Logo for print

Normerende dokumenter.png

Dokumenttyper og identifikatorer

Oversikt over identifikatorer som brukes for normerende dokumenter

Kode 
Beskrivelse

HIS​

Standard som inneholder funksjonelle og/eller tekniske krav til programvare som benyttes innenfor e-helse.

Det skal være gjennomført en konsensusprosess før et dokument kan fastsettes som en e-helsestandard.
HITSDokument som inneholder funksjonelle og/eller tekniske krav til programvare som benyttes innenfor e-helse, men som ikke oppfyller alle krav til prosess og godkjenning som stilles til en standard.
HITR
Dokument som omhandler e-helse, men som ikke inneholder egne tekniske eller funksjonelle krav.
HISD​Støttedokument som gir utfyllende opplysninger om anvendelse av en eller flere e-helsestandarder.

HISD ble tatt ut av bruk 31.12.2018

 

Prinsipper for tildeling av identifikatorer

​Identifikatoren består av inntil fem ledd:

  1. Kode for dokumenttype (obligatorisk)

  2. Løpenummer (obligatorisk)

  3. Nummer på del. Benyttes kun når standarden/dokumentet består av flere deler.

  4. Dersom dokumentet ennå ikke er fastsatt som standard eller vedtatt som annen type dokument, angis hvor dokumentet er i ferdigstillingsprosessen (se nedenfor)

  5. Publisert år, fire siffer (obligatorisk)

Skilletegn mellom ledd 1 og 2 er mellomrom, mellom 2 og 3 bindestrek og mellom 3 og 5 kolon dersom ledd 4 ikke angis.

Ved revidering av standarden (ny versjon av en standard) skal ledd 1 - 3 av identifikatoren beholdes uforandret mens ledd 5 settes til det nye årstallet.

Dersom det er nødvendig med to revideringer i løpet av samme år, settes rev 2 etter årstallet på den andre revideringen.

For standarder som ikke er fastsatt eller annet dokument som ikke er vedtatt, skal ledd 4 ha følgende innhold:

  • Utkast - benyttes for utkast som er under utarbeidelse
  • Høringsutkast – utkast som sendes ut til høringsinstansene
  • Utkast til pilotering – utkast som er ferdigstilt klart til pilotering
  • Utkast til begrenset utprøving – utkast til ny versjon av obligatorisk standard med hjemmel i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten som er klart til pilotering
  • Utkast til utprøving – utkast som er klart til utprøving blant alle virksomheter som måtte ønske å delta i utprøvingen

Merk: 

  • Med unntak av ledd 4 er prinsippene for tildeling av identifikatorer de samme som benyttes av standardiseringsorganisasjoner som ISO og CEN.
  • Rapporter utgitt av daværende KITH hadde en egen numrering. Disse rapportnummerene er nå konvertert til HIS- og HISD-identifikatorer. 

Mindre endringer i standarder

Som del av vedlikehold av standarder gjøres mindre endringer som innarbeides i et dokument.  Identifikatoren for det rettede dokumentet er den samme som for standarden + måned og år for siste oppdatering. 

De mindre endringene beskrives også i separate dokumenter: errata, addendum og presiseringer.

Errata: Inneholder en oversikt over feil i en standard samt rettelser av disse feilene. Dokumentet er å betrakte som en del av standarden og skal følge denne.

Addendum: ​Utvider et eksisterende kravdokument med normative krav av et begrenset omfang, for eksempel når det er nødvendig å bytte ut et kodeverk i kravdokumentet med et nytt kodeverk.

Presiseringer og oversikt over kjent feil: Inneholder en oversikt over kjente feil som vil bli rettet i neste versjon av standarden og/eller ny informativ tekst som skal gjøre det lettere å forstå normative utsagn.


Eksempler

HIS 80415:2012 E-helsestandard, med løpenummer 80415, utgitt i 2012.

HIS 1101-2:2001 Andre del av e-helsestandard med løpenummer 1101, utgitt 2001.

HIS 1037:2011, oppdatert 01/2018 E-helsestandard med løpenummer 1037, utgitt 2011, oppdatert med mindre endringer i januar 2018.


Hvordan referere standarder?

Det vanligste er at det i normative referanser angis en bestemt versjon av en standard. Dette er fordi den refererte standarden kan bli endret på en slik måte at den ikke lengre passer sammen med den standarden den refereres fra.

Følgende prinsipper benyttes for å referere til standarder mv.:

  • For å referere til siste (gjeldende) versjon av en standard som består av en eller flere deler angis kun identifikatoren uten årstall og angivelse av del, f.eks. HIS 1153

  • For å referere til de delene av en standard som er utgitt et bestemt år angis identifikatoren til standarden med årstallet til den aktuelle versjonen, f.eks. HIS 1153:2016»

  • For å referere til siste (gjeldende) versjon av  en del av en standard, angis identifikatorer med nummer på del, men uten årstall, f.eks. HIS 1153-1

  • For å referere til en bestemt del av en bestemt versjon av en standard angis den komplette identifikatoren, f.eks. HIS 1153-1:2016

Et eksempel på at det kan være hensiktsmessig å referere til en standard uten å angi versjon, kan være ISO 3166 Codes for the representation of names of countries and their subdivisions. Her vil det i de fleste tilfeller være det til enhver tid gjeldende sett av nasjonskoder som er relevant å referere til.

Dersom en velger å referere normativt til en standard uten å angi versjon, så er denne referansen å forstå som den siste versjonen på det tidspunktet standarden ble implementert i et system av en leverandør e.l.. En kan altså ikke forvente at den som har implementert en standard, skal foreta endring i implementasjonen dersom det kommer en ny versjon av den refererte standarder.

I bibliografi er det derimot mer vanlig ikke referere til en bestemt versjon, da slike referanser ikke er normative.


Sist oppdatert: 1. mars 2019