Logo for print

Ser du etter kjernejournalen din?

På helsenorge.no finnes selvbetjeningsløsninger for deg som innbygger.

Gå til min helse

Innhold​Kilde​Beskrivelse
​Oversikt​Kjernejournal​Viser pasientens viktigste opplysninger, og skal gi helsepersonell rask oversikt over kritisk informasjon, legemidler, om pasienten, sykdommer registert av pasienten.
​Om pasienten​Folkeregisteret og Fastlegerregisteret​Opplysninger om pasientens adresse, sivilstand, navn på familiemedlemmer og fastlege.
​Legemidler​Reseptformidleren​Legemidler hentet ut på resept fra apotek og gyldige e-resepter. Inkluderer forbruksvarer og næringsmidler på resept
​Kritisk informasjon​Behandlende lege​Opplysninger om alvorlige allergier, spesielle lidelser eller annen viktig informasjon helsepersonell bør kjenne til, registreres i strukturert form av behandlende lege.
​Besøkshistorikk fra spesialisthelsetjenesten ​Norsk Pasientregister​Tid og sted for besøk pasienten har hatt på sykehus, hos avtalespesialister og andre enheter innen spesialisthelsetjenesten.
​Pasientens egne registreringer ​Pasienten selv​Pårørende og andre kontaktpersoner, spesielle kommunikasjonsbehov og sykdommer.

Fanen: Legemidler

​Kjernejournal inneholder oppdatert informasjon om hvilke legemidler pasienten har fått utlevert på resept fra apotek i Norge og hvilke e-resepter pasienten ikke har hentet. E-resepter legen har trukket tilbake, dvs seponert, vil også vises.

I tillegg vises det i egen oversikt næringsmidler og forbruksvarer som er hentet på apotek forskrevet på resept. For de pasienter som har legemiddelhåndtering ved multidose vil "Legemidler i Bruk (LIB)" også vises under "Legemidler i egen oversikt".

Opplysningene gir en indikasjon på pasientens faktiske medisinbruk. Oversikten viser også legemiddelbehandling som er planlagt igangsatt, men ikke hentet av pasient på apotek. Informasjonen kommer fra Reseptformidleren og gjelder legemidler forskrevet på e-resept, papirresept, pr. fax og telefon.

Registreringen av hentede resepter starter fra den dagen kjernejournalen opprettes for den enkelte innbygger og fortsetter etter hvert som innbyggeren henter legemidler fra apoteket. Inntil tre års historikk kan lagres. Gyldige e-resepter vises allerede fra den dagen kjernejournal opprettes.

Fanen "Legemidler" ser slik ut: 
magfinal_legemidler_fullbredde.png

Resepter

Både e-resepter og papirresepter vises i kjernejournal hvis pasienten har hentet noe på apotek. Hvis det er en utlevering på en e-resept, vil også selve resepten vises i kjernejournalen. Er utlevering på papirresept viser kun informasjon om hva som er utlevert, ikke hele resepten. Hvis apoteket har lagt inn informasjon om rekvirenten, vil dette også vises. E-resepter hvor pasient ikke har hentet noe på apotek vil også vises i kjernejournal.

Begrensninger i visning av legemidler

Visningen av legemidler gir nyttig oversikt, særlig hvis det haster med å finne opplysninger i akutte situasjoner.

Det er likevel viktig å være klar over at oversikten ikke inneholder informasjon om:

  • legemidler kjøpt uten resept

  • legemidler utlevert på resept før kjernejournal ble opprettet for pasienten, eller hvis resepten er hentet ut nylig (les mer under overskriften «Nylig utlevering»)

  • legemidler utlevert på sykehus eller sykehjem

  • doseendringer og seponeringer etter at legemiddelet ble utlevert

  • legemidler utlevert ved apotek i utlandet

Skjulte utleveringer

Kjernejournal kan inneholde skjulte utleveringer. At de er skjult, vises øverst i skjermbildet. 

Utleveringer kan være skjult fordi:

  • pasienten har bedt legen forskrive legemiddelet på låst resept. Resepten har fått et referansenummer som pasienten må oppgi når legemiddelet skal hentes på apotektet

  • pasienten har reservert seg mot at det sendes utleveringsmelding til fastlegen

For å se skjulte utleveringer, trenger helsepersonell samtykke fra pasienten. Samtykke er ikke nødvendig i en akutt situasjon.

Vergeinnsynsreservasjon

Pasienten kan be legen sperre resepten mot vergeinnsyn. Dette kan være aktuelt for ungdom som ikke ønsker at foreldre skal se legemidler de har fått på resept hos legen.

En resept som er markert med vergeinnsynsreservasjon, er ikke synlig i legemiddeloversikten i innbyggers kjernejournal på helsenorge.no.

Når helsepersonell åpner pasientens kjernejournal og ser på legemidler, vil en slik resept være markert med rød skrift.

Nylig utlevering

Det kan skje at kjernejournalen ikke viser aller siste utlevering, hvis den har skjedd svært nylig. Det er fordi Reseptformidlerens informasjon om utleveringen kan være forsinket. Normalt overstiger ikke forsinkelsen 24 timer.

Fanen: Kritisk informasjon

​Noen pasienter har kritisk alvorlige lidelser som er viktig å kjenne til når pasienten får behandling. Slike opplysninger kan behandlende lege, og i noen tilfeller sykepleier eller psykolog, registrere i kjernejournalen.

Kritisk informasjon er et nytt system med varsling av opplysninger som kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp. Hvis helsepersonell mangler kjennskap til kritisk informasjon, kan det medføre feil eller forsinket behandling. Les mer om modellen for kritisk informasjon lengre ned.

Ingen kritisk info ved oppstart av kjernejournal

Når utprøving av kjernejournal starter, vil hele modulen for kritisk informasjon være tom for alle pasienter. Det er fordi legene ikke har begynt å registrere disse opplysningene for de pasientene det gjelder. Kritisk informasjon skal registreres i samråd med pasienten, det vil si når pasienten er til konsultasjon eller behandling.

Varslingssymbolet

Øverst i venstre hjørne vises alltid et varslingssymbol som angir om det er registrert kritisk informasjon på pasienten. Et blikk på varslingssymbolet skal gi helsepersonell en oversikt over hva som er registrert om pasienten og alvorlighetsgraden.

Kritisk info er definert inn i seks hovedkategorier. Hver av kategoriene har fått sitt eget «ben» i varslingssymbolet. «Benet» angir forskjellig type kritisk informasjon.

I tillegg er all informasjon gradert etter alvorlighetsgrad. Alvorlig kritisk informasjon vises i øverste halvdel mens viktig kritisk informasjon vises i nederste halvdel.

Aktuelt for et lite antall pasienter

Kun et mindre antall pasienter har en helsetilstand som medfører at legen bør registrere opplysninger under fanen «Kritisk info».

For de få det gjelder, er det svært viktig at informasjonen blir lagt inn, og eksempler på kritisk informasjon kan være hemofili, angioødem, Addisons sykdom og porfyri.

Behandlende leger skal som regel registrere kritisk informasjon når pasienten er til konsultasjon eller behandling.

Hvorfor registrere kritisk informasjon?

I dag er det ofte slik at viktige helseopplysninger ikke finnes strukturert registrert noe sted. I kjernejournal vil slike opplysninger ligge samlet i én kilde som blir tilgjengelig for helsepersonell uavhengig av hvor pasienten får behandling.

Tilgang til opplysningene gjør at helsepersonell raskere kan stille riktig diagnose og beslutte behandling og oppfølging. Risikoen for forsinkelser eller feil avtar.

En strukturert modell for dokumentasjon og varsling

I dag finnes ingen nasjonale retningslinjer eller standarder for dokumentasjon av viktige helseopplysninger. De struktureres og redigeres på ulike måter, av forskjellige yrkesgrupper og i ulike journaler og EPJ-systemer.

På basis av en svensk standard har Direktoratet for e-helse utviklet en strukturert modell for dokumentasjon og varsling av kritisk informasjon. Modellen er implementert i kjernejournal og blir prøvd ut i forbindelse med utrullingen av kjernejournal.

Erfaringene med den nye modellen for kritisk informasjon blir lagt til grunn i arbeidet med å utvikle en varig nasjonal standard. På sikt kan en slik standard implementeres i EPJ-systemene.

Rapporten Kritisk informasjon klinisk beskrivelse og kodeverk 2017 (PDF)beskriver hvordan kritisk informasjon blir implementert i kjernejournal og hva som kan inngå i en framtidig nasjonal standard.

Fanen «Kritisk info» ser slik ut: 
magfinal_kritiskinfo_fullbredde.pngHovedkategoriene for kritisk informasjon

  • Overfølsomhetsreaksjon
    • Legemiddelreaksjon og annen allergi
    • Reaksjoner som kan ha betydning i en akuttmedisinsk situasjon
    • Det registreres reaksjonstype, alvorlighet, visshetsgrad, oppdaget dato/alder
  • Komplikasjoner ved anestesi
    • Tilsvarer opplysningene på «Anestesikortet», men her registreres bare det som ikke hører hjemme i andre kategorier av kritisk info (intubasjonsproblem og annet problem ved anestesi).
  • Kritisk medisinske tilstander
    • «Varslingssystem» for tilstander som det er lett å overse bør registreres her
    • Tilstanden skal ikke være opplagt eller lett diagnostiserbar ved vanlig undersøkelse
    • Tilstanden kan medføre alvorlig fare hvis udiagnostisert
  • Pågående behandling/Implantat/endring i behandlingsrutiner
    • Pågående behandling: Kun registrere behandling som ikke fremkommer av legemiddellisten og som er så kritisk at den må markeres spesielt
    • Implantater: Opplysninger som kan ha betydning for diagnose, undersøkelse og behandling i en akutt situasjon endring i behandlingsrutiner
    • Endring i behandlingsrutiner: Angi avgrensning av livsforlengende behandling og andre prosedyreendringer
  • Smittefarlig tilstand (kan påvirke behandlingsvalg)
    • Formålet med registreringen er ikke å beskytte helsepersonell mot smitte
    • Hvis pasienten er bærer av multiresistente mikrober, er dette viktig å vite når man skal velge antibiotisk behandling

Fanen: Besøkshistorikk

Besøkshistorikk er en oversikt over pasientens kontakt med sykehus, avtalespesialister og andre enheter innen spesialisthelsetjenesten. ​

Oversikten omfatter tid og sted for både poliklinisk kontakt, dagbehandling og innleggelser, men ikke kontakt ved telefon og brev.

Grunnlaget for å vise det i kjernejournal er spesialisthelsetjenestens rapportering til Norsk pasientregister (NPR).

magfinal_besokshistorikk_fullbredde.png 

Begrensninger i besøkshistorikk

Opplysningene om kontakt med spesialisthelsetjenesten har følgende begrensninger:

  • Listen viser ikke kontakt før 2008
  • Listen viser ikke diagnoser og epikriser (kun tid og sted)
  • Rutinene med innrapportering til Norsk pasientregister varierer. Derfor kan det ta tid før opplysingene om kontakt med spesialisthelsetjenesten vises i kjernejournal

Informasjon i besøkshistorikken

Informasjonen vises i en tabell, sortert kronologisk med nyeste kontakt øverst. Like og etterfølgende kontakter grupperes for å gjøre listen kortere. Hvis pasienten har mange kontakter på samme sted, vises dette kun som én rad med et siffer i antall-kolonnen

  • Tidsperiode: Viser innleggelsesdato og utskrivningsdato. For polikliniske kontakter vises dato for kontakt. Dersom kontakter er gruppert, vises dato for første og siste kontakt
  • Antall: Her vises antallet grupperte kontakter. Gruppering skjer kun når etterfølgende kontakter har inntruffet på samme behandlingssted
  • Fagenhet / spesialitet: Fagenhet er en enhet som har det faglige ansvaret for pasienten. For avtalespesialister vil denne kolonnen vise spesialiteten til personen
  • Tjenesteenhet: Tjenesteenhet er stedet der pasienten fikk behandlingen. For avtalespesialister vises navnet på spesialisten. Tjenesteenhet og fagenhet kan også være like ettersom dette er avhengig av innrapporteringen
  • Filtrering av visning: Man kan velge hvor mange kontakter man ønsker å se. Standardvisningen viser de siste 50 kontaktene for å gi et raskt overblikk ettersom et stort antall kontakter vil kunne ta lang tid å vise. Ved siden av filteret vises også hvor mange kontakter pasienten har totalt i Norsk Pasientregister

Fanen: Admin

​Under fanen "Admin" kan helsepersonell bistå pasienten med å gjøre ønskede tilpasninger for sitt personvern i kjernejournalen. Pasienten har kanskje ikke tilgang til internett og dermed ikke til Min kjernejournal på helsenorge.no hjemme.

Dersom pasienten ber om det kan helsepersonell bistå pasienten med følgende:

  • sperre hele eller deler av kjernejournalen mot helsepersonells innsyn
  • sperre for at kjernejournalen blir tilgjengelig via «Min helse» på helsenorge.no
  • reservere pasienten mot å ha kjernejournal

Helsepersonell kan også be pasienten kontakte 800HELSE for å få hjelp til å gjøre ønskede tilpasninger. Her er mer informasjon til innbygger om kjernejournal (helsenorge.no)

Fanen «Admin» ser slik ut:

magfinal_admin_fullbredde.png 

Fanen: Om pasienten

I fanen «Om pasienten» finner du opplysninger som enten er hentet automatisk fra ulike offentlige registre eller registrert av pasienten selv i Min kjernejournal på helsenorge.no.

Følgende opplysninger er tilgjengelig i denne delen av pasientens kjernejournal:

  • Folkeregistrert adresse, sivilstatus og familie (fra Folkeregisteret)
  • Foreldreansvar for barn under 18 år
  • Kontaktpersoner: Personer som kan kontaktes ved sykdom eller for å få utfyllende informasjon om pasientens helse. Eksempel: nærmeste pårørende, andre leger, fastlegen, arbeidsgiver. Opplysningene registreres av pasienten
  • Spesielle kommunikasjonsbehov: Vansker med syn, hørsel, tale, behov for tolk. Opplysningene registreres av pasienten
  • Egenregistrerte sykdommer: Sykdomshistorikk som registreres av pasienten

Fanen «Om pasienten» ser slik ut:

magfinal_ompasienten_fullbredde.png 

Hva finnes ikke i kjernejournal?

Kjernejournal kan mangle opplysninger som helsepersonell kanskje forventer å finne der. Kjernejournal erstatter ikke lokale pasientjournaler eller samtalen med pasienten. Her er noen av årsakene til at opplysninger ikke finnes i kjernejournal: 

Opplysningene er ikke ennå blitt registrert av helsepersonell eller pasient

Opplysingene hentes ikke inn fordi lovverket ikke tillater det, slik som eksempelvis diagnoser

Noen opplysninger kan være slettet fordi oppbevaringstiden har utløpt 

Noen opplysninger er ikke tilgjengelig i kjernejournal på tidspunktet det gjøres oppslag i tjenesten, slik som når opplysninger ikke er rapportert inn enda av sykehus

Opplysninger kan være registrert feil av de som gir fra seg opplysninger til kjernejournal

 

 

Sist oppdatert: 5. juli 2017

​Fant du det du lette etter?​