Logo for print

Generelle spørsmål om Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten

Hvilke virksomheter gjelder forskriften for?

Forskriften gjelder private og offentlige virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten som benytter EPJ-systemer og/eller andre IKT-systemer ved behandling av helseopplysninger knyttet til den helsehjelp virksomheten yter.

Hvem har ansvar for at forskriften følges?

Det er de enkelte virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten som har ansvar for å påse at IKT-systemene deres oppfyller kravene som stilles i forskriften.

Er det krav til sertifisering av programvare som følge av forskriften?

Nei, forskriften inneholder ingen krav som omhandler sertifisering av programvare. Det stilles heller ikke spesifikke krav til hvordan en skal dokumentere at kravene i en bestemt standard er oppfylt. Men virksomheter som er omfattet av en eller flere bestemmelser om bruk av standarder i forskriften §§ 5 eller 6, bør kreve at leverandøren bekrefter skriftlig at den eller de aktuelle standardene er korrekt implementert.

Må pasientjournalen føres elektronisk, eller er det  tillatt å bruke papirbasert journal?

Pasientjournalen skal føres elektronisk. Dersom den elektroniske pasientjournalen ikke er tilgjengelig når helsehjelp skal dokumenteres, kan en registrere opplysningene på annen måte. Opplysningene må i slike tilfeller føres inn i den elektroniske pasientjournalen når denne blir tilgjengelig.

Hva kan en virksomhet gjøre dersom den ikke kan oppfylle krav i forskriften?

Dersom en virksomhet ikke er i stand til å oppfylle ett eller flere krav i forskriften skal det søkes om tidsbegrenset unntak. Slikt unntak kan kun gis dersom det vurderes som særlig byrdefullt eller vanskelig for den aktuelle virksomheten å oppfylle kravet.  Det er i utgangspunktet ikke opp til den enkelte virksomhet å velge om kravene i forskriften skal følges eller ikke.

Må postadresser registreres i Adresseregisteret?

Spørsmål: Innebærer bestemmelsen i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 4 en plikt til å publisere ikke-elektroniske adresser i Adresseregisteret?

Svar: Ettersom forskriftens formål er begrenset til å fremme sikker og effektiv elektronisk samhandling, så innebærer ikke denne bestemmelsen noen plikt til å publisere ikke-elektroniske adresser i Adresseregisteret. Men Direktoratet for e-helse anbefaler at også postadresser registreres i Adresseregisteret.

Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten - meldinger

Hvilke typer meldinger må en virksomhet kunne sende?

En virksomhet er pålagt å kunne sende de typer standardiserte meldinger angitt i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 6.

Der det i forskriften er angitt to versjoner av samme meldingsstandard, er minimumskravet at virksomheten kan sende meldinger i henhold til én av disse versjonene.

I tillegg til disse meldingene er flere virksomhetstyper, med hjemmel i andre forskrifter, pålagt å sende andre typer meldinger. Videre finnes det også flere meldingsstandarder som er anbefalt av Direktoratet for e-helse. For en komplett oversikt over obligatoriske og anbefalte meldingsstandarder vises det til referansekatalogen for e-helse.

Hvilke typer meldinger må en virksomhet kunne motta?

En virksomhet er pålagt å kunne motta de typer standardiserte meldinger angitt i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 6. Der det i forskriften er angitt to versjoner av samme meldingsstandard, er minimumskravet at virksomheten kan motta meldinger i henhold til en av disse versjonene.

I tillegg til disse meldingene er flere virksomhetstyper, med hjemmel i andre forskrifter, pålagt å kunne motta andre typer meldinger. Videre finnes det også flere meldingsstandarder som er anbefalt av Direktoratet for e-helse. For en komplett oversikt over obligatoriske og anbefalte meldingsstandarder vises det til referansekatalogen for e-helse.

Innebærer kravet i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 5 vedrørende bruk av ebXML rammeverk som angitt i HIS 1037:2011 at dette rammeverket må følges ved all utveksling av meldinger?

Det er kun ved utveksling av meldinger i henhold til standarder som er angitt i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 6, at kravet i forskriften § 5 om å følge ebXML rammeverk som angitt i HIS 1037:2011, gjelder.

Er det tillatt å motta elektroniske meldinger på andre standarder eller versjoner av standarder enn det som følger av forskriften?

Dersom det er angitt to versjoner av standarden, er minimumskravet å kunne motta én av disse versjonene. Dette er ikke til hinder for at virksomheten i tillegg kan ta i mot meldinger som følger andre standarder, eller andre versjoner enn den/de som er angitt i forskriften. Det er ikke nødvendig å søke om unntak fra den aktuelle bestemmelsen i forskriften for å motta flere versjoner av meldinger enn de som er angitt i forskriften. Det er den virksomheten som er pliktig til å sende melding på en bestemt standard, men sender melding som følger en annen standard/versjon, som bryter med forskriftens bestemmelser.

Plikter en virksomhet å behandle alle meldinger den mottar elektronisk, selv om forskriften ikke inneholder et pålegg om å kunne motta meldingen? 

Generelt gjelder at dersom en virksomhet mottar en henvendelse, enten dette er på papir eller som elektronisk melding, plikter virksomheten å foreta en vurdering av henvendelsen og besvare denne.

Dette innebærer at dersom virksomheten har lagt til rette for mottak av elektroniske meldinger av en bestemt type, slik at avsender får en positiv applikasjonskvittering, plikter virksomheten å ha etablert rutiner som er nødvendige for å behandle henvendelsen. Tilbakemelding til avsender kan eventuelt gis på en annen måte enn ved å sende en elektronisk melding.

Kan en virksomhet nekte å motta meldinger, som virksomheten i henhold til bestemmelse i forskrift er pålagt å kunne motta, dersom en ikke har tillit til at meldingen er korrekt implementert i avsendersystemet?

Verken forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten eller andre forskrifter som pålegger virksomheter å kunne motta bestemte meldinger, inneholder bestemmelser som åpner for at en virksomhet på egen hånd kan nekte å motta meldinger som avsender hevder følger den aktuelle standarden.

Dersom en virksomhet ikke har tillit til at en bestemt meldingsstandard er korrekt implementert i avsendersystemet, anbefales det å ta kontakt med sekretariatet for referansekatalogen for e-helse. Det kan deretter vurderes om det kan gis tidsbegrenset unntak for mottak av meldinger fra det aktuelle avsendersystemet.

Dersom en virksomhet mottar en elektronisk melding som virksomheten ikke har tekniske muligheter for å behandle, plikter den da å gi tilbakemelding til avsender om at virksomheten ikke kan håndtere meldinger på dette formatet? 

Mottaker har ikke plikt til å informere avsender om at meldingen ikke kan behandles, men dersom det er praktisk mulig bør en likevel gjøre dette. Det er avsenders ansvar å følge opp om meldingen har kommet frem og har blitt akseptert av det mottakende system.

Hva skal en virksomhet gjøre dersom en mottaker ikke er i stand til å ta imot meldinger på den versjon av meldingsstandarden som virksomheten benytter, og som i henhold til forskriften § 6, er en tillatt versjon av standarden?

Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 6 annet ledd inneholder en bestemmelse som innebærer at virksomheten i slike tilfeller skal sende opplysningene på annen forsvarlig måte. Oversendelse på papir er eksempel på "annen forsvarlig måte".

Virksomheten trenger ikke å søke om unntak i slike tilfeller, men det anbefales at sekretariatet for referansekatalogen for e-helse blir informert.

Elektronisk pasientjournal

Hvem har journalansvaret for dokumenter i "felles EPJ"?

Problemstilling: Virksomhet A og Virksomhet B har inngått avtale om å benytte et felles EPJ-system for å føre felles EPJ for hver av pasientene som mottar helsehjelp ved helseforetakene.

Spørsmål: Dersom Virksomhet A skal sende en melding (dokument) om en pasient til Virksomhet B, er det da nødvendig å duplisere dokumentet i felles EPJ?

Svar: En forutsetning for å kunne unngå å duplisere dokumentet er at dokumentet i felles EPJ fremstår med to roller; som utgående dokument hvor journalansvaret ligger hos Virksomhet A, og et inngående dokument hvor journalansvaret ligger hos Virksomhet B. Det fullstendige svaret finnes i brev til spørsmålsstiller (PDF).

Makulering av skriftlige stamtykker etter at de er registrert i EPJ

Spørsmål: Kan skriftlige samtykker makuleres etter at de er registrert i EPJ?

Svar: Ja, underskrevne samtykker kan makuleres etter registrering

Begrunnelse: Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-2 stiller krav til samtykkets form. Bestemmelsen åpner for at departementet kan utstede forskrift med bestemmelse om at det ved visse former for helsehjelp kreves skriftlig samtykke. Så langt er ingen slik forskrift gitt, slik at det ikke stilles krav om skriftlig samtykke i forbindelse med ytelse av helsehjelp.

Videre stilles det i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 3 krav om at pasientjournalen skal føres elektronisk. Det vil derfor ikke være tilstrekkelig å bevare slike samtykker på papir, så de må enten skannes inn eller på annen måte registreres i EPJ.

Når et samtykke er korrekt registrert i EPJ og verifisert mot det skriftlige samtykket, må det dateres og signeres. Det er ikke noe krav om at det underskrevne samtykkedokumentet skal bevares, og det kan derfor makuleres etter registrering.

Utforming av legemiddelliste i EPJ-system

Spørsmål: Stiller Direktoratet for e-helse detaljerte krav til utformingen av legemiddellisten i EPJ-system?

Svar: Nei

Begrunnelse: Det er opp til den enkelte leverandør å utforme legemiddellisten slik at den blir oversiktlig og et godt verktøy for de som skal benytte den. Denne utformingen bør fortrinnsvis skje i samråd med brukerne av det enkelte EPJ-system.

Automatisk signering av journalnotater

Spørsmål: Er det tillatt å la EPJ-systemet automatisk signere f.eks. journalnotater en bestemt tid etter at et utkast til journalnotat er registrert?

Svar: Nei

Begrunnelse: I forskrift om pasientjournal § 7 (Krav til journalføringen) stilles det krav om at nedtegnelsene i pasientjournalen skal dateres og signeres. Dette skal forstås slik at den som har skrevet for eksempel et journalnotat, selv må signere dette.

Det at EPJ-systemet automatisk låser et utkast til et journalnotat noen timer (eller dager) etter at helsepersonellet har avsluttet registreringen, kan ikke aksepteres som en signatur. Helt fram til den som har skrevet et utkast til et journalnotat, har ferdigstilt og signert dette, skal det tydelig framgå at journalnotatet er et utkast som ikke er ferdigstilt.

Dersom den som har skrevet et utkast til et journalnotat er forhindret fra å signere dette, kan det signeres av en stedfortreder. Dette under forutsetning av at stedfortreder er helsepersonell med tilsvarende kvalifikasjoner som den som har skrevet utkastet, og at stedfortreder forsikrer seg om at innholdet av journalnotatet er korrekt.

Adressering av meldinger

Kan mottaker av en melding sette krav til hvilken adresse en sender skal bruke ved sending av PLO-meldinger?

Standardene som det stilles krav om i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten inneholder ikke spesifikke krav til hvilke avsenderadresser som skal benyttes. Dette innebærer at det er opp til den enkelte virksomhet selv å avgjøre hva virksomheten ønsker å benytte som avsenderadresse. Mottaker kan således ikke kreve at avsender skal benytte en bestemt avsenderadresse.

Hvem utarbeider tjenestetyper for adressering?

Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret i Direktoratet for e-helse.

Hvordan skal den enkelte lege registreres i Adresseregisteret dersom det er inngått samarbeidsavtale mellom to legekontor om bruk av felles EPJ-system?

Fastlegene i et slikt samarbeid bør registreres som kommunikasjonsparter under den av virksomhetene som er databehandlingsansvarlig for den felles EPJ-løsningen. Dette gjelder også leger som har listepasienter ved begge kontorene, og selv om kontorene tilhører flere ulike kommuner.

For å unngå forvekslinger bør et slikt samarbeid om felles EPJ registreres i Adresseregisteret med et navn som tydeliggjør at dette er et samarbeid mellom flere virksomheter.

Er det obligatorisk å bruke HER-id ved mottak og sending av meldinger?

Alle virksomheter som er tilknyttet helsenettet er tildelt HER-id, og forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 4 pålegger disse virksomhetene å ha oppdatert informasjon om virksomhetens elektroniske adresser. Det kan derfor legges til grunn at alle virksomheter som skal sende eller motta de typer meldinger som er omfattet av forskriften, har HER-id. Dette, sammen med kravet i § 5 om bruk av ebXML-rammeverket, betyr at forskriften gjør bruk av HER-id obligatorisk for alle virksomheter som sender meldinger som er omfattet av forskriften.

For hvilke meldingstyper er det pålegg om bruk av tjenestebasert adressering med adressering til kommunikasjonspart?

Følgende meldingsstandarder inneholder krav om at tjenestebasert adressering med adressering til kommunikasjonspart skal benyttes:

  • Henvisningsmelding v 1.1; HIS 80517:2014

  • Epikrisemelding v. 1.2; HIS 80226:2014

  • Pleie- og omsorgsmeldingene v. 1.5; HIS 80704:2009

  • Pleie- og omsorgsmeldingene v. 1.6; HIS 80704:2014

Virksomheter som sender en slik melding i henhold til bestemmelser i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 6, er dermed pålagt å benytte tjenestebasert adressering med adressering til kommunikasjonspart.

For hvilke meldinger anbefales bruk av tjenestebasert adressering med adressering til kommunikasjonspart?

Direktoratet for e-helse anbefaler bruk av tjenestebasert adressering med adressering til kommunikasjonspart for all utveksling av elektroniske meldinger mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Se for øvrig standardene Tjenestebasert adressering del 1: Generelle krav (HIS 1153-1:2016) og Tjenestebasert adressering del 2: Identifikatorer ved elektronisk samhandling (HIS 1153-2:2016).

Sending av svarrapporter når rekvirerende fastlege bytter arbeidssted

Spørsmål: Dersom en fastlege som har rekvirert en tjeneste innenfor radiologi eller laboratoriemedisin bytter arbeidssted til et nytt legekontor før svaret foreligger, hvor skal da svarrapporter sendes?

Svar: I dette tilfellet skal svarrapporter sendes til fastlegen på dennes nye arbeidssted. Den nye elektroniske adressen skal i utgangspunktet være tilgjengelig i Adresseregisteret hos Norsk helsenett. Postadressen vil være tilgjengelig fra Fastlegeregisteret.

Dersom pasienten velger å følge fastlegen til det nye legekontoret, så vil det være fastlegen som skal følge opp svarrapportene på vanlig måte.

Dersom pasienten etter flyttingen bytter til en annen fastlege, så vil det være den opprinnelige fastlegens ansvar å vurdere om svarrapporter må videresendes til pasientens nye fastlege.

Sending av svarrapporter når rekvirerende lege slutter å praktisere

Spørsmål: Dersom en fastlege som har rekvirert en tjeneste innenfor radiologi eller laboratoriemedisin slutter å praktisere, hvor skal da svarrapporter sendes?

Svar: I dette tilfellet skal svarrapporter sendes til fastlegens adresse på vanlig måte. Legekontoret skal da ha rutiner som sikrer at en annen lege kan følge opp behandlingen av svarrapportene. Dette forutsetter imidlertid at pasienten samtykker til at denne legen yter pasienten helsehjelp, og dermed kan få tilgang til pasientens journal.

Andre spørsmål om innhold i meldinger

I hvilke situasjoner kan en angi pårørendes fødselsnummer i elektroniske meldinger?

Fødselsnummer skal i henhold til personopplysningsloven § 12 kun benyttes «når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå sikker identifisering». Dette betyr at en kun unntaksvis skal angi pårørende sitt fødselsnummer i en melding, eksempelvis en epikrise, som omhandler helse- og personopplysninger om en pasient. Dette må i så fall skje etter en særskilt vurdering av om dette er strengt nødvendig, for eksempel når pasienten er en mindreårig som selv ikke kan samtykke til helsehjelp.

Kan avsender av en elektronisk melding kreve at mottaker skal nekte pasienten innsyn i meldingens innhold?

Det er den som skal gi en pasient innsyn i EPJ som må vurdere om enkeltdokumenter skal unndras fra innsyn etter bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven §  5-1. Avsender av en melding kan ikke kreve at pasienten skal nektes innsyn i meldingens innhold.

Testing av meldingsstandarder

Hvem tester implementering av meldingsstandarder?

Norsk Helsenett (NHN) har etablert et test- og godkjenningssenter som for en rekke meldingsstandarder tilbyr en samsvarstest som kontrollerer at en melding er i samsvar med en bestemt versjon av standarden.

Direktoratet for e-helse anbefaler at virksomheter som ønsker dokumentasjon fra sin leverandør på at standarden er korrekt implementert, skaffer dokumentasjon på at samsvarstest er gjennomført med vellykket resultat for både sending og mottak. For meldingsstandarder hvor Norsk Helsenett (NHN) ikke tilbyr samsvarstest bør virksomheten kreve en annen form for bekreftelse fra leverandøren.

Hva bør testes før man starter kommunikasjon med en ny part?

Dersom det er gjennomført en vellykket samsvarstest hos Norsk Helsenett eller hos tidligere KITH, bør det ikke være behov for ytterligere testing av innholdet i standarden.

Det vil imidlertid være naturlig å foreta en test av kommunikasjonen med en ny samhandlingspart før man sender meldinger.

 

Sist oppdatert: 19. juni 2017

skriv ut del på facebook del på twitter del på linkedin