Søk

Nasjonal e-helsemonitor

Nasjonal e-helsemonitor skal ved hjelp av nøkkeltall sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren.

En nasjonal e-helsemonitor skal vise status på sentrale satsingsområder og  dokumentere i hvilken grad målene innen helsepolitikken realiseres.

Indikatorene i monitoren skal gi svar på effekter av ulike nasjonale tiltak, kvalitetsforbedring i virksomhetene og forskning og analyse i folkehelsearbeidet. 

Nøkkeltall og annet relevant tallmateriale skal også kunne gi et grunnlag for utvikling av strategi på e-helsefeltet og internasjonale sammenlikninger. Datagrunnlaget er i hovedsak bruks- eller systemlogger fra de ulike løsningene samt oppgitte tall fra systemeiere.

helsenorge.no

helsenorge.no er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge:

  • Åpne informasjonssider med kvalitetssikret helseinformasjon om blant annet forebygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient.
  • Selvbetjeningsløsninger med tilgang til ulike helserelaterte nettjenester gjennom å logge deg inn på "Min helse".

Antall besøk på helsenorge.no - åpne sider

Et besøk er en økt hvor personen åpner én eller flere sider på helsenorge.no fra nettleseren sin. Besøket starter når personen åpner den første siden, og avsluttes når personen ikke har åpnet flere sider på en halvtime.

Hvis en person brukere flere nettlesere - for eksempel på både PC og mobiltelefon – vil dette regnes som separate besøk.

Totalt hadde helsenorge.no i overkant av 25,6 millioner besøk i 2018, mot 18,7 millioner besøk i 2017.

Grafisk fremstilling av antall årlige besøk på helsenorge.no 2011-2018
Trykk på bildet for å vise detaljert fremstilling.

Antall innlogginger på helsenorge.no - Min helse

En innlogging telles hver gang en person logger inn på helsenorge.no. Personen kan logge inn flere ganger i løpet av samme besøk, og dette telles da som separate innlogginger.

Min helse er felles innlogging til flere tjenester på helsenorge.no, og ble etablert i 2012.

Siden da har flere tjenester blitt lagt til. Eksempler på elektroniske selvbetjeningstjenester som er tilgjengelige er:

  • bytte fastlege
  • legemidler
  • dokumenter
  • timeavtaler og timeadministrasjon
  • henvisninger
  • meldinger
  • frikort og egenandeler
  • pasientjournal og tilgangslogg for pasientjournal på sykehus
  • kjernejournal
  • donorkort
  • pasientreiser
  • helsekontakter
Grafisk fremstilling av antall årlige innlogginger på "min helse" på helsenorge.no 2011-2018
Trykk på bildet for å vise detaljert fremstilling.

 

Mine vaksiner

Informasjon om vaksiner og resepter har tidligere vært tilgjengelig både via helsenorge.no og via direkte pålogging til egne digitale løsninger. I 2018 er tjenestene blitt ytterligere integrert i helsenorge.no.

Vaksiner (tidligere Mine vaksiner)

Vaksinetjenesten er en tjeneste under "Min helse" på helsenorge.no som lar deg se vaksinasjonsstatus for deg selv og egne barn under 16 år. Du kan også skrive ut et vaksinasjonskort på norsk og engelsk.

Tjenesten hadde i overkant av 792 000 innlogginger til sammen i 2018, mot 213 000 i 2017.  Tidligere var tjenesten kalt "Mine vaksiner" og var en egen tjeneste. I 2018 ble tjenesten integrert med "Min helse" på helsenorge.no. 
Måten besøk logges på er også endret.

Grafisk fremstilling av antall årlige innlogginger på " Mine vaksiner " 2011-2018
Trykk på bildet for å vise detaljert fremstilling.

Legemidler (tidligere Mine resepter)

Legemidler er en tjeneste under "Min helse" på helsenorge.no. Her vises innbyggernes resepter og informasjon om utleverte legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell.

Innbyggerne kan se historikk på resepter og utleveringer tre år tilbake i tid. Tidligere var tjenesten kalt "Mine resepter" og var en egen tjeneste. I 2018 ble tjenesten flyttet fra mineresepter.no og til helsenorge.no. Måten besøk logges på er også endret.

Legemidler hadde i overkant av 5 millioner besøk i 2018, mot 2,9 millioner innlogginger i 2017.

Grafisk fremstilling av antall årlige innlogginger på Legemidler (tidl Mine resepter) 2011-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Veiledning helsenorge.no

Tjenesten Veiledning helsenorge.no (telefonnummer 23 32 70 00, tidligere 800HELSE),  gir støtte og hjelp til bruk innen flere områder:

  • Bruk av selvbetjeningsløsningene og innhold på helsenorge.no
  • Finne frem i helsevesenet
  • Spørsmål om frikort
  • Hjelp til fastlegebytte
  • Europeisk helsetrygdekort
  • Helfos øvrige stønadsområder

Veiledningstjenesten bistår også innbyggere som ikke er digitale med informasjon og utfører enkelte tjenester over telefon for denne brukergruppen.

Tjenesten hadde over 356 000 henvendelser i 2018, fordelt på rundt 317 000 telefonhenvendelser og rundt 39 000 henvendelser på epost/kontaktskjema. Totalt antall henvendelser i 2017 var 410 000. Grafen under viser at antallet besvarte henvendelser over telefon har gått ned siden 2016.Pasientreiser

Tjenesten Pasientreiser på helsenorge.no gir pasienter mulighet til å søke om å få dekket reiseutgifter i forbindelse med reise til offentlig godkjente behandlinger. Etter at reisen er gjennomført kan brukere søke elektronisk på helsenorge, eller sende en papirsøknad per post.

Selvbetjeningstjenesten ble lansert 1. oktober 2016 og hadde i 2018 over 2,1 million besøkende.

Grafisk fremstilling av antall kontakter til veiledningstjenesten helsenorge 2016-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Pasientreiser

Tjenesten Pasientreiser på helsenorge.no gir pasienter mulighet til å søke om å få dekket reiseutgifter i forbindelse med reise til offentlig godkjente behandlinger. 
Etter at reisen er gjennomført kan brukere søke elektronisk på helsenorge, eller sende en papirsøknad per post.

Selvbetjeningstjenesten ble lansert 1. oktober 2016 og hadde i 2018 over 2,1 million besøkende.

Grafisk fremstilling av andel digitale vs papirbaserte søknader til pasientreiser 2016-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

E-resept

E-resept er en nasjonal løsning for elektronisk samhandling i helsetjenesten. E-resept gir tryggere legemiddelbruk og færre feil ved forskrivninger og utleveringer.

Innføring av e-resept for helseforetakene ble ferdigstilt i 2017. Det arbeides med å tilrettelegge for innføring av e-resept til andre rekvirentgrupper, for eksempel tannleger og kommunale helse- og omsorgsenheter.

Rekvireringer og utleveringer

Grafisk fremstilling av antall rekvirerte e-resepter 2012-2019
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Økning i bruk av e-resept

Det har vært en stadig økning i bruken av e-resept siden innføringen i 2011. Mot slutten av 2018 var over 92 prosent av alle utleverte pakninger av humane legemidler (inkludert handelsvarer, ekskludert veterinærpreparater) e-resepter.

Grafisk fremstilling av andel solgte pakninger e-resept 2012-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Andel e-resept rekvirert i spesialisthelsetjenesten

Per desember 2018 utgjorde e-resepter fra spesialisthelsetjenesten 12,1 prosent av det totale antallet e-resepter.

Grafisk fremstilling av andel e-resept rekvirert i spesialisthelsetjenesten 2015-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Unike rekvirentvirksomheter som bruker e-resept

Bruk av e-resept kan måles ved å se på antall unike rekvirentvirksomheter som har rekvirert e-resept i løpet av de siste 100 dager.

I løpet av 2018 tok 37 nye rekvirentvirksomheter i bruk e-resept

Grafisk fremstilling av antall unike e-resept rekvirenter siste 100 dager 2014-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Se dine legemidler på nett

Ved å logge deg inn i legemiddeltjenesten (tidligere mineresepter.no, som ble stengt 15. september 2018) på helsenorge.no får du oversikt over reseptene dine og utleveringer på disse tre år tilbake i tid.

Du kan også få fullmakt (via samtykke) til å se andres legemidler og resepter, og slik hjelpe dem med å holde oversikten.

I desember 2018 var antallet innlogginger på mineresepter.no over 462 000. Dette er tilnærmet en dobling siden 2017.

Grafisk fremstilling av antall innlogginger på mine resepter.no og oppslag på legemidler 2012-2017
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Kjernejournal

Kjernejournal (helsenorge.no) er en elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger og gjør dem tilgjengelig både for innbygger og helsepersonell.

Innføringstakt

Innføring av nasjonale e-helseløsninger tar tid. Noe av forklaringen på dette er at det involverer mange beslutningstakere og virksomheter. I tillegg krever nye løsninger en viss teknisk tilrettelegging. Det er også stor variasjon i virksomhetenes teknologiske plattformer og driftskompetanse.

Utprøving av kjernejournal startet høsten 2013 i Trondheim og deretter i Stavanger våren 2014. Helse Vest innførte kjernejournal i hele regionen våren 2015, Helse Midt-Norge høsten 2015 og Helse Nord i 2016. Helse Sør-Øst ferdigstilte innføringen 2017. Pr. desember 2018 hadde alle helseforetak, alle legevakter og 89 prosent av alle legekontor innført kjernejournal.

Grafisk fremstilling av andel fastlegekontor, helseforetak og legevakt som har tatt i bruk kjernejournal 2013-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Daglig bruk av kjernejournal

Per desember 2018 benyttes kjernejournal daglig i alle helseforetak, mens 81 prosent av legevaktene og 35 prosent av legekontorene benytter kjernejournal ukentlig.  

Per 31. desember 2018 hadde 16 665 helsepersonell tatt i bruk kjernejournal og dette utgjør en økning på 34 prosent sammenlignet med forrige år. Hver uke i 2018 ble det gjennomsnittlig gjort cirka 14 000 oppslag i kjernejournal per uke. Dette er en økning på 82 prosent sammenlignet med gjennomsnittlig antall oppslag per uke i 2017.

Registrering av kritisk informasjon i kjernejournal

Grafisk fremstilling av registreringer av kritisk informasjon kjernejournal fordelt på kategori 2014-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Innbyggeres oppslag i kjernejournal

På helsenorge.no kan innbyggerne logge seg inn for å se innholdet, samt registrere utvalgte opplysninger i sin kjernejournal.

Per 31. desember 2018 hadde over 1 860 000 innbyggere sett på sin kjernejournal. Det er en økning på 53 prosent fra 2017. Av totalt antall innbyggere som har åpnet sin kjernejournal har 90 prosent sett på sine legemidler, 58 prosent på kritisk informasjon, 57 prosent har sett på oversikten over sine besøk i spesialisthelsetjenesten og 37 prosent på loggen over helsepersonell som har vært inne på deres kjernejournal.

Innbyggeres egne registreringer i kjernejournal

Opplysninger som kan registreres av innbyggeren selv er kontaktpersoner, kommunikasjonsbehov og sykdomshistorie. Hver innbygger kan legge inn flere opplysninger. Per 31. desember 2018 hadde totalt ca. 313 000 innbyggere lagt inn informasjon i egen kjernejournal (opp fra 172 000 den 1.desember 2017).

Grafisk fremstilling av antall innbyggere som har registrert informasjon i sin kjernejournal 2014-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Egenregistrerte sykdommer

Innen egenregistrerte sykdommer utgjør allergier den største delkategorien med rundt 11 prosent av registreringene, etterfulgt av delkategorien operert i mage/buk og astma med litt over fem prosent hver. Deretter kommer annen lidelse og høyt blodtrykk med litt under fem prosent hver av de totale registreringene.

Grafisk fremstilling av de ti mest registrerte sykdomstilstandene 2014-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

 

Innbyggeres bruk av personverninnstillinger i kjernejournal

Innbyggerne kan velge å reservere seg mot kjernejournal, legge inn sperringer, blokkeringer, samt sette opp varslingsprofil. 5 311 innbyggere hadde per 31.12 2018 aktivt reservert seg fra kjernejournal, en endring fra 5 064 i 2017. En reservasjon innebærer at all informasjon i kjernejournalen slettes. Da vil helsepersonell ikke finne noen kjernejournal for denne innbyggeren, og ingen nye opplysninger blir registrert.

Per desember 2018 var det 11 822 innbyggere som hadde lagt inn sperring på noe av informasjonen eller mot innsyn fra utvalgte helsepersonell (opp fra 7 293 i 2017). Det var 30 727 som hadde tatt et aktivt valg til egen varslingsprofil, det vil si å definere om man ønsker å få tilsendt e-post når helsepersonell bruker ens kjernejournal (opp fra 28 400 i samme periode i 2017).

Elektronisk meldingsutveksling

Meldingsutveksling er elektronisk kommunikasjon mellom aktører i helse- og omsorgssektoren. Standardiserte meldinger mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunen, fastleger og helseforetak (HF) skjer gjennom Helsenettet og er et virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

Tilnærmet alle aktører i helse- og omsorgstjenesten er tilkoblet helsenettet. På mange områder har elektroniske meldinger erstattet papirforsendelser. Eksempelvis er elektroniske henvisninger, epikriser, laboratoriesvar og automatisk frikort tatt bredt i bruk.

Totalt antall medisinske meldinger

 I 2018 ble det utvekslet 211 millioner elektroniske meldinger, en nedgang på tre millioner meldinger fra 2017. Nedgangen skyldes i hovedsak at det er foretatt endringer i måten meldinger relatert til frikort utføres på, i den hensikt å forenkle samhandlingen og øke meldingskvaliteten. Tiltakene relatert til nedgangen fortsatte i 2018, så det er grunn til å tro at denne vil synke ytterligere også i 2019.

Grafisk fremstilling av antall medisinske meldinger 2010-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Antall sendte omsorgsmeldinger

Antall pleie- og omsorgsmeldinger økte i perioden 2010-2018.

I 2018 ble de fleste meldingene (rundt 1,43 millioner meldinger) sendt fra helseforetak/private sykehus til kommuner. Fra kommuner til helseforetak/private sykehus ble det sendt rundt 0,6 millioner meldinger. Fra kommuner til fastleger var det rundt 1,3 million meldinger og fra fastleger til kommuner rundt 1 million meldinger.

Mellom kommuner og helseforetak/private sykehus har det i perioden 2010-2018 vært kontinuerlig økning i antall meldinger. Størrelsen på økningen har imidlertid avtatt de siste årene og det anes nå en utflating i antall pleie- og omsorgsmeldinger. Dette kan tyde på at volumet av disse meldingene begynner å nå metning.

Mellom kommuner og fastleger er det fortsatt økning i antall meldinger, og i perioden 2017-2018 var økningen over 23 prosent.

Grafisk fremstilling av antall sendte omsorgsmeldinger 2010-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

IKT-utgifter

Ressursbruken på IKT i spesialisthelsetjenesten, Norsk helsenett (NHN) og Direktoratet for e-helse er kartlagt i rapporten Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten i 2018 (PDF).

Virksomhetene er sammenlignet med internasjonale nøkkeltall for helsesektoren fra selskapet Gartner som spesialiserer seg på sammenligning av selskaper globalt. Under gjengis utvalgte nøkkeltall fra rapporten. Alle tall er for 2017.

IKT-utgifter per ansatt i helseregionene

IKT-utgifter per ansatt i helseregionene varierer mellom 40 900 og 52 800 kroner. Dette er noe lavere enn Gartner sitt internasjonale gjennomsnitt for helsesektoren, men innenfor det som kan omtales som normalt.

Grafisk fremstilling av IKT-utgifter per ansatt
IKT-utgifter per ansatt i helseregionene

IKT-utgifter som andel av totale driftskostnader i helseregionene

Figuren under viser forholdet mellom totale driftskostnader og IKT-utgifter for helseregionene, sett opp mot Gartner sitt internasjonale gjennomsnitt for helsesektoren. Dette forholdstallet sier hvor mye helseregionene bruker på IKT sammenlignet med kostnadsbruken totalt sett.

De fire helseregionene ligger på eller over det internasjonale gjennomsnittet for IKT-utgifter som andel av totale driftskostnader. I henhold til Gartners sammenligningstall ligger alle helseregionene innenfor det som kan omtales som et normalt nivå.

Grafisk fremstilling av IKT-utgifter som andel av totale driftskostnader i helseregionene
IKT-utgifter som andel av totale driftskostnader i helseregionene

Fordeling av IKT-utgifter mellom drift- og investeringskostnad

Figuren under viser helseregionenes utgiftsfordeling mellom drift og investeringer i IKT. Gartner sitt internasjonale gjennomsnitt for helsesektoren vises på øverste linje, mens helseregionenes gjennomsnitt vises på andre linje.

Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst ligger relativt likt på denne skalaen, og ganske tett opp mot det internasjonale gjennomsnittet. Helse Midt-Norge ligger noe lavere på investeringer enn de andre. Det skyldes blant annet at de fleste kostnadene for det store prosjektet «Helseplattformen» i Helse Midt-Norge i 2017 ble ført som en del av driftsbudsjettet og ikke som investering.

Grafisk fremstilling av fordeling av IKT-utgifter mellom drift- og investeringskostnad
Fordeling av IKT-utgifter mellom drift- og investeringskostnad

Fordeling av IKT-utgifter per IKT-område

Fordelingen av IKT-utgifter på standardiserte IKT-områder gir et overblikk over hvordan IKT-ressursene benyttes i helseregionene hver for seg og sammenlignet med helsesektoren i verden for øvrig. Fordelingen forteller ikke hvorvidt ressursene benyttes mest mulig kostnadseffektivt eller produktivt.

Hovedforskjellen mellom helseregionene og Gartner sitt internasjonale gjennomsnitt er på området «applikasjonsutvikling», der samtlige regioner ligger over snittet. Dette indikerer at helseregionene i Norge driver mer med applikasjonsutvikling enn helseleverandører i verden for øvrig, noe som eksempelvis kan skyldes det store fokuset på digitalisering i norsk helsesektor.

Grafisk fremstilling av IKT-utgifter per IKT-område
IKT-utgifter per IKT-område

Utviklingen i IKT-utgifter

Helseregionene brukte i 2017 i underkant av syv milliarder kroner på IKT, antatt effekt av nye MVA-regler for helseregionene fra 2017 (vist ved den lysegrønne delen av søylen for 2017). Veksten fra 2012 til 2017 har vært høyest i Helse Nord og lavest i Helse Midt-Norge.

Grafisk fremstilling av utviklingen i IKT-utgifter i helseregionene
Utviklingen i IKT-utgifter i helseregionene

Innbyggerundersøkelse

Direktoratet for e-helse har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge innbyggernes kjennskap til, bruk av og holdninger til digitale helseløsninger.

Innbyggerundersøkelse om e-helse 2019 (PDF)

Totalt sett er flere fornøyde enn misfornøyde med digitale helsetjenester

40 prosent svarer at de er svært eller ganske fornøyde med digitale helsetjenester når det gjelder mulighet for digital kontakt med helsepersonell og tilgang til sine egne helseopplysninger. Rapporten viser at tilfredsheten med digitale helsetjenester stiger i takt med hvor ofte respondentene har benyttet seg av digitale helsetjenester.

Tilgang til egne helseopplysninger er viktig for respondentene, men ikke alle er sikre på om de har den tilgangen de trenger

76 prosent svarer at det er viktig for dem å ha tilgang til sine egne helseopplysninger digitalt, men kun 54 prosent svarer at de har tilgang til de helseopplysningene om seg selv som de har behov for. Det viser at det er et gap mellom respondentenes behov og de tjenestene de vet de har

Det er viktig for respondentene at helsepersonell har tilgang til deres helseopplysninger når behandlingen av dem krever det

87 prosent svarer at det har svært stor eller ganske stor betydning at deres helseopplysninger er tilgjengelige for helsepersonell når deres behandling krever det.

Flertallet er bekymret for at deres helseopplysninger ikke er tilgjengelige for helsepersonell når det trengs

Det er viktig for de fleste at helsepersonell har tilgang til deres helseopplysninger, men kun 33 prosent har tillit til at deres helseopplysninger faktisk vil være tilgjengelig for helsepersonell i en akutt situasjon.

I en tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2013 var det samme tallet 41 prosent. Dette viser at det er et gap mellom respondentenes forventninger og deres oppfatning av hvordan situasjonen er i virkeligheten. Samtidig viser tallene at respondentene ikke mener situasjonen har bedret seg de siste seks årene.

Videokonsultasjon er fortsatt lite utbredt

Kun én prosent av respondentene har benyttet seg av videokonsultasjon. Svaret samsvarer med bruken av refusjonskoder for e-konsultasjoner og det er fortsatt få fastlegekontor som tilbyr videokonsultasjon. Neste års innbyggerundersøkelse vil følge utviklingen i bruk da det er forventet en økning, i takt med at flere tar i bruk videoløsninger.

 

Informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren 2019

Informasjonssikkerhet er et bredt fagområde under løpende utvikling. Formålet med denne undersøkelsen har vært å få en overordnet tilstandsbeskrivelse av kultur, ledelse og struktur på informasjonssikkerhetsarbeidet i helsesektoren. Undersøkelsen dekker regionale helseforetak (RHF), noen helseforetak (HF) og de regionale helseforetakenes IKT-tjenesteleverandører (dvs. Sykehuspartner, Helse Vest IKT, Hemit, Helse Nord IKT, samt Norsk Helsenett). Kommunehelsetjenesten og fastleger ble ikke dekket i denne omgang.

Spørsmålene i undersøkelsen ble hentet fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sitt arbeid med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen (2018). Spørsmålene ble tilpasset noe til helsesektoren. Alle svarene er basert på selv-evaluering fra deltakerne. IKT-tjenesteleverandørene i helsesektoren er i tillegg blitt skåret på en internasjonal modenhetsmodell for informasjonssikkerhet.

Last ned Informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten 2019 (PDF)

Modenhetsmodell for informasjonssikkerhet viser at RHFenes IKT-tjenesteleverandører og NHN ligger på et modenhetsnivå mellom 3 og 4, noe som er godt over det gjennomsnittet for helsesektoren internasjonalt.

Bilde med graf over informasjonssikkehetsmodenhet hos IKT-leverandørerene i helsesektoren,
Informasjonssikkerhets-modenhet hos IKT-tjenesteleverandører i helsesektoren. Klikk på bildet for å vise detaljert fremstilling.

Nordiske helseportaler

Direktoratet for e-helse har i samarbeid med Sverige, Danmark og Finland gjennomført en analyse av landenes e-helseportaler.

Nordic National Health portals 2019 - a comparative analysis nasjonal e-helsemonitor (PDF)

Alle de nordiske landene har nasjonale helseportaler

Danmark og Norge har i hovedsak nasjonale tjenester tilgjengelig gjennom portaler, selv om det er noen regionale forskjeller i Norge. Sverige har større grad av regionale forskjeller i tilgjengelige tjenester gjennom portalen, da regionene har selvstyre til å velge hvilke tjenester de vil tilby sine innbyggere gjennom 1177.

I Finland er Kanta nasjonal helseportal, men den har begrensede tjenester, da de fleste byer/kommuner eller regioner også har egne portaler der innbyggere kan få tilgang til ulike tjenester, mulighet for timebestilling mv.

Målgrupper for de nasjonale helseportalene

De nasjonale helseportalene er primært rettet mot å betjene landets innbyggere. I Danmark og Finland er det også tjenester for helsepersonell, for eksempel tilgang til journaldokumenter og informasjon om sykdommer og behandling (doktor håndbok).

Sundhed.dk var opprinnelig rettet mot leger og fastleger, nå betjenes helsepersonell og innbyggere likt. Finland har i tillegg tjenesteleverandører som en del av målgruppen, i tillegg til innbyggere, apotek og helsetjenester.

Kontakt

e-helsemonitor@ehelse.no 

Rapport:
Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten i 2017 (PDF)

Norsk e-helsestatistikk:
Nasjonale kvalitetsindikatorer (helsedirektoratet.no)
Statistikk og datakilder (helsetilsynet.no)
Nøkkeltall og statistikk (difi.no)
Helsestatistikk (ssb.no)

Internasjonal e-helsestatistikk:
Sverige (inera.se)
Finland (thl.fi)
Danmark (medcom.dk)
Nederland (niktiz.nl)

Fant du det du lette etter?
Ja Nei