Kjernejournal
Kjernejournal er en digital løsning for deling av pasientenes helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Kjernejournal inneholder viktige opplysninger om innbyggernes helse. Innbyggere har tilgang til kjernejournal på Helsenorge, helsepersonell har tilgang til kjernejournal via sitt journalsystem.
Kjernejournal har siden oppstarten i hovedsak fungert som en selvstendig portal, hvor helsepersonell har kunnet hente informasjon fra et separat system. Det foregår nå et omfattende arbeid for å i større grad integrere informasjon fra kjernejournal direkte inn i de elektroniske pasientjournalene som helsepersonell benytter, slik at informasjonen kan hentes og oppdateres sømløst.
Innføringstakt
Store deler av helsesektoren har innført kjernejournal. Fra 2017 hadde alle helseforetak og legevakter tatt kjernejournal i bruk, og fra 2021 har tilnærmet alle fastlegekontor tatt kjernejournal i bruk. Neste fase med innføring er sykehjem og hjemmesykepleie i kommunehelsetjenesten. I desember 2019 tok det første sykehjemmet kjernejournal i bruk. Ved utgangen av 2023 hadde 274 kommuner enten tatt Kjernejournal i bruk eller teknisk tilrettelagt for bruk. Det er foreløpig store variasjoner i omfanget de ulike kommunene bruker kjernejournal.
Daglig bruk av Kjernejournal
Ved utgangen av 2023 hadde mer enn 43 000 helsepersonell gjort ett eller flere oppslag i kjernejournal. Dette utgjør en økning på mer enn 20 prosent fra året før. Av disse var nær 27 000 leger, mens nær 14 000 var sykepleiere. Mens helsepersonell i gjennomsnitt gjorde omtrent 44 000 oppslag i kjernejournal per uke i 2022, øker dette til mer enn 51 000 i 2023. Dette er en økning på 17 prosent.
Registrering av kritisk informasjon i kjernejournal
Med kjernejournal blir nasjonal standard for kritisk informasjon benyttet. Kritisk informasjon er et system med varsling av opplysninger som kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp.
Alle leger har mulighet til å registrere kritisk informasjon for sine pasienter. I tillegg kan psykologer registrere psykiatrisk kriseplan, samt at sykepleiere i spesialavdelinger kan gjøre enkelte registreringer, eksempelvis kjemoterapi og pacemaker.
Det antas at omtrent 5 prosent (276 000 i 2023) av landets innbyggere har kritisk informasjon som bør registreres, og ved utgangen av 2022 har om lag 111 000 innbyggere fått lagt inn kritisk informasjon i sin kjernejournal – en økning på 14 prosent fra året før. Ved utgangen av 2023 er det da om lag 40 prosent av estimert antall personer med kritisk informasjon som har fått lagt inn kritisk informasjon i sin kjernejournal. Ved utgangen av 2022 var tilsvarende andel 35 prosent.
Som i tidligere år er det også ved utgangen av 2023 legemiddelreaksjoner som utgjør den klart mest registrerte kategorien i kritisk informasjon. I løpet av 2023 har antall registreringer innenfor denne kategorien økt med 25 prosent og den utgjør ved utgangen av 2023 43 prosent av det totale antall registreringer. Ved utgangen av 2022 utgjorde andelen om lag 41 prosent.
Innbyggeres oppslag i kjernejournal
På Helsenorge kan innbyggerne logge seg inn for å se innholdet, i tillegg til å registrere utvalgte opplysninger i sin kjernejournal.
I løpet av 2023 har nær 300 0000 nye innbyggere vært inne i kjernejournal. Siden oppstarten av kjernejournal har nær 4,6 millioner innbyggere vært inne og sett på sin kjernejournal. Det er en økning på om lag 7 prosent fra 2022. Av det totale antallet innbyggere som har åpnet sin kjernejournal er det ved utgangen av 2023 86 prosent som har sett på sine legemidler, 55 prosent har sett på kritisk informasjon og 25 prosent har sett på den aggregerte loggen over helsepersonell som har vært inne på deres kjernejournal. Disse andelene har liten grad endret seg de siste tre årene.
Som tidligere tolkes det at så høye andeler av innbyggerne er inne på tjenestene som en indikasjon på at man kontrollerer at informasjon som er registrert er riktig.
Innbyggeres egne registreringer i kjernejournal
Opplysninger som kan registreres av innbyggeren selv er kontaktpersoner, kommunikasjonsbehov, sykdomshistorie og ønske om å være donor. Hver innbygger kan legge inn flere opplysninger.
Ved utgangen av 2023 hadde nær 1 million innbyggere lagt inn informasjon i egen kjernejournal. Dette er en økning på 80 000 personer fra året før, eller 9 prosent.
l.
Egenregistrerte sykdommer
Innbyggerne kan selv registrere sykdommer på Helsenorge, og registreringer av disse fordeler seg slik:
- Allergier (ca. 11 %)
- Astma (ca. 5 %)
- Annen lidelse (4 %)
- Operert i mage/buk (ca. 4 %)
- Diabetes (ca. 4 %)
Innbyggeres bruk av personverninnstillinger i kjernejournal
Innbyggerne kan reservere seg mot kjernejournal, legge inn sperringer, blokkeringer, samt sette opp varslingsprofil.
En reservasjon innebærer at all informasjon i kjernejournal slettes. Helsepersonell vil ikke finne en kjernejournal for denne innbyggeren, og dermed heller ingen mulighet for å registrere nye opplysninger.
7 037 innbyggere hadde pr. 31.12 2022 aktivt reservert seg fra kjernejournal, en endring fra 6 925 ved utgangen av 2022, en endring på 1,6 prosent.
Innbygger kan også legge inn sperring på utvalgt informasjon eller mot innsyn fra utvalgt helsepersonell. Ved utgangen av 2023 var det 21 781 personer som hadde lagt inn en aktiv sperring. Dette er en økning på 1 830 innbyggere i løpet av 2023, eller 9,2 prosent.
Relativt begrenset bruk av reservasjoner og sperringer tolkes som en indikasjon på høy tillit til at informasjonen i kjernejournal brukes på riktig måte og at innbyggerne i liten grad oppfatter det som problematisk at helsepersonell har generell tilgang.
Den siste formen for personverninnstillig innbygger kan legge inn er egen varslingsprofil. Dette valget innebærer at man kan få tilsendt e-post når helsepersonell bruker ens kjernejournal. Ved årsskiftet 2022/-23 var det 48 769 innbyggere som hadde opprettet en varslingsprofil, en økning på 3 393 innbyggere eller 7,5 prosent i løpet av 2023.