Logo for print

Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser at velferdsteknologi gir store gevinster både for brukerne og kommunene.

Velferdsteknologi gir bedre kvalitet på tjenestene for brukere, pårørende og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samtidig har ansatte spart tid og kommunene unngått kostnader.

- Dette viser at samfunnet kan bruke fellesskapets ressurser på en mer effektiv måte. Gjennom klokere organisering, vil helsepersonell få frigjort ressurser til pasientene som trenger det mest, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I perioden 2013-2016 har 34 kommuner fått tilskudd til å prøve ut velferdsteknolog i helse- og omsorgstjenesten. Hovedmålet har vært å utvikle tjenester som bidrar til at mennesker som trenger bistand får økt trygghet i eget hjem, og samtidig mestrer eget liv og helse. Utviklingskommunene har erfart at det er viktig at endringene og målsettingene må forankres på alle nivå i kommunen, politisk, administrativt og faglig både innenfor ledelse, ansatte i helse- og omsorgstjenestene, IT og andre relevante samarbeidspartnere.

Nye anbefalinger

2016 har vært siste år med tilskudd for utviklingskommunene. De teknologiområdene som har gitt positiv effekt videreføres heretter som ordinære tilbud.  På bakgrunn av utprøvingene anbefaler Helsedirektoratet at følgende teknologier integreres i kommunenes helse- og omsorgstjeneste:

I 2015 anbefalte direktoratet også at varslings- og lokaliseringsteknologi, elektronisk medisineringsstøtte og elektroniske dørlåser tas i bruk.

Gevinstrealiseringsrapporten forteller om konkrete erfaringer fra enkeltkommunene:

  • Bergen kommune tok i bruk elektronisk medisineringsstøtte for 18 brukere. Det førte til at kommunen reduserte antall hjemmebesøk med 38 prosent og total vedtakstid med 59 prosent per uke. Samtidig opplevde brukerne økt selvstendighet, mestring og de ble mer fornøyd med hjemmetjenesten enn tidligere.

  • Bærum kommune beregnet at kommunen sparte tid tilsvarende 2,3 årsverk i 2016 ved elektronisk medisineringsstøtte. Frigjort tid har gitt økt kapasitet til å gi flere brukere tjenester, uten å måtte øke ressursene. 

  • Larvik kommune erfarte at antall besøk hjemme hos brukerne økte i starten for at brukerne skulle bli trygge på teknologien med elektronisk medisineringsstøtte, men at antall besøk ble redusert etter cirka to uker.

Økt trygghet for brukerne

Den nye rapporten styrker tidligere funn, og slår fast at velferdsteknologi gir økt trygghet for brukerne og bedre kvalitet i tjenesten. Likeledes konkluderer rapporten at når tjenestetilbud med velferdsteknologi er godt tilpasset brukerens behov, gir det økt opplevelse av mestring og selvstendighet for brukerne som mottar tjenesten.

Digitalt tilsyn eller såkalt «passiv» varsling fra sensorteknologi - kan være sensorer knyttet til seng, eller bevegelsessensorer, døralarm eller falldektorer. Teknologien er prøvd ut i Listerregionen, Østre Agder, Værnes-regionen, Vestre Toten, Søndre Land, Tromsø, Skien, Stord, Larvik og Lindås.

  • Digitalt tilsyn har i flere kommuner erstattet fysiske tilsyn på natt i hjemmebaserte tjenester. Det har gitt økt ro og søvnkvalitet for brukerne. Med redusert tidsbruk på utilsiktede tilsyn og transport har flere kommuner fått økt omsorgskapasitet og kan gi hjelp og bistand til flere - uten å øke bemanningen.

Bergen rapporter at brukerne kan bo lenger hjemme med redusert tjenestetilbud. Fra Grimstad og Lindås kommuner rapporteres det at pasienter med installert teknologi kan komme tidligere hjem fra sykehus og at flere kan unngå korttidsopphold i sykehjem.

  • Pårørende og helsepersonell opplever mindre stress og bekymring når sensorer varsler behov for bistand.

  • Flere brukere med digitalt tilsyn er blitt funnet tidligere etter fall, enn de ellers ville blitt ved faste, fysiske tilsyn.

  • Oppgraderte sykesignalanlegg og pasientvarslingssystem i institusjoner med passiv varsling i tillegg til aktiv varsling, gir økt trygghet for beboer. I tillegg gir systemet økt fleksibilitet og trygghet for de ansatte på vakt. Viktigste gevinst har vært nedgang i antall fall med skade, fordi den passive varslingen fra sensor oppdager vandring på natt. Dermed kan personalet kan komme raskere til pasienten og avverge fall.

Bærum kommune har beregnet sannsynlig unngåtte fall: Antall fall med skade er redusert med 40 prosent på to steder hvor pasientvarslingen er implementert. Beregningen er regnet ut fra registrering av fall en periode før og etter at det nye pasientvarslingssystemet ble innført. Fallforebygging har store gevinster både menneskelig og økonomisk. Konsekvensene av fall kan være alvorlige for personen som faller, mens den samfunnsøkonomiske besparelsen er stor ved å forhindre fallskader.

Flåtestyringssystem

Horten kommune har prøvd ut logistikkløsning for mer optimale kjøreruter, og hatt systemet i ordinær drift siden juni 2016.

  • Et flåtestyringssystem tilpasset helse- og omsorgstjenesten utarbeider kjøreruter for hjemmetjenesten som ivaretar brukernes behov ved å øke hjemmebesøk fra primærkontakt og primærsykepleier, og redusere antall personer som besøker den enkelte.

Resultatene fra flåtestyringen i Horten viser betydelige forbedringer i oppfølgingen av den enkelte pasient, og mer pasientrettet tid for helsepersonell.

Sparer ressurser

Rapporten viser også hvordan bruk av velferdsteknologi har gitt mer effektiv bruk av ressurser.

  • Østsiden sykehjem i Fredrikstad har unngått oppbemanning tilsvarende to stillinger på natt.

  • Stabekk bo- og behandlingssenter har unngått oppbemanning av én nattevakt, tilsvarende en årlig besparelse på 1,7 mill. kroner. Disse besparelsene er muliggjort etter innføring av nytt pasientvarslingssystem hvor beboerrom/leiligheter har blitt utstyrt med sensorteknologi.

  • Ett årsverk omdisponert fra planlegging av arbeidslister til å jobbe mer brukerrettet som følge av flåtestyring i Horten.