Logo for print

Norsk patologikodeverk.xls                                                                                                           Gyldige koder med tilhørende kodetekster.


Samlefil for koder, mappingforslag og spesifikasjoner.xls                                                       Hjelpemiddel for å koble lokale kodeverk til NORPAT, dette for å bevare prøvehistorikken i fagsystemet.

Viser grunnlaget for dagens koder i NORPAT, og være et utgangspunkt for innmelding av nye kodeønsker.


Spesifikasjon fra Kreftregisteret.xls                                                                          Meldepliktige koder. 

 

Hva er NORPAT?

NORPAT er forkortelsen for Norsk patologikodeverk. Dette er en systematisk samling av begreper som benyttes i første rekke av patologilaboratoriene. Kodeverket brukes også i rettspatologien samt for innrapportering til Kreftregisteret og i biobankarbeid. Kodeverket er en revisjon av Den norske SNOMED for patologi fra 2002. Utvalget av koder er besluttet av Den norske patologforening. Direktoratet for ehelse har sekretariatsfunksjon. Det eksisterer ingen konvensjon for bruk av kodene. NORPAT representerer en begynnelse på å lage et enhetlig patologikodeverk.

 

Fra Den norske patologforening

DNP ved Kvalitetsutvalget (KU) innledet i 2014 et samarbeid med Helsedirektoratet (senere overført til Direktoratet for e-helse) og med Kreftregisteret som interessent vedrørende oppdatering av patologikodeverket SNOMED. Det nye kodeverket er basert på norsk og dansk SNOMED og har fått navnet Norsk patologikodeverk (NORPAT).

Målsettingen med arbeidet har vært å bidra til mer ensartet koding nasjonalt ved å oppdatere og forenkle kodeverket. Arbeidet frem til et oppdatert NORPAT har vært omfattende med betydelig innsats fra DNPs faggrupper og engasjerte enkeltpersoner. De forskjellige faggruppene har uttrykt varierende behov for grad av detaljnivå i kodeverket. En del koder er fjernet i de tilfeller hvor man mener kodebehovene ivaretas med mer generelle koder. Ved sammenstilling av kodeverket har man prøvd å harmonisere detaljnivået, men dette varierer fortsatt fra fagområde til fagområde basert på innrapporterte behov.

Da NORPAT fortsatt inneholder et stort antall koder med flere valgmuligheter, planlegges det å gi anbefalinger for koding i DNPs «Veileder i biopsibesvarelser ved maligne tilstander» og for vanlige benigne tilstander.

 

Fra Kreftregisteret 

Generelt: 

Innrapportering til Kreftregisteret i henhold til spesifikasjonen i NORPAT samlefil / Kreftregister-spesifikasjonen er lovpålagt. Meldeplikten gjelder alle undersøkelser som gjøres i forbindelse med utredning, behandling, kontroll og oppfølging av pasienter med kreft, forstadier til kreft og enkelte benigne tilstander.  

Molekylærgenetikk, immunhistokjemi, immuncytokjemi

Meldeplikten inkluderer også molekylærgenetiske undersøkelser og andre typer undersøkelser for å finne markører, genekspresjoner og lignende relatert til kreft. Eksempler er EGFR, Ki67, Her2, BRAF, PD1/PDL1. En utfordring er at disse ofte besvares på egne remisser, ikke sammen med analysen av selve tumoren. Disse remissene må da kodes på en måte som gjør at de rapporteres til Kreftregisteret. Vi anbefaler bruk av kodene P33000, P33001, P33600, P33760, P36550 eller P36551. Alternativet er at disse merkes på annen måte, f.eks. ved spesifikk bokstav i preparatnummeret.  

Prøver uten tumorvev

Prøver uten tumorvev for pasienter som ikke har/ikke får påvist kreft
Kreftregisteret skal ikke ha kopi av remissesvar i de tilfeller konklusjonen av utredningen er at pasienten ikke har kreft/forstadium til kreft/en av de meldepliktige benigne diagnosene. Et eksempel er pasienter som er under utredning for prostatakreft, men hvor konklusjonen er at pasienten har prostatahyperplasi. Kreftregisteret skal i dette og tilsvarende tilfeller ikke ha kopi av prøvesvarene. De må da kodes eller merkes i patologisystemet slik at de ikke rapporteres inn.
 

Prøver uten tumorvev for pasienter som har kreft/får påvist kreft 
Kreftregisteret skal ha kopi av alle remissesvar for pasienter som diagnostiseres med/har fått påvist kreft – uavhengig av om prøven inneholder tumorvev eller ikke. Eksempler er reeksisjoner der det ikke er tumorvev igjen, vaktpostlymfeknuter uten tumorvev og glandeleksisjoner uten tumorvev. Vi anbefaler at disse prøvene kodes med M99903 og/eller M99906, evt. M09450, M09460 eller M09470. Det er ikke ønskelig at de kodes med f.eks. M00100. 

 

Hvem kan benytte NORPAT, og hva kan kodeverket brukes til?

NORPAT kan benyttes av patologilaboratoriene for å kode anatomisk lokalisasjon, funn, administrative data, m.m. Dette gir en lokal oversikt over prøver, grunnlag for hver enkelt pasients prøvehistorikk og muligheten for gjenfinning av kasus.  Kodeverket kan benyttes som svar til rekvirent der kodeteksten vurderes å være tilstrekkelig til dette formål. Laboratoriene er ikke pålagt å bruke et bestemt kodeverk eller en bestemt versjon av denne inne i sine fagsystemer eller ut til rekvirenter. Kreftregisteret baserer imidlertid sine spesifikasjoner på NORPAT og har lagt disse som en del av kodefilen i tillegg til som separat fil av kjent format.

Biobanker og rettspatologer kan også benytte NORPAT i sin virksomhet.

 

Hva er forskjellen på Den norske SNOMED og NORPAT?

Mandatet for revisjonsprosjektet var å oppdatere og forenkle kodeverket. Det er gjort endringer spesielt innen tumorpatologien. Det er lagt til koder i områder som mangler og en rekke koder er fjernet. I SNOMED var det mulig å kode flere topografier og morfologier under ett. I NORPAT kodes disse som separate topografi- og morfologikoder. T63910 ventrikkel og jejunum lukkes og erstattes av kombinasjonen T63000 ventrikkel og T65100 jejunum. M11620 stråleskade med betennelse er lukket og erstattes av kombinasjoner av kodene M40000 betennelse og M11600 stråleskade. Begrepet UNS (uten nærmere spesifikasjon) er fjernet og er implisitt der det ikke finnes modifisering i kodeteksten.

NORPAT har beholdt hovedstrukturen med multiaksialt alfanumerisk system hvor hver akse inneholder et definert område av kodifiserte utsagn. Betydningen av et bestemt siffer på en bestemt plass er bevart. Grunnet plassmangel har ikke alle koder kunnet plasseres på den mest logiske plassen. Det er tatt i bruk bokstaver i de siste sifrene for å få nye koder på tilnærmet riktig plass og med bevart betydning av sistesiffer.

Med SNOMED produserte Kreftregisteret egne spesifikasjoner til hvilke prøver som var meldepliktige. Livmorhalsscreeningprogrammet tilla også kodene bestemt betydning. Med NORPAT publiseres Kreftregisterets spesifikasjon i samme fil.

Språket er fornorsket, Ordlisten til Tidsskriftet for den norske legeforening er benytter som retningslinje. Faggruppene i DNP har gitt råd om kodetekst.

 

Forvaltning og videreutvikling av NORPAT

NORPAT vil oppdateres årlig etter innspill fra brukere og prosess innad i Direktoratet for e-helse med konsultasjon av representanter for helseforetakene og DNP. Plan for forvaltning er under utarbeidelse.

 

Beskrivelse av samlefilen for koder, mappingsforslag og spesifikasjoner

Kolonne A: Er å betrakte som supersettet (bruttolisten) av koder- de koder NORPAT er trukket ut fra. Listen inneholder alle koder fra forrige versjon av SNOMED, 2015-versjonen av danske SNOMED, lokale koder, utgåtte koder, nye koder og koder som har vært til vurdering. Ved innmelding av kodeønsker kan man ta utgangspunkt i supersettet.

Kolonne B: Angir kodetekst Den danske SNOMED 2015

Kolonne C: Angir kodetekst Den norske SNOMED v.1.4 fra 2002

Kolonne D: Angir koder gyldige i Den norske SNOMED versjon 1.4 fra 2002

Kolonne E: Angir hvilke SNOMED-koder den nye NORPAT-koden erstatter. Bindestrek (–) betyr at dette gjelder alle koder FRA - TIL. Eksempler er hvor en rekke underordnede begreper utgår og erstattes av det overordnede begrepet. Komma (,) betyr OG. Det betyr at NORPAT-koden erstatter flere koder. Eksempler er hvor flere topografier tidligere var samlet i én kode som nå kodes med separate topografikoder.

Kolonne F: Angir for noen av de utgående koder hva de skal mappes til i NORPAT. Komma (,) betyr OG. Dette gjelder sammensatte morfologi- og topografikoder som i NORPAT brytes ned til enkeltkoder for morfologi og topografi.

Kolonne G: Angir koder som har brukt ulikt og hvor man dermed ikke kan ha felles mapping. Dette gjelder f.eks. der fagmiljøer har lagt ulik mening i SNOMED-koden eller der koder har vært lokalt opprettet.

Kolonne H: Angir type endring i kode/kodetekst. Alternativene er «endret tekst», «ny», uendret» og «utgår».

Kolonne I: Angir koder gyldige i NORPAT (7010.6)

Kolonne J: Angir kodetekst i NORPAT (7010.6)

Kolonne K: Angir koder som skal meldes til Kreftregisteret

Kolonne L: Modifiserer hvilke koder som skal til meldes til Kreftregisteret.

 

Hvordan har revisjonen foregått?

Den norske SNOMED for patologi var forvaltet av Den norske patologforening (DNP). Denne revisjonen har foregått ved at DNPs faggrupper ble invitert til å gjennomgå versjon 1.4 sammenstilt med den danske SNOMED. For hver relevante kode angav de om den burde beholdes endres, eller slettes. Det resulterende utkast til nytt kodeverk ble så sendt ut til laboratoriene. Innspill herfra og fra individuelle brukere ble gjennomgått av DNP. Resultatet er NORPAT som publiseres 15. oktober 2017. Vi håper kodeverket kan implementeres i fagsystemene innen utgangen av Q1 2018.

Videre utvikling av kodeverket er planlagt i regi av Direktoratet for e-helse. Det planlegges forvaltningsmodell hvor alle brukere av kodeverket inviteres til å spille inn behov og diskutere utviklingen av kodeverket.

 

Patologikoder historikk

Følgende tekst er hentet fra "blåboken"- Den norske SNOMED. Kodeverk for norske patologiavdelinger, annen utgave 1999 utarbeidet av Den norske patologforenings kode- og nomenklaturutvalg i samarbeid med Kompetansesenteret for IT i Helsevesenet AS. Teksten er oppdatert med endringene i NORPAT.

NORPAT er et kodeverk for patologi som bygger på SNOMED- et nomenklatur- og klassifikasjonssystem opprinnelig utviklet av College of American Pathologists på 1970-tallet for elektronisk behandling av medisinske data. All informasjon vedrørende den menneskelige organisme, dens normale og patologiske anatomi, sykdomsårsaker, funksjonelle forhold, sykdomsbetegnelser/entiteter samt forhold knyttet til diagnostiske prosedyrer og behandling skal være klassifisert i SNOMED. SNOMED har utviklet seg videre til SNOMED CT. Eierskapet er overtatt av SNOMED International hvor Norge fra 2016 er medlem.

Den norske patologforening vedtok i 1992 å arbeide for et felles norsk kodeverk for patologidiagnoser og nedsatte et Kode- og nomenklaturutvalg bestående av V. Abeler, L. Bostad, T. Halvorsen, T. Eeg Larsen og S. Thoresen. Den danske SNOMED 2. utgave 1987 (ugitt av Sundhedsstyrelsen) og Den amerikanske SNOMED II (med tillatelse SNOMED International Committee og SNOMED Editorial Board) ble lagt til grunn for arbeidet. Utvalget hadde ikke mandat til å vurdere det nye SNOMED International.

Et utkast til norsk SNOMED ble sendt på høring til patologiavdelingene i 1994. Det var et maksimumskodeverk hvor det ble påpekt at det var fritt for ethvert laboratorium å ta ut et så lite antall koder som helst til bruk for sitt eget laboratorium. Utvalget mente imidlertid at det ikke burde brukes andre koder eller annen terminologi enn det som var angitt i hovedbetydningen av kodene slik det fremgikk av kodeverket. På denne måten kunne man oppnå en enhetlig nomenklatur i Norge og Utvalget så på dette som en klar målsetting.

Første versjon av Den norske SNOMED for patologi, versjon 1.0, ble publisert i 1995 i samarbeid med KITH.  (Kompetansesenteret for IT i helsevesenet- i 2012 innlemmet i Helsedirektoratet- og i 2016 flyttet til Direktoratet for ehelse). Senere samme året ble versjon 1.1 publisert.

Kodeverket ble kritisert for at det var altfor detaljert. Kodeverket er imidlertid hierarkisk oppbygd og det bør derfor ikke være et problem.

Kode- og nomenklaturutvalget rapporterte om relativt lite engasjement for videreutvikling av kodeverket i patologimiljøet, og det ble oppløst i 1997. Utvalgets leder, T. Halvorsen, fortsatte arbeidet med KITH. Det ble påpekt at «den foregående versjonen viste seg å inneholde langt flere feil, og langt større mangel på konsistent nomenklatur enn fryktet (…) og som nødvendiggjorde adskillig manuelt arbeid».

Kodeverksarbeidet har i ettertid blitt ivaretatt av DNPs kvalitetsutvalg. Det var inngått samarbeid med KITH om mottak av skriftlige henvendelser for feil.

2. utgave av SNOMED kom ut i 1999 med hjelp av Lars Tungen i Abaris Consulting, og Gunnar Kopstad ved Regionssykehuset i Trondheim.

Den norske SNOMED for patologi ble sist oppdatert i 2002. Siden den gang er det kun blitt utført lokale oppdateringer i form av tillegg eller begrensning av tilgjengelige koder for daglig bruk. Man har således ikke lenger et enhetlig kodeverk på nasjonalt plan. DNP, Kreftregisteret og Direktoratet for e-helse har hatt et prosjekt for å revidere kodeverket. Det har fått navnet Norsk patologikodeverk, NORPAT. DNP har hatt overordnet ansvar for faglig innhold. Et viktig prinsipp har vært faglig oppdaterte og forenklede koder.

Kodeverket benyttes av patologilaboratoriene, men også av Kreftregisteret, innen rettspatologi og i biobankarbeid. Behovene er ulike, også fra fagområde til fagområde innen patologien. Flere faggrupper ønsker detaljerte koder innen sitt område, og dette er tatt til etterretning. En rekke koder er imidlertid blitt slettet der DNP mener behovet ivaretas av mer overordnede koder.  

 

Arkiv

​Kodeverket ble utarbeidet av Den norske patologforenings kode- og nomenklaturutvalg i samarbeid med KITH på grunnlag av The Systematized Nomenclature of Medicine (SNOMED, 1984).

 

Sist oppdatert: 27. oktober 2017

​Fant du det du lette etter?​