Veikart for delmål 2A
Helsepersonell skal ha tilgang til moderniserte helhetlige digitale arbeidsverktøy
Det pågår flere tiltak i virksomhetene i helse- og omsorgstjenestene for å modernisere og forbedre helsepersonells digitale arbeidsflater. Målsetningen er at helsepersonell skal ha enklere tilgang til relevant og nødvendig informasjon om pasienten, uavhengig av hvor i landet og på hvilket behandlingsnivå vedkommende har fått helsehjelp tidligere. Løsningene skal støtte helsepersonellets arbeidshverdag, bidra til mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester og redusere behov for registrering av informasjon flere ganger.
Les mer om delmål 2A
Aktører i helse- og omsorgstjenesten ulike behov. Sykehusene er store enheter med mange spesialiteter der det er behov for et større utvalg spesialiserte arbeidsverktøy enn eksempelvis hos fastlegene. Begge typer aktører, sammen med kommunene og andre som inngår i helsetjenesten, har behov for å samhandle på tvers ettersom ansvaret for pasientene endres. I tillegg vil det være behov for å inkludereløsninger og utstyr som brukes av pasienten.
Pasientjournalen er en av helsepersonells kjerneløsninger. Moderniserte, brukervennlige pasientjournalsystemer eller journalløsninger med god funksjonalitet er avgjørende for å yte god pasientbehandling og for å sikre sammenhengende pasient- og brukerforløp med effektiv bruk av ressurser.
I kartleggingen av omfanget av journalløsninger i Norge er det identifisert 41 journalløsninger fra 29 ulike leverandører som leverer til ulike deler av helse- og omsorgssektoren. Det kan være krevende for helsepersonell å få oversikt over nødvendige pasientopplysninger når informasjon om pasienter ligger lagret i ulike (9). journalløsninger og andre digitale arbeidsverktøy.
For at de digitale arbeidsverktøyene som helsepersonell bruker skal spille godt sammen på tvers av behandlingstedene, må arbeidsverktøyene være tilrettelagt for samhandling. For at helsepersonell kan få god tilgang til informasjon fra andre systemer må disse være tilrettelagt for dokumentdeling og datadeling, gjerne gjennom åpne grensesnitt (API’er), og ha nødvendig tilretteleggelse for strukturerte data. Måloppnåelse på mål 2 er avhengig av god og sikker informasjonsflyt, som beskrives i mål 4. Strukturerte data gir andre muligheter for bruk og gjenbruk i form av søk og oversikter, beslutningsstøtte, automatiserte prosesser, rapportering og mulighet for å tilpasse kunstig intelligens. God arbeidsflyt og beslutningsstøtte krever systematisk involvering av klinikere slik at løsningene til enhver tid er tilpasset arbeidsprosessene.
Spesialisthelsetjenesten har gjennom mange år arbeidet med å modernisere sine regionale journal- og kurveløsninger og tilrettelegge for at helsepersonell får en mest mulig helhetlig arbeidsflate. Det er et viktig felles mål å unngå dobbeltregistrering. Regionene har valgt ulike tilnærminger til modernisering av digitale arbeidsverktøy.
Måloppnåelse vil medføre bedre innsamling av data og strukturert informasjon i e-helseløsningene. Dette vil bidra til at det i større grad er mulig å utnytte helsedata til flere formål, som omfattes av mål 3.
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Utvikling og begrenset utprøving
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning og utvidet utprøving
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Helse Nord RHF
Frem til og med 2022 har Helse Nord prioritert og modernisering og regionalisering av sentrale IKT-baserte kliniske støttesystemer, samt innføring av journalløsningen DIPS Arena. DIPS Arena er basert på en leverandøruavhengig datamodell (OpenEHR), basert på arketyper, som er standardiserte kliniske informasjonsmodeller. Helse Nord har også tatt i bruk ny Medikasjonsløsning fra DIPS - DIPS Arena Medikasjon - i samtlige helseforetak i regionen (se tiltaket FRESK i nasjonal portefølje på ehelse.no)
-
Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst er i en omfattende modernisering av digitale verktøy gjennom innføring av DIPS Arena som regionens sentrale EPJ-system. Alle ni sykehus skal ha innført DIPS Arena innen juni 2025. Helse Sør-Øst har innført flere kliniske løsninger med strukturerte helseopplysninger, blant annet Metavisjon som elektronisk kurve- og medikasjonsløsning og Partus som fødejournal. DIPS Arena regnes som en forutsetning for å ta i bruk strukturert journal med felles språk i Helse Sør-Øst (Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023).
-
Helse Vest RHF
Helse Vest har de siste 10 - 15 årene modernisert og konsolidert en rekke av sine journalløsninger. Regionen har innført DIPS Arena som EPJ-system og Meona som elektronisk kurve- og medikasjonsløsning. Dette har ført til mer strukturering og standardisering av helseopplysninger, samt gitt mulighet for videre strukturering og standardisering. Hva som struktureres og standardiseres bestemmes ut fra om informasjonene skal gjenbrukes eller deles. Helse Vest forventer å se nytte for klinisk behandling og forbedring av helsetjenesten i dette arbeidet (Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023).
-
Helse Midt-Norge
I Midt-Norge innføres Helseplattformen som en felles journalløsning på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten. Med Helseplattformen blir alle helseopplysningene om innbyggerne i regionen samlet på ett sted. Informasjonen legges inn bare én gang og blir tilgjengelig for de som trenger den for å utføre sine arbeidsoppgaver. Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen.
Som del av Helseplattformen bygges også strukturert kurve- og legemiddelfunksjonalitet, og pasienter i regionen får en felles legemiddelliste. Helseplattformen opparbeider mye erfaring og det er viktig at relevant læring gjenbrukes hos andre aktører, eksempelvis knyttet til samhandling, strukturering av journal og bruk av nasjonalt standardisert språk. Innføringen innebærer omfattende endringer i arbeidsprosesser, og er opplevd som krevende både teknisk og organisatorisk.
Helseplattformen har i tillegg en del funksjonalitetsområder internt som ellers dekkes av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og Helsenorge.
For mer informasjon om Helseplattformen henvises det til siste rapportering til nasjonal e-helseportefølje.
-
Modernisering av IT-verktøy prehospitalt og i akuttmedisinsk kjede
De fire regionale helseforetakene samarbeider om innføring av ny AMK-løsning og felles løsning for prehospital EPJ (P-EPJ). P-EPJ er planlagt innført i Helse Nord RHF i løpet av 2023, mens øvrige helseregioner allerede har tatt løsningen i bruk. Ved bruk av P-EPJ ønskes det å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten, og å gi øvrige deler av behandlingskjeden et bedre og mer oppdatert underlag for pasientbehandling (Helse Nord IKT, 2023) (Ambulanseforum, 2023). I Helse Midt-Norge har ambulansepersonalet tilgang til felles pasientjournal for sykehus og primærhelsetjenesten gjennom en integrasjon mellom Helseplattformen og prehospital journal via Helseplattformen Link. Muligheten til å innhente viktig informasjon fra pasientens journal prehospitalt styrker pasientsikkerheten.
Dagens multimonitorer (avansert overvåkningsutstyr som inkluderer målinger av sirkulasjon og respirasjon hos pasienten) og deres mottaksløsninger driftes nå lokalt / regionalt til dels uten samhandling mellom regionene. Det er gjennomført en nasjonal anskaffelse av nye multimonitorer med felles nasjonal mottaksløsning i allmenn sky. Den nye multimonitorløsningen tilrettelegger for bedre samhandling, og målsettingen er å etablere en plattform som muliggjør samhandling uavhengig av organisatorisk tilhørighet. Helse Vest leder arbeidet, for mer informasjon om tiltaket Multimonitor henvises det til siste rapportering til nasjonal e-helseportefølje.
Dagens IKT-løsninger i de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK) er fragmenterte, og muligheten til arbeidsflyt på tvers av sentralene er begrenset. For å imøtekomme behovet for en effektiv og fremtidsrettet AMK-løsning gjennomføres der et interregionalt AMK IKT-prosjekt, som ledes av Helse Vest. Ny AMK-løsning vil bidra til at helsepersonell er bedre rustet til å besvare medisinske nødsamtaler, og AMK-sentralene vil kunne avlaste hverandre i større grad enn i dag (Nasjonal IKT-løsning for AMK i Helse Sør-Øst - Sykehuspartner HF).
Kommunikasjonsløsning for Akuttmedisinsk Kjede (KAK) er et prosjekt for anskaffelse, etablering og utskifting av nødnett (ICCS) til en ny og moderne løsning. Dagens kommunikasjonsløsning for helse i nødnett brukes på alle landets AMK, legevaktsentraler og akuttmottak. For å møte dagens - og fremtidens behov har Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO) inngått kontrakt med Frequentis AG om leveranse av produktet LifeX 3020. Denne løsningen vil gi økt fleksibilitet, inneha fremtidsrettet funksjonalitet, samt at den vil bli mer kostnadseffektiv å forvalte. Innføring av LifeX vil gjennomføres som et samarbeid mellom lokale prosjekter i regi av kommunene og de regionale helseforetakene, Brukergrensesnittet til LifeX 3020 har større fleksibilitet enn dagens ICCS, og kan tilpasses de ulike brukergruppenes behov, les mer om KAK på HDO sine hjemmesider, Kommunikasjonsløsning for Akuttmedisinsk Kjede (KAK) - HDO HF.
-
Kommunal / fylkeskommunale virksomheter
Kommunal helse- og omsorgstjenester og fastleger har i dag en rekke ulike journalløsninger som i ulik grad er tilrettelagt for samhandling og strukturering av data. Kommunene og fastlegene i Midt-Norge får tilbud om å benytte Helseplattformen og får tilgang til samhandling og strukturert journal gjennom den. For øvrige kommuner er det fortsatt behov for et journalløft for å gi helsepersonell en enklere arbeidshverdag, og som kan forbedre samhandlingen med andre deler av helsetjenesten.
Felles kommunal journal var et tiltak for å realisere målbildet om én innbygger – én journal, men tiltaket ble avsluttet juni 2023. Planer for hvordan journalløft for kommunene kan realiseres er ferdigstilt gjennom et styringsdokument for Felles journalløft for kommunen (Felles kommunal journal interim AS, 2023). Målet er at informasjonen den enkelte helsearbeider trenger blir lett tilgjengelig i de verktøyene de bruker til daglig (Felles kommunal journal - KS). Mange kommuner vil de nærmeste årene gjennomføre anskaffelser av nye journalløsninger. KS har sammen med utvalgte kommuner utformet felles rammer og anbefalinger, som vil gi kommunene støtte i anskaffelses-prosessen. Felles rammer og anbefalinger vil også synliggjøre hva som forventes av leverandørene. Les mer om Felles rammer og anbefalinger på KS.no.
En annen satsning innen Felles journalløft er utprøving av samhandlingstjenester, der Norsk Helsenett i samarbeid med KS, legger til rette for å prøve ut samhandlingstjenester innad og på sikt mellom kommuner. Målet er å gi helsepersonell tilgang til relevant helseinformasjon direkte i sine arbeidsverktøy. I første fase foreslås to parallelle utprøvingsprosjekter, deling av pasientens NEWS 2- målinger (National Early Warning Score) og en oversikt over hvilke kommunale tjenester innbygger mottar. I tillegg til plattform består målbildet av en markedsplass som skal bidra med innovasjons- og erfaringsdeling, innkjøpssamarbeid og felles anskaffelser, og test- og utprøvingsarena for leverandørene. Tiltakene kan delfinansieres gjennom Helseteknologiordningen (HTO). Les mer om KS sitt videre arbeid med Felles journalløft, samhandlingstjenester på KS.no
EPJ-løftet er et samarbeidsprosjekt som i over 10 år har arbeidet med å forbedre funksjonaliteten i fastlegers, avtalespesialisters, fysio- og manuellterapeuters journalløsninger. Hovedtilnærmingen i arbeidet har vært å samle helseaktører og leverandører av journalløsninger, kartlegge og spesifisere funksjonelle løsninger, og gjennomføre offentlige anskaffelser av IKT-utvikling. I 2024 har aktiviteten bl.a. dreid seg om enklere oppfølging av kliniske oppgaver, digital dialog med pasient, legemidler, m.m. Les mer om EPJ-løftet på ehelse.no.