Veikart for delmål 2C

Helsepersonells tilgang til journaldokumenter uavhengig av hvor pasienten har mottatt helsehjelp er et av de viktige digitaliseringstiltakene som trekkes frem i Meld. St 7 (2019-2020), Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Meld. St 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn. Informasjonen som deles er ferdig produsert og godkjent av helsepersonell.

Spesialisthelsetjenesten som kilde tilgjengeliggjør oppsummeringer av behandling (epikriser og sammenfatninger), henvisninger, samt svarrapporter for laboratorie- og bildedannende undersøkelser fra pasientjournalen i sykehusene. Spesialisthelsetjenesten er også konsument av dokumenter fra andre virksomheter direkte i egen journalløsning eller via kjernejournalportalen. Se Norsk helsenett sin bruksstatestikk for deling av pasientens journaldokumenter.

I 2024 planlegges det for at Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest vil dele dokumenter ved bruk av tillitsrammeverk, som er omtalt under delmål 4. Helsepersonell som deler journaldokumenter (kilde) er ansvarlig for å sette tilganger for helsepersonell som skal lese dokumentene, ref. tillitsmodell som er omtalt under mål 4. Helse Midt-Norge RHF, Felles plan 2023 IKT-utvikling og digitalisering, 2023). Ambisjonene er å innføre deling av pasientens journaldokumenter fra spesialisthelsetjenesten med bruk av tillitsrammeverk i 2024-2025.

I Midt-Norge brukes Helseplattformen til dokumentdeling mellom sykehus og kommuner i regionen, og har planer om å tilgjengeliggjøre dokumentene via dokumentdeling til helsetjenesten i andre deler av landet.

Helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester med tilgang til kjernejournal kan lese journaldokumenter (epikriser og sammenfatninger, henvisninger, samt svarrapporter for laboratorie- og bildedannende undersøkelser fra pasientjournalen via kjernejournal portal. Så langt er det fastleger og psykologer som kan konsumere dokumenter.

Helsepersonell som deltok i utprøvingen av deling av Pasientens journaldokumenter har gitt tilbakemelding på stor nytte av løsningen, de har lagt vekt på at løsningen bidrar til økt pasientsikkerhet, er effektiv og tidsbesparende og bidrar til god dialog med pasienter. Innbyggere vil kunne oppleve at helsepersonellet de møter, i større grad har tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter fra tidligere kontakt med helse- og omsorgstjenesten. At informasjonen vil være tilgjengelig er spesielt nyttig i akutte situasjoner prehospitalt. Pasienten slipper å være bærer av egen informasjon og å oppgi samme informasjon flere ganger.

Det planlegges for at helseaktører i kommunal helse- og omsorgstjeneste vil gjøre sine journaldokumenter tilgjengelig som kilde på sikt.

Praksisen med å registrere kritisk informasjon i helsepersonellportalen i kjernejournal er ikke tilstrekkelig utbredt. En av grunnene er at helsepersonell, på grunn av sin journalføringsplikt, må registrere kritisk informasjon i pasientens journal på behandlingsstedet, og deretter registrere det igjen i helsepersonellportalen i kjernejournal. Denne dobbeltregistreringen medfører en administrativ byrde for helsepersonell, som ofte resulterer i manglende registrering av kritisk informasjon i kjernejournal. Dette fører til at informasjonen ofte ikke er tilgjengelig i kjernejournalen for innbyggere som burde hatt en slik registrering.

I 2020 utviklet Norsk helsenett et API som muliggjør datadeling mellom kritisk informasjon i Kjernejournal og lokale kliniske fagsystemer. Ved at Kjernejournal og lokale fagsystemer synkroniseres, vil helsepersonell slippe dobbeltregistrering av kritisk informasjon. En begrenset utprøving av kritisk informasjon gjennom datadeling (API) er gjennomført i Helse Vest. I februar 2024 tok Helse Vest i bruk Kritisk informasjons APIet, før dette hadde helsepersonell som deltok i utprøvingen tilgang til tjenesten via Kjernejournal.

I en behandlingssituasjon er det viktig for helsepersonell å vite om det er registrert Kritisk informasjon om pasienten, fordi denne kan påvirke valg av behandling eller utredning. Eksempler på kritisk informasjon er allergier, overfølsomhet overfor legemidler, spesielle sykdommer, eller tidligere komplikasjoner ved anestesi. Kjernejournal skal være en felles autorativ kilde for kritisk informasjon.

Kritisk informasjon gir nytte for helse­personell både i primærhelsetjenesten og spesialisthelse­tjenesten. Før kjernejournal ble innført var det ingen mulighet for elektronisk deling av slik informasjon på tvers av behandlingssteder, annet enn ved en-til-en-meldinger og varselkort som pasienten bar på seg.

Kritisk informasjon gjennom datadeling (API) vil bidra til at flere innbyggere får registrert kritisk informasjon i kjernejournal. Dette vil redusere risiko for feilbehandling og redusere tiden helsepersonell bruker på å lete etter kritisk informasjon. Verdien av løsningen vil øke i takt med antall innbyggere som har fått registrert kritisk informasjon i kjernejournal. Det antas at omtrent 5 prosent (274 000 i 2022) av landets innbyggere har kritisk informasjon som bør registreres, se Norsk helsenett sine hjemmesider for registreringer av kritisk informasjon.

Kritisk informasjon inneholder flere av de samme helseopplysningene som er del av den internasjonale Patient Summary (IPS) standarden. Ambisjonen er at kritisk informasjon er registrert i kjernejournal og tilgjengelig for oppslag i helsepersonell sine journalløsninger i løpet av 2028. Det langsiktige målet er å kunne registrere kritisk informasjon på at internasjonalt format som sikrer kapabilitet med EU siden anbefalinger og eventuelle krav gjennom EHDS.

Pasientens prøvesvar skal gi helsepersonell oversikt over og tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor den er utført, og prøvesvar blir tilgjengelig i kjernejournal.

Tilgjengeligheten vil kunne bidra til å redusere feil, legge til rette for gjenbruk av prøvesvar og gi raskere tilgang på informasjon som kan sikre raskere helsefaglige beslutninger. Pasientens prøvesvar vil også kunne bidra til å kutte kostnader knyttet til unødvendig prøvetakning.

Prosjektet pasientens prøvesvar bygger på erfaringer som er gjort ved tilgjengeliggjøring av covid-19 prøvesvar i kjernejournal og Helsenorge. Prosjektet vil tilgjengeliggjøre prøvesvar innen alle fagområder (medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi, genetikk, patologi, radiologi og nukleærmedisin), og inngår som del av program digital samhandling. Dette innebærer at det etableres en nasjonal informasjonstjeneste som følger:

• laboratorie- og radiologisystemene ved alle landets laboratorier og radiologiske virksomheter tilpasses, slik at kopi av alle svarmeldinger går til den nasjonale løsningen
• nødvendige tilpasninger i kjernejournal gjennomføres for å håndtere søk etter og visning av svarrapporter og prøvesvar
• Helsenorge tilpasses slik at innbygger får ivaretatt sine rettigheter, herunder innsyn, sperring mv.

Pasientens prøvesvar gikk over fra testing til første trinn av utprøving i desember 2023, med formål kvalitetssikring. Første trinn innebar manuell innsending av svarrapporter. I juni 2024 gikk prosjektet inn i andre trinn av utprøvingen, som innebar at alle prøvesvar for utvalgte rekvirenter sendes automatisk fra ett labsystem. I Q1 2025 planlegges oppstart av minimumsløsning med formål helsehjelp. Minimumsløsning er deling av alle eksterne rekvirenter sine prøvesvar fra ett lab-system. Utvidet minimumsløsning er deling av eksterne og interne rekvirenter sine svarrapporter fra alle lab-systemer. Den vil være på plass i 2025/2026. Full produksjon inkluderer støtte for registrering av rekvisisjon på papir​, og det forventes i løpet av 2026.