Logo for print

Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre (PDF)

​I rapporten foreslår Direktoratet for e-helse å innføre fellestjenester og én referansearkitektur for registrene.

Helseregistre

Dette gjelder i første omgang de nasjonale helseregistrene, som det finnes cirka 70 av i dag. Av disse er 18 sentrale helseregistre, for eksempel Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret, Reseptregisteret og Nasjonalt vaksinasjonsregister. Disse har alle en hjemmel med eget formål.

I tillegg har vi mange medisinske kvalitetsregistre, hvorav 52 har status som nasjonale. Disse er opprettet for å kvalitetssikre behandling, men de brukes også til forskning, kartlegging av sykdomsforekomst og behandling av pasienter.

På sikt kan referansearkitekturen og fellestjenestene også gjelde flere registre/datakilder.

Unike helsedata

- Vi har unike helsedata i Norge. I hvert register fins mye verdifulle data, men de får større verdi hvis man bruker dem sammen. Vi trenger å gjøre dataene lettere tilgjengelig, og legge til rette for å utnytte mulighetene som ligger i moderne analyseteknologi. Her ligger et stort potensiale for forskning, næringsutvikling og ikke minst for å gi pasientene bedre behandling, sier divisjonsdirektør Roar Olsen i Direktoratet for e-helse.

I dag er det for eksempel svært tidkrevende for forskere å få tilgang til nødvendige data.  Helsepersonell kan også trenge enklere tilgang på medisinsk stor-data og beslutningsstøtte enn de har i dag, når de skal behandle pasienter.

- Vi ønsker å lage referansearkitektur og fellestjenester som skal bidra til enklere datafangst, bedre datakvalitet, bedre utnyttelse av registerdata og bedre sikkerhet og personvern, sier Olsen. I tillegg ser vi at teknologiområder som maskinlæring og kognitiv teknologi er i ferd med å modnes nok til å tas i bruk i helsesektoren.

Hovedanbefalinger

Hovedanbefalingene i rapporten er:

  • Alle helseregistre skal tilby et standardisert tjenestegrensesnitt for kommunikasjon med omverdenen (API).  

  • Utvikle og ta i bruk ti nasjonale fellestjenester for helseregistre, for eksempel innbyggertjenester på helsenorge.no og integrasjonstjenester for enklere samhandling mellom registrene

  • Utrede alternative løsninger for en plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata, altså en nasjonal helseanalyseplattform. Plattformen skal gi mulighet for selvbetjening for forskere, avansert analyse og maskinlæring

- Dette arbeidet er viktig for å kunne utnytte det store potensiale som ligger i de norske helseregister-dataene. Med denne rapporten har vi startet en prosess som i 2017 går over i Helsedataprogrammet hvor vi skal jobbe videre med dette, sier Olsen.

skriv ut del på facebook del på twitter del på linkedin