Logo for print

Kodeverk og terminologier er et viktig virkemiddel for oppnåelse av de overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Programmet er en nasjonal satsing som utvikler og tilrettelegger for øvrige aktører i sektoren.

​Hovedformålet med standardiserte kodeverk og terminologier er at helsefaglige opplysninger skal kunne dokumenteres strukturert, og forstås og brukes på en entydig måte av involverte parter, også ved sekundær bruk.

Programmet er en nasjonal satsing som tar sikte på følgende målbilde:

  • Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier

  • Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen

  • Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer

  • Det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon

  • Det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer 

Bakgrunn og behov

I Meld. St. 9 (2012-2013) – «Én innbygger – én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren» setter regjeringen opp tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten:

  • Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger 

  • Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester

  • Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning

Standardiserte kodeverk og terminologier er et viktig virkemiddel for oppnåelse av alle disse tre målene, slik at opplysningene dokumenteres strukturert, og forstås og brukes på en entydig måte. Videre skrives det i Meld. St. 9 (2012-2013) at "Det bør tilbys oppdaterte kodeverk med støtte til klinisk koding i alle aktuelle fagsystemer for å sikre best mulig kvalitet ved dokumentasjon og rapportering til ulike registre. Det bør tilstrebes at man benytter samme kodeverk og terminologi både i primær- og spesialisthelsetjenesten der dette er hensiktsmessig og mulig, og det bør tilbys koblingsmuligheter når ulike kodeverk benyttes."

Programmet består pt av følgende delprosjekter:

Prosjekt  for kodeverk

  • NCP: Samordning av medisinske prosedyrer for NCMP (medisinsk), NCRP (radiologi) og NCSP (kirurgiske inngrep) – Ferdigstilt

  • NLK: Innføring av Norsk Laboratoriekodeverk som standard i kommunikasjon av laboratorieanalyser

  • PAT: Utvikling av oppdatert versjon av patologikodeverket

  • ICPC-2: Optimalisering av ICPC-2

  • FOV: Forbedring av forvaltning av kodeverk og terminologier

  • ICD-11: Konseptutredning ICD-11 i Norge

Prosjekt for terminologi

  • NRC: Etablering av terminologisenter (SNOMED CT i Norge)

  • MÅL: Etablering av målbilde for terminologi og kodeverk

  • PTANN: Pilot tannhelse kodeverk (basert på SNOMED-CT)

  • PTERM: Pilot terminologi (utprøving av SNOMED-CT)

Prosjekt Kodingskvalitet

  • OMK - Opplæring i medisinsk koding

Prosjekt IKT-støtte

  • Prosjekt IKT-støtte: HIS –IKT støtte for kodeverk og terminologi

Forventede gevinster

  • Innbyggermedvirkning - Brukere får bedre mulighet for egenvurdering og etterprøvbarhet i egne journaldata

  • Bedre kvalitet i helsehjelp og forebygging - Standardisert terminologi og kodeverk (som felles begrepskilde) bidrar til bedre kvalitet i helsehjelp og forebygging

  • Bedre grunnlag for styring og kunnskapsutvikling - Bedre kodingskvalitet bidrar til økt verdi på data til styring og kunnskapsutvikling

  • Forbedret effektivitet i informasjonshåndtering - Automatisering av oppgaver og tilgang på beslutningsstøtte frigjør administrativ tid hos helsearbeidere som anvender kodeverket

  • Forbedret effektivitet i bruk av kompetanse og infrastruktur - Kodeverk og terminologi med tilhørende IKT-støtte gir forbedret effektivitet i bruk av kompetanse og ressurser i helsesektoren

  • Effektivitet og stabilitet i IT-drift, vedlikehold og utvikling - Sentral lagring, forvaltning og distribusjon av kodeverk og terminologi gir forbedret stabilitet og robusthet i drift og utvikling av IKT- løsningene

Tidsplan og milepæler

Viktige milepæler:

Prosjekt Kodeverk:

    • NLK: Kodeverk overlevert til forvalting desember 2016. Bistand til teknisk innføring ut 2017.

    • PAT: Innføring revidert kodeverk juni 2017

    • ICPC-2: Optimalisert ICPC-2 med mapping til ICD-10, og etablering av ny filer juni 2017

    • FOV: Etablere og innføre ny forvaltningsprosess, interessentanalyse og kommunikasjonsmodell desember 2017

    • ICD-11: Mandat for konseptutredning godkjent februar 2017

Prosjekt Terminologi:

    • NRC: Etablere terminologisenter med arbeidsprosesser og krav til forvaltningsverktøy desember 2017

    • MÅL: Utarbeide versjon 0.5 av målbilde for terminologi og kodeverk desember 2017

    • PTANN: Godkjent pilot datainnsamling HUNT4 desember 2017

    • PTERM: Godkjent systemtest av referansesett anatomisk lokalisasjon juni 2017

Prosjekt Kodingskvalitet:

    • OMK: 8 nye e-læringsmoduler utarbeides i løpet av 2017

Prosjekt IKT-støtte:

    • HIS: Planleggingsfase og konkurransegrunnlag anskaffelse mai 2017

Berørte aktører

  • Primærbrukere av strukturert informasjon, kodeverk og terminologier. Det innebærer helse- og annet personell i utøvende virksomheter.

  • Sekundærbrukere av strukturert informasjon, kodeverk og terminologier. Det vil si forskere, statistikere, administratorer, pasienter og pårørende.

  • Forvaltere av strukturert informasjon, kodeverk og terminologier. Det innebærer myndighetsorganer, forvaltere av helseregistre og kvalitetsregistre, forvaltere av nasjonale e-helseløsninger og samhandlingsløsninger.

  • Tilretteleggere av strukturert informasjon, kodeverk og terminologier i IT-løsninger. Det vil si leverandører av EPJ-applikasjoner til helsesektoren, nasjonale IT organer og IT-personell i helsesektoren. 

Avhengigheter og forutsetninger

Programmets aktiviteter skal understøtte valgt konseptalternativ for realisering av "Én innbygger - én journal" når dette blir klart. Programmet fokuserer i mellomtiden på aktiviteter hvor det kan realiseres nytteverdi på 2-3 års sikt.

Programmet skal videre samarbeide med nytt program for utvikling av fellesløsninger for helseregistrene (Helsedataprogrammet) hvor SNOMED-CT er aktuell som referanseterminologi for helseregistre.

Programmet har etablert faste prosesser for dialog med nøkkelaktører og løpende kartlegging av behov og grenseflater med utredningen "Én innbygger – én journal", KPR (Kommunalt pasientregister), velferdsteknologi, EPJ-løftet med flere.

Risikovurdering

Programmet har en overordnet risikovurdering, og en mer detaljert risikoanalyse for hvert delprosjekt som følges opp kontinuerlig.

Organisering og mandat

Programeier er Inga Nordberg, divisjonsdirektør i divisjon styring og standardisering, Direktoratet for e-helse.

For å sikre bred forankring og god gjennomføring har programmet tilknyttet arbeidsgrupper og referansegrupper med representanter fra relevante aktører i helse- og omsorgssektoren.

Programmet knytter seg også opp mot allerede etablerte prioriterings- og samarbeidsarenaer og følger oppsatte møteplaner for disse (eks: NUIT, NUFA, Nasjonal IKT).

 

​Fant du det du lette etter?​