Helse Midt-Norge RHF

I Midt-Norge innføres Helseplattformen som en felles journalløsning på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten. Med Helseplattformen blir alle helseopplysningene om innbyggerne i regionen samlet på ett sted. Informasjonen legges inn bare én gang og blir tilgjengelig for de som trenger den for å utføre sine arbeidsoppgaver. Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen.

Som del av Helseplattformen bygges også strukturert kurve- og legemiddelfunksjonalitet, og pasienter i regionen får en felles legemiddelliste. Helseplattformen opparbeider mye erfaring og det er viktig at relevant læring gjenbrukes hos andre aktører, eksempelvis knyttet til samhandling, strukturering av journal og bruk av nasjonalt standardisert språk. Innføringen innebærer omfattende endringer i arbeidsprosesser, og er opplevd som krevende både teknisk og organisatorisk.

Helseplattformen har i tillegg en del funksjonalitetsområder internt som ellers dekkes av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og Helsenorge.

For mer informasjon om Helseplattformen henvises det til siste rapportering til nasjonal e-helseportefølje.

Multidose er maskinell pakking av legemidler i poser til personer som ønsker eller trenger hjelp til å dosere og huske å ta legemidlene sine. Med e-multidose, vil multidoseansvarlig lege (oftest fastlegen) videreformidle fullstendig legemiddelliste som sendes via Reseptformidleren til et multidoseapotek. Funksjonaliteten for e-multidose er knyttet til legens pasientjournalsystem (EPJ), men finnes også i SFM. Multidoseapotek pakker legemidler i multidose basert på legemiddellisten og eventuelt tilhørende resepter. E-multidose innebærer i likhet med PLL at det vedlikeholdes en oversikt over pasientens legemidler, og kan fungere som en forberedelse til å vedlikeholde legemiddellisten for alle pasienter.

E-multidose er under utprøving og innføring i tett samarbeid med fastlegene, EPJ-leverandører for fastlegene, multidoseapotekene og kommunenes hjemmetjeneste. Det er et mål at 80 prosent av samhandlingen for multidose-pasienter foregår elektronisk i løpet av 2024.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept. En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister arbeider med utprøving av integrasjon av SFM fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for PLL selv. SFM til disse brukergruppene er forsinket, men planlegges å være klar i fastlegemarkedet fra 2025, med tentativ plan for innføring til legevakt i løpet av 2025. Leverandørenes integrasjon med SFM har også tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen. Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i tiltaket EPJ-løftet sin siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje på ehelse.no

Norsk helsenett har fremdrift i henhold til plan på sine oppgaver knyttet til utvikling av SFM, herunder viktige leveranser for stabilitet og skalerbarhet av løsningen. Vi har fortsatt mål om at SFM skal være godkjent for innføring i fastlegemarkedet i løpet av 2024.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, inkludert elektronisk multidose og Pasientens legemiddelliste.

Leverandører av journalløsninger til sykehus har til nå valgt å bygge brukergrensesnitt for e-resept og PLL selv, med en teknisk integrasjon med SFM. DIPS Arena er godkjent for e-resept med SFM Basis API.

Helseplattformen tok i bruk SFM basis API for sending av e-resept i april 2022, helseaktører i regionene tar i bruk SFM med innføring av Helseplattformen.

De fleste leverandørene av journalløsninger til andre deler av helsetjenesten har gitt uttrykk for at de planlegger å integrere med SFM fullversjon, som inkluderer brukergrensesnitt.

Helsepersonells tilgang til journaldokumenter uavhengig av hvor pasienten har mottatt helsehjelp er et av de viktige digitaliseringstiltakene som trekkes frem i Meld. St 7 (2019-2020), Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Meld. St 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn. Informasjonen som deles er ferdig produsert og godkjent av helsepersonell.

Spesialisthelsetjenesten som kilde tilgjengeliggjør oppsummeringer av behandling (epikriser og sammenfatninger), henvisninger, samt svarrapporter for laboratorie- og bildedannende undersøkelser fra pasientjournalen i sykehusene. Spesialisthelsetjenesten er også konsument av dokumenter fra andre virksomheter direkte i egen journalløsning eller via kjernejournalportalen. Se Norsk helsenett sin bruksstatestikk for deling av pasientens journaldokumenter.

I 2024 planlegges det for at Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest vil dele dokumenter ved bruk av tillitsrammeverk, som er omtalt under delmål 4. Helsepersonell som deler journaldokumenter (kilde) er ansvarlig for å sette tilganger for helsepersonell som skal lese dokumentene, ref. tillitsmodell som er omtalt under mål 4. Helse Midt-Norge RHF, Felles plan 2023 IKT-utvikling og digitalisering, 2023). Ambisjonene er å innføre deling av pasientens journaldokumenter fra spesialisthelsetjenesten med bruk av tillitsrammeverk i 2024-2025.

I Midt-Norge brukes Helseplattformen til dokumentdeling mellom sykehus og kommuner i regionen, og har planer om å tilgjengeliggjøre dokumentene via dokumentdeling til helsetjenesten i andre deler av landet.

Data og analyseplattformen er viktige utgangspunkt for forbedringer av helsetjenesten og forskning. I spesialisthelsetjenesten favner videreutvikling av de regionale data- og analyseplattformene bredt. De kan bli sentrale i å redusere uønsket variasjon i kvalitet og forbruk, og for å utnytte ressurser effektivt. De ulike helseregionene har per i dag pågående eller etablerte data- og analyseplattformer.