Logo for print

Programmet har som hovedmål å bedre elektronisk samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren gjennom å styrke felles grunnmur for digitale tjenester.

Program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) er en særlig bidragsyter til realisering av hovedmål 5 i nasjonal e-helsestrategi 2017-2022, "Felles grunnmur for digitale tjenester", og skal legge til rette for samhandling mellom aktører i sektoren. Et av prosjektene skal etablere en felles infrastruktur som tilgjengeliggjør legemiddelinformasjon fra både primær- og spesialisthelsetjenesten, og bidrar til å realisere hovedmål 2 i nasjonal e-helsestrategi 2017-2022, "Digitalisering av arbeidsprosesser."

Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 slår fast at helseopplysninger skal kunne følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. På sikt er hovedmålet for e-helseutviklingen å modernisere IKT-plattformen og arbeide for en felles løsning for hele helse- og omsorgssektoren. I strategien står det at e-helse skal utvikles innen seks strategiske områder. Fire av disse områdene er funksjonelle; Digitalisering av arbeidsprosesser, Bedre sammenheng i pasientforløp, Bedre bruk av helsedata og Helsehjelp på nye måter. Det er to grunnleggende forutsetninger for å realisere funksjonalitet på tvers i sektoren; Felles grunnmur for digitale tjenester og nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne. 

Bakgrunn og behov

Helse- og omsorgssektoren er kompleks, med om lag 17.000 aktører som benytter IKT til å realisere sine mål. Dagens IKT-landskap er fragmentert, og det er krevende å sikre informasjonsutveksling og samhandling på tvers av sektoren.

En rekke nasjonale og regionale satsinger setter krav til en den nasjonale grunnmuren. Helseplattformen og en felles journalløsning for kommunene, er eksempler på slike satsinger. Programmet omfatter flere prosjekter hvor målsetting er å etablere grunnmurens ulike byggeklosser, og dette arbeidet er tidskritisk.

Dagens situasjon er preget av utbredt silotankegang og manglende samordning, individuelle løsninger som skal dekke felles behov, for liten grad av nasjonal styring og en fragmentert sektor der den enkelte virksomhet er ansvarlig for anskaffelse og drift av løsninger. Dette fører igjen til lav gjennomføringsevne og lav utnyttelse av stordriftsfordeler.

Forventede gevinster

Programmet kan gi betydelige kvalitets- og effektivitetsgevinster i helse- og omsorgssektoren. Kvalitetsforbedringer kommer pasienter og pårørende til gode og legger til rette for en enklere og mer effektiv arbeidssituasjon for helsepersonell og andre med tjenstlig behov. Programmet legger dermed til rette for realisering av både helseeffekter og direkte økonomiske effekter.

Helseeffekter vil komme i form av raskere og riktigere behandling og færre pasientskader, mens økonomiske effekter vil komme i form av økt utnyttelse av stordriftsfordeler.

Tidsplan, leveranser og milepæler

Programmet ble etablert i 2015 og varer ut 2022.

Sentrale oppgaver som igangsettes i 2018:

  • Utarbeide målbilde og definisjon av felles grunnmur for digitale tjenester, samt definere tilhørende behov knyttet til data- og dokumentdeling
  • Utarbeide plan for utvikling av felles grunnmur for kort og lang sikt
  • Utarbeide nasjonal plan for innføring av Standard for tjenestebasert adressering. Innføring i sektor i hht. plan.
  • Utarbeide nasjonal plan for innføring av Henvisning 2.0. Innføring i sektor i hht. plan.
  • Utrede alternative konsepter for tilgangsstyring i hele sektoren, inkludert anbefalt alternativ.
  • Identifisere felles behov i sektoren knyttet til data- og dokumentdeling, og utarbeide nasjonale anbefalinger på dette området.
  • Tilrettelegge for at sektoren kan ta i bruk data- og dokumentdeling på en enhetlig måte
  • Tilrettelegge identitets- og tilgangsstyring for nye samhandlingsformer, og som et ledd i dette arbeidet videreutvikle og bistå sektoren med innføring av Helse-ID.
  • Tilrettelegge for at helsepersonell, pasient og pårørende har elektronisk tilgang til pasientens legemiddelinformasjon i én oppdatert oversikt

Sentrale leveranser til Helse- og omsorgsdepartementet i 2018:

  • Målbilde og veikart for felles grunnmur for digitale tjenester (1. oktober)
  • Anbefaling til endringer i Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten (9. april)

Berørte aktører

Programmet har flere interessenter, både i helse- og omsorgssektoren og internt i Direktoratet for e-helse . Arbeidet med å styrke felles grunnmur for digitale tjenester berører blant annet kommunene og KS i primærhelsetjenesten, og de regionale helseforetakene i spesialisthelsetjenesten. Programmet koordineres opp mot initiativer som Én innbygger – én journal og Helsedataprogrammet, som begge er underlagt Direktoratet for e-helse, samt Helseplattformen underlagt Helse-Midt Norge RHF.

Organisering av prosjektet

Styringsmodellen for programmet innebærer et programstyre som består av de mest sentrale interessentene. Et programkontor koordinerer programgjennomføringen.

Programmet har fire prosjekter:

  • Prosjekt Målbilde og veikart har som mål at aktørene i helse- og omsorgssektoren skal ha et omforent målbilde og veikart for realisering av felles grunnmur for digitale tjenester.
  • Prosjekt Samhandling har som mål at aktørene i helse- og omsorgssektoren skal få bedre elektronisk samhandling gjennom å styrke eksisterende eller nye samhandlingsformer.
  • Prosjekt Sikkerhetsinfrastruktur har som mål at aktørene i helse- og omsorgssektoren skal få enkel og sikker tilgang til helseopplysninger.
  • Prosjekt Pasientens legemiddelliste har som mål at aktørene i helse- og omsorgssektoren skal få høyere kvalitet og færre pasientskader ved behandling av legemidler.

​Fant du det du lette etter?​