Helse Midt-Norge RHF

I Midt-Norge innføres Helseplattformen som en felles journalløsning på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten. Med Helseplattformen blir alle helseopplysningene om innbyggerne i regionen samlet på ett sted. Informasjonen legges inn bare én gang og blir tilgjengelig for de som trenger den for å utføre sine arbeidsoppgaver. Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen.

Som del av Helseplattformen bygges også strukturert kurve- og legemiddelfunksjonalitet, og pasienter i regionen får en felles legemiddelliste. Helseplattformen opparbeider mye erfaring og det er viktig at relevant læring gjenbrukes hos andre aktører, eksempelvis knyttet til samhandling, strukturering av journal og bruk av nasjonalt standardisert språk. Innføringen innebærer omfattende endringer i arbeidsprosesser, og er opplevd som krevende både teknisk og organisatorisk.

Helseplattformen har i tillegg en del funksjonalitetsområder internt som ellers dekkes av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og Helsenorge.

Multidose er maskinell pakking av legemidler i poser til personer som ønsker eller trenger hjelp til å dosere legemidlene sine, og få støtte til å få tatt alle. Med e-multidose, vil multidoseansvarlig lege (oftest fastlegen) videreformidle fullstendig legemiddelliste som sendes via Reseptformidleren til et multidoseapotek. Funksjonaliteten for e-multidose er knyttet til legens pasientjournalsystemer (EPJ), men finnes også i SFM. Multidoseapotek pakker legemidler i multidose basert på legemiddellisten og eventuelt tilhørende resepter. E-multidose innebærer i likhet med PLL at det vedlikeholdes en oversikt over pasientens legemidler, og kan fungere som en forberedelse til å vedlikeholde legemiddellisten for alle pasienter.

E-multidose er under utprøving og innføring i tett samarbeid med fastlegene, EPJ-leverandører for fastlegene, multidoseapotekene og kommunenes hjemmetjeneste. Innføring av e-multidose forventes å følge innføring av SFM. Ambisjonen er at 80% av samhandlingen er elektronisk i løpet av 2026. Les mer om erfaringer knyttet til bruk av e-multidose på ehelse.no.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept. En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister arbeider med utprøving av integrasjon av SFM fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for PLL selv. SFM til fastleger ble godkjent i 2024.

​Norsk helsenett SF skal per nåværende planer ferdigstille en versjon for legevakt i løpet av 2025. Leverandørenes integrasjon med SFM har også tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen.

Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i tiltaket EPJ-løftet sin siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje, og rapportering på utprøving og innføring av PLL fra Norsk helsenett og Helsedirektoratet til nasjonal portefølje, på Helsedirektoratets hjemmesider.

Støtte for pasientens legemiddelliste er løst på ulike måter i helse- og omsorgssektoren. Leverandører av pasientjournalsystemer til sykehus har til nå valgt å bygge brukergrensesnitt for e-resept og PLL selv, med en teknisk integrasjon med SFM. DIPS Arena er godkjent for e-resept med SFM Basis API.

Helseplattformen tok i bruk SFM basis API for sending av e-resept i april 2022, helseaktører i regionen tar i bruk SFM med innføring av Helseplattformen.

Pasientens legemiddelliste (PLL) vil som tidligere nevnt gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk på tvers av helsetjenesten. Utfyllende informasjon om PLL kan leses på prosjektets side på ehelse.no. Utprøvingsprosjektet i Helse Vest ble avsluttet i mars 2024, den begrensede utprøvingen har vært et samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Helse Vest planlegger videre innføring i regionen, men dette koordineres med primærhelsetjenesten i kommunene i regionen. Tilpasning og innføring må også koordineres med utfasing av forskrivningsmodul (FM) og innføring av medikasjons- og e-reseptmodul med PLL-funksjonalitet i DIPS Arena (se mål 2a)

Helse Nord skal lede samarbeidet rundt utviklingen av PLL-funksjonalitet i DIPS Arena, og utprøvingen med utvalgte aktører i Helse Nord sitt nedslagsfelt. PLL-funksjonaliteten skal bygge på eksisterende funksjonalitet i DIPS Arena, nasjonale tjenester som reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API, og erfaringer fra utprøvingen i Helse Vest. Utviklingen vil skje tett på klinikere for å sikre en brukervennlig løsning som understøtter behov og arbeidsprosesser. Helsedirektoratet og Norsk helsenett er sentrale samarbeidspartnere og godkjenningsinstans (Felles Plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023)

Helsepersonells tilgang til journaldokumenter uavhengig av hvor pasienten har mottatt helsehjelp er et av de viktige digitaliseringstiltakene som trekkes frem i Meld. St 7 (2019-2020), Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Meld. St 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn for helsepersonell med tjenstlig behov. Informasjonen som deles gjennom tjenesten pasientens journaldokumenter er godkjent av helsepersonell.

Spesialisthelsetjenesten som kilde tilgjengeliggjør oppsummeringer av behandling (epikriser og sammenfatninger), henvisninger, samt svarrapporter for laboratorie- og bildedannende undersøkelser fra pasientjournalen i sykehusene. Spesialisthelsetjenesten er også konsument av dokumenter fra andre virksomheter direkte i egen journalløsning eller via kjernejournalportalen. Se Norsk helsenett sin bruksstatestikk for deling av pasientens journaldokumenter.

I 2024 ble Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest dokumentkilde, ved at de deler dokumenter ved bruk av tillitsrammeverk, som er omtalt under delmål 4. Helsepersonell som deler journaldokumenter (kilde) er ansvarlig for å sette tilganger for helsepersonell som skal lese dokumentene, ref. tillitsmodell som er omtalt under mål 4. Helse Midt-Norge RHF, Felles plan 2023 IKT-utvikling og digitalisering, 2023). Helsedirektoratet vil i 2025 jobbe med informasjon til helse- og omsorgstjenesten og befolkningen for å bidra til tjenesten tas i bruk. Norsk Helsenett SF vil være pådriver for at leverandørene til legevaktenes journalsystemer kan gjøre oppslag i pasientens journaldokumenter.

I Midt-Norge brukes Helseplattformen til dokumentdeling mellom sykehus og kommuner i regionen, og har i 2025 planer om å tilgjengeliggjøre dokumentene via dokumentdeling til helsetjenesten i andre deler av landet.

Data og analyseplattformen er viktige utgangspunkt for forbedringer av helsetjenesten og forskning. I spesialisthelsetjenesten favner videreutvikling av de regionale data- og analyseplattformene bredt. De kan bli sentrale i å redusere uønsket variasjon i kvalitet og forbruk, og for å utnytte ressurser effektivt. De ulike helseregionene har per i dag pågående eller etablerte data- og analyseplattformer.

De siste årene har tolkning av bilder gjennom bruk av KI blitt bedre og bedre, og er lovende innen flere medisinske spesialiteter. Brukertilpasset anvendelse av KI for å analysere medisinske bilder kan redusere arbeidsbelastningen til helsepersonell, bidra til å redusere strålingsdose og redusere tiden det tar for pasienten å gjøre en undersøkelse.

Vestre Viken har tatt i bruk KI-systemet «Bone View» for å detektere beinbrudd til klinisk bruk. Bærum Sykehus gikk i drift i august 2023 med plattform for kunstig intelligens innen bildediagnostikk. De andre sykehusene i Vestre Viken HF implementerte denne løsningen høsten 2023. Plattformen som er installert har tilgang til over 100 KI-modeller fra mer enn 30 leverandører. Kontrakten gir tilgang til 5 KI-modeller.

Beinbruddmodellen vil implementeres ved flere helseforetak. Akershus universitetssykehus HF og Sørlandet Sykehus HF har bestilt løsningen fra Sykehuspartner. Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF, Lovisenberg sykehus og Diakonhjemmet er også interessert i å anskaffe løsningen.

Vestre Viken har tatt i bruk andre KI-modeller innenfor bildediagnostikk. I første omgang innfører foretaket en CE-merket modell for MR-skanning i kontroller av pasienter med multiple sklerose.

Det pågår et interregionalt samarbeid for anskaffelse av KI plattformer. Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest vil starte arbeidet med henholdsvis implementering og avrop på avtalen som inngås i 2024.

Regelmessig netthinneundersøkelse for diabetisk retinopati er et prosjekt ledet av Helse Sør-Øst, der målet er å etablere programmet for regelmessig netthinneundersøkelser i samarbeid med helseforetakene. For å håndtere det økte pasientvolumet kreves det organisatoriske endringer og effektiviseringstiltak. Dette inkluderer etablering av netthinnefotografering nær pasientens bosted, en regional innkallingsenhet og en funksjon for bildetolkning der flere helseforetak samarbeider om denne oppgaven. Oppgaveglidning fra øyelege til annet personell med bildetolkningskompetanse vil frigjøre øyelegeressurser. Det er identifisert flere gevinster, deriblant bruk av kunstig intelligensbasert maskinell gradering, forbedret arbeidsflyt og automatisering som reduserer behovet for personell. Les mer om prosjektet på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Ålesund sykehus hatt tatt i bruk kunstige intelligens som kan tegne organ og strukturer (segmentere) slik at kun det riktige området blir strålebehandlet. Første løsning som er tatt i bruk er for pasienter med kreft i bryst. Å tegne inn strukturene manuelt er en tidkrevende prosess som utgjør en betydelig del av den totale tidsbruken i planleggingen. Løsningen sparer personellet for mye tid. Løsning videreutvikles til å kunne segmentere flere organ.

Les mer om bruk av KI i til opptegning av organer til strålebehandling på Helse Møre og Romsdal sine hjemmesider.