Veikart for delmål 4B
Styrket informasjonsforvaltning og god og sikker tilgang til data
For å lykkes med de strategiske målene og delmålene er det nødvendig med en helhetlig informasjonsforvaltning som sikrer enhetlig og god bruk av data på tvers. Informasjonsforvaltning legger til rette for samhandling og økt datakvalitet gjennom forutsigbar forvaltning av begrepsdefinisjoner, modeller, kodeverk og terminologier. Det pågår arbeid med informasjonsforvaltning, automatisert innrapportering og tilgang til data for sekundærbruk hos flere aktører i sektoren.
Les mer om delmål 4B
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet konkretisert det nasjonale ansvaret for begrepsharmonisering, normering og innføring av standardisert språk, oppdatert status på anbefalinger som inngår i utviklingsretningen og utarbeidet planer for videre arbeid for automatisert innrapportering og datafangst til helseregistre. Arbeidet ble utført i samarbeid med utvalgte sektorrepresentanter og har vært i rådsmodellen (NUFA og NUIT) flere ganger i 2022. Det er utarbeidet en prosess som beskriver ansvarsdelingen mellom aktørene i arbeidet med harmonisering og normering av variabler. Denne prosessen benytter Samarbeidsmodell for internasjonale standarder og Forvaltningsmodell for normerende produkter som utgangspunkt for å beskrive hvordan begrepsharmonisering og normering skal gjennomføres. Arbeidet ble levert til HOD i desember 2022.
Innføring av standardisert terminologi, kodeverk og registervariabler som settes i sammenheng med hverandre – et felles språk – vil bidra til bedre samhandling ved at helsefaglige opplysninger kan dokumenters, formidles, forstås på en entydig måte, og gjenbrukes til det formålet de er beregnet på. Felles standardisert språk skal bidra til bedre samhandling ved at helsefaglige opplysninger kan dokumenters, formidles og forstås på en entydig måte. Modernisering av journalløsningene (mål 2), strukturering av data og arbeidet med felles standardisert språk er viktige forutsetninger for å gjøre dette. For at arbeidet med informasjonsdeling og strukturering av journal skal lykkes, er det en forutsetning å utvikle/ tilpasse og ta i bruk både informasjonsstandarder, kodeverk og terminologier. Harmonisering av kliniske variabler som benyttes både til primær- og sekundærbruk er også viktig for å unngå dobbeltregistreringer og effektiv innsamling av data.
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Utvikling og begrenset utprøving
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning og utvidet utprøving
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Standardisert bruk av kodeverk og terminologi
Helsepersonell benytter kodeverk og terminologi til å registrere helseinformasjon på en standardisert måte, eksempelvis med SNOMED CT eller ICD-10.
Program kodeverk og terminologi har i samarbeid med Helseplattformen utviklet første versjon av et «felles språk» for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på SNOMED CT terminologien. Ved å ta i bruk SNOMED CT med kobling til andre kodeverk vil dette bidra til mer presis dokumentasjon som registreres én gang først og fremst bidra til behandling av pasienten gjennom mer presis dokumentasjon som registreres en gang. Det gir også grunnlag for bedre samhandling mellom pasienter og helsepersonell, mellom helsepersonell i en virksomhet og mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren (Direktoratet for e-helse , 2023).
Fra 2023 skal prosessen for harmonisering og normering av variabler operasjonaliseres gjennom utprøving av aktiviteter og ansvarsdeling. Dette omfatter blant annet samhandlingsstrukturer- og arenaer på tvers av aktører og nivå, prinsipper for valg av variabler som skal harmoniseres og normeres, og hvordan harmoniseringsarbeidet kan knyttes opp mot pågående aktiviteter.
Helse Midt-Norge har ved produksjonssetting av Helseplattformen i 2022 tatt i bruk strukturert journal bygget på SNOMED CT innenfor områdene legemidler, pleieplaner, medisinske kvalitetsregistre, funn/diagnose, virkestoffer og allergier. Helse Midt-Norge vil fortsette å ta i bruk standardiserte språk på andre områder etter hvert som nye områder blir klargjort for ibruktakelse.
Helsedirektoratet har startet en utredning av overgang fra ICD-10 til ICD-11. Utredningen er utløst av at WHO har lansert ICD-11 som erstatning for ICD-10. Videre at helsesektoren etterspør et medisinskfaglig oppdatert kodeverk. Den aller viktigste endringen fra ICD-10 til ICD-11 er at den har innhold og struktur som speiler moderne medisinsk forståelse og kunnskap om sykdommer. Den andre viktigste endringen er at ICD-11 leveres og forvaltes på en heldigital plattform som leveres av WHO.
En overgang fra ICD-10 til ICD-11 er et komplekst prosjekt. ICD-10 inngår i en rekke arbeidsprosesser og digitale systemer, og overgangen vil berøre mange aktører (virksomheter). I sum betyr dette omfattende endringer som betyr at mange aktiviteter må koordineres og mange virksomheter må komme til enighet. Det vil derfor ta lang tid å gjennomføre overgangen. I første omgang utredes hvilke endringer som må gjøres, også tas det sikter på at de første kan begynne å ta i bruk ICD-11 fra 2027.
De regionale helseforetakene vil fortsette å prioritere utvikling av standardisert språk innen områdene medisinske kvalitetsregistre, legemidler, pleieplaner og deler av kliniske beskrivelser (Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2022, 2022).