Logo for print

​En nasjonal e-helsemonitor skal vise status på sentrale satsingsområder og  dokumentere i hvilken grad målene innen helsepolitikken realiseres.

Indikatorene i monitoren skal gi svar på effekter av ulike nasjonale tiltak, kvalitetsforbedring i virksomhetene og forskning og analyse i folkehelsearbeidet. 

Nøkkeltall og annet relevant tallmateriale skal også kunne gi et grunnlag for utvikling av strategi på e-helsefeltet og internasjonale sammenlikninger.

helsenorge.no

helsenorge.no er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge. Innholdet leveres av ulike aktører i helsesektoren, og presenterer informasjon om forebygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient.

Antall besøk på helsenorge.no

I 2016 hadde helsenorge.no i overkant av 12,7 millioner besøk. Det er en økning på 51 prosent sammenlignet med 2015.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Mine egenandeler

Tjenesten Mine egenandeler hadde i overkant av 3,26 millioner innlogginger i 2016. Det er en økning på 154 prosent sammenlignet med 2015.

Økningen henger trolig sammen med at Helse Nord fikk tjenesten Innsyn pasientjournal i desember 2015, og at Helse Vest fikk samme tjeneste i mai 2016. I tillegg fikk innbyggere i flere regioner kjernejournal i løpet av 2016 og tjenesten for å bytte fastlege ble flyttet til helsenorge.no i juni 2016.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Mine vaksiner

Mine vaksiner lar deg se vaksinasjonsstatus for deg selv og egne barn under 16 år. Tjenesten hadde i overkant av 134 000 innlogginger i 2016. Det er en økning på 24 prosent fra i 2015.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

mineresepter.no

mineresepter.no er en nettjeneste som gir innbyggere oversikt over egne aktive resepter, legemidler de har fått utlevert hos apotek og antall utleveringer som er gjort. Tjenesten vil bli integrert i helsenorge.no i løpet av 2017.

mineresepter.no hadde i overkant av 2,65 millioner innlogginger i 2016. Det er en økning på 32 prosent sammenlignet med 2015.

 Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

E-resept 

E-resept er en nasjonal løsning for elektronisk samhandling i helsetjenesten. E-resept gir tryggere legemiddelbruk og færre feil ved forskrivninger og utleveringer.

Ved utgangen av 2016 benyttet alle landets helseforetak e-resept, hvorav fire fremdeles var i en innføringsperiode. Det arbeides med å tilrettelegge for innføring av e-resept til andre rekvirentgrupper, for eksempel tannleger og kommunale helse- og omsorgsenheter.

Rekvireringer og utleveringer

I desember 2016 ble det rekvirert over 2,1 millioner e-resepter. Samtidig ble det utlevert over 4,1 millioner e-resepter.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Økning i bruk av e-resept

Det har vært en stadig økning i bruken av e-resept siden innføringen i 2012.
I 3. tertial 2016 var over 86 prosent av alle utleverte pakninger e-resept.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Andel e-resept rekvirert i spesialisthelsetjenesten

Per desember 2016 utgjorde e-resepter fra spesialisthelsetjenesten 9,7 prosent av totalantallet e-resepter. Rekvirerte resepter fra spesialisthelsetjenesten utgjorde antatt rundt 20 prosent av det totale antall resepter.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Unike rekvirentvirksomheter som bruker e-resept

Et mål på bruk av e-resept er antall unike rekvirentvirksomheter som har rekvirert e-resept i løpet av de siste 100 dager.

I løpet av 2016 hadde 70 nye rekvirentvirksomheter tatt i bruk e-resept. Flere av disse rekvirentvirksomhetene tilsvarer et sykehus eller et helseforetak.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Mine resepter

Med tjenesten Mine resepter på helsenorge.no får innbyggere oversikt over egne e-resepter. Bruk av tjenesten måles på antall innlogginger gjennom ID-porten.

Bruken av tjenesten steg betraktelig etter at BankID ble godkjent som elektronisk ID for tjenesten (november 2012) og etter at den nasjonale innføringen av e-resept for fastleger, apotek, og bandasjister ble sluttført i februar 2013. Siden da har bruk av tjenesten økt ytterligere.

I desember 2016 var antallet innlogginger i Mine resepter over 225 000.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Kjernejournal

Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger og gjør dem tilgjengelig både for innbygger og helsepersonell.

Innføringstakt

Utprøving av kjernejournal startet høsten 2013 i Trondheim og deretter i Stavanger våren 2014. Helse Vest innførte kjernejournal i hele sin region våren 2015, Helse Midt høsten 2015 og Helse Nord i 2016. Helse Sør-Øst begynte høsten 2015 og vil ferdigstille innføringen i 2017.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Andel helsevirksomheter som har tatt i bruk kjernejournal

Innføring av nasjonale e-helseløsninger tar tid, da det er mange beslutningstakere og virksomheter involvert. I tillegg krever nye løsninger en viss teknisk tilrettelegging. Variasjonen i virksomhetenes teknologiske plattformer i sektoren er stor, med til dels utdatert teknologi og/eller mangelfull driftskompetanse.

Per 31. desember 2016 hadde 53 prosent av landets fastlegekontorer og 73 prosent av landets legevakter (av en viss størrelse, omfatter ikke legekontorer med legevaktfunksjon) tatt i bruk kjernejournal.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Bruk av kjernejournal blant helsepersonell

Per 1. desember 2016 hadde 5 758 helsepersonell tatt i bruk kjernejournal. Hver uke i 2016 ble det gjennomsnittlig gjort cirka 5 000 oppslag i kjernejournal.

Registrering av kritisk informasjon i kjernejournal

Med kjernejournal blir en ny standard for kritisk informasjon testet ut. Kritisk informasjon er et system med varsling av opplysninger som kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp.[1] Alle leger har mulighet til å registrere kritisk informasjon for sine pasienter. Per 1. desember 2016 var det totalt 11 242 registreringer, og ukentlig ble det registret i gjennomsnitt i underkant av 300. I desember 2014 var det registrert 1 581 og i desember 2015 var antall registreringer 4 041.

Det antas at rundt 2-3 prosent av landets innbyggere har kritisk informasjon som bør registreres. Antall registreringer vil øke drastisk når de elektroniske pasientjournalene etablerer en integrasjon med kritisk informasjon i kjernejournal.

Per. 1. desember 2016 utgjorde legemiddelreaksjoner den hyppigste kategorien i kritisk informasjon, med 53 prosent av de totale registreringene.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Innbyggeres oppslag i kjernejournal

På helsenorge.no kan innbyggerne logge seg inn for å se innholdet, samt registrere utvalgte opplysninger i sin kjernejournal. Per 1. desember 2016 hadde over 540 000 innbyggere sett på sin kjernejournal. Av disse slo 96 prosent opp på sine legemidler/resepter, 54 prosent på kritisk informasjon og 43 prosent på loggen over hvilke helsepersonell som har vært inne på deres kjernejournal. Ukentlig slo rundt
35 000 innbyggere opp sine legemidler/resepter.

Innbyggeres egne registreringer i kjernejournal

Opplysninger som kan registreres av innbyggeren selv er kontaktpersoner, kommunikasjonsbehov og sykdomshistorie. Hver innbygger kan legge inn flere opplysninger. Per 1. desember 2016 hadde totalt 92 660 innbyggere lagt inn informasjon i egen kjernejournal.

Kontaktpersoner er den opplysningen som oftest registreres.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Egenregistrerte sykdommer

Innen egenregistrerte sykdommer utgjør allergier den største delkategorien med 31 prosent av registreringene, etterfulgt av delkategorien operert i mage/buk med 13 prosent, deretter kommer astma og høyt blodtrykk med 11 prosent av registreringene hver.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Innbyggeres bruk av personverninnstillinger i kjernejournal

Innbyggerne kan velge å reservere seg mot kjernejournal, legge inn sperringer og sette opp varslingsprofil. 

Kun 3 955 innbyggere hadde per desember 2016 aktivt reservert seg fra kjernejournal, en endring fra 2 121 i desember 2015. En reservasjon innebærer at all informasjon i kjernejournalen slettes. Da vil helsepersonell ikke finne noen kjernejournal for denne innbyggeren, og ingen nye opplysninger blir registrert. 

Per desember 2016 var det 4 731 innbyggere som hadde lagt inn sperring på noe av informasjonen eller mot innsyn fra utvalgte helsepersonell. Det var 22 817 som hadde tatt et aktivt valg til egen varslingsprofil, det vil si å definere om man ønsker å få tilsendt e-post når helsepersonell bruker ens kjernejournal.

Elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren

Meldingsutveksling er en elektronisk kommunikasjonsform mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. Kommunikasjon mellom omsorgstjenesten i kommunen, fastleger og helseforetak (HF) skjer gjennom standardiserte meldinger via Helsenettet og er dermed et viktig virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten. 

Tilnærmet alle aktørene i helse- og omsorgstjenesten er tilkoblet Helsenettet. På mange områder har elektroniske meldinger erstattet papirforsendelser. Eksempelvis  er elektroniske henvisninger, epikriser, laboratoriesvar og automatisk frikort nå bredt tatt i bruk.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Antall omsorgsmeldinger økte i hele perioden fra 2010-2016. Flest meldinger ble sendt fra helseforetak og private sykehus til kommuner. I 2016 var antallet i underkant av 1 294 000. Det ble sendt om lag samme antall meldinger fra kommuner til fastleger (928 000) som fra fastleger til kommuner (917 000) i 2016. 

Fra 2014 til 2016 har det vært en økning på 60 prosent i antall omsorgsmeldinger mellom kommuner og helseforetak og private sykehus. I samme periode har det mellom kommuner og fastleger også vært en økning, på henholdsvis 65 prosent fra kommuner og 93 prosent fra fastleger.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Melding om innlagt pasient

Ved innleggelse av en pasient på sykehus skal det etter samtykke sendes elektronisk melding om innleggelsen til omsorgstjenesten i kommunen. Dette gjelder for pasienter som allerede har et tilbud fra omsorgstjenesten eller for pasienter som med stor sannsynlighet vil få behov for slike tjenester. Hvis pasienten allerede har tilbud om omsorgstjenester skal kommunen respondere med å sende en elektronisk innleggelsesrapport. 

Meldinger om innlagt pasient og innleggelsesrapporter har økt betydelig fra 2010 til 2016. Den største økningen kom fra 2013 til 2014. I 2016 sendte rundt 96 prosent av kommunene innleggelsesrapporter til helseforetak og private sykehus. 99 prosent av kommunene mottok melding om innlagt pasient fra helseforetak og private sykehus. Andelen har sunket litt fra i 2015.

Trykk på modellen for å se detaljert fremstilling.

Omsorgsmeldinger mellom helseforetak og kommuner

I 2016 utvekslet alle helseforetakene omsorgsmeldinger med kommunene. Helseforetakene har hatt støtte for dette siden 2014, og etter dette har flere private sykehus også tatt i bruk omsorgsmeldingene.

I perioden 2014 til 2016 har det vært en økning fra 25 til 33 helseforetak og private sykehus som har utvekslet meldinger.

 

Sist oppdatert: 31. mars 2017

skriv ut del på facebook del på twitter del på linkedin