Søk

Normeringsnivå og dokumenttyper

Normerende dokumenter

Direktoratet for e-helse publiserer normerende dokumenter som gir rammer og retningslinjer for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. De normerende dokumentene er kategorisert på fire nivå: 

  • Veiledere: Gir råd innen spesifikke områder basert på beste praksis fra flere virksomheter
  • Retningslinjer: Beskriver nasjonale myndigheters oppfatning av hva som er god praksis innenfor et område
  • Anbefalte standarder: Standarder anbefalt av offentlig myndighet, med intensjon om at de skal bli obligatoriske
  • Obligatoriske standarder: Standarder som er hjemlet i forskrift. Dette er bindende normer
Figur som viser normerende dokumenter: Veiledere, retningslinjer, anbefalte standarder og obligatoriske standarder.
Normeringsnivå

Dokumenttyper og identifikatorer

Oversikt over identifikatorer som brukes for normerende dokumenter.

Kode Beskrivelse
HIS

Standard som inneholder funksjonelle og/eller tekniske krav til programvare som benyttes innenfor e-helse. 

Det skal være gjennomført en konsensusprosess før et dokument kan fastsettes som en e-helsestandard.

En standard kan være anbefalt og/eller obligatorisk. Se Referansekatalogen for e-helse for oversikt over hvilke målgrupper de enkelte standardene er anbefalt og/eller obligatorisk for. 

HITS

Dokument som inneholder funksjonelle og/eller tekniske krav til programvare som benyttes innenfor e-helse, men som ikke oppfyller alle krav til prosess og godkjenning som stilles til en standard.

HITR

Dokument som omhandler e-helse, men som ikke inneholder egne tekniske eller funksjonelle krav.

 

HISD Støttedokument som gir utfyllende opplysninger om anvendelse av en eller flere e-helsestandarder.

HISD ble tatt ut av bruk 31.12.2018.

Beskrivelse av identifikatorene oppbygging 

​Identifikatoren består av inntil fem ledd:

  1. Kode for dokumenttype. Eksempel: HIS 80415:2012

  2. Løpenummer. Eksempel: HIS 80415:2012

  3. Nummer på del. Benyttes kun når standarden/dokumentet består av flere deler. Eksempel: HIS 1101-2:2001

  4. Dersom dokumentet ennå ikke er fastsatt som standard eller vedtatt som annen type dokument, angis hvor dokumentet er i ferdigstillingsprosessen:

  • Utkast - benyttes for utkast som er under utarbeidelse
  • Høringsutkast – utkast som sendes ut til høringsinstansene
  • Utkast til pilotering – utkast som er ferdigstilt klart til pilotering
  • Utkast til begrenset utprøving – utkast til ny versjon av obligatorisk standard med hjemmel i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten som er klart til pilotering
  • Utkast til utprøving – utkast som er klart til utprøving blant alle virksomheter som måtte ønske å delta i utprøvingen

5. Publisert år, fire siffer (obligatorisk)

  • Skilletegn mellom ledd 1 og 2 er mellomrom, mellom 2 og 3 bindestrek og mellom 3 og 5 kolon dersom ledd 4 ikke angis.
  • Ved revidering av standarden (ny versjon av en standard) skal ledd 1 - 3 av identifikatoren beholdes uforandret mens ledd 5 settes til det nye årstallet. 
  • Dersom det er nødvendig med to revideringer i løpet av samme år, settes rev 2 etter årstallet på den andre revideringen.

 

Eksempler

Identifikator Beskrivelse
HIS 80415:2012 

E-helsestandard med løpenummer 80415, utgitt i 2012.

HIS 1101-2:2001 Andre del av e-helsestandard med løpenummer 1101, utgitt 2001.
HIS 1037:2011, oppdatert 01/2018 E-helsestandard med løpenummer 1037, utgitt 2011, oppdatert med mindre endringer i januar 2018.

 

Mindre endringer i standarder

Som del av vedlikeholdet av en standard oppdateres originalstanden med mindre endringer og publisers som et eget dokument. Identifikatoren for det rettede dokumentet er den samme som for standarden + måned og år for siste oppdatering. Eksempel: HIS 1037:2011, oppdatert 01/2018.

For standarder som er i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten beskrives endringene i mer detalj i en Endringsoversikt som publiseres sammen med standarden på Sarepta teknisk arkiv, http://sarepta.ehelse.no

De mindre endringene kan være av type presisering, addendum og errata.

  • Errata: Identifisert feil i en standard samt rettelser av feilene. Kan føre til at leverandørerer må foreta endringer programvare.
  • Addendum: ​Utvider en standard med normative krav av et begrenset omfang, for eksempel når det er nødvendig å bytte ut et kodeverk i kravdokumentet med et nytt kodeverk.
  • Presiseringer: Rettelser som ikke krever endringer av leverandører

Hvordan referere standarder?

Det vanligste er at det i normative referanser angis en bestemt versjon av en standard. Dette er fordi den refererte standarden kan bli endret på en slik måte at den ikke lengre passer sammen med den standarden den refereres fra.

Følgende prinsipper benyttes for å referere til standarder mv.:

  • For å referere til siste (gjeldende) versjon av en standard som består av en eller flere deler angis kun identifikatoren uten årstall og angivelse av del, f.eks. HIS 1153
  • For å referere til de delene av en standard som er utgitt et bestemt år angis identifikatoren til standarden med årstallet til den aktuelle versjonen, f.eks. HIS 1153:2016»
  • For å referere til siste (gjeldende) versjon av  en del av en standard, angis identifikatorer med nummer på del, men uten årstall, f.eks. HIS 1153-1
  • For å referere til en bestemt del av en bestemt versjon av en standard angis den komplette identifikatoren, f.eks. HIS 1153-1:2016

Et eksempel på at det kan være hensiktsmessig å referere til en standard uten å angi versjon, kan være ISO 3166 Codes for the representation of names of countries and their subdivisions. Her vil det i de fleste tilfeller være det til enhver tid gjeldende sett av nasjonskoder som er relevant å referere til.

Dersom en velger å referere normativt til en standard uten å angi versjon, så er denne referansen å forstå som den siste versjonen på det tidspunktet standarden ble implementert i et system av en leverandør e.l.. En kan altså ikke forvente at den som har implementert en standard, skal foreta endring i implementasjonen dersom det kommer en ny versjon av den refererte standarder.

I bibliografi er det derimot mer vanlig ikke referere til en bestemt versjon, da slike referanser ikke er normative.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei