Logo for print

De nasjonale e-helseløsningene e-resept, kjernejournal og Pasientens legemiddelliste skal innføres i kommunal helse- og omsorgstjeneste. For å koordinere dette arbeidet ble prosjektet «Legemidler og kjernejournal til PLO» opprettet.

​Prosjektet støtter opp den nasjonale e-helsestrategiens fokus på digitalisering av arbeidsprosesser, bedre sammenheng i pasientforløp, og innsatsområde 2.3; «Dele oppdatert legemiddelinformasjon i hele pasientforløpet».

 Kjernejournal er allerede tatt i bruk av helsepersonell i akuttmedisinsk kjede, fastleger samt innbyggere.  Det er gjort noen endringer i kjernejournal, primært i tilgangsstyringen slik at kjernejournal skal kunne tas i bruk i kommunal helse- og omsorgstjenestes mange virksomheter.

 Prosjektet vil samarbeide tett med EPJ-leverandørene i pleie- og omsorgssektoren (PLO) for å gjøre løsningene tilgjengelige i helsepersonells elektroniske pasientjournalsystem.

Bakgrunn og behov

Helsepersonell i kommunal pleie- og omsorgssektor har i dag ikke tilgang til de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og e-resept.

Dette betyr at leger og sykepleiere ikke har tilgang til sentrale opplysninger om pasientenes e-resepter, og leger ikke kan forskrive resepter elektronisk.

Pasientens legemiddelinformasjon deles derfor via telefon, faks, PLO-meldinger, henvisninger/epikriser og papirutskrifter og er spesielt utsatt for at utdatert eller feilaktige opplysninger deles med andre deler av helsetjenesten. Dette kan føre til at pasienten får feil legemidler utlevert. Lokale rutiner for håndtering av legemidler er stort sett delvis papirbasert.

Helsepersonell sier at de bruker mye tid på å kvalitetssikre pasientens legemiddelopplysninger, spesielt ved skifte av omsorgsnivå. Pasientens legemiddelliste innebærer at helsepersonell med tjenstlig behov får tilgang til en komplett, oppdatert og strukturert felles legemiddelliste. Det vil altså bli mulig for helsepersonell å dele informasjon om pasientens faktiske legemiddelbruk på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Manglende tilgang til kjernejournal innebærer at PLO, i tillegg til sentrale legemiddelopplysninger, mangler tilgang til annen informasjon om pasienten, eller opplysningene må innhentes manuelt fra andre kilder:

  • Fastleger og spesialisthelsetjenesten registrerer kritisk info i kjernejournal. Sykehjemsleger i PLO har heller ikke muligheten til å registrere kritisk info om sine pasienter i kjernejournal slik at dette igjen blir tilgjengelig for resten av sektoren.
  • Oversikt over pasientens besøkshistorikk i spesialisthelsetjenesten
  • Praktiske opplysninger som pasientens fastlege, kontaktinformasjon til pårørende fra Difis kontaktregister og pasientens folkeregistrerte
  • Pasientens felter: kontaktpersoner, kommunikasjonsbehov og egenregistrerte sykdommer
  • Innsyn journaldokumenter for helsepersonell på tvers av behandlingssteder, henvisninger, epikriser og utvalgte svarrapporter  (fra 2020)

Direktoratet for e-helse sin Forskrivningsmodul (FM) er utviklet for at rekvirenter skal kunne ta i bruk e-resept uten at alle EPJ-leverandørene må utvikle full e-resept-funksjonalitet. Forskrivningsmodulen prøves ut i PLO nå, men siden noen av EPJ-leverandørene vil vente på e-helse sin Sentrale forskrivningsmodul (SFM), vil nasjonal innføring av e-resept ha et begrenset omfang før SFM ferdigstilles.

Sentral forskrivningsmodul utvikles for å muliggjøre en mer enhetlig forskrivningsstøtte, understøtte videre utbredelse av e-resept og bidra til økt kvalitet i e-resept. SFM vil utvikle støtte for Pasientens legemiddelliste, slik at helsepersonell med tjenstlig behov kan få tilgang til en oppdatert oversikt over pasientens legemidler, og rekvirenter kan oppdatere listen. Støtte for Pasientens legemiddelliste utvikles også i Direktoratet for e-helse sin Forskrivningsmodul, men siden denne har foreløpig begrenset bruk i PLO, vil nasjonal innføring av Pasientens legemiddelliste i praksis få volum først med SFM.

Tilgang til de nasjonale e-helse-løsningene krever innlogging på høyeste sikkerhetsnivå 4, med Buypass, Commfides eller BankID.

Forventede gevinster

Løsningene prosjektet skal innføre forventes å gi nytte og gevinster på disse områdene for PLO:

  • Helsepersonell vil få bedre tilgang til sentrale oppdaterte opplysninger om legemidler for sine pasienter
  • Rekvirenter vil kunne oppdatere Pasientens legemiddelliste sentralt og slik dele opplysningene med annet helsepersonell i helsetjenesten
  • Helsepersonell vil spare tid på å innhente opplysninger om pasientens legemidler
  • Riktigere legemiddelbruk som følge av bedre tilgang til informasjon for helsepersonell
  • Færre pasientskader som følge av uheldig bruk av legemidler
  • Bedre kvalitet i utredning, diagnostikk og behandling ved tilgang til pasientens kritiske informasjon i nasjonal kjernejournal, samt oversikt over pasientens tidligere besøk i spesialisthelsetjenesten og pasientens øvrige helsekontakter

Innføringen av de nasjonale e-helseløsningene vil forutsette en digitalisering av arbeidsprosessene for legemiddelhåndtering fra dagens hovedsakelig papirbaserte rutiner.

Tidsplan, leveranser og milepæler

Prosjektet jobber nå sammen med kommunene for å kartlegge behov og effekt av løsningene. I arbeidsgruppene rundt 40 personer fra helsesektoren fra 15 kommuner deltatt. Det er så langt arrangert fire møter, og det planlegges ytterligere møter i 2018.

Det er kommuner fra det såkalte «EPJ-løftet PLO» som deltar i arbeidsgruppene, samt andre kommuner for å sikre variasjon i størrelse og geografi.

Følgende kommuner har deltatt: Bergen, Bodø, Bærum, Dyrøy, Fredrikstad, Fusa, Hole, Horten, Larvik, Odda, Oslo, Sandefjord, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

Tentativ tidsplan:

•Høsten 2018: Utprøving Forskrivningsmodulen med e-resept

•Våren 2019: Oppstart utprøving kjernejournal

•Høsten 2019: Oppstart utprøving Pasientens legemiddelliste

•Våren 2020: Oppstart utprøving Sentralforskrivningsmodul med e-resept

•Våren 2021: Oppstart innføring SFM og e-resept i PLO

Berørte aktører

Hovedaktørene er ledere og helsepersonell i kommunal helse- og omsorgssektor. Andre aktører vil bistå i innføringen, for eksempel KS og KomUT (Kommunal Utbredelse).

​Fant du det du lette etter?​