Søk

Legemidler og kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenester

De nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept og pasientens legemiddelliste skal innføres i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Fase
Gjennomføring
Tiltakseier
Direktoratet for e-helse
Sist oppdatert
11. januar 2019

​For å koordinere dette arbeidet ble prosjektet "Legemidler og kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenester" opprettet.

Prosjektet støtter opp den nasjonale e-helsestrategiens fokus på digitalisering av arbeidsprosesser, bedre sammenheng i pasientforløp og innsatsområde 2.3; "Dele oppdatert legemiddelinformasjon i hele pasientforløpet".

Prosjektet vil samarbeide tett med EPJ-leverandørene i pleie- og omsorgssektoren for å gjøre løsningene tilgjengelige i helsepersonells elektroniske pasientjournalsystem.

Seks kommuner har inngått avtale om å delta i utprøving av kjernejournal: Arendal, Gausdal, Halden, Lillehammer, Ringebu og Øyer. Ytterligere 34 kommuner ønsker å delta i utprøving og/eller ta kjernejournal tidlig i bruk per januar 2019.

Bakgrunn og behov

De nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og e-resept er tatt i bruk av fastleger, legevakter og sykehus. Men helsepersonell i kommunal pleie- og omsorgssektor har i dag ikke tilgang til disse.

Dette betyr at leger og sykepleiere ikke har tilgang til sentrale opplysninger om pasientenes e-resepter, og leger kan ikke forskrive resepter elektronisk.

Pasientens legemiddelinformasjon deles derfor via telefon, faks, elektroniske meldinger, henvisninger/epikriser og papirutskrifter og er spesielt utsatt for at utdatert eller feilaktige opplysninger deles med andre deler av helsetjenesten. Dette kan føre til at pasienten får feil legemidler utlevert. Lokale rutiner for håndtering av legemidler er stort sett delvis papirbasert.

Helsepersonell sier at de bruker mye tid på å kvalitetssikre pasientens legemiddelopplysninger, spesielt ved skifte av omsorgsnivå. Pasientens legemiddelliste innebærer at helsepersonell med tjenstlig behov får tilgang til en komplett, oppdatert og strukturert felles legemiddelliste. Det vil altså bli mulig for helsepersonell å dele informasjon om pasientens faktiske legemiddelbruk på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Manglende tilgang til kjernejournal innebærer at helsepersonell i pleie- og omsorgstjenesten, i tillegg til sentrale legemiddelopplysninger, mangler tilgang til annen informasjon om pasienten, eller opplysningene må innhentes manuelt fra andre kilder:

  • Fastleger og spesialisthelsetjenesten registrerer kritisk info i kjernejournal. Sykehjemsleger har heller ikke muligheten til å registrere kritisk info om sine pasienter i kjernejournal slik at dette igjen blir tilgjengelig for resten av sektoren
  • Oversikt over pasientens besøkshistorikk i spesialisthelsetjenesten
  • Praktiske opplysninger som pasientens fastlege, kontaktinformasjon til pårørende fra Difis kontaktregister og pasientens folkeregistrerte
  • Pasientens felter: kontaktpersoner, kommunikasjonsbehov og egenregistrerte sykdommer
  • Innsyn journaldokumenter for helsepersonell på tvers av behandlingssteder, henvisninger, epikriser og utvalgte svarrapporter (fra 2019)

Det er også mulig at det vil utvikles en prototype for digitale behandlingsplaner i kjernejournal. Dette besluttes av Helsedirektoratet i nær fremtid.

Kjernejournal har som målbilde at hele helsesektoren har tilgang, dette for at gevinstene og nytten kan tas fullt ut. Det er derfor av betydning for også pasienter og eksisterende brukere av kjernejournal at den delen av helsetjenesten som mangler tilgang til opplysningene i kjernejournal i dag får det. Det betyr at pleie- og omsorgstjenesten også kan bidra til f.eks. å registrere kritisk info på pasientene.

Direktoratet for e-helse sin forskrivningsmodul (FM) er utviklet for at rekvirenter skal kunne ta i bruk e-resept uten at alle EPJ-leverandørene må utvikle full e-resept-funksjonalitet. Forskrivningsmodulen prøves ut i pleie- og omsorgstjenesten nå, men siden noen av EPJ-leverandørene vil vente på e-helse sin sentrale forskrivningsmodul (SFM), vil nasjonal innføring av e-resept ha et begrenset omfang før SFM ferdigstilles.

Sentral forskrivningsmodul utvikles for å muliggjøre en mer enhetlig forskrivningsstøtte, understøtte videre utbredelse av e-resept og bidra til økt kvalitet i e-resept. SFM vil utvikle støtte for pasientens legemiddelliste, slik at helsepersonell med tjenstlig behov kan få tilgang til en oppdatert oversikt over pasientens legemidler, og rekvirenter kan oppdatere listen. Støtte for pasientens legemiddelliste utvikles også i Direktoratet for e-helse sin forskrivningsmodul, men siden denne har foreløpig begrenset bruk, vil nasjonal innføring av pasientens legemiddelliste i praksis få volum først med SFM.

Tilgang til de nasjonale e-helse-løsningene krever innlogging med elektronisk ID på høyeste sikkerhetsnivå 4, med Buypass, Commfides eller BankID.

Forventede gevinster

Løsningene prosjektet skal innføre forventes å gi nytte og gevinster på disse områdene:

  • Helsepersonell vil få bedre tilgang til sentrale oppdaterte opplysninger om legemidler for sine pasienter
  • Rekvirenter vil kunne oppdatere pasientens legemiddelliste sentralt og slik dele opplysningene med annet helsepersonell i helsetjenesten
  • Helsepersonell vil spare tid på å innhente og kvalitetssikre opplysninger om pasientens legemidler
  • Riktigere legemiddelbruk som følge av bedre tilgang til informasjon for helsepersonell
  • Færre pasientskader som følge av uheldig bruk av legemidler
  • Bedre kvalitet i utredning, diagnostikk og behandling ved tilgang til pasientens kritiske informasjon i nasjonal kjernejournal, samt oversikt over pasientens tidligere besøk i spesialisthelsetjenesten og pasientens øvrige helsekontakter

Innføringen av de nasjonale e-helseløsningene vil forutsette en digitalisering av arbeidsprosessene for legemiddelhåndtering fra dagens hovedsakelig papirbaserte rutiner.

Prosjektet jobber i samarbeid med utprøvingskommuner med en bedre oversikt over kostnader og nytte. Dette underlaget skal kunne brukes av kommunene for å kunne estimere effektene av innføringen i egen kommune, og i kommunenes gevinst-planer og -realisering.

Tidsplan, leveranser og milepæler

Prosjektet jobber sammen med kommunene for å kartlegge behov og effekt av løsningene. Prosjektet har arrangert arbeidsgruppemøter med rundt 40 deltagere fra helsesektoren fra 16 kommuner. Det er så langt gjennomført fire møter.

Det er kommuner fra det såkalte «EPJ-løftet PLO» som deltar i arbeidsgruppene, samt andre kommuner for å sikre variasjon i størrelse og geografi.

Følgende kommuner har deltatt: Bergen, Bodø, Bærum, Dyrøy, Fredrikstad, Fusa, Hole, Horten, Larvik, Lenvik, Odda, Oslo, Sandefjord, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

Prosjektet har også rekruttert deltagere til brukerpanelet til Sentral forskrivningsmodul:

  • Sykepleiere og medhjelpere fra Bergen, Bærum, Fredrikstad, Horten, Larvik, Lillehammer, Oslo, Sandefjord og Tromsø
  • Sykehjemsleger fra Lillehammer, Oslo og Stavanger
  • Kommunefarmasøyt fra Drammen

Prosjektet bruker også utprøvingskommuner til innspill.

Direktoratet for e-helse så opprinnelig for seg at kommunene kom til å innføre kjernejournal, e-resept med sentral forskrivningsmodul (SFM) og pasientens legemiddelliste (PLL) samtidig. Utfra innspill fra sektoren, ser vi at dette ikke nødvendigvis er den beste løsningen: kjernejournal er en ferdig løsning, og SFM er under utvikling nå. PLL krever en samtidighet i innføringen for sykehus, fastleger, legevakt og kommunal pleie- og omsorgstjenesten i et geografisk område som gjør at innføringen må koordineres, og som forutsetter at e-resept og kjernejournal allerede er innført. For mange kommuner vil det derfor være hensiktsmessig med en tre-stegs innføring - kjernejournal er først, deretter e-resept med SFM og til slutt PLL.

Tentativ tidsplan, planen vil være avhengig av den enkelte virksomhets leverandør, og være gjenstand for endringer:

Våren 2019: Oppstart utprøving kjernejournal

Våren 2020: Oppstart utprøving e-resept med sentral forskrivningsmodul

Høsten 2020: Oppstart utprøving pasientens legemiddelliste

Våren 2021: Oppstart innføring e-resept med sentral forskrivningsmodul

Berørte aktører

Hovedaktørene er ledere og helsepersonell i kommunal helse- og omsorgssektor. Andre aktører vil bistå i innføringen, for eksempel KS og KomUT (Kommunal Utbredelse).

Relatert innhold

Kontakt oss
Lars Ursin Lunde, rådgiver
98219395
Fase
Gjennomføring
Tiltakseier
Direktoratet for e-helse
Sist oppdatert
11. januar 2019
Kontakt oss
Lars Ursin Lunde, rådgiver
98219395