ICD

ICD er forkortelse for Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer og er et kodeverk bestående av medisinske koder. Kodeverket eies og forvaltes av Verdens helseorganisasjon (WHO) og brukes av WHOs medlemsland. I Norge brukes den tiende revisjonen av ICD, ICD-10, som kodeverk for sykdommer og tilstander i spesialisthelsetjenesten og som kodeverk for registrering av dødsårsaker i både spesialist- og primærhelsetjenesten. I Norge forvaltes ICD av Helsedirektoratet (tidligere Direktoratet for e-helse). Helsedirektoratet er ansvarlig for oppdateringer, oversettelse og veiledninger for bruk av ICD. Norge har siden 1967 vært forpliktet til å bruke siste versjon av ICD ved rapportering til WHO. I 2022 ble den ellevte revisjonen av ICD lansert og Helsedirektoratet har startet arbeidet med overgang til ICD-11.

Les mer om ICD-11

Her kan du søke i gyldige ICD-10 koder

Søk i FinnKode (link til annet nettsted)

Veiledning i bruk av ICD-10 og prosedyrekoder

Kodeveiledning 2025 (PDF) Kodeveiledning 2024 (PDF)

Komplett blåbok ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (PDF)

Kurs i bruk av ICD-10 og prosedyrekoder

Hva brukes ICD til?

I dagligtale snakker vi om diagnoser, som er de medisinske betegnelsene på sykdommer eller skader pasienter har. Leger og andre med diagnostisk kompetanse stiller diagnoser. Diagnoser uttrykt bare med ord er dårlig egnet for databehandling og statistikk, blant annet på grunn av muligheten for skrivefeil, synonyme begreper og at man velger å uttrykke seg litt ulikt. For eksempel er Setesdalsrykkja og Huntingtons chorea to helt ulike navn på samme sykdom, men det er bare én kode for sykdommen i ICD.

En kode og en diagnose kan være det samme, men en kode vil ofte dekke flere nærliggende diagnoser. Det er også slik at ikke alle diagnoser har en eksakt kode. Dette gjelder for eksempel ved en del sjeldne sykdommer eller nye ved nye måter å se sykdomstilstander på. Samme sykdom kan også ha ulike navn på ulike språk, mens koden fortsatt er den samme om man bruker samme kodeverk.

Medisinsk koding sørger for at informasjon om like eller liknende diagnoser uttrykkes på én måte og lagres likt i datasystemer. På denne måten vil informasjonen bety det samme for den som registrerer kodene som for den som bruker kodene.

Det tradisjonelt viktigste formålet med medisinsk koding er å få oversikt over forekomsten av ulike sykdommer og dødsårsaker i befolkningen, og hvordan dette varierer med tid og sted. I Norge rapporteres og samles ICD-koder i nasjonale registre, som for eksempel Norsk Pasientregister (NPR) og Kreftregisteret. Kodene skaffer også virksomhetsdata som brukes i styring og planlegging av helsetjenesten. I Norge brukes også sentralt rapporterte virksomhetsdata som grunnlag for den aktivitetsbaserte finansieringen av spesialisthelsetjenesten, selv om økonomi eller finansiering ikke er formålet med den medisinske kodingen.

Når ulike virksomheter, regioner og land bruker ICD for utveksling av informasjon, kan den kodede informasjonen sammenlignes på tvers av virksomheter og landegrenser. Registrering og rapportering av ICD-koder for covid-19 var for eksempel viktig for nasjonal og internasjonal beredskap og sykdomsovervåkning under pandemien.

Eksempler på bruk av ICD-10

Viktige datoer og frister

Den norske tilpasningen av ICD-10 oppdateres årlig og publiseres 1. januar. Vi samler innspill til endringer gjennom hele året, men forslag må sendes innen 1.mai for å bli saksbehandlet innen neste års publisering.

1. januar: Oppdaterte kodeverk tas i bruk
1. mai: Frist for endringsforslag
1. juni: Møte i referansegruppe
30. juni: Endringer endelig besluttet.
1. oktober: Kodefiler gjøres tilgjengelig.

Har du spørsmål om eller endringsforslag til ICD-10 og Kodeveilederen?

Send henvendelsen til kodehjelp@helsedir.no

Fristen for innspill til ICD-10 2025 er 1. mai 2025.

Merk: Informasjonen du sender inn skal ikke inneholde helseopplysninger eller andre personopplysninger om pasienter, heller ikke i sladdet form.

ICD