Søk

Nasjonal e-helsemonitor

Nasjonal e-helsemonitor skal ved hjelp av nøkkeltall sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren.

En nasjonal e-helsemonitor skal vise status på sentrale satsingsområder og dokumentere i hvilken grad målene innen helsepolitikken realiseres.

Indikatorene i monitoren skal gi svar på effekter av ulike nasjonale tiltak, kvalitetsforbedring i virksomhetene og forskning og analyse i folkehelsearbeidet.

Nøkkeltall og annet relevant tallmateriale skal også kunne gi et grunnlag for utvikling av strategi på e-helsefeltet og internasjonale sammenlikninger. Datagrunnlaget er i hovedsak bruks- eller systemlogger fra de ulike løsningene samt oppgitte tall fra systemeiere.

helsenorge.no

helsenorge.no er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge:

  • Åpne informasjonssider med kvalitetssikret helseinformasjon om blant annet forebygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient.
  • Selvbetjeningsløsninger med tilgang til ulike helserelaterte nettjenester gjennom å logge deg inn på "Min helse".

Antall besøk på helsenorge.no – åpne sider

Et besøk er en økt hvor personen åpner én eller flere sider på helsenorge.no fra nettleseren sin. Besøket starter når personen åpner den første siden, og avsluttes når personen ikke har åpnet flere sider på en halvtime.

Hvis en person brukere flere nettlesere – for eksempel på både PC og mobiltelefon – vil dette regnes som separate besøk.

Totalt hadde helsenorge.no i overkant av 37,2 millioner besøk i 2019, mot 25,6 millioner besøk i 2018.

Klikk på bildet for en mer detaljert fremstilling.
Klikk på bildet for detaljert fremstilling.

Antall innlogginger på helsenorge.no - Min helse

Min helse er felles innlogging til flere tjenester på helsenorge.no, og ble etablert i 2012.

En innlogging telles hver gang en person logger inn på helsenorge.no. Personen kan logge inn flere ganger i løpet av samme besøk, og dette telles da som separate innlogginger.

Årlige innlogginger 2011 2019 helsenorge.no
Klikk på bildet for detaljert fremstilling.

Innlogging på helsenorge.no gir deg mulighet til å eksempelvis se dine vaksiner, legemidler, timeavtaler og pasientjournal fra sykehus. I tillegg kan du sende søknader til pasientreiser eller kontakte din fastlege.

I 2019 var tjenesten hvor innbyggerne kan se sine legemidler den mest besøkte på helsenorge.no. I tillegg har antall innbyggere som har besøkt legemiddeltjenesten økt fra 3,8 millioner til 6,4 millioner, som tilsvarer en økning på 68 prosent. Digitalt innsyn i sin pasientjournal steg opp på andre plass over mest besøkte tjenester. Dette har sammenheng med at pasienter ved helse Sør-Øst i løpet av 2019 fikk tilgang til sin pasientjournal, noe som gjør at om lag 85 prosent av landet nå har tilgang gjennom helsenorge.no. Timeavtaler er den tredje mest brukte tjenesten i 2019, og økte fra 1,8 millioner besøk til 2,7 millioner, noe som tilsvarer en økning på 50 prosent.

Ti mest brukte tjenester på helsenorge.no 2017-2019
Klikk på bildet for detaljert fremstilling.

Veiledningstjenesten på helsenorge.no

Veiledningstjenesten på helsenorge.no (tidligere 800 Helse) hjelper innbyggere med informasjon om selvbetjeningsløsninger og å finne frem på helsenorge.no Veiledningstjenesten bistår også innbyggere som ikke er digitale med informasjon og utfører enkelte tjenester over telefon for denne brukergruppen.

I 2019 svarte veiledningstjenesten over 280 000 henvendelser på telefon. Grafen under viser at antallet besvarte henvendelser over telefon har gått ned siden 2016. Fra 2018 til 2019 holdt antall telefon henvendelser seg relativt stabilt.

Kontakter til veiledningstjenesten 2016-2018
Klikk på bildet for detaljert fremstilling.

Pasientreiser

Tjenesten pasientreiser på helsenorge.no gir pasienter mulighet til å søke om å få dekket reiseutgifter i forbindelse med reise til offentlig godkjente behandlinger. Etter at reisen er gjennomført kan brukere søke elektronisk på helsenorge, eller sende en papirsøknad per post. Selvbetjeningstjenesten ble lansert 1. oktober 2016 og i 2019 ble det sendt 899 000 elektroniske søknader.

Pasientreiser
Klikk på bildet for detaljert fremstilling.

Grafisk fremstilling av andel digitale vs papirbaserte søknader til pasientreiser 2016-2018
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

E-resept

E-resept er en nasjonal løsning for elektronisk samhandling i helsetjenesten. E-resept gir tryggere legemiddelbruk og færre feil ved forskrivninger og utleveringer.

Innføring av e-resept for helseforetakene ble ferdigstilt i 2017. Det arbeides med å tilrettelegge for innføring av e-resept til andre rekvirentgrupper, for eksempel tannleger og kommunale helse- og omsorgsenheter.

Rekvireringer og utleveringer

I desember 2019 ble det rekvirert over 2,3 millioner e-resepter. Samtidig ble det utlevert over 4,5 millioner e-resepter.

Rekvirerte og utleverte e-resepter
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling

Økning i bruk av e-resept

Det har vært en stadig økning i bruken av e-resept siden innføringen i 2011. Mot slutten av 2019 var over 93,4 prosent av alle utleverte pakninger av humane legemidler (inkludert handelsvarer, ekskludert veterinærpreparater) e-resepter.

Andel solgte pakninger e-resept
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Andel e-resept rekvirert i spesialisthelsetjenesten

Per desember 2019 utgjorde e-resepter fra spesialisthelsetjenesten 12,5 prosent av det totale antallet e-resepter.

Andel e-resept rekvirert i spesialisthelsetjenesten
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Unike rekvirentvirksomheter som bruker e-resept

Bruk av e-resept kan måles ved å se på antall unike rekvirentvirksomheter som har rekvirert e-resept i løpet av de siste 100 dager.

Sammenliknet med desember 2018, var det 98 flere unike rekvirenter som brukte e-resept i desember 2019.

Unike rekvirentvirksomheter som bruker e-resept
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Se dine legemidler på nett

Ved å logge deg inn i legemiddeltjenesten (tidligere mineresepter.no, som ble stengt 15. september 2018) på helsenorge.no får du oversikt over reseptene dine og utleveringer på disse tre år tilbake i tid.

Du kan også få fullmakt (via samtykke) til å se andres legemidler og resepter, og slik hjelpe dem med å holde oversikten.

Dette var tidligere tilgjengelig ved innlogging til mineresepter.no (som ble stengt 15. september 2018) Grafen viser innlogging til mineresepter.no fra 2011 til 2017. Fra og med 2018 viser grafen innloggede besøk på helsenorge.no, for tjenesten "se dine legemidler". En person kan besøke en tjeneste flere ganger i løpet av samme innlogging, og dette telles da som separate besøk. Det ligger derfor en endring i telling bak økningen fra overgangen til helsenorge.no.

Fra 2018 til 2019 økte innlogget besøk på tjenesten legemidler med 70 prosent. Dette viser at bruken av tjenesten har økt betydelig, også i sin periode på helsenorge.no.

Årlige innlogginger for å se legemidler og resepter
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.

Kjernejournal

Kjernejournal (helsenorge.no) er en elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger og gjør dem tilgjengelig både for innbygger og helsepersonell.

Innføringstakt

Store deler av helsesektoren har innført kjernejournal. I løpet av 2017 var 100 prosent av alle helseforetak og legevakter koblet på. Ved utgangen av 2019 hadde 91 prosent av fastlegekontor innført kjernejournal. Neste fase med innføring i sykehjem og hjemmesykepleie i kommunehelsetjenesten. I desember 2019 tok det første sykehjemmet kjernejournal i bruk.

Andel som bruker kjernejournal
Trykk på bildet for å vise detaljert fremstilling.

Daglig bruk av kjernejournal

Kjernejournal benyttes daglig i alle helseforetak, mens 74 prosent av legevaktene og 45 prosent av legekontorene benytter kjernejournal ukentlig.

Ved utgangen av 2019 hadde totalt 21 000 helsepersonell gjort ett eller flere oppslag i kjernejournal, hvorav om lag 16 000 var leger. Dette utgjør en økning på 31 prosent. I 2019 gjorde helsepersonell (leger og sykepleiere) i gjennomsnitt omtrent 20 000 oppslag i kjernejournal per uke, noe som tilsvarer en økning det siste året på omlag 42 prosent.

Registrering av kritisk informasjon i kjernejournal

Med kjernejournal blir en ny nasjonal standard for kritisk informasjon benyttet. Kritisk informasjon er et system med varsling av opplysninger som kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp. Alle leger har mulighet til å registrere kritisk informasjon for sine pasienter. I tillegg kan psykologer registrere psykiatrisk kriseplan, samt at sykepleiere i spesialavdelinger kan gjøre enkelte registreringer, eksempelvis kjemoterapi og pacemaker.

Det antas at rundt 5 prosent (265 000) av landets innbyggere har kritisk informasjon som bør registreres. Ved utgangen av 2019 har omlag 55 000 innbyggere fått lagt inn kritisk informasjon i sin kjernejournal. Dette er en økning på 37 prosent i forhold til 2018 og utgjør ca. 21 prosent av estimert antall personer med kritisk informasjon.

Ved utgangen av 2019 utgjorde legemiddelreaksjoner den klart mest registrerte kategorien i kritisk informasjon, med rundt 46 prosent av det totale antallet registreringer.

Registreringer av kritisk informasjon
Trykk på bildet for mer detaljert fremstilling.

Innbyggeres oppslag i kjernejournal

På helsenorge.no kan innbyggerne logge seg inn for å se innholdet, samt registrere utvalgte opplysninger i sin kjernejournal.

I løpet av 2019 hadde over 2 451 000 innbyggere sett på sin kjernejournal. Det er en økning på 32 prosent fra 2018. Av totalt antall innbyggere som har åpnet sin kjernejournal har 90 % sett på sine legemidler, 60 prosent på kritisk informasjon, 43 prosent har sett på oversikten over sine besøk i spesialisthelsetjenesten og 32 prosent på loggen over helsepersonell som har vært inne på deres kjernejournal. Dette kan indikere at de som er inne på tjenesten faktisk kontrollerer at riktig informasjon er registrert.

Innbyggeres egne registreringer i kjernejournal

Opplysninger som kan registreres av innbyggeren selv er kontaktpersoner, kommunikasjonsbehov og sykdomshistorie. Hver innbygger kan legge inn flere opplysninger. Ved utgangen av 2019 hadde totalt ca. 522 000 innbyggere lagt inn informasjon i egen kjernejournal.

Innbyggeres registreringer i kjernejournal
Trykk på bildet for å vise detaljert fremstilling.

Egenregistrerte sykdommer

Innen egenregistrerte sykdommer utgjør allergier den største kategorien med rundt 11 prosent av registreringene, etterfulgt av astma med rundt 5 prosent og operert i mage/buk med rundt prosent. Deretter kommer annen lidelse og høyt blodtrykk med rundt 4-3 prosent hver av de totale registreringene.

Ti mest registrerte sykdomstilstander
Trykk på bildet for å vise detaljert fremstilling.

Innbyggeres bruk av personverninnstillinger i kjernejournal

Innbyggerne kan velge å reservere seg mot kjernejournal, legge inn sperringer, blokkeringer, samt sette opp varslingsprofil. 6 418 innbyggere hadde per 31.12 2019 aktivt reservert seg fra kjernejournal, en endring fra 5 670 i 2018. En reservasjon innebærer at all informasjon i kjernejournalen slettes. Da vil helsepersonell ikke finne noen kjernejournal for denne innbyggeren, og ingen nye opplysninger blir registrert.

Ved utgangen av 2019 var det 14 807 innbyggere som hadde lagt inn sperring på noe av informasjonen eller mot innsyn fra utvalgte helsepersonell (opp fra 12 025 i 2018). Det var 33 296 som hadde tatt et aktivt valg til egen varslingsprofil, det vil si å definere om man ønsker å få tilsendt e-post når helsepersonell bruker ens kjernejournal (opp fra 30 727 i samme periode i 2018).

Elektronisk meldingsutveksling

Meldingsutveksling er elektronisk kommunikasjon mellom aktører i helse- og omsorgssektoren. Standardiserte meldinger mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunen, fastleger og helseforetak (HF) skjer gjennom helsenettet og er et virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

Tilnærmet alle aktører i helse- og omsorgstjenesten er tilkoblet helsenettet. På mange områder har elektroniske meldinger erstattet papirforsendelser. Eksempelvis er elektroniske henvisninger, epikriser, laboratoriesvar og automatisk frikort tatt bredt i bruk.

Totalt antall medisinske meldinger

I 2019 ble det utvekslet 211,5 millioner elektroniske meldinger, en liten økning på 1 million meldinger fra 2018. Siden 2017 har antall sendte meldinger holdt seg relativt stabilt. Dette kan blant annet skyldes at det er foretatt endringer i måten meldinger relatert til frikort utføres på, i den hensikt å forenkle samhandlingen og øke meldingskvaliteten.

Total antall medisinske meldinger 2010-2019
Klikk på bildet for en detaljert fremstilling.

Antall sendte omsorgsmeldinger

Antall pleie- og omsorgsmeldinger økte i perioden 2010-2019.

I 2019 ble de fleste meldingene (rundt 1,51 millioner meldinger) sendt fra helseforetak/private sykehus til kommuner. Like bak ble det sendt rundt 1,46 millioner meldinger fra kommuner til fastleger, og fra fastleger til kommuner rundt 1,4 millioner meldinger. Den laveste meldingskategorien er fra kommuner til helseforetak/private sykehus, hvor det ble sendt rundt 647 000 meldinger.

Meldingsutveksling fra fastleger (inkludert fysioterapeuter og avtalespesialister) til kommunen steg med om lag 400 000 meldinger, en økning på 30 prosent. Økningen har sammenheng med at tjenestebasert adressering er tatt i bruk i kommunene da leverandørene har tilgjengeliggjort dette i systemene deres det siste året. Tjenestebasert adressering gjør man kan motta og sende meldinger på virksomhetsnivå i stedet for på personnivå.

Antall sendte omsorgsmeldinger 2010-2019
Klikk på bildet for en mer detaljert fremstilling

Elektronisk melding om dødsårsak (MF helse)

Norske leger plikter å sende melding om dødsfall til Folkeregisteret (Skatteetaten) og melding om dødsårsak til Dødsårsaksregisteret (Folkehelseinstituttet). I dag er papirløsningen fortsatt den mest utbredte løsningen, men fra 1. januar 2022 er det lovpålagt å melde dødsårsak elektronisk. Programmet Modernisering av Folkeregisteret (MF Helse) innfører denne tjenesten helsesektoren.

Ny, elektronisk melding om dødsfall skal sørge for at det moderniserte folkeregisteret blir raskere oppdatert. I tillegg skal Dødsårsaksregisteret også raskere oppdateres, da den gamle "Legeerklæring om dødsårsak" nå gjøres digital. Papirversjonens del 1 (dødsfallmelding) og del 2 (dødsårsaksmelding) skal med ny elektronisk løsning sendes samtidig til henholdsvis Folkeregisteret (Skatteetaten) og Dødsårsaksregisteret (Folkehelseinstituttet). Denne effektiviseringen berører flere aktører, herunder pasienter/innbyggere, helsepersonell som jobber med folkeregisterdata og sivile aktører som NAV og bankene.

Den elektroniske løsningen har vært på begrenset utprøving siden høsten 2018, og utvidet utprøving startet i begynnelsen av 2019. Den nasjonale innføringen startet i mars 2020. Denne prosessen krever at leger er informert og at helsetjenesten tilrettelegger for innføring.

Nasjonal e-helsemonitor har opprettet en indikator som følger utviklingen i bruk av elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak. Figurene viser utviklingen i både antall og andel elektroniske dødsmeldinger over tid.

Forklaring: antall forventet døde per måned er basert på et tiårig gjennomsnitt for den aktuelle måned. Antall elektroniske meldinger om dødsårsak per måned er det faktiske antallet for den måneden. Antall meldinger om dødsårsak per papir er differansen mellom antall forventet døde og antall elektroniske meldinger om dødsårsak for den aktuelle måneden. Totalt antall meldinger og andel elektroniske meldinger er derfor estimater, mens totalt antall elektroniske meldinger er eksakt.

Elektroniske meldinger om dødsårsak
Elektroniske meldinger om dødsårsak. Klikk på bildet for detaljert fremstilling.

Grunndata

Grunndata er en av byggeklossene i Direktoratet for e-helses strategiske satsingsområde "Felles grunnmur for digitale tjenester", som skal skape enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå.

Det er ekstremt høye krav til tilgjengelighet og kvalitet i dataene som brukes i helsesektoren. Grunndataplattformen er den tekniske løsningen som gir aktørene i sektoren tilgang til aktuelle registre gjennom informasjonstjenester. Grunndatas formål er å være sannhetskilden med enhetlig og oppdatert informasjonsgrunnlag for informasjonstjenester knyttet til person, personell, virksomheter, og referansedata (kodeverk) for helsesektoren og andre interessenter.

Felles grunndata kan gjenbrukes på tvers av løsninger. Informasjonstjenestene som følges i nasjonal e-helsemonitor er følgende:
• Person - sikker identifikasjon av pasienter og personer
• Personell - sikker identifikasjon av personell, autorisert helsepersonell og administrativt personell, samt hvor personen er ansatt
• Virksomheter - sikker identifikasjon av virksomheter, behandlingsteder, tjenester og elektronisk samhandling for hele sektoren

På sikt kan også andre grunndataområder som i dag ivaretas av andre eiere innlemmes i grunnmuren.

De fleste av oppslagene gjøres fra maskin til maskin, for eksempel ved en automatisk oppdatering av en fastleges elektroniske pasientjournalsystem (EPJ-system). Ett oppslag gjennom grunndata kan representere personhandlinger, men vil som oftest vise oppdatering og vedlikeholdelse av helsevirksomhetens opplysninger.

Antall oppslag gir en indikasjon på behovet for oppdatert informasjon og kvalitetssikret data sier noe om omfanget på digitaliseringen i helse-Norge.

I 2019 ble det gjort om lag 4,4 milliarder oppslag mot informasjonstjenestene helsepersonell, person og virksomhet gjennom grunndata.

Oppslag i grunndata
Trykk på bildet for å vise en detaljert fremstilling.


Oppslag knyttet til informasjon om virksomheter var den desidert mest brukte informasjonstjenesten med 3,8 milliarder i 2019. Informasjon om virksomheter utgjorde dermed 86 prosent av alle oppslag.

Oppslag mot alle informasjonstjenestene økte med godt over 100 prosent i 2019, sammenlignet med året før. Oppslag av virksomhetsinformasjon økte mest, med 188 prosent.

Det kan forventes noe lavere vekst i bruk av virksomhetsinformasjon enn det som har vært tilfelle for 2019, etter at sykehusene har informert om at det vil skje endringer i en teknisk løsning med stort forbruk av grunndata.

IKT-utgifter

Ressursbruken på IKT i spesialisthelsetjenesten, Norsk helsenett (NHN) og Direktoratet for e-helse er kartlagt i rapporten Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten i 2018 (PDF).

Virksomhetene er sammenlignet med internasjonale nøkkeltall for helsesektoren fra selskapet Gartner som spesialiserer seg på sammenligning av selskaper globalt. Under gjengis utvalgte nøkkeltall fra rapporten. Alle tall er for 2017.

IKT-utgifter per ansatt i helseregionene

IKT-utgifter per ansatt i helseregionene varierer mellom 40 900 og 52 800 kroner. Dette er noe lavere enn Gartner sitt internasjonale gjennomsnitt for helsesektoren, men innenfor det som kan omtales som normalt.

Grafisk fremstilling av IKT-utgifter per ansatt
IKT-utgifter per ansatt i helseregionene

IKT-utgifter som andel av totale driftskostnader i helseregionene

Figuren under viser forholdet mellom totale driftskostnader og IKT-utgifter for helseregionene, sett opp mot Gartner sitt internasjonale gjennomsnitt for helsesektoren. Dette forholdstallet sier hvor mye helseregionene bruker på IKT sammenlignet med kostnadsbruken totalt sett.

De fire helseregionene ligger på eller over det internasjonale gjennomsnittet for IKT-utgifter som andel av totale driftskostnader. I henhold til Gartners sammenligningstall ligger alle helseregionene innenfor det som kan omtales som et normalt nivå.

Grafisk fremstilling av IKT-utgifter som andel av totale driftskostnader i helseregionene
IKT-utgifter som andel av totale driftskostnader i helseregionene

Fordeling av IKT-utgifter mellom drift- og investeringskostnad

Figuren under viser helseregionenes utgiftsfordeling mellom drift og investeringer i IKT. Gartner sitt internasjonale gjennomsnitt for helsesektoren vises på øverste linje, mens helseregionenes gjennomsnitt vises på andre linje.

Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst ligger relativt likt på denne skalaen, og ganske tett opp mot det internasjonale gjennomsnittet. Helse Midt-Norge ligger noe lavere på investeringer enn de andre. Det skyldes blant annet at de fleste kostnadene for det store prosjektet «Helseplattformen» i Helse Midt-Norge i 2017 ble ført som en del av driftsbudsjettet og ikke som investering.

Grafisk fremstilling av fordeling av IKT-utgifter mellom drift- og investeringskostnad
Fordeling av IKT-utgifter mellom drift- og investeringskostnad

Fordeling av IKT-utgifter per IKT-område

Fordelingen av IKT-utgifter på standardiserte IKT-områder gir et overblikk over hvordan IKT-ressursene benyttes i helseregionene hver for seg og sammenlignet med helsesektoren i verden for øvrig. Fordelingen forteller ikke hvorvidt ressursene benyttes mest mulig kostnadseffektivt eller produktivt.

Hovedforskjellen mellom helseregionene og Gartner sitt internasjonale gjennomsnitt er på området «applikasjonsutvikling», der samtlige regioner ligger over snittet. Dette indikerer at helseregionene i Norge driver mer med applikasjonsutvikling enn helseleverandører i verden for øvrig, noe som eksempelvis kan skyldes det store fokuset på digitalisering i norsk helsesektor.

Grafisk fremstilling av IKT-utgifter per IKT-område
IKT-utgifter per IKT-område

Utviklingen i IKT-utgifter

Helseregionene brukte i 2017 i underkant av syv milliarder kroner på IKT, antatt effekt av nye MVA-regler for helseregionene fra 2017 (vist ved den lysegrønne delen av søylen for 2017). Veksten fra 2012 til 2017 har vært høyest i Helse Nord og lavest i Helse Midt-Norge.

Grafisk fremstilling av utviklingen i IKT-utgifter i helseregionene
Utviklingen i IKT-utgifter i helseregionene

Helsedataprogrammet

Helsedataprogrammet ble etablert av Direktoratet for e-helse i 2017 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Programmet skal gi gi enklere tilgang til og bedre grunnlag for analyse av helsedata, og gjennomføres i samarbeid med blant annet Forskningsrådet, UNIT, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, næringslivet og kommunesektoren.

Programmet har etablert nettportalen helsedata.no. Formålet er å gjøre det enklere å få tilgang til helsedata for forskere og andre brukere av helsedata. På nettsiden finnes søknadsveiledning, informasjon om kilder til helsedata og et felles søknadsskjema på tvers av helseregistrene.

Antall søknader og datakilder

Siden lanseringen av helsedata.no i desember 2019 er det mottatt over 220 søknader, og per juni 2020 det er foreløpig 47 ulike datakilder tilkoblet felles søknadsskjema.

Det finnes totalt 18 sentrale helseregistre og 53 nasjonale medisinske kvalitetsregistre, samt et hundretalls mindre kvalitetsregistre, helseundersøkelser og biobanker i Norge. Helsedata.no er under stadig videreutvikling og vil over tid inkludere flere datakilder og nye funksjoner.

Helsedata monitor
Trykk på bildet for detaljert fremstilling.

Helsedataprogrammet skal også levere flere andre nye tjenester og løsninger. I løpet av 2020 vil programmet starte etableringen av Helseanalyseplattformen, som skal forenkle tilgangen til og gjøre det langt enklere å analysere data på tvers av reigstre og kilder.

Helsedataservice skal veilede søkere og behandle søknader, og fungere som forvalter av Helseanalyseplattformen.

Helsepersonellundersøkelse

Direktoratet for e-helse har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge helsepersonells kjennskap til, bruk av og holdninger til digitale helseløsninger.

Helsepersonellundersøkelse om e-helse (PDF)

Innbyggerundersøkelse

Direktoratet for e-helse har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge innbyggernes kjennskap til, bruk av og holdninger til digitale helseløsninger.

Innbyggerundersøkelse om e-helse 2019 (PDF)

Totalt sett er flere fornøyde enn misfornøyde med digitale helsetjenester

40 prosent svarer at de er svært eller ganske fornøyde med digitale helsetjenester når det gjelder mulighet for digital kontakt med helsepersonell og tilgang til sine egne helseopplysninger. Rapporten viser at tilfredsheten med digitale helsetjenester stiger i takt med hvor ofte respondentene har benyttet seg av digitale helsetjenester.

Tilgang til egne helseopplysninger er viktig for respondentene, men ikke alle er sikre på om de har den tilgangen de trenger

76 prosent svarer at det er viktig for dem å ha tilgang til sine egne helseopplysninger digitalt, men kun 54 prosent svarer at de har tilgang til de helseopplysningene om seg selv som de har behov for. Det viser at det er et gap mellom respondentenes behov og de tjenestene de vet de har

Det er viktig for respondentene at helsepersonell har tilgang til deres helseopplysninger når behandlingen av dem krever det

87 prosent svarer at det har svært stor eller ganske stor betydning at deres helseopplysninger er tilgjengelige for helsepersonell når deres behandling krever det.

Flertallet er bekymret for at deres helseopplysninger ikke er tilgjengelige for helsepersonell når det trengs

Det er viktig for de fleste at helsepersonell har tilgang til deres helseopplysninger, men kun 33 prosent har tillit til at deres helseopplysninger faktisk vil være tilgjengelig for helsepersonell i en akutt situasjon.

I en tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2013 var det samme tallet 41 prosent. Dette viser at det er et gap mellom respondentenes forventninger og deres oppfatning av hvordan situasjonen er i virkeligheten. Samtidig viser tallene at respondentene ikke mener situasjonen har bedret seg de siste seks årene.

Videokonsultasjon er fortsatt lite utbredt

Kun én prosent av respondentene har benyttet seg av videokonsultasjon. Svaret samsvarer med bruken av refusjonskoder for e-konsultasjoner og det er fortsatt få fastlegekontor som tilbyr videokonsultasjon. Neste års innbyggerundersøkelse vil følge utviklingen i bruk da det er forventet en økning, i takt med at flere tar i bruk videoløsninger.

Informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren 2019

Informasjonssikkerhet er et bredt fagområde under løpende utvikling. Formålet med denne undersøkelsen har vært å få en overordnet tilstandsbeskrivelse av kultur, ledelse og struktur på informasjonssikkerhetsarbeidet i helsesektoren. Undersøkelsen dekker regionale helseforetak (RHF), noen helseforetak (HF) og de regionale helseforetakenes IKT-tjenesteleverandører (dvs. Sykehuspartner, Helse Vest IKT, Hemit, Helse Nord IKT, samt Norsk Helsenett). Kommunehelsetjenesten og fastleger ble ikke dekket i denne omgang.

Spørsmålene i undersøkelsen ble hentet fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sitt arbeid med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen (2018). Spørsmålene ble tilpasset noe til helsesektoren. Alle svarene er basert på selv-evaluering fra deltakerne. IKT-tjenesteleverandørene i helsesektoren er i tillegg blitt skåret på en internasjonal modenhetsmodell for informasjonssikkerhet.

Informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten 2019 (PDF)

Modenhetsmodell for informasjonssikkerhet viser at RHFenes IKT-tjenesteleverandører og NHN ligger på et modenhetsnivå mellom 3 og 4, noe som er godt over det gjennomsnittet for helsesektoren internasjonalt.

Bilde med graf over informasjonssikkehetsmodenhet hos IKT-leverandørerene i helsesektoren,
Informasjonssikkerhets-modenhet hos IKT-tjenesteleverandører i helsesektoren. Klikk på bildet for å vise detaljert fremstilling.

Nasjonal e-helseportefølje

Porteføljestyring av sektorens e-helsetiltak gjennom nasjonal ehelseportefølje er et av virkemidlene, og er en forutsetning å realisere nasjonal e-helsestrategi 2017-2022. Direktoratet for e-helse tar ansvar for å gi en oversikt og et helhetsperspektiv på digitaliseringsarbeidet i sektoren, og vil gjennom nasjonal styringsmodell prioritere og planlegge tiltakene i porteføljen.

I dag er det en utfordring at manglende samordning og integrasjon av systemene fører til feil og mangelfull informasjon i overgangene mellom ulike deler av tjenesten. For å etablere robuste og sammenhengende IKT-løsninger, må virkemidlene for nasjonal samordning videreutvikles og styrkes.

Tiltakene i porteføljen består av prosjekter og programmer i helse- og omsorgstjenesten som krever nasjonal innsats og bidrar til realisering av nasjonal e-helsestrategi.

Porteføljens størrelse og utvikling

I grafikken under framkommer det at fra 2015 til 2020 økte det samlede budsjettet fra alle prosjektene og programmene fra litt over 400 millioner kroner til over 1,5 milliarder i 2020. Samtidig har antall prosjekter i porteføljens sunket. De tre siste årene har antall prosjekter holdt seg på stabilt rundt 50. Et forbehold ved utviklingen er at porteføljen kontinuerlig forbedrer datainnhentingen fra prosjektene i helsesektoren, noe som også kan forklare hvorfor budsjettet har økt.

Nasjonal ehelseportefølje
Trykk på bildet for mer detaljert fremstilling.

Side 2 av den grafiske framstillingen over (trykk på bildet) viser at porteføljen ved siste oppdatering januar 2020 består av 52 prosjekter med et samlet budsjett på 1 568 millioner kroner. Den største andelen av prosjekter og andel av budsjettet kan tilknyttes strategiområdet "Digitalisering av arbeidsprosesser". Tabellen til venstre på side 2 i den grafiske framstillingen viser de ulike prosjektene og programmene som bidrar til hvert strategiområde og deres antatte kvantifiserbare gevinst.

Les mer de ulike strategiområdene i Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 (PDF)

Nordiske helseportaler

Direktoratet for e-helse har i samarbeid med Sverige, Danmark og Finland gjennomført en analyse av landenes e-helseportaler.

Nordic National Health portals 2019 - a comparative analysis nasjonal e-helsemonitor (PDF)

Alle de nordiske landene har nasjonale helseportaler

Danmark og Norge har i hovedsak nasjonale tjenester tilgjengelig gjennom portaler, selv om det er noen regionale forskjeller i Norge. Sverige har større grad av regionale forskjeller i tilgjengelige tjenester gjennom portalen, da regionene har selvstyre til å velge hvilke tjenester de vil tilby sine innbyggere gjennom 1177.

I Finland er Kanta nasjonal helseportal, men den har begrensede tjenester, da de fleste byer/kommuner eller regioner også har egne portaler der innbyggere kan få tilgang til ulike tjenester, mulighet for timebestilling mv.

Målgrupper for de nasjonale helseportalene

De nasjonale helseportalene er primært rettet mot å betjene landets innbyggere. I Danmark og Finland er det også tjenester for helsepersonell, for eksempel tilgang til journaldokumenter og informasjon om sykdommer og behandling (doktor håndbok).

Sundhed.dk var opprinnelig rettet mot leger og fastleger, nå betjenes helsepersonell og innbyggere likt. Finland har i tillegg tjenesteleverandører som en del av målgruppen, i tillegg til innbyggere, apotek og helsetjenester.

Kontakt

e-helsemonitor@ehelse.no

Rapport:
Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten i 2017 (PDF)

Norsk e-helsestatistikk:
Nasjonale kvalitetsindikatorer (helsedirektoratet.no)
Statistikk og datakilder (helsetilsynet.no)
Nøkkeltall og statistikk (difi.no)
Helsestatistikk (ssb.no)

Internasjonal e-helsestatistikk:
Sverige (inera.se)
Finland (thl.fi)
Danmark (medcom.dk)
Nederland (niktiz.nl)

Fant du det du lette etter?
Ja Nei