som følge av bruddet

Virksomheten bør så langt det er mulig, ta direkte kontakt med den registrerte.

5.8.3 Varsel til Statens helsetilsyn

Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, skal varsle Statens helsetilsyn om avvik som følge av feil og avvik på informasjonssystemer. Varslingsplikten utløses

  • ved dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker
  • som følge av ytelse av helse- og omsorgstjenester
  • når utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko

Ved slike hendelser skal virksomheten

  • følge opp og informere pasienter og pårørende
  • gjennomgå hendelsen
  • identifisere og følge opp risikoreduserende tiltak

For detaljerte regler og metode for å melde, se https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/varsel-om-alvorlige-hendelser/oversikt/

5.9 Nødrutiner

Manglende tilgjengelighet til informasjonssystemene kan medføre skader både for virksomheten, virksomhetens autoriserte brukere, pasienten/brukeren ved ytelse av helsehjelpen og den registrerte.

Virksomheten skal sørge for at nødvendige helse- og personopplysninger er tilgjengelige.

For å kunne etablere nødrutiner for å ivareta tilgjengelighet ved bortfall skal virksomheten kartlegge konsekvensen av bortfall. Dette skal vurderes både for virksomheten og for dens autoriserte brukere.

Systemer skal klassifiseres etter følgende prioritering:

  1. Systemer hvor stopp av tjeneste kan være kritisk, som
  • livstruende for pasient
  • kritisk for virksomhetens drift
  1. Systemer hvor stopp av tjeneste får alvorlige konsekvenser, som
  • økt risiko for feil behandling av pasient
  • utsettelse av utredning og behandling som kan gå ut over liv og helse
  • betydelig merarbeid for personell
  • tapte inntekter for virksomheten
  1. Systemer hvor stopp av tjeneste får moderate konsekvenser, som
  • forsinkelser i utredning og behandling uten alvorlige helsekonsekvenser
  • noe merarbeid for personell
  • tapte inntekter for virksomheten
  • redusert omdømme
  • svekket tillit
  • tapt effektivitet
  1. Systemer hvor lengre stopp kan aksepteres
  2. Systemer som ikke prioriteres

Det skal også kartlegges hvilke andre systemer og hvilken infrastruktur de klassifiserte systemene er avhengige av. Disse skal ha samme klassifisering og nivå for akseptabel risiko som for de klassifiserte systemene.

For hver aktuell klassifisering skal ledelsen fastsette nivå for akseptabel risiko for tilgjengelighet. Som minimum skal det fastsettes maksimal avbruddstid.

Med utgangspunkt i klassifiseringen av informasjonssystemene skal virksomheten etablere nødrutiner:

  • Alternativ drift uten bruk av informasjonssystemene
  • Alternativ drift med delvis støtte fra informasjonssystemene

Nødrutinene skal øves på, testes, revideres og oppdateres minst en gang i året.

6 Vedlegg

6.1 Definisjoner

Ord og uttrykk som er definert nedenfor, er skrevet med kursiv i Normen. Det kan ikke utledes rettigheter eller plikter av definisjonene alene. De må leses i den sammenheng de benyttes i Normen.

-A-

Med «administratorrettighet» menes i Normen øverste tilgangsnivå til system, server, database og sikkerhetsbarrierer. Tilgangsnivået har som oftest rettigheter til å utføre alle operasjoner.

Med «annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten» menes i Normen informasjon der uautorisert tilgang eller andre sikkerhetsbrudd vil medføre en risiko for virksomheten, f.eks. konfigurasjonsfiler, resultat av risikovurderinger, beredskapsplaner, passordfiler, nettverkskart mv.

Med «anonymisert» menes i Normen helse- og personopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson (jf. helseregisterloven § 2 nr. 3).

Med «autentisering» menes i Normen prosessen som gjennomføres for å bekrefte en påstått identitet.

Med «autorisasjonsregister» menes i Normen et register over utstedte autorisasjoner som føres av den dataansvarlige.

Med «avvik» menes i Normen enhver håndtering av helse- og personopplysninger som ikke utføres i henhold til gjeldende regelverk, retningslinjer og/eller rutiner, samt andre sikkerhetsbrudd. Et brudd på sikkerheten som fører til utilsiktet eller ulovlig tilintetgjøring, tap, endring, ulovlig spredning av eller tilgang til personopplysninger som er overført, lagret eller på annen måte behandlet.

-B-

Med «behandling» menes i Normen enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med personopplysninger, enten automatisert eller ikke, f.eks. innsamling, registrering, organisering, strukturering, lagring, tilpasning eller endring, gjenfinning, konsultering, bruk, tilgjengeliggjøring ved overføring, spredning eller alle andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, begrensning, sletting eller tilintetgjøring.

Med «behandlingens art» menes i Normen virksomhetens spesifikke type behandlinger.

Med «behandlingsgrunnlag» menes i Normen et rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger. Dette kan for eksempel være samtykke eller hjemmel i lov. Hva som er et gyldig behandlingsgrunnlag, fremgår av personvernforordningens artikkel 6 og 9.

Med «behandlingsrettet helseregister» menes i Normen pasientjournal og informasjonssystem eller annet register, fortegnelse eller lignende, der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen, og som skal gi grunnlag for helsehjelp eller administrasjon av helsehjelp til enkeltpersoner, jf. pasientjournalloven § 2 d).

Med «bruker» menes i Normen en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav f.

-D-

Med «dataansvarlig» menes i Normen en fysisk eller juridisk person, en offentlig myndighet, en institusjon eller ethvert annet organ som alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes. Hvis ikke dataansvaret er særskilt angitt i loven eller i forskrift i medhold av loven, jf. helseregisterloven § 2 e), pasientjournalloven § 2 e) og personvernforordningen Artikkel 4) (her benyttes begrepet «behandlingsansvarlig»). Det presiseres at det er virksomheten som er dataansvarlig for behandling av helse- og personopplysninger. Ansvaret skal ivaretas av den daglige ledelsen av virksomheten, og virksomheten er pliktsubjekt.

Med «databehandler» menes i Normen en fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, institusjon eller ethvert annet organ som behandler personopplysninger på vegne av den dataansvarlige. Det presiseres at en databehandler er en ekstern person eller virksomhet utenfor den dataansvarliges virksomhet. Det vil si at den dataansvarliges egne medarbeidere ikke er dennes databehandlere.

-H-

Med «helsehjelp» menes i Normen handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av helsepersonell.

Med «helse- og personopplysninger» menes i Normen en fellesbetegnelse for helseopplysninger og/eller personopplysninger innenfor Normens virkeområde.

Med «helseopplysninger» menes i Normen personopplysninger om en fysisk persons fysiske eller psykiske helse, herunder om ytelse av helsetjenester, som gir informasjon om helsetilstand, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 15.

Med «helseregister» menes i Normen registre, fortegnelser, mv. der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen, jf. helseregisterloven § 2 d).

Med «herunder elektronisk» menes i Normen at data (for eksempel dokumenter, logger, diagrammer mv.) som er lagret i en datamaskin, også omfattes av sammenhengen.

 

Med «hjemmekontor» menes i Normen behandling av helse- og personopplysninger på PC som virksomheten har stilt til disposisjon, fra f.eks. hjem, hytte, hotellrom eller lignende. Bruk av PC som virksomheten ikke har stilt til disposisjon (for eksempel PC på internettkafé, hotell-PC, flyplass-PC), er ikke definert som hjemmekontor.

-I-

Med «informasjonssystemer» menes i Normen et system for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. Eksempler på informasjonssystemer i helse- og omsorgstjenesten er: saks- og dokumentasjonssystem, arkivsystem, behandlingsrettet helseregister, e-post, sikkerhetssystemer, nettverksoperativsystemer, databasesystemer, lagringssystemer, backupsystemer, infrastruktur, medisinske støttesystemer, medisinsk utstyr og laboratoriesystemer.

Med «infrastruktur» menes i Normen den tekniske løsningen (komponenter og basis-programvare) som benyttes til innhenting, lagring, behandling, presentasjon og overføring av helse- og personopplysninger (f.eks. stasjonære og bærbare datamaskiner, mobiltelefoner, servere, nettverksutstyr (brannmurer og rutere), skrivere, lagringsnettverk, apper mv.).

Med «integritet» menes i Normen at helse- og personopplysninger må være sikret mot utilsiktet eller uautorisert endring eller sletting.

Med «internkontroll» menes i Normen planlagte og systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lovgivningen.

-K-

Med «kommune» menes i Normen en juridisk enhet som kommune og fylkeskommune.

Med «konfigurasjon» menes i Normen informasjonssystemets utforming inklusive både teknisk utstyr og programvare.

Med «konfigurasjonsendring» menes i Normen en endring av informasjonssystemets utforming som følge av installasjon, oppgradering eller fjerning av utstyr eller programvare.

-L-

Med «leverandør» menes i Normen juridisk enhet som yter tekniske og/eller administrative tjenester til virksomheten. Eksempler er EPJ-leverandør, røntgenleverandør, leverandør av løsning for SMS-meldinger, IKT-leverandør mv.

Med «logg» menes i Normen et logisk register der hendelser i informasjonssystemet er nedtegnet, se neste definisjon.

Med «logging» menes i Normen registrering av hendelser i et informasjonssystem, bl.a. med sikte på å forebygge, avdekke og hindre gjentagelse av sikkerhetsbrudd.

-M-

Med «mottaker» menes i Normen en fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, institusjon eller ethvert annet organ som personopplysninger tilgjengeliggjøres til, enten det dreier seg om en tredjepart eller ikke. Offentlige myndigheter som kan motta personopplysninger innenfor rammen av en særskilt undersøkelse i samsvar med unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett, skal imidlertid ikke anses som mottakere; nevnte offentlige myndigheters behandling av slike opplysninger skal være i samsvar med gjeldende regler for vern av personopplysninger i henhold til formålet med behandlingen.

-N-

Med «nivå for akseptabel risiko» menes i Normen hvor stor risiko virksomheten kan akseptere for at det inntreffer en hendelse som kan forårsake brudd på kravene til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet/robusthet. Risikoens størrelse avhenger av hvor stor sannsynlighet det er for at hendelsen skal inntreffe, og av konsekvensen av en slik hendelse. Hver enkelt virksomhet må vurdere konkret hvordan akseptabel risiko for vedkommende virksomhet skal oppnås.

Med «Norsk Helsenett» menes i Normen Norsk Helsenett SF.

Med Norm/Normen» menes dette dokumentet. Andre dokumenter i tilknytning til Normen, for eksempel faktaark og veiledninger, er ikke omfattet av begrepet.

-O-

Med «organisatoriske tiltak» menes i Normen ikke-tekniske tiltak. Eksempler på slike tiltak er rutiner, opplæring og endringer av organisasjon og funksjoner for å ivareta oppgaver.

-P-

Med «pasient» menes i Normen en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav a.

Med «pasientsikkerhet» menes i Normen vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.

Med «personlig kvalifisert sertifikat» menes i Normen to-faktor-autentisering hvor en faktor er dynamisk basert på kvalifiserte sertifikater og ellers tilfredsstiller kravene til sikkerhetsnivå 4 i «Rammeverk for autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor».

Med «personopplysninger» menes i Normen enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person («den registrerte»); en identifiserbar fysisk person er en person som direkte eller indirekte kan identifiseres, særlig ved hjelp av en identifikator, f.eks. et navn, et identifikasjonsnummer, lokaliseringsopplysninger, en online-identifikator eller ett eller flere elementer som er spesifikke for nevnte persons fysiske, fysiologiske, genetiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet.

Med «personopplysningssikkerhet» menes i Normen vern mot uautorisert eller ulovlig behandling og mot utilsiktet tap, ødeleggelse eller skade ved bruk av egnede tekniske eller organisatoriske tiltak.

Med «personvernkonsekvensvurdering» menes i Normen en systematisk prosess som identifiserer og evaluerer potensielle personvernkonsekvenser fra alle interessenters synsvinkel i et prosjekt, initiativ, foreslått system eller en prosess.

Med «personvernombud» menes i Normen en formelt oppnevnt kontakt for personvern og informasjonssikkerhet internt mot dataansvarlig (virksomhetens ledelse) og ansatte og eksternt mot Datatilsynet og den registrerte (pasienter, inkluderte i studier og egne ansatte).

Med «protokoll over behandlingsaktiviteter» menes oversikt over behandlingsaktiviteter etter reglene i personvernforordningens art. 30.

-R-

Med «register» menes i Normen enhver strukturert samling av personopplysninger som er tilgjengelig etter særlige kriterier, enten samlingen er plassert sentralt, er desentralisert eller spredt på et funksjonelt eller geografisk grunnlag. En database eller et regneark er en teknisk løsning for et register.

Med «registrert / den registrerte» menes i Normen det individet som opplysninger kan knyttes til. Eksempler og begreper som brukes om den registrerte, er søker, pasient/bruker, deltager i forskningsprosjekt, pårørende og tjenestemottaker. En ansatt kan være omfattet av begrepet.

Med «robusthet» menes i Normen organisasjonen og informasjonssystemers evne til å gjenopprette normaltilstand etter f.eks. en fysisk eller teknisk hendelse. Dette oppnås gjennom egnede tekniske og organisatoriske tiltak som muliggjør forebygging, deteksjon, skalerbarhet, håndtering og gjenoppretting av personopplysningssikkerheten og informasjonssikkerheten for øvrig.

-S-

Med «samtykke» menes i Normen enhver frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring fra den registrerte der vedkommende ved en erklæring eller en tydelig bekreftelse gir sitt samtykke til behandling av personopplysninger som gjelder vedkommende.

Med «sektor/sektoren» menes i Normen helse- og omsorgstjenesten eller en eller deler av de nevnte.

Med «selvautorisering» menes i Normen en autorisasjon gitt til helsepersonell for å kunne få tilgang til helse- og personopplysninger de vanligvis ikke har tjenstlig behov for.

Med «sensitive personopplysninger / særlige kategorier» menes i Normen opplysninger om

  1. rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning
  2. at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling
  3. helseforhold (helseopplysninger)
  4. seksuelle forhold
  5. medlemskap i fagforeninger

Med «sikker autentiseringsløsning» menes i Normen en autentiseringsløsning som for eksempel er basert på personlig kvalifisert sertifikat, eller annen autentiseringsløsning som gjennom en risikovurdering viser at den har tilstrekkelig sikkerhet.

-T-

Med «taushetsplikt» menes i Normen lovpålagt eller avtalt plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til helse- og personopplysninger, jf. helsepersonelloven § 21, helseregisterloven § 17, pasientjournalloven § 15, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1, spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 og forvaltningsloven §§ 13 til 13e, samt annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten. Taushetsplikt innbefatter både en passiv plikt til å tie og en plikt til aktivt å hindre uvedkommende i å få kunnskap om taushetsbelagte opplysninger.

Med «tekniske tiltak» menes i Normen tiltak av teknisk karakter som ikke kan påvirkes eller omgås av medarbeidere, og ikke er begrenset av handlinger som den enkelte forutsettes å utføre. Eksempler på slike tiltak kan være autentisering ved personlig kvalifisert sertifikat eller konfigurering av en brannmur slik at den kun tillater bestemt trafikk, eller en meldingstjeneste som er laget slik at alle meldinger automatisk blir kryptert.

Med «tilgang» menes i Normen at helse- og personopplysninger om en eller flere bestemte pasienter/brukere er eller gjøres tilgjengelig for autorisert personell. Beslutning om tilgang til behandlingsrettede helseregistre skal treffes etter en konkret vurdering basert på at det ytes helsehjelp til pasienten. Tilgang til fagsystemer i forbindelse med ytelser til pasient/bruker skal etableres basert på tjenstlig behov. Tilgang i forbindelse med kvalitetssikring og administrative oppgaver skal også besluttes ut fra tjenstlig behov.

Med «tilgjengelighet» menes i Normen at helse- og personopplysninger som skal behandles, er tilgjengelig til den tid og på det sted det er behov for opplysningene. 

Med «tjenstlig behov» menes i Normen at personer med nærmere bestemte arbeidsoppgaver trenger nødvendige helse- og personopplysninger for å yte helsehjelp, omsorgstjeneste og/eller utføre administrasjon i forbindelse med dette. Dersom pasienten har sperret hele eller deler av helse- og personopplysningene, kreves særskilt hjemmel for tilgang til disse.

Med «tredjepart» menes i Normen enhver annen fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, institusjon eller ethvert annet organ enn den registrerte, den dataansvarlige, databehandleren og de personer som under den dataansvarlige eller databehandlerens direkte myndighet har fullmakt til å behandle personopplysninger.

-U-

Med «underleverandør» menes i Normen en virksomhet som inngår en kontrakt om å utføre hele eller deler av forpliktelsene til en databehandlers avtale.

-V-

Med «virksomhet» menes i Normen juridisk enhet som helseforetak, helseforvaltning, kommune, sykehus, legepraksis, tannklinikk, apotek, apotekkjede, røntgeninstitutt, frittstående laboratorium, universitet, høyskole, stiftelse mv., eller databehandler/leverandør som ved avtale er forpliktet til å følge Normen.

6.2 Støttedokumenter

I tilknytning til Normen er det utarbeidet en rekke støttedokumenter i form av faktaark, veiledere og maler. Dette materiellet dekker de fleste områder innen informasjonssikkerhet.

Støttedokumentene er ikke bindende men er kun å anse som veiledende dokumenter. Ved motstrid mellom Normen og støttedokumenter har Normen forrang.

6.2.1 Faktaark

Faktaarkene beskriver nærmere hvordan virksomhetene kan oppfylle enkelte sentrale krav i Normen og gir praktisk veiledning til dette. Faktaarkene er tematiske med et omfang på 1–4 sider.

6.2.2 Veiledere

Veiledere er støttedokumenter med et omfang på 30–50 sider som går i dybden i et tematisk fagområde eller en delsektor.

6.2.3 Maler

I tilknytning til faktaark og veiledere er det utarbeidet maler i form av dokumentmaler og sjekklister som gir brukeren en redigerbar versjon til bruk i egen virksomhet.

6.3

Alle lover og forskrifter: https://lovdata.no/   

Hjemmeside for Norm for informasjonssikkerhet helse- og omsorgstjenesten: https://ehelse.no/personvern-og-informasjonssikkerhet/norm-for-informasjonssikkerhet 

Helsedirektoratets rundskriv og veiledere: https://www.helsedirektoratet.no/produkter?tema=rundskriv

Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kravspesifikasjon-for-pki-i-offentlig-se/id611085/

NSMs anbefaling til kryptoløsninger: kortliste-krav-til-krypto

NSM-veileder i kryptokrav: https://www.nsm.stat.no/publikasjoner/regelverk/veiledninger/veiledning-for-systemteknisk-sikkerhet/

NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet, versjon 1.1: https://www.nsm.stat.no/publikasjoner/rad-og-anbefalinger/grunnprinsipper-for-ikt-sikkerhet/        

Rammeverk for autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rammeverk-for-autentisering-og-uavviseli/id505958/

Referansekatalogen for e-helse. E-helsestandarder og andre kravdokumenter som er obligatoriske med hjemmel i forskrift, eller anbefalt av offentlig myndighet: https://ehelse.no/standarder-kodeverk-og-referansekatalog/referansekatalogen

Digitaliseringsdirektoratets hjemmeside om informasjonssikkerhet: https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/informasjonssikkerhet

Datatilsynet: https://www.datatilsynet.no/                

The European Union Agency for Network and Information Security (ENISA): https://www.enisa.europa.eu/     

Den amerikanske standardiseringsorganisasjonen, NIST: https://www.nist.gov/topics/cybersecurity     

Det europeiske personvernrådet (European Data Protection Board – EDPB): https://edpb.europa.eu/   

6.4 Normens historikk

1. UTGAVE
Stadig mer av arbeidet i helsesektoren er basert på elektronisk behandling av pasientenes opplysninger. Likeledes foregår en stadig større andel av kommunikasjonen mellom virksomhetene elektronisk.

Den økende elektroniske behandlingen av opplysninger gir muligheter, men skaper også utfordringer for informasjonssikkerheten hos virksomhetene. Elektronisk behandling medfører blant annet at opplysningene enklere og raskere kan gjøres tilgjengelig både internt i en virksomhet og eksternt utenfor virksomheten. Dette er en fordel, forutsatt at opplysningene kun gjøres tilgjengelig for rett vedkommende til rett tid. Det kan imidlertid oppstå utilsiktede konsekvenser for opplysningenes konfidensialitet, og særskilte tiltak må etableres for å sikre at uvedkommende ikke får tilgang til opplysninger som er lagret elektronisk. Det er behov for mekanismer som gir tillit til at alle aspekter ved informasjonssikkerhet er tilfredsstillende ivaretatt hos de aktuelle virksomhetene.

Dette er bakgrunnen for Sosial- og helsedirektoratets initiativ til at helsesektoren utarbeider sin egen norm for informasjonssikkerhet. Normen er utarbeidet av representanter for sektoren, herunder fra Den norske legeforening, representanter for de regionale helseforetakene, Norsk Sykepleierforbund, Norges Apotekerforening og Kommunenes Sentralforbund. I tillegg har Datatilsynet, Helsetilsynet, Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedirektoratet deltatt i arbeidet.

Formålet med normen er å bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet i helsesektoren. Normen er også ment å være et hjelpemiddel i den enkelte virksomhets arbeid med informasjonssikkerhet. I tillegg til tilfredsstillende informasjonssikkerhet stiller helseregisterloven, personopplysningsloven og øvrig regelverk en rekke andre krav til behandling av pasienters opplysninger. Disse kravene er ikke omhandlet i denne normen.

28. juni 2006.

 

2. UTGAVE
Styringsgruppen for Normen besluttet sommeren 2008 å innarbeide endringer i Normen som følge av lov- og forskriftsendringer og ønske om økt elektronisk samhandling mellom aktørene i sektoren. Nytt er også at Norsk Helsenett, private laboratorier, Den norske tannlegeforening, Den offentlige tannhelsetjenesten og Norges Farmaceutiske Forening deltar i styringsgruppen for Normen. I tillegg er Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) observatører i arbeidet.

Helsetilsynet har, etter eget ønske, trådt ut av styringsgruppen.

Styringsgruppen besluttet høsten 2009 å utvide Normens virkeområde. Normen gjelder nå både helse-, omsorgs- og sosialsektoren.

Samtidig ble det vedtatt at problemstillinger knyttet til de ansattes personvern skal inkluderes i Normen så langt det passer.

I juni 2009 vedtok Stortinget endringer i helseregisterloven. Dette åpner for å gi forskrifter om

  • tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter
  • etablering av virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre
  • etablering av virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre for helsepersonell med formalisert arbeidsfellesskap

Slike forskrifter er ikke gitt, og ovennevnte temaer behandles ikke i Normen.

2. juni 2010.

 

2. UTGAVE, VERSJON 2.1
Styringsgruppen for Normen besluttet 29. november 2012 å endre kravet til sikkerhetsnivå 4, slik at det er mulig med alternative løsninger under forutsetning av at risikovurdering dokumenterer og bekrefter at alternativ løsning har tilstrekkelig sikkerhet.

 

3. UTGAVE
Styringsgruppen for Normen besluttet 5. desember 2013 å innarbeide endringer som følge av forskrift om virksomhetsovergripende pasientjournal i formalisert arbeidsfellesskap. I tillegg er ansvaret for autorisasjonsregister i kjernejournal presisert, regler for tilgjengeliggjøring av helseopplysninger til kvalitetssikring og læring innarbeidet, og det er referert til dokumentet «Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor» for minimumskrav til krypteringsstyrke.

 

4. UTGAVE
Styringsgruppen for Normen besluttet 5. juni 2014 å innarbeide endringer som følge av at sosialtjenesteloven fra 1991 (LOV-1991-12-13-81) er opphevet. Virkeområdet for Normen er samtidig endret til helse- og omsorgstjenesten. I tillegg er det tydeliggjort at Normen gjelder for tjenester i Arbeids- og velferdsetaten som er tilknyttet Helsenettet og for de kommunale tjenester i lokalt NAV-kontor som er tilknyttet Helsenettet.

 

5. UTGAVE
Styringsgruppen for Normen besluttet 12. februar 2015 å innarbeide endringer som følge av ny helseregisterlov, pasientjournalloven og forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter.

 

5. UTGAVE, VERSJON 5.1
Styringsgruppen for Normen besluttet 4. juni 2015 å endre ordlyden for sikring av dokumentasjon av tiltak (kapittel 3.3) som følge av krav i offentleglova.

 

5. UTGAVE, VERSJON 5.2
Styringsgruppen for Normen besluttet 9. juni 2016 å tydeliggjøre teksten iht. lovverk for felles journal. Videre er enkelte formuleringer endret for å gi en bedre forståelse av kravene.

 

5. UTGAVE, VERSJON 5.3
Styringsgruppen for Normen besluttet 31. mai 2018 flere endringer som var første skritt på veien i et større revisjons- og utviklingsarbeid av Normen.

EUs personvernforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 implementeres i Norge som lov ved ny personopplysningslov i 2018. Dette førte også til enkelte endringer og tilpasninger i helselovgivningen.

Formålet med versjon 5.3 var å sikre at Normens krav var i overenstemmelse med nytt lovverk, utvide Normens område til å omfatte mer personvern og oppdatere Normen med nye krav tilpasset den teknologiske utviklingen. Normen fikk ny struktur, den var gjennomgått for å sikre at det ikke er motstrid mellom Normen og nytt lovverk, og enkelte artikler fra forordningen var spesielt innarbeidet:

•Art 30 - Protokoller over behandlingsaktiviteter

•Art 32 - Sikkerhet ved behandlingen

•Art 33 og 34 - Melding og underretning om avvik

•Art 35 - Personvernkonsekvensvurdering

•Art. 24 og 28- Databehandlingsansvarlig og databehandler

•Art. 37 og 38- Personvernombud

 

[1] «Rundskriv I-3/2019 om informasjonshåndtering i spesialisthelsetjenesten»: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-i-32019-om-informasjonshandtering-i-spesialisthelsetjenesten/id2642049/

[2] Se mer om begrepet informasjonssikkerhet hos bl.a. Digitaliseringsdirektoratet (https://internkontroll-infosikkerhet.difi.no/begrepsliste-informasjonssikkerhet) og Datatilsynet (https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/informasjonssikkerhet-internkontroll/)

[4]Normens Veileder for små helsevirksomheter

[5] F.eks. behandling av helseopplysninger til statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten

[6] Kapittel 3.1 Forholdsmessighet ved valg av tiltak

[8] Se mer i faktaark 35 om personvernombud

[9] Se faktaark 10 om databehandlere for mer veiledning, samt mal for databehandleravtale.

[10] Se nærmere i faktaark 2 og 3 om veiledning om hva som bør inngå i et styringssystem og en veileder for små helsevirksomheter.

[11] Se Faktaark 5

[12] Se faktaark 13 om protokoll for veiledning med mal for protokoll for dataansvarlig og databehandler.

[13] Se faktaark 5 om nivå for akseptabel risiko, og faktaark 7 om risikovurdering for veiledning.

[14] Data Protection Impact Assessment

[15] Helsedirektoratets rundskriv om helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven

[16] Se mer behandlingsgrunnlag (personvernforordningens artikkel 6 og 9) på www.datatilsynet.no

[17] Mulig nytt faktaark om behandlingsgrunnlag

[18] Se kap. 3.3 og faktaark 13 om protokoll for veiledning med mal for protokoll for dataansvarlig og databehandler.

[19] Her må det også tas hensyn til krav om universell utforming.

[20] NOU 2019: 9.

[21] Se mer i Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven.

[22] Se for eksempel dokumentet «NSM Cryptographic Requirements Version 3.1» og Level Moderate, https://www.nsm.stat.no/publikasjoner/regelverk/veiledninger/veiledning-for-systemteknisk-sikkerhet/

[25] Adresseregisteret i Norsk helsenett: https://www.nhn.no/      

[26] Kontakt- og reservasjonsregisteret: https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/nasjonale-felleslosninger/hente-data-fra-register/kontakt-og-reservasjonsregisteret-krr

[27] Innholdet i databehandleravtale er regulert i forordningens artikkel 28. Se mer i faktaark 10.

[28] Se mer i faktaark 13.

[29] Se vedlegg «Oversikt over Normens krav»

[31] Datatilsynets veiledning om overføring av opplysninger til utlandet, www.datatilsynet.no

[32] Se faktaark 8 om avvikshåndtering

Sist oppdatert: 25. mai 2020
Fant du det du lette etter?
Ja Nei