Logo for print

Nasjonalt senter for e-helseforskning har fulgt utprøvingen i 17 familier med 18 barn i kommunene Drammen og Horten.  Til sammen har familiene prøvd ut 10 ulike teknologier.  Utprøvingen er beskrevet i prosjektrapporten "Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Erfaringer med utprøving av velferdsteknologi i kommunene Drammen og Horten".

Barna og ungdommene som deltok i utprøvingen var i alderen 9-26 år. Forskerne har intervjuet foreldrene og noen av barna om erfaringene med utprøvingen. De oppsummerer at velferdsteknologi har et stort potensiale for barn og unge med funksjonsnedsettelser:

  • Hvis brukeren settes i sentrum og teknologien tilpasses alder, behov og interesse, blir teknologibruk meningsfull og lystbetont og fremmer motivasjon, engasjement og samarbeid. Dette krever at man unngår stigmatiserende teknologiutforming og gir god opplæring, oppfølging og har et langsiktig perspektiv for utprøving.
  • Hvis beslutningstakere blir bevisst at suksess og effekt måles gjennom individuell utvikling av selvstendighet, deltakelse og mestring, språk og sosial kontakt og normalisering

Kommersielle løsninger

Utprøvingen er del av Nasjonalt program for velferdsteknologi, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målet har vært å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, slik at barn og unge med funksjonsnedsettelser enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Aktivitetene skulle støtte hvert enkelt barns eller ungdoms habilitering og rehabilitering, og bidra til at foreldrene kunne kombinere arbeid med omsorg.

Teknologiene som er prøvd ut dekker fire områder:

  • Språk og kommunikasjonsteknologi (Milla Says, Bærbar PC med programvarene Aski Raski, Text Pilot, Dragon Box)
  • Teknologi til tid, planlegging og struktur (Cognitass liten/stor, Mobilize Me, Handi, Tidviser Pluss)
  • Lokaliseringsteknologi (Xplora-klokke, Careto GPS)
  • Samhandlingsteknologi (JodaCare)

Økt selvstendighet

Prosjektrapporten viser at teknologien har økt barnas selvstendighet. Velferdsteknologien har gitt barna og ungdommene bedre oversikt over tid og gjøremål, hjulpet dem til å utføre aktiviteter selv, bidratt til at de i større grad kunne være alene hjemme eller på andre arenaer, og styrket dere språklige ferdigheter. En av foreldrene som har prøvd ut lokaliseringsteknologi, sier i rapporten:

«Forventningene var jo det at han skulle kunne være mer selvstendig, og det har jo blitt innfridd. For det ser vi at han faktisk kan. Han kan klare mer ting nå, og vi tørr å slippe ham, for vi vet at vi kan ringe ham og han svarer faktisk når vi ringer, og han kan ringe oss hvis det er noe han vil.»

Mange av barna hadde kognitive utfordringer knyttet til forståelse av tid og gjøremål. Dette førte til stress, uro og gjentakende spørsmål om hva som skulle skje når. Foreldrene opplevde at når barna kunne følge med på kalender og klokke selv, samt få påminnelser, så bidro dette til å dempe stress og uro.

 «Vi er i ferd med å skape en ny forutsigbarhet og oversikt for henne i hverdagen med den [Handi]. Det medfører mye stress, irritasjon og trøbbel i hverdagen hvis hun ikke har det.»

Styrket språkferdighetene

Begrenset muntlig språk er en barriere for å delta og mestre gjøremål utenfor hjemmet for mange av barna og ungdommene. Ensomhet og mangel på sosial kontakt med jevnaldrende kan bli en utfordring. Foreldrene til barna som prøvde språk og kommunikasjonsteknologi, opplevde disse som betydningsfulle for deltakelse og mestring.  Et av barna lærte seg å lese og skrive ved hjelp av teknologien, mens et annet barn fikk bedre kommunikasjon med familie og hjelpeapparat. Ved å filme, lagre og dele en oversikt over tegnene barnet brukte, kunne flere forstå barnets kommunikasjon.

Også de andre teknologiene ble opplevd å støtte barnas språk. Barna lærte å skrive tekstmeldinger, og måtte snakke når de skulle ringe med telefonen. En lærte seg å uttale ord ved å lytte til opplesingsfunksjon i teknologien. Lagring av foto gjorde det ble lettere for barna å fortelle om opplevelser og delta i en samtale, fordi bildene støttet hukommelsen.

«Han har begynt å sende meldinger til meg på telefonen. Det er ganske stort for oss. Det er som julaften! Det er ikke mange uker siden. Og det er sånn 'Wow', jeg trodde det ikke når jeg så det engang. Vi var stolte i flere dager, vet du. Jeg trodde ikke det kom fra han engang, og da hadde han sendt med et bilde samtidig. Jeg var så overrasket og sa: 'Var det fra deg? Var det fra deg?' Jeg har spart på den meldingen enda.» (PC-program)

Normalisering

Foreldrene opplevde at de gradvis kunne tørre å gi barna mer frihet, takket være teknologien. De uttrykte også at barna opplevde økt trygghet når de var alene. I tillegg bidro teknologien til en normalisering sammen med jevnaldrende, ved at barnet eller ungdommen hadde telefon slik som alle andre. Teknologien ble også springbrett til lek, underholdning og å lære nytt. Noen lærte seg klokken, andre brukte Google, de laget album, lastet ned spill og laget spillelister – dermed fikk teknologien også nytteverdi utover å være et praktisk hjelpemiddel.

Design og utforming viktig

Utfordringer som ble avdekket i utprøvingen handlet om lokalisering og responstid, samt utforming og design for lokaliseringsteknologien. Prosjektrapporten oppsummer at design og utforming kan være avgjørende for om barna bruker teknologien. De understreker at suksessen for utnyttelse av det velferdsteknologiske mulighetsrommet ligger i samspillet mellom teknologiske, organisatoriske, sosiale og individuelle forutsetninger.

Sist oppdatert: 24. oktober 2017

​Fant du det du lette etter?​