Logo for print

Rapport: Kritisk og viktig informasjon i kjernejournal (PDF)

​Drøyt 100 000 nordmenn - to prosent - har en alvorlig sykdom, tilstand eller allergi som det er viktig for helsepersonell å vite om – spesielt i akutte situasjoner. Tidligere har det vært tilfeldig hvordan denne informasjonen registreres og formidles. Nå får vi en ny nasjonal standard for kritisk og viktig helseinformasjon. I tillegg får vi samlet denne informasjonen på ett sted, slik at den blir tilgjengelig for alt helsepersonell som bruker kjernejournal.

- Dette er et stort fremskritt for deling av informasjon mellom helsepersonell, og det vil ha stor betydning for pasientsikkerheten, sier Anne-Lise Härter, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Hva betyr det i praksis?

- Det viktigste er at det blir en standard for hva de ulike opplysningene betyr. Et felles kodeverk og en felles struktur hvor det er enighet om hva som er kritisk vil være langt enklere, tryggere og bedre enn å bruke fritekst og tilfeldige varslingssystemer som i dag, sier Bent A. Larsen, fastlege og medisinsk rådgiver i Direktoratet for e-helse.

Han har ledet arbeidet med utvikling av standarden for hvordan kritisk og viktig helseinformasjon skal forstås og registreres. Resultatet er en egen fane i kjernejournal, og en rapport som inneholder klinisk beskrivelse og kodeverk.

- «Kritisk informasjon» i kjernejournal er et varslingssystem, derfor er det viktig at grensen er tydelig slik at ingen er i tvil om noe skal registreres som kritisk eller ikke. Når det gjelder allergier eller overfølsomhet mot legemidler, vil man også registrere alvorlighetsgrad, slik at man i behandlingsavgjørelser kan ta stilling til dette – for eksempel vil man kunne skille på om pasienten blir kritisk syk eller bare litt uvel av et legemiddel han reagerer på, forteller Larsen.

Unikt i Norge

Det finnes standarder for å registrere kritisk info i mange land, men som oftest er det mer begrensede løsninger. Det gjelder også den svenske modellen, som er den Helsedirektoratet har tatt utgangspunkt i ved utarbeidelsen av den norske.

En felles standard har vært et savn innen medisinsk dokumentasjon, og det har heller ikke vært mulig å dele informasjonen systematisk. Varslingen har tidligere bestått av tilfeldige, separate initiativ, som diverse varslingskort og merker som pasientene bærer med seg. På sikt er planen at journalsystemene vil lage sine strukturer basert på den nasjonale standarden, som igjen gjør det enklere å bruke for alle. Det blir også tryggere for pasienten.

Viktig å registrere

- Opplysningene samles i en felles nasjonal database som inneholder all kritisk info leger har registrert for sine pasienter. Derfor er det viktig at leger registrerer slik informasjon så snart det oppdages. Informasjonen kan redde liv, og man trenger bare å gjøre registreringen én gang, sier Larsen.

Godkjenningsprøve og opplæring i kjernejournal (ehelse.no)

Les mer om kjernejournal på helsenorge.no (helsenorge.no)