Logo for print

Definisjonen er hentet fra helseregisterloven av 2015, og omfatter alt fra lokal registrering i en enkelt virksomhet til landsdekkende registre som brukes til statistikk og forskning. Det betyr at «helseregister» er en fellesbetegnelse på ulike typer datasamlinger som inneholder helseopplysninger. Noen har personidentifiserbare opplysninger, andre er helt anonyme.

Sentrale helseregistre

De sentrale helseregistrene brukes til landsdekkende formål knyttet til helsestatistikk og beredskap, kvalitetsforbedring av helsetjenester, helseanalyse, forskning, administrasjon og styring.

De sentrale helseregistrene er opprettet med hjemmel i helseregisterloven og har egne forskrifter. I noen tilfeller er de personidentifiserbare, og lovgivningen rundt denne typen registre er særlig streng.

Sentrale helseregistre per februar 2015 

Register                                                                                                                                EtablertDatabehandlingsansvarligDatabehandler            Registerform                  
1. Dødsårsaksregisteret 1925FHIFHIPersonid.
2. Medisinsk fødselsregister 1967FHIFHIPersonid.
3. Register for svangerskapsavbrudd 1979FHIFHIAvid.
4. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser2012FHIFHIPersonid.
5. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)1977FHIFHIPersonid. og avid.
6. Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) 1995FHIFHIPersonid.
7. Resistensregistrene (NORM, RAVN) 2000FHIUNN, FHIAvid.
8. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) 2005FHIFHIAvid.
9. Reseptbasert legemiddelregister  2004FHIFHIPseudonymt
10. Kreftregisteret 1951KreftregisteretKreftregisteretPersonid.
11. Norsk pasientregister (NPR) 1997/2008Helsedir.Helsedir.Personid.
12. IPLOS-registeret2006Helsedir.SSBPseudonymt
13. Forsvarets helseregister2005Forsvarsdep.Forsvarets sanitetPersonid.
14. Genetisk masseundersøkelse av nyfødte (helseopplysninger)2012OUSOUSPersonid.
     
Under etablering:    
Helsearkivregisteret RiksantikvarenRiksantikvarenPersonid.
Bivirkningsregister   Personid.

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre er opprettet for å dokumentere behandlingsresultater, og gi grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. Cerebralpareseregisteret og Norsk hjerneslagregister er eksempler på slike registre. Offisiell status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister godkjennes av Helsedirektoratet etter nærmere angitte kriterier. Nasjonal status innebærer særskilte rettigheter og forpliktelser. Det finnes 47 nasjonale medisinske kvalitetsregistre per februar 2015. Det totale antallet medisinske kvalitetsregistre, inkludert en rekke lokale og regionale registre, antas å være omkring 200.

Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP)

Helse- og omsorgsdepartementet etablerte høsten 2011 en tiårig strategi for modernisering og samordning av nasjonale helseregistre, Nasjonalt helseregisterprosjekt (helseregistre.no). Formålet er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av de nasjonale helseregistrene. Gode helseregistre er viktige i planlegging av helsetjenester og kvalitetsforbedring, i beredskapsarbeid, samt for å kunne følge med på befolkningens helse. Nasjonalt helseregisterprosjekt er avgrenset til å omfatte sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre.

 

Sist oppdatert: 1. november 2015

skriv ut del på facebook del på twitter