Søk

Kodeveiledning 2019

Forord

Dette er tiende utgave av samlede regler og veiledning for bruk av de medisinske kodeverkene ICD-10, NCSP, NCMP og NCRP. Første utgave ble utgitt i 2010.

Dokumentet oppdateres hvert år og publiseres i endelig versjon ved slutten av året. Innholdet er normgivende for medisinsk koding som en del av rapportering til Norsk pasientregister (NPR). Kodingsreglene som gis her skal følges og legges til grunn ved revisjoner av medisinsk koding. Både endringer i kodeverkene og reglene ble tidligere publisert på www.kith.no (nå nedlagt), senere flyttet til Helsedirektoratets nettsider og fra 2016 har all publisering skjedd på Direktoratet for e-helse sine nettsider. Direktoratet for e-helse har forvaltningsansvar for de medisinske kodeverkene.

Dokumentet skal også gi lettfattelig opplæring og veiledning i koding. Tilbakemeldinger om både form og innhold er svært velkomne og kan sendes i e-post til kodehjelp@ehelse.no.

Om innholdet

Dokumentet er delt i tre hoveddeler. De første kapitlene inneholder informasjon om og opplæring i koding generelt og en innføring i diagnosekodeverket ICD-10. Deretter følger veiledninger til prosedyrekodeverkene. Til slutt følger tematiske rettledninger og to kapitler med spesifikke merknader til enkeltkoder og grupper av koder.

Del 1 Grunnleggende informasjon beskriver hva medisinsk koding er og hensikten med det, og gir oversikt over de aktuelle kodeverk. Deretter følger definisjoner av tilstand, hovedtilstand og andre tilstander, som er viktige begreper i medisinsk koding. God kjennskap til informasjonen i del 1 er helt nødvendig for alle som utfører medisinsk koding. Del 1 er også egnet som en første innføring og opplæring i emnet.

Del 2 Bruk av de enkelte kodeverk inneholder mer detaljert informasjon om hvert av de aktuelle kodeverkene. Både oppbygning av og prinsipper for bruk av dem gjennomgås. De aller fleste som koder vil måtte kjenne til mye av innholdet her. Del 3 Spesielle temaområder innen koding inneholder informasjon om koding innenfor avgrensede områder som hovedsakelig er av interesse for kodere som arbeider innenfor de aktuelle feltene, samt for ressurspersoner som har overordnet ansvar for koding innenfor mange områder. Eksempler på temaer i denne delen er KOLS, cancer og fødsler. De to siste kapitlene inneholder spesifikke merknader til enkeltkoder og grupper av koder for hhv. diagnoser og prosedyrer som man kan slå opp i ved spørsmål om bruk av disse. Før dette kommer et kapittel med en samling mindre kodingstemaer.

For søk etter koder anbefaler vi verktøyet FinnKode, som inneholder alle oppdaterte koder fra diagnose- og prosedyrekodeverkene.

Nytt i 2019

For 2019 er det i hovedsak gjort følgende endringer:

  • Generelt er alle koder som er nevnt oppdatert i henhold til 2019-versjonen av kodeverkene.
  • I 6.6 Veiledning til prosedyrekoder for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk (TSB) og psykisk helsevern for voksne (kapittel I) er det mindre tillegg i teksten i 6.6.1 Innledning, side 47 og 6.6.6 Midlertidig særkode fra 2018, side 49.
  • I 8.2.2 Bildeveiledede intervensjoner side 60ff er høyfrekvent ultralydbehandling nå spesifikt inkludert under 3. tegn O.
  • I 8.3.2 Registrering av NCRP-koder for utførte prosedyrer, side 63 er teksten presisert.
  • 9.1.6 Koding ved etterundersøkelser og etterbehandling, side 75: Opprinnelig primærsvulst skal nå tas med under andre tilstander ved rutinemessige etterundersøkelser.
  • 9.6 Koding ved komplikasjoner til kreftsykdommen eller komplikasjoner til behandlingen for kreftsykdommen, side 81: Presisering av regler for valg av hovedtilstand.
  • 12.5.2 Kvinner i svangerskap, fødsel eller barseltid, side 98ff: Presisering av regler for koding ved sepsis under fødsel.
  • Kapittel 17 Retningslinjer for koding ved svangerskapsavbrudd, side 119ff: Hele kapitlet er omskrevet i tråd med anbefalinger fra Folkehelseinstituttet, som også gjenspeiles i Norsk gynekologisk forenings Veileder i gynekologi.
  • Det tidligere kapittel 22 om registrering av tilstander i BUP er tatt ut og er nå tilgjengelig i versjon 2.0 som et eget dokument med lenke i FinnKode.
  • Kapittel 22 Mindre kodingstemaer har følgende endrede eller nye avsnitt:
    • 22.5 Avkreftet mistanke om sykdom, side 135: Nytt tema.
    • 22.7 Beintetthetsmåling (DXA/DEXA), side 136: Nytt tema.
    • 22.15 Koding av poliklinisk lærings- og mestringsaktivitet i sykehusene, side 141: Nytt tema.
    • 22.21 Ortopediske proteser, side 144; Presisering av kodingsregler.
    • 22.25 Pre- og posteksponeringsprofylakse, side 145: Nytt tema.

1. Hva er medisinsk koding - en introduksjon

Dette kapitlet gir en overordnet beskrivelse av hva medisinsk koding er og formålet med det. De viktigste kodeverkene blir nevnt, og hva forholdet mellom en sykdom og en kode er. Til slutt gis en kortfattet oversikt over hvilken rolle medisinsk koding har i forhold til den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for spesialisthelsetjenesten.

1.1 Hva menes med medisinsk koding

Ved medisinsk koding beskrives sykdommer eller symptomer med koder som er utviklet for dette formål og samlet i diagnosekodeverk. Tilsvarende beskrives hvilke undersøkelser og behandlinger som utføres med koder fra prosedyrekodeverk.

Den store fordelen ved å bruke koder er at man da vet hva man snakker om. Samme sykdom kan ha ulike navn. Setesdalsrykkja og Huntingtons chorea er to helt ulike navn på samme sykdom, men det er bare én kode for sykdommen i ICD-10, G10. På samme måte har samme sykdom ulike navn på ulike språk, mens koden fortsatt er den samme om man bruker samme kodeverk. På den annen side kan samme uttrykk ha forskjellig betydning ulike steder. «Brudd i foten» kan for eksempel bety brudd ethvert sted i benet i Troms, mens det er avgrenset til brudd nedenfor ankelen på Østlandet. Koden for bruddet vil imidlertid være forskjellig avhengig av bruddstedet, og kan ikke misforstås.

Medisinsk koding har ulike formål, som beskrives nærmere under. Hvilke regler som er relevante, er avhengig av hvilket formål det kodes for.

1.1.1 Formålet med koding

Det tradisjonelt viktigste formålet med medisinsk koding er epidemiologi, dvs. å få oversikt over forekomsten av ulike sykdommer i befolkningen, og hvordan denne forekomsten varierer med tid og sted. Dette er viktig både for helseovervåkning og forskning. Å bruke koder i stedet for vanlige diagnoser gjør det mulig å behandle informasjon for dette formålet.

Medisinsk koding brukes også i henhold til dødsårsaksstatistikk (mortalitetskoding).

Et tredje bruksområde er anskaffelse av virksomhetsdata som brukes i styring og planlegging. Her skal kodingen gi kortfattet, systematisk informasjon om hva som er funnet og hva som er gjort ved en kontakt med helsevesenet, for eksempel en sykehusinnleggelse eller et poliklinisk besøk. En region, et helseforetak eller en avdeling har bruk for å vite hvor mange pasienter av ulike typer som henvises, undersøkes og behandles i løpet av en tidsperiode. Nasjonale kvalitetsregistre bruker koder når de beskriver aktivitet og forskjeller mellom sykehus. I Norge brukes sentralt rapporterte virksomhetsdata også som grunnlag for den aktivitetsbaserte finansieringen av spesialisthelsetjenesten. Medisinske koder brukes sammen med andre registreringer når aktiviteten bearbeides for å kunne måles. Dette innebærer blant annet at pasientdataene grupperes ved hjelp av DRG-systemet (se senere avsnitt 1.4 DRG, ISF og medisinsk koding). Selv om medisinsk koding indirekte er knyttet til aktivitetsbasert finansiering, er ikke økonomi eller finansiering formålet med kodingen. At medisinske koder også formidler deler av informasjonen som utgjør grunnlaget for finansieringen, har imidlertid påvirket kodingsreglene i noen grad. Regler på enkelte områder som er utarbeidet med utgangspunkt i nødvendig differensiering av aktiviteten i tråd med finansieringsformål er beskrevet i årets regelverk for Innsatsstyrt finansiering.

1.1.2 Myndighetskrav som gjelder medisinsk koding i spesialisthelsetjenesten

Kontakter med spesialisthelsetjenesten skal registreres og rapporteres med koder i gjeldende medisinske og administrative kodeverk. Det er ved hjelp av disse kodene informasjon om pasientbehandlingen formidles videre til sentrale myndigheter. Dette dokumentet inneholder regler om hvilke kodeverk som skal brukes, og hvordan disse skal brukes. I tillegg redegjøres det for krav om rapportering til Norsk pasientregister (NPR).

Norsk pasientregister har som hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder den aktivitetsbaserte finansieringen. I tillegg skal det bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre og bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader.

Norsk pasientregisterforskrift regulerer innsamling og behandling av helseopplysninger, herunder innhold i registeret. I merknader til § 1-6 spesifiseres det at registeret kun kan inneholde opplysninger som er relevante for den behandling man har fått under den aktuelle kontakten med spesialisthelsetjenesten. Dette betyr også at informasjon om tilstander (for eksempel sykdommer) som ikke har hatt relevans for oppholdet, ikke skal rapporteres.

Det forutsettes at kodeverkene brukes korrekt og at reglene følges. Dette gjelder særlig for valg av hovedtilstand og andre tilstander.

23 Spesielle kodingsregler

Helsedirektoratets Avdeling finansiering har for enkelte emner særskilte kodingsregler. Vi omtaler her hvilke problemstillinger som har egne kodingsregler.

23.1 Kodingsregler i regelverk for Innsatsstyrt finansiering

Spesielle kodingsregler gjelder på enkelte områder der dette har særskilt betydning for identifisering av spesifikt tjenesteinnhold og beregning av ISF. Disse reglene fremgår av regelverk for Innsatsstyrt finansiering, som utgis årlig av Avdeling finansiering i Helsedirektoratet.

I tilfelle av motstrid har bestemmelsene i regelverk for Innsatsstyrt finansiering forrang fremfor bestemmelser i denne kodeveiledningen. Spørsmål knyttet til finansieringsordninger og regler for dette, kan rettes til drginfo@helsedir.no.

Emnene som er nevnt nedenfor har egne kodingsregler for bruk av vanlige diagnosekoder eller prosedyrekoder i regelverk for Innsatsstyrt finansiering. For detaljer henvises til selve publikasjonen.

23.2 Fellesbestemmelser om koding, registrering og rapportering

  • Førerkort 
  • Multippel koding
  • Koding av bilaterale inngrep

23.3 Somatikk

  • Telemedisinsk oppfølging av pasienter med pacemaker/ICD
  • Strålebehandling
    • Polikliniske behandlingskontakter for ekstern strålebehandling
    • Polikliniske kontakter for planlegging og forberedelse til ekstern strålebehandling
    • Polikliniske behandlingskontakter for brakyterapi
    • Innleggelser der strålebehandling gjennomføres (gjelder både ekstern strålebehandling og brakyterapi)
  • Dialysebehandling
    • Dialysebehandling i sykehuset
    • Helsepersonelladministrert hemodialyse utenfor sykehus
    • Pasientadministrert peritonealdialyse og hemodialyse
  • Fødsler og nyfødte
    • Fødsler og barselopphold
    • Koding av blødning eller anemi som annen tilstand ved fødsel, keisersnitt og abort
  • Assistert befruktning
  • Medikamentelt svangerskapsavbrudd
  • Legemiddelbehandling
    • Kreftlegemiddelbehandling i sykehus
    • Infusjonsbehandling med særskilte (immunmodulerende) legemidler
    • Behandling av makuladegenerasjon eller makulaødem
    • Behandling av Dupuytrens kontraktur/krokfinger uten kirurgi
    • Bruk av botulinumtoksin for ulike indikasjoner
    • Påfyll av baklofen ved ITB-behandling av dystoni og spastisitet
  • Pasientadministrert legemiddelbehandling finansiert av regionale helseforetak
  • Nasjonale særkoder for legemiddelbehandling
  • Tverrfaglig utredning av sammensatte tilstander
  • Rehabilitering
    • Poliklinisk rehabilitering
    • Rehabilitering som innlagt
  • Pasientopplæring og tiltak i gruppe
  • Behandling rettet mot gruppe av pasienter
  • Palliativ behandling
  • Sterilisering
  • Organdonasjon
  • Rituell omskjæring av gutter
  • Telemedisinsk oppfølging av pasienter med søvnapné som bruker CPAP
  • Telemedisinsk oppfølging av pasienter med kroniske sår

Psykisk helsevern og TSB

  • Rapportering av legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
  • Rapportering av andre nasjonale særkoder med merknader

23.5 Særkoder

Særkodene identifiserer prosjekter, behandlinger, legemiddel eller annet. Listen over kodene og reglene for bruk av dem forvaltes av Helsedirektoratets Avdeling finansiering og oppdateres flere ganger årlig. Listen, som inneholder særkoder for gjeldende år samt kumulative endringer med gyldighetsperiode, publiseres her:

https://www.helsedirektoratet.no/tema/finansiering/innsatsstyrt-finansiering-og-drg-systemet/saerkoder

Spørsmål knyttet til bruk av særkodene kan rettes til drginfo@helsedir.no.

24 Kapittelspesifikke og kodespesifikke merknader for diagnosekoder

Dette kapitlet inneholder viktige merknader til kapitler og koder i ICD-10 ordnet i koderekkefølge.

24.1.1 A00-B99: Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (kapittel I)

B20-B24 Humant immunsviktvirus-sykdom [hiv-sykdom]

For bruk av kategoriene B20.7 Hiv-sykdom med flere infeksjoner, B21.7 Hiv-sykdom med flere ondartede svulster og B22.7 Hiv-sykdom med flere sykdommer, klassifisert annet sted, som følge se avsnitt 4.3.3 Flere relaterte tilstander på side 39.

B95-B98 Bakterier, virus og andre infeksjonsfremkallende mikroorganismer

Disse kodene skal ikke brukes som første kode for en tilstand. De er tilleggskoder for angivelse av infeksjonsfremkallende mikroorganismer i forbindelse med sykdommer som er klassifisert andre steder enn i kapittel I, og brukes ved angivelse av bærertilstand av resistente og/eller seksuelt overførbare mikroorganismer som ikke har gitt sykdom. Infeksjoner med uspesifisert lokalisasjon som skyldes disse mikroorganismene, er klassifisert andre steder i kapittel I.

Eksempel 4: Hovedtilstand: Akutt cystitt som følge av Escherichia coli

Andre tilst.: -

Velg akutt cystitt (N30.0 Akutt cystitt) som hovedtilstand. B96.2 Escherichia coli som årsak til sykdommer klassifisert i andre kapitler kan brukes som valgfri tilleggskode.

Eksempel 5: Hovedtilstand: Bakterieinfeksjon

Andre tilst.: -

Velg A49.9 Uspesifisert bakterieinfeksjon som kode for hovedtilstand, og ikke en kode fra B95-B98.

24.1.2 C00-D48 Svulster (kapittel II)

I Norge foreligger fra 1.1.2007 spesifikke retningslinjer for presisering og tolkning for koding av ondartede svulster, se kapittel 9 Retningslinjer for ICD-10-koding av ondartede svulster og svulster av usikkert malignitetspotensial side 74ff.

Se også innledningen til kapittel II i systematisk del.

C80 Ondartet svulst uten spesifisert lokalisasjon C97 Multiple primære maligne svulster med forskjellig utgangspunkt

C80 skal brukes for koding av hovedtilstand kun dersom behandlende lege helt klart har oppfattet svulsten slik. C97 skal brukes når to eller flere uavhengige primære ondartede svulster er oppfattet som hovedtilstand, uten at noen av svulstene gis forrang. De enkelte ondartede svulstene som er listet opp kan angis som andre tilstander.

Eksempel 9: Hovedtilstand: Karsinomatose

Andre tilst.: -

Velg C80 Ondartet svulst uten spesifisert lokalisasjon.

Eksempel 10: Hovedtilstand: Multippelt myelom og primært adenokarsinom i blærehalskjertel

Velg multiple maligne primære svulster med forskjellig utgangspunkt (C97). C90.0 (Multippelt myelom) og C61 (Ondartet svulst i blærehalskjertel) kan brukes som andre tilstander.

I Norge er regelen at primærtumor alltid skal kodes før evt. metastaser så lenge primærtumor er til stede. Ved funn av metastaser fra ukjent primærtumor må derfor C80.0 Ondartet svulst uten spesifisert lokalisasjon brukes som kode for hovedtilstand for å angi primærtumor foran koder for metastaser.

D37-D48 Svulster med usikkert eller ukjent malignitetspotensial

Kategoriene D37-D44 samt D48 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial med annen og uspesifisert lokalisasjon skal bare brukes etter at det er gjort patologisk anatomisk undersøkelse av svulsten, og det etter denne undersøkelsen fremdeles ikke er mulig å avgjøre om svulsten vil utvikle seg malignt eller benignt. Kategoriene skal ikke brukes i påvente av nærmere diagnostikk eller prøvesvar. Inntil histologisk svar foreligger brukes kode for den aktuelle problemstillingen, f.eks. R91 Unormale funn ved diagnostisk avbildning av lunge.

Kategoriene D45 Polycythaemia vera, D46.x Myelodysplastisk syndrom og D47.x Andre svulster med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev skiller seg noe fra de ovennevnte. For disse kjenner man histopatologien, og for disse svulsttypene er det kjent at en viss andel vil transformere til klart maligne svulster, f.eks. akutt myelogen leukemi. Polycytemia vera regnes for øvrig nå som en malign svulst, og vil i ICD-11 bli plassert blant maligne svulster. Kodene/kategoriene D45, D46.x og D47.x skal derfor ikke inngå i kvalitetsindikatorer som beregner andel eller antall svulster med ukjent eller usikkert malignitetspotensial der man mistenker at en del av disse er feilkodet eller upresist kodet. Disse kodene beskriver godt definerte morfologiske svulsttyper som ikke kan kodes på noen annen måte.

24.1.3 D50-D89 Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet (kapittel III)

Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet kan skrive seg fra legemidler eller andre ytre årsaker. Koder fra kapittel XX evt. med ATC-kode kan da brukes som valgfrie tilleggskoder.

D68.3 Blødningstendens som skyldes sirkulerende antikoagulanter

Denne brukes som første kode for blødninger man antar er en bivirkning av antikoagulasjonsbehandling. Om mulig skal det legges til mer spesifikk kode for selve blødningen, for eksempel R04.0 Epistaxis. Årsakskode skal være Y4n Terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser som årsak til bivirkning eller annen uønsket virkning etterfulgt av ATC-kode for medikamentet.

D70 Agranulocytose og nøytropeni

Se avsnitt 22.19 Nøytropen feber side 143 for koding av dette.

24.1.4 E00-E90 Endokrine sykdommer, ernærings- og stoffskiftesykdommer (kapittel IV)

Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet kan skyldes legemidler eller andre ytre årsaker. Kodene fra kapittel XX evt. med ATC-koder kan brukes som valgfrie tilleggskoder.

E10-E14 Diabetes mellitus

Ved koding av komplikasjoner til diabetes gjelder disse retningslinjene:

  • En sykdom som er direkte forårsaket av diabetes koder du med en sverd/stjernekombinasjon (se eksempel 11 under).
  • En sykdom som selv er forårsaket av en diabeteskomplikasjon koder du med koden for denne sykdommen, og legger til sverd-stjerne/kombinasjonen for komplikasjonen (se eksempel 12 og 13 under).
Eksempel 11 Grå stær forårsaket av diabetes mellitus

Bruk sverd/stjernekombinasjonen E10.3† Diabetes mellitus type 1 med øyekomplikasjoner + H28.0* Grå stær ved diabetes mellitus

Eksempel 12: Nyresvikt som følge av diabetisk glomerulosklerose, diabetes type 1

Velg først riktig kode fra N18 Kronisk nyresykdom, deretter diabetes mellitus type 1 med nyrekomplikasjoner (E10.2† og N08.3* Glomerulære forstyrrelser ved diabetes mellitus).

Eksempel 13 Diabetes mellitus type 1 med nefropati, gangren og fotsår, der helsehjelpen under oppholdet hovedsakelig gis for såret

Velg først L97 Sår på underekstremitet, IKA . Deretter koder du hver direkte komplikasjon for seg:

  • E10.5 Diabetes mellitus type 1 med perifere sirkulasjonsforstyrrelser + I79.2 * Perifer angiopati ved sykdommer klassifisert annet sted
  • E10.2† Diabetes mellitus type 1 med nyrekomplikasjoner + N08.3* Glomerulære forstyrrelser ved diabetes mellitus
  • E10.3† Diabetes mellitus type 1 med øyekomplikasjoner + H28.0* Grå stær ved diabetes mellitus

Det finnes egne koder for diabetes under svangerskap og diabetes som oppstår under svangerskap (se kapittel XV). Se for øvrig kapittel 10 Retningslinjer for koding av diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner side 83ff.

E34.0 Karsinoid syndrom

Denne koden skal ikke brukes som foretrukket kode for hovedtilstand hvis en karsinoid tumor er oppført, med mindre hovedvekten lå på selve det endokrine syndromet. Ved koding til svulsten kan E34.0 brukes som valgfri tilleggskode for å angi funksjonell aktivitet.

E64.- Følgetilstander ved feilernæring og andre mangelsykdommer

Disse kodene skal ikke brukes som koder for hovedtilstand hvis følgetilstanden er spesifisert. Ved koding til den spesifiserte tilstanden kan E64.- brukes som valgfri tilleggskode. Kodene skal heller ikke brukes for kronisk underernæring/feilernæring/mangelsykdommer. Slike skal kodes som pågående underernæring/feilernæring/mangelsykdommer.

E65 Lokalisert fedme

Se avsnitt 22.31.2 Koding ved kirurgisk etterbehandling for løs eller hengende hud etter gjennomgått vekttap, side 147 for bruk av denne koden i forbindelse med plastisk kirurgi etter vektnedgang.

E66.- Fedme

Se avsnitt 22.31 Sykelig overvekt, side 146 for bruk av denne koden ved behandling for fedme.

E68 Følgetilstander ved hyperalimentasjon

Disse kodene skal ikke brukes som koder for hovedtilstand hvis følgetilstanden er spesifisert. Ved koding til den spesifiserte tilstanden kan E68 brukes som valgfri tilleggskode.

E86 Dehydrering

Ved bruk av denne koden skal det være dokumentert i journalen at pasienten er «klinisk dehydrert», har «nedsatt hudturgor» eller liknende. Det er ikke tilstrekkelig at enkel intravenøs væsketilførsel er påført kurven. Se også 2.2 Definisjon av hovedtilstand og andre tilstander, avsnittet Dokumentasjonskrav side 13.

24.1.5 F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (kapittel V)

Definisjonene av kategoriene og underkategoriene i dette kapittelet er tatt med som hjelp til å finne frem til riktig kode for diagnosen. Koden bestemmes på grunnlag av diagnosen, også i tilfeller der det kan synes å være uoverensstemmelser mellom diagnosen og definisjonen i ICD. I noen av kategoriene er det lagt inn muligheter for valgfrie tilleggskoder. Nærmere forklaring til bruken av kodene i dette kapitlet finnes i «Blå bok», Innledning.

F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer

Kodene F10.0-F19.0 (akutt intoksikasjon) brukes når hensikten med inntaket av stoffene var å ruse seg. Dette gjelder selv om inntaket forårsaket skade eller til og med død. Når hensikten med inntaket derimot var å skade seg, inkludert suicidalforsøk, eller inntaket var et uhell, brukes i stedet koder fra T4n-T50 Forgiftning med legemidler og biologiske substanser.

F13.0 Akutt intoksikasjon med sedativa og hypnotika

Ved intoksikasjon med GHB skal denne koden brukes. GHB har ulike virkninger, men den sederende effekten bedømmes som viktigst.

24.1.6 G00-G99 Sykdommer i nervesystemet (kapittel VI)

Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet kan skyldes legemidler eller andre ytre årsaker. Når det er aktuelt brukes koder fra kapittel XX evt med ATC-koder som tilleggskoder.

G47.3 Søvnapné

Herunder kodes også medfødt sentralt hypoventilasjonssyndrom, også kalt CCHS, Ondines syndrom, Ondine’s syndrome, Ondines forbannelse og Ondine’s curse.

G09 Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet

Denne koden skal ikke brukes som foretrukket kode for hovedtilstand hvis følgetilstanden er spesifisert. Ved koding av tilstanden kan G09 brukes som valgfri tilleggskode. Merk at de spesifiserte følgetilstandene til kategoriene G01* Meningitt ved bakteriesykdommer klassifisert annet sted, G02* Meningitt ved andre infeksjons- og parasittsykdommer klassifisert annet sted, G05* Encefalitt , myelitt og encefalomyelitt ved sykdommer klassifisert annet sted og G07* Intrakraniell og intraspinal abscess og granulom ved sykdommer klassifisert annet sted ikke skal tilordnes G09, men heller til de kategoriene som er opprettet for følgetilstander etter den underliggende tilstanden, f.eks. B90-B94 Følgetilstander etter infeksjonssykdommer og parasittsykdommer. Hvis det ikke finnes noen følgetilstandskategori for den underliggende tilstanden, velg da selve den underliggende tilstanden.

Eksempel 14: Hovedtilstand: Døvhet som følge av tuberkuløs meningitt

Velg annet spesifisert hørselstap (H91.8) som hovedtilstand. B90.0 (Følgetilstander etter tuberkulose i sentralnervesystemet) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Eksempel 15: Hovedtilstand: Epilepsi som følge av gammel hjerneabscess

Velg annen spesifisert epilepsi (G40.8) som hovedtilstand. G09 (Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Eksempel 16: Hovedtilstand: Lett psykisk utviklingshemning etter encefalitt etter immunisering

Velg lett psykisk utviklingshemning (F70) som hovedtilstand. G09 (Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet) kan brukes som valgfri tilleggskode.

G62.8 Andre spesifiserte polynevropatier

Inkluderer Critical illness polynevropati (CIP)

G72.8 Andre spesifiserte myopatier

Inkluderer Critical illness myopati (CIM)

G81-G83 Paralytiske syndromer

Disse kodene skal ikke brukes som foretrukne koder for hovedtilstand dersom en aktuell årsak er oppført, med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve lammelsen. Ved koding til årsaken kan G81-G83 brukes som valgfrie tilleggskoder.

Eksempel 17: Hovedtilstand: Hjernekarsykdom med hemiplegi

Andre tilst.: -

Velg hjerneslag med korrekt kode fra I60-I64 som hovedtilstand. G81.9 (Uspesifisert hemiplegi) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Eksempel 18: Hovedtilstand: Hjerneinfarkt for tre år siden

Andre tilst.: Lammelse i venstre legg

Velg monoplegi i underekstremitet (G83.1) som hovedtilstand. I69.3 (Følgetilstander etter hjerneinfarkt) kan brukes som valgfri tilleggskode.

24.1.7 H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser (kapittel VII)

H54.- Blindhet og svaksynthet

Disse kodene skal ikke brukes for hovedtilstand dersom årsaken er spesifisert, med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve blindheten. Ved koding til selve årsaken kan H54.- brukes som valgfri tilleggskode.

H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus) (kapittel VIII)

H90.- Mekanisk og nevrogent hørselstap

H91.- Annet hørselstap

Disse kodene skal ikke brukes for hovedtilstand dersom årsaken er spesifisert, med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve hørselstapet. Ved koding av selve årsaken kan H90.- eller H91.- brukes som valgfri tilleggskode.

24.1.8 I00-I99 Sykdommer i sirkulasjonssystemet (kapittel IX)

I15.- Sekundær hypertensjon

Denne koden skal ikke brukes for hovedtilstand dersom årsaken er spesifisert, med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve hypertensjonen. Ved koding til selve årsaken kan I15.- brukes som valgfri tilleggskode.

I21 Akutt hjerteinfarkt

I22 Påfølgende hjerteinfarkt

Kodene under I21 skal brukes for ethvert nytt hjerteinfarkt som ikke inntreffer i de første 28 dagene etter et tidligere hjerteinfarkt.

Kodene under I22 skal tilsvarende kun benyttes for et hjerteinfarkt som inntreffer i løpet av de første 28 dagene etter et tidligere hjerteinfarkt. Går det lenger tid enn 28 dager fra et infarkt til et nytt inntreffer skal en I21-kode benyttes for det nye infarktet.

Frivillig underinndeling på 5.tegn kan benyttes for å angi type hjerteinfarkt, se FinnKode under kategoriblokken Iskemiske hjertesykdommer (I20-I25) eller avsnitt 11.2.2 Akutt situasjon, side 88.

I46.- Hjertestans

Disse kodene skal ikke brukes dersom man påviser en type hjerterytmeforstyrrelse som årsak til hjertestans, for eksempel totalt AV-blokk eller ventrikkelflimmer, da brukes i stedet kode for rytmeforstyrrelsen.

I69.- Følgetilstander etter hjernekarsykdom

Denne koden skal ikke brukes for hovedtilstand dersom følgetilstanden er spesifisert. Ved koding til den spesifiserte følgetilstanden kan I69.- brukes som valgfri tilleggskode.

I78.1 Ikke-neoplastisk nevus

Inkluderer vanlige telangiektasier.

Sist oppdatert: 24. mai 2019
Fant du det du lette etter?
Ja Nei