Logo for print

Ser du etter kjernejournalen din?

På helsenorge.no finnes selvbetjeningsløsninger for deg som innbygger.

Gå til min helse

Denne teksten er basert på publisert artikkel i Indremedisineren nr 3, 2016. Vi oppdatert noen tall og informasjon om ny funksjonalitet.

​Det er kveld, du har vakt og du får beskjed fra akuttmottaket om at en bevisstløs pasient er på vei inn. Pasienten er på jobbreise i området og har kun med seg en
kollega. Fastlegekontoret er stengt og helsesekretær ringer pasientens lokalsykehus for å få tak i eventuelle journalopplysninger om pasienten, men dette tar tid. "Tenk om jeg bare kunne trykket på en knapp og fått fram de viktigste helseopplysningene om pasienten," tenker du frustrert. God nyhet: Denne knappen finnes å! Det er kjernejournal-knappen i pasientens elektroniske journal!

 Sitat.PNG

Kilde: Indremedisineren

Kjernejournal er den første digitale løsningen for deling av pasientinformasjon på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Uten kjernejournal er viktig informasjon kun lagret lokalt i journalen på det enkelte sykehus eller fastlegekontor. Det er ikke system for automatisk overføring av viktig informasjon. Dette fører til at viktig informasjon om pasienten ofte ikke er tilgjengelig for helsepersonell når det er behov for det.

Dersom en fastlege opplever at en pasient får en anafylaktisk reaksjon på et legemiddel, vil ikke kirurgen på sykehuset vite dette om ikke fastlegen først skriver det i en henvisning, og deretter må en lege ved sykehuset legger det inn under cave i lokal elektronisk pasientjournal. Om pasienten så reiser på ferie og kontakter legevakt et annet sted i Norge, vil ikke opplysningen om anafylaktisk reaksjon være tilgjengelig for legevaktslegen.

Kjernejournal gir rask tilgang til viktig informasjon om pasienten

Mangel på livsviktig og kritisk informasjon om pasienten kan føre til utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling, i verst fall pasientskade eller dødsfall. Formålet med kjernejournal er økt pasientsikkerhet ved at helsepersonell får tilgang til livsviktig informasjon som legemidler, alvorlige allergier, kritiske sykdommer og annen viktig helseinformasjon. I tillegg finner man personalia som pårørende med tilhørende telefonnummer, samt kontaktinformasjon til pasientens fastlege. Med kjernejournal får sykehus, legevakt og fastleger rask tilgang til de samme opplysningene om pasienten.

Sitat nr 2.PNG

Kilde: Indremedisineren

Kritisk informasjon

Indremedisinere står i mange akuttsituasjoner hvor de må ta raske beslutninger om videre behandling av pasienten. Da er man avhengig av å ha så gode opplysninger om pasienten som mulig – og at opplysningene er raskt tilgjengelig uten ringing, leting i journalen etc. Kritisk informasjon Star of life.PNGDet kan være avgjørende å vite at pasienten har hemofili, pacemaker eller feocromocytom. Fram til nå har slik informasjon blitt registrert under «Cave» i pasientjournalen men her registreres også mye ikke-kritisk helseinformasjon som åpen retur og kontaktpersoner. I tillegg er ikke informasjon under «cave»  tilgjengelig for leger andre steder enn der det er registrert. Man har heller ikke hatt en standard for hvordan kritisk informasjon skal dokumenteres. Kritisk informasjon skal registreres av lege og vil være aktuelt for noen få prosent av befolkningen.

Bilde: Symbol for kritisk informasjon       

Kritisk informasjon er informasjon som det er viktig at du som lege varsles om: Slik informasjon kan være vanskelig å erkjenne i en akuttsituasjon og kan medføre alvorlige komplikasjoner, død eller feilbehandling dersom den oversees. Et eksempel for å belyse: En bevisstløs pasient er på vei inn til sykehus. Allerede i ambulansen inn er det tatt glukose, så diabetes er en diagnose man sjelden overser. Men svært få av oss vil tenke på Addison krise som årsak til at pasienten er bevisstløs. Disse pasientene trenger cortison i akuttsituasjoner. Dette er det viktig at legen varsles spesielt om, hvis ikke kan han overse det. Men samtidig er det også viktig at det ikke registreres for mye under kritisk informasjon, for da mister varslingen sin verdi.

Bilde: Kjernejournal med de seks fanene, med fokus på kritisk info.

Varslingssystem

Legen kan nå med et blikk i pasientens journal se om andre leger har registrert kritisk informasjon på pasienten. I så fall vil kjernejournalsymbolet være rødt. I tillegg vil informasjonen man finner der være strukturert etter et etablert kodeverk. Dette øker presisjonen av opplysningene og gir mindre risiko for tolkningsfeil og uklarheter. Hovedprinsippet er at kun lege kan registrere kritisk informasjon i kjernejournal. Mange leger forteller at de også har god bruk for opplysninger som ligger på legemiddelsiden, samt oppdaterte opplysninger om pasientens pårørende og fastlege.

Lovendring

Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet i 2010 oppdraget med å utrede en nasjonal kjernejournal. Arbeidet ble oppfattet å være så viktig at det medførte en lovendring hvor Helseregisterloven i 2012 ble utvidet med § 6d om Nasjonal kjernejournal (1). Året etter trådte kjernejournalforskriften i kraft (2). Dette gav hjemmel for opprettelse av kjernejournal.

Plan for bredding

Nå har 4,1  millioner innbyggere fått sin kjernejournal og resterende innbyggere vil få kjernejournal i løpet av første halvår av 2017.

Rett etter at en pasient har fått kjernejournal, vil det ikke ligge opplysninger på legemiddelsiden eller under kritisk informasjon. Det tar ca tre måneder fra kjernejournal er opprettet for pasienten, til informasjonen om hentede legemidler på apotek er noenlunde fullstendig. Det kan ta lengre tid før behandlende lege har registrert kritisk informasjon. Helsepersonell gjør nå ca 5000 oppslag i pasienters kjernejournal pr uke og leger har gjort i overkant av  8000 registreringer av  kritisk informasjon.

Integrert i EPJ

Kjernejournal er nå integrert i alle elektroniske pasientjournalsystemer som brukes ved sykehus og i allmennpraksis. Det betyr at man enkelt åpner kjernejournal via et symbol i egen pasientjournal. Hos de aller fleste pasienter vil symbolet være lyseblått, mens hos de få pasientene hvor det er registrert kritisk informasjon vil symbolet være rødt. Flere sykehus har nå nedfelt i  prosedyre at kjernejournal skal åpnes ved mottak av pasient dersom kjernejournalsymbolet er rødt.

Kilder for data i kjernejournal

Kjernejournal henter inn data automatisk fra offentlige registre som Folkeregisteret, DiFi, Fastlegeregisteret, Reseptformidleren og NPR (Norsk pasient register). Man får derved hele tiden oppdaterte opplysninger om pasienten og er ikke avhengig av manuell registrering av data med mulighet for feilregistrering. Det eneste unntaket fra dette er opplysninger om kritisk informasjon, som skal legges inn av lege.

Kjernejournalens innhold

Kjernejournal er organisert i seks deler, vist som seks klikkbare faner øverst. Under følger kort om hva du kan finne i de ulike fanene. Mer informasjon finner du i dokumentet «Kjernejournal – introduksjon for helsepersonell» som finnes på ehelse.no.

Oversikt

Et sammendrag fra de andre sidene.

Om pasienten

Adresse, sivilstatus og familie. Alder og telefonnummer til familie. Aktuell fastlege med kontaktinformasjon samt evt tidligere fastleger. Pasientens tre felter hvor de selv kan registrere kontaktpersoner, kommunikasjonsutfordringer som nedsatt hørsel eller tolkebehov samt egenregistrerte sykdommer.

Legemidler

Legemiddelsiden viser alt som er hentet på apotek på resept etter at pasienten fikk kjernejournal, samt uavhentede gyldige e-resepter. Hentede legemidler vises uavhengig av om resepten er skrevet ut som e-resept, er ringt inn til apotek, sendt pr fax eller levert som papirresept. Opplysningene lagres i inntil 3 år etter siste utlevering på resepten.

Informasjon som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, men som er vanskelig å oppdage. Eksempler er legemiddelallergier, spesielle lidelser som hemofili, angioødem, implantater som pacemaker, tidligere komplikasjoner ved anestesi, pågående behandling som strålebehandling eller cytostatika.

Kritisk info

Informasjon som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, men som er lett å overse med mindre du blir tipset om den. Eksempler er legemiddelallergier, spesielle lidelser som hemofili, angioødem, implantater som pacemaker, tidligere komplikasjoner ved anestesi, pågående behandling som strålebehandling eller cytostatika.

Besøkshistorikk

Oversikt over pasientens kontakt med sykehus, avtalespesialister og andre enheter innen spesialisthelsetjenesten fra 2008. Omfatter både poliklinisk kontakt, dagbehandling og innleggelser. Grunnlaget er rapporter fra Norsk pasientregister (NPR).

Innstillinger

Pasienten administrerer her selv sperring, blokkering og varslinger i sin kjernejournal og kan på den måten øke graden av personvern for sin kjernejournal. Pasienten kan f eks velge at kritisk informasjon eller besøkshistorikk til vanlig er blokkert men at det kan låses opp av legen i en akuttsituasjon. Pasientene har tilgang til sin kjernejournal via helsenorge.no/Minside.

Referanser

1. Prop. 89 L (2011-2012): Endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse av nasjonal kjernejournal m.m.).

2. Kjernejournalforskriften: FOR-2013-05-31-563 Helse- og omsorgsdepartementet

 

 

Sist oppdatert: 6. juni 2017

​Fant du det du lette etter?​