Logo for print

Direktoratet for e-helse anbefaler en løsning for helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste (utenfor Midt-Norge).

Løsningen for helhetlig samhandling er ett av tre strategiske og parallelle tiltak på veien mot målet om Én innbygger – én journal. 

Bakgrunn og behov

Direktoratet for e-helse leverte i juli 2018 en konseptvalgutredning (KVU) for å løse behov knyttet til klinisk dokumentasjon og pasient- og brukeradministrasjon i kommunal helse- og omsorgstjeneste (utenfor Midt-Norge). Samhandling med øvrig helsetjeneste er inkludert. Tiltaket er et av tre strategiske og parallelle tiltak på veien mot målet om Én innbygger – én journal.  Konseptvalgutredningen er til ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets ordning for store statlige investeringer. KS1-rapport forventes klar innen desember 2018. KVU og KS1-rapport vil være underlag for en eventuell regjeringsbehandling av konseptvalg og videre arbeid.

Målene for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Dagens situasjon i kommunal helse- og omsorgstjeneste er langt unna dette målet. Innbyggernes helseopplysninger ligger spredt i ulike journaler hos ulike virksomheter. Helsepersonell bruker mye tid på å lete frem informasjon fra ulike steder i egne journalløsninger og etterspørre informasjon fra andre aktører i helsetjenesten. Når helsepersonell ikke har tilgang på oppdatert og korrekt informasjon om pasienten skjer det feilbehandlinger og pasientskader. Dagens journalløsninger har lite kunnskaps- og beslutningsstøtte integrert i systemene, og det er et stort potensial for å redusere uønsket variasjon i praksis, feilbehandlinger og pasientskader gjennom bedre støtte i fagsystemene. Utviklingen av ny funksjonalitet i journalløsningene tar lang tid, og det er svært tids- og kostnadskrevende å innføre nasjonale samhandlingsløsninger.

I tillegg blir befolkningen eldre og sykdomsbildene mer komplekse som følge av nye behandlingsmetoder og økt levealder. Dersom dagens utvikling i bruk av helse- og omsorgstjenester fortsetter, vil det oppstå et betydelig underskudd av helsepersonell i fremtiden. Utfordringene for kommunene forsterkes ytterligere av økt ansvarsoverføring som følge av samhandlingsreformens mål om at en større andel av tjenestene ytes nær der innbygger bor og prinsippet om at helsehjelp skal utføres på laveste effektive omsorgsnivå.

For å realisere politiske mål om en mer effektiv og koordinert helsetjeneste med høyere kvalitet i behandlingen er det behov for bedre journalløsninger i kommunal helse- og omsorgstjeneste og løsninger som gir bedre og mer effektiv samhandling internt i kommunal helse- og omsorgstjeneste og med spesialisthelsetjenesten.

Forventede gevinster

Gjennomføring av tiltaket vil vesentlig bidra til en mer helhetlig og koordinert helsetjeneste og mer effektiv ressursbruk. Helsepersonell i kommunene vil få vesentlig bedre arbeidsverktøy.

Tidsplan, leveranser og milepæler

Konseptvalgutredning og kvalitetssikringsrapport (KS1) vil være underlag for en eventuell regjeringsbehandling av konseptvalg og videre arbeid.

Berørte aktører

Arbeidet berører hele helse- og omsorgssektoren, men særlig kommunale helse- og omsorgstjenester, samt pasienter og innbyggere.

Organisering

Direktoratet for e-helse er prosjekteier for "Én innbygger – én journal", mens Nasjonalt e-helsestyre er styringsgruppen for prosjektet.

Mer informasjon rundt organisering, involvering og samarbeid for Én innbygger - én journal.

​Fant du det du lette etter?​