Søk

Norsk patologikodeverk

Norsk patologikodeverk (NORPAT), tidligere kalt Den norske SNOMED, er en systematisk samling av begreper som benyttes ved patologilaboratoriene, innen rettspatologi, i biobankarbeid og for innrapportering til Kreftregisteret.

Supersett Norsk patologikodeverk 2019.01.23 (xlsx)

Norsk patologikodeverk 2019.01.23 (gyldig fra 23.01.2019) (xlsx)

NORPAT endringer 2002 - 2019.01.23 (xlsx)

NORPAT endringer 2017 - 2019.01.23 (xlsx)

Hierarki i Norsk patologikodeverk 2019 (xlsx)

Kreftregisterets spesifikasjon til Norsk patologikodeverk januar 2019 (xlsx)

Aktivitetskoder i Norsk patologikodeverk 23.01.2019 (xlsx)

Koder for aktivitetsregistrering og finansiering

Direktoratet for e-helse har i samarbeid med ressurser fra fagmiljøene innen patologi utarbeidet koder for aktivitetsregistrering i patologilaboratoriene. Kodene vil inngå som del av 2019-versjonen av Norsk patologikodeverk.

Når kodene for aktivitetsregistreringen gjøres tilgjengelig i fagsystemene, vil de gi mulighet for en bedre og mer helhetlig dokumentasjon av aktiviteten i patologilaboratoriene.

Helsedirektoratet vil etablere ny aktivitetsbasert finansieringsordning for poliklinisk patologi med grunnlag i aktivitetskodene. Helsedirektoratet vil informere om når ny finansieringsordning skal tre i kraft.

Veilederen for aktivitetsregistreringen vil våren 2019 også gjøres tilgjengelig som SNOMED CT-begreper og publiseres som del av norsk SNOMED CT. Det er utarbeidet egen implementeringsveileder for bruk av SNOMED CT.

SNOMED CT er en terminologi for felles språk innen medisinske fagområder som planlegges brukt i Norge. Den norsk SNOMED for patologi er det gamle navnet for patologikodeverket (nå NORPAT), og må ikke forveksles med SNOMED CT.

Navneendring og versjonering

Patologenes diagnosekodeverk har internasjonal kodeverks-id OID7010. Det er det samme kodeverket, tross navneendringer og revisjoner / nye versjoner.

Fra starten av 1990-tallet og frem til 2016 hadde kodeverket navnet Den norske SNOMED for patologi. Da ble navnet endret til Norsk patologikodeverk, med forkortelsen NORPAT, for å hindre forveksling med SNOMED CT.

Til å begynne med hadde versjonene nummereringen 1.0, 1.1, 1.2, og 1.3. Versjon 1.4 ble publisert i 2002. For å harmonisere med øvrige helsefaglige kodeverk, gikk vi fra 2017 over til fortløpende nummerering som løpenummer etter OID-en. Dermed ble versjon 1.4 omdøpt 7010.5, versjonen som ble publisert i 2017 fikk nummerering 7010.6 og versjonen som var planlagt til 2019 skulle ha nummerering 7010.7.

Nå har Direktoratet for e-helse anskaffet et nytt forvaltnings- og publiseringsverktøy for alle kodeverkene. Her opereres det ikke lenger med versjonering, men med dato for kodeendring. Versjon 1.4 er nå 2002-versjon, det reviderte kodeverket er 2017-versjon, mens kodeverkene som publiseres fra 2019, vil ha hele datoen i navnet; f.eks. 2019.01.23.

Fra Den norske patologforening

DNP ved Kvalitetsutvalget (KU) innledet i 2014 et samarbeid med Helsedirektoratet (senere overført til Direktoratet for e-helse) og med Kreftregisteret som interessent vedrørende oppdatering av patologikodeverket SNOMED. Det nye kodeverket er basert på norsk og dansk SNOMED og har fått navnet Norsk patologikodeverk (NORPAT).

Målsettingen med arbeidet har vært å bidra til mer ensartet koding nasjonalt ved å oppdatere og forenkle kodeverket. Arbeidet frem til et oppdatert NORPAT har vært omfattende med betydelig innsats fra DNPs faggrupper og engasjerte enkeltpersoner. De forskjellige faggruppene har uttrykt varierende behov for grad av detaljnivå i kodeverket. En del koder er fjernet i de tilfeller hvor man mener kodebehovene ivaretas med mer generelle koder. Ved sammenstilling av kodeverket har man prøvd å harmonisere detaljnivået, men dette varierer fortsatt fra fagområde til fagområde basert på innrapporterte behov.

Da NORPAT fortsatt inneholder et stort antall koder med flere valgmuligheter, planlegges det å gi anbefalinger for koding i DNPs «Veileder i biopsibesvarelser ved maligne tilstander» og for vanlige benigne tilstander.

Fra Kreftregisteret 

Generelt: 

Innrapportering til Kreftregisteret er lovpålagt og skal gjøres i henhold til spesifikasjonen i NORPAT samlefil/Kreftregister-spesifikasjonen. Meldeplikten gjelder alle undersøkelser som gjøres i forbindelse med utredning, behandling, kontroll og oppfølging av kreftsykdom, forstadier til kreft og enkelte benigne tilstander.

Molekylærgenetikk, immunhistokjemi, immuncytokjemi

Meldeplikten inkluderer også molekylærgenetiske undersøkelser og andre typer undersøkelser for å finne markører, genekspresjoner og lignende relatert til kreft. Eksempler er EGFR, Ki67, Her2, BRAF, PD1/PDL1. En utfordring er at disse ofte besvares på egne svarrapporter, ikke sammen med analysen av selve tumoren. Disse svarrapportene må da kodes på en måte som gjør at de sendes til Kreftregisteret. Vi anbefaler bruk av kodene P33000, P33001, P33600, P33760, P36550 eller P36551, eventuelt at det brukes en meldepliktig M-kode i svarrapportene.  

Prøver uten tumorvev 

Prøver uten tumorvev for pasienter som ikke har/ikke får påvist kreft

Kreftregisteret skal ikke ha kopi av svarrapport i de tilfeller konklusjonen av utredningen er at pasienten ikke har kreft/forstadium til kreft/en av de meldepliktige benigne diagnosene. Et eksempel er pasienter som er under utredning for prostatakreft, men hvor konklusjonen er at pasienten har prostatahyperplasi. Kreftregisteret skal i dette og tilsvarende tilfeller ikke ha kopi av prøvesvarene. De må da kodes eller merkes i patologisystemet slik at de ikke rapporteres inn.

Prøver uten tumorvev for pasienter som har kreft/får påvist kreft 

Kreftregisteret skal ha kopi av alle svarrapportene for pasienter som diagnostiseres med/har fått påvist kreft – uavhengig av om prøven inneholder tumorvev eller ikke. Eksempler er reeksisjoner der det ikke er tumorvev igjen, vaktpostlymfeknuter uten tumorvev og glandeleksisjoner uten tumorvev. Vi anbefaler at disse prøvene kodes med M99903 og/eller M99906, evt. M09450, M09460 eller M09470. Det er ikke ønskelig at de kodes med f.eks. M00100. 

Forvaltning og videreutvikling av kodeverket

2019-versjonen av kodeverket er et resultat av to separate prosesser.

Først henvendte DNP seg til Direktoratet og bad om et samarbeid for å få revidert 2002-versjonen. Mandatet var å oppdatere og forenkle kodeverket. DNPs faggrupper gjennomgikk kodene og gav forslag til endringer, mens DNPs kvalitetsutvalg gjorde den endelige vurdering av hvilke koder som skulle med. Det ble gjort endringer i kodetekster og opprettet nye koder for svulster, og en rekke detaljerte koder innenfor morfologi og topografi ble lukket. Resultatet var 2017-versjonen.

Uavhengig av dette, fikk E-helse i 2017 et oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide et kodeverk som skulle beskrive aktiviteten i patologilaboratoriene. Vi valgte å innlemme prøvemateriale i dette. Dermed er topografikodene blitt utvidet, og det er tilkommet nye prosedyrekoder.

Dette innebærer en endring og en samordning av koding. Takstsystemet for refusjon for polikliniske prøver vil bli erstattet av et system som bygger på aktivitetskodene.

Helseforetakene vil bli rådspurt i oppdateringen av kodeverket.

Patologikoder - historikk

Følgende tekst er hentet fra "blåboken"- Den norske SNOMED. Kodeverk for norske patologiavdelinger, annen utgave 1999 utarbeidet av Den norske patologforenings kode- og nomenklaturutvalg i samarbeid med Kompetansesenteret for IT i Helsevesenet AS. Teksten er oppdatert med endringene i NORPAT.

NORPAT er et kodeverk for patologi som bygger på SNOMED- et nomenklatur- og klassifikasjonssystem opprinnelig utviklet av College of American Pathologists på 1970-tallet for elektronisk behandling av medisinske data. All informasjon vedrørende den menneskelige organisme, dens normale og patologiske anatomi, sykdomsårsaker, funksjonelle forhold, sykdomsbetegnelser/entiteter samt forhold knyttet til diagnostiske prosedyrer og behandling skal være klassifisert i SNOMED. SNOMED har utviklet seg videre til SNOMED CT. Eierskapet er overtatt av SNOMED International hvor Norge fra 2016 er medlem.

Den norske patologforening vedtok i 1992 å arbeide for et felles norsk kodeverk for patologidiagnoser og nedsatte et Kode- og nomenklaturutvalg bestående av V. Abeler, L. Bostad, T. Halvorsen, T. Eeg Larsen og S. Thoresen. Den danske SNOMED 2. utgave 1987 (ugitt av Sundhedsstyrelsen) og Den amerikanske SNOMED II (med tillatelse SNOMED International Committee og SNOMED Editorial Board) ble lagt til grunn for arbeidet. Utvalget hadde ikke mandat til å vurdere det nye SNOMED International.

Et utkast til norsk SNOMED ble sendt på høring til patologiavdelingene i 1994. Det var et maksimumskodeverk hvor det ble påpekt at det var fritt for ethvert laboratorium å ta ut et så lite antall koder som helst til bruk for sitt eget laboratorium. Utvalget mente imidlertid at det ikke burde brukes andre koder eller annen terminologi enn det som var angitt i hovedbetydningen av kodene slik det fremgikk av kodeverket. På denne måten kunne man oppnå en enhetlig nomenklatur i Norge og Utvalget så på dette som en klar målsetting.

Første versjon av Den norske SNOMED for patologi, versjon 1.0, ble publisert i 1995 i samarbeid med KITH.  (Kompetansesenteret for IT i helsevesenet- i 2012 innlemmet i Helsedirektoratet- og i 2016 flyttet til Direktoratet for ehelse). Senere samme året ble versjon 1.1 publisert.

Kodeverket ble kritisert for at det var altfor detaljert. Kodeverket er imidlertid hierarkisk oppbygd og det bør derfor ikke være et problem.

Kode- og nomenklaturutvalget rapporterte om relativt lite engasjement for videreutvikling av kodeverket i patologimiljøet, og det ble oppløst i 1997. Utvalgets leder, T. Halvorsen, fortsatte arbeidet med KITH. Det ble påpekt at «den foregående versjonen viste seg å inneholde langt flere feil, og langt større mangel på konsistent nomenklatur enn fryktet (…) og som nødvendiggjorde adskillig manuelt arbeid».

Kodeverksarbeidet har i ettertid blitt ivaretatt av DNPs kvalitetsutvalg. Det var inngått samarbeid med KITH om mottak av skriftlige henvendelser for feil.

2. utgave av SNOMED kom ut i 1999 med hjelp av Lars Tungen i Abaris Consulting, og Gunnar Kopstad ved Regionssykehuset i Trondheim.

I 2017 hadde Den norske SNOMED for patologi sist blitt oppdatert i 2002. Siden den gang var det kun blitt utført lokale oppdateringer i form av tillegg eller begrensing av tilgjengelige koder for daglig bruk. Man hadde således ikke lenger et enhetlig kodeverk på nasjonalt plan. DNP, Kreftregisteret og Direktoratet for e-helse gikk sammen for å revidere kodeverket. Navnet ble endret til Norsk patologikodeverk, NORPAT, for å unngå forveksling med helseterminologien SNOMED CT. DNP hadde det overordnet ansvar for faglig innhold. Et viktig prinsipp var faglig oppdaterte og forenklede koder.

Avdelinger som har tatt i bruk 2017-versjonen, har spilt inn ønske om å gjenåpne noen lukkede koder. E-helse har etterkommet dette.

Arkiv

NORPAT brukerveiledning gyldig fra 20.10.2017-22.01.2019 (PDF)

Norsk patologikodeverk gyldig fra 16.01.2019 - 23.01.2019 (xls)

Norsk patologikodeverk 7010.6 (xlsx)

Norsk patologikodeverk med supersett mappingforslag og Kreftregisterets spesifikasjoner 7010.6 (xlsx)

Spesifikasjon fra Kreftregisteret - Oppdatert 10.12.2018 (xlsx)

Snomed-koderegister-v14 (txt)

Endringsdokumentasjon v 1.0 - 1.4 fra 1995 - 2002 (PDF)

Endringsdokumentasjon v 1.2 - 1.4 fra 1999 - 2002 (PDF)

Melding fra SNOMED redaksjonen 30. april 2002 om v 1.4 (PDF)

Kontakt

lab@ehelse.no

Brukerveiledning

Brukerveiledning NORPAT 2019 (PDF)

Oppdatert 14.03.2019

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Huk av for Helsefaglige kodeverk og terminologi.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei