Logo for print

Ser du etter kjernejournalen din?

På helsenorge.no finnes selvbetjeningsløsninger for deg som innbygger.

Gå til min helse

Kjernejournal er den første digitale løsningen for deling av pasientenes helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. I pasientens kjernejournal kan helsepersonell se de samme opplysningene uavhengig av om de jobber som fastlege, på sykehus eller legevakt.

Kjernejournal inneholder opplysninger om:

Pasienten: Navn, adresse, familie, sivilstand, fastlege (inklusive vikar og tre års historikk)
Denne informasjonen hentes inn automatisk fra følgende datakilder: Folkeregisteret, Fastlegeregisteret og Difis kontakt- og reservasjonsregister.

Legemidler: Legemidler på resept som pasienten har fått utlevert fra apotek i Norge (fra papir, telefon- og e-resepter), gyldige e-resepter, reseptbelagte næringsmidler- og forbruksmateriell og legemidler i bruk (LiB) (for pasienter med elektronisk multidose). Kjernejournal viser historikk i inntil 3 år. Opplysninger om legemidler hentes inn automatisk fra Reseptformidleren.

Kritisk informasjon: Informasjon som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, og der den mangler kan medføre fare for pasientskade eller forsinket behandling.
Dette er opplysninger som registreres av lege, i samråd med pasienten (legen kan registrere alle informasjonselementer). I tillegg kan sykepleier registrere utvalgte behandlinger/implantater og psykolog kan registrere psykiatrisk kriseplan.

Oversikt over besøk til spesialisthelsetjenesten: Tid og sted for kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det inkluderer behandling ved poliklinikk, spesialist, opphold ved sykehus m.m fra 2008.
Opplysningene hentes automatisk fra Norsk pasientregister.

Pasientens egne registreringer: Her er det informasjon om nærmeste pårørende, andre helsekontakter enn fastlege, arbeidsgiver, sykdommer, donorkort, vansker med syn eller hørsel og behov for tolk.
Disse opplysningene kan registreres av pasienten selv på helsenorge.no. Pasienten kan også be om hjelp fra Veiledning helsenorge.no på telefon 23 32 70 00 for å legge inn informasjon.

Innstillinger: Her finner man opplysninger om eventuell reservasjon, sperring, blokkering og varslingsprofil.
Disse opplysningene kan registreres av pasienten selv på helsenorge.no eller pasienten kan få hjelp av helsepersonell eller Veiledning helsenorge.no på telefon 23 32 70 00.

Gå til hjelpesider for kjernejournal

På våre hjelpesider finner du informasjon om kjernejournal for helsepersonell. Informasjonen oppdateres fire ganger i året.


Spørsmål og svar om kjernejournal

Hvem får kjernejournal?

Alle innbyggere som har folkeregistrert adresse får kjernejournal hvis de har norsk fødselsnummer eller D-nummer.

Får barn sin egen kjernejournal?

Ja, barn får automatisk sin egen kjernejournal. Helsepersonell har tilgang til barnets kjernejournal via sitt elektroniske journalsystem. Barnets kjernejournal er ikke tilgjengelig via helsenorge.no før barnet er 16 år, forutsatt at vedkommende har skaffet seg elektronisk ID. Foreldre med foreldreansvar kan få tilgang til sine barn (0-12 år) kjernejournal digitalt på helsenorge.no

Kan personer med sperret adresse få kjernejournal?

Nei, det opprettes ikke kjernejournal for personer som har sperret adresse i Folkeregisteret.

Kan pasienten reservere seg mot kjernejournal?

Ja, alle pasienter kan når som helst reservere seg mot kjernejournal.

Ved reservasjon blir opplysninger i kjernejournalen slettet etter 30 dager. Kjernejournal blir ikke tilgjengelig for helsepersonell.

Innen 30 dager kan pasienten angre på reservasjonen. Det gjøres ved å logge seg inn på helsenorge.no og finne Mine kjernejournal, deretter Innstillinger. Her vil man kunne avreservere seg.

Utover 30 dager må pasienten enten be om å få en ny kjernejournal ved å logge seg på helsenorge.no og velg Få kjernejournal, eller kontakte Veiledning helsenorge.no på telefonnummer 23 32 70 00 (tidligere 800HELSE).

Kan pasienten se hvem som har åpnet kjernejournalen?

Ja, ved å logge seg på helsenorge.no (via Min helse) har pasienten tilgang til en logg som viser ved hvilken virksomhet kjernejournalen er blitt åpnet, av hvem og når.

Kan pasienten begrense helsepersonells tilgang til kjernejournalen?

Ja, pasienten har mulighet til å sperre hele eller deler av kjernejournalen for helsepersonells innsyn. Helsepersonell må be om pasientens samtykke til å se opplysningene. I en akutt situasjon hvor det står om liv og helse, kan sperringer åpnes uten samtykke.

I tillegg kan pasienten blokkere navngitte helsepersonell for tilgang til sin kjernejournal. Denne blokkeringen kan ikke åpnes selv om det er en akuttsituasjon.

Kan pasienten hindre at kjernejournalen blir tilgjengelig via helsenorge.no?

Ja, pasienten kan sperre tilgang via helsenorge.no. Da kan ikke pasienten se sin kjernejournal på helsenorge.no.

Helsepersonell har fortsatt tilgang til pasientens kjernejournal via sitt journalsystem (elektronisk pasientjournal).

Hvilke opplysninger kan pasienten selv registrere i kjernejournalen?

Pasienten har mulighet til å legge inn opplysninger som bidrar til å gjøre kjernejournalen mer utfyllende og nyttig, slik som:

  • Navn på nærmeste pårørende

  • Vansker med syn, hørsel, tale, trenger tolk

  • Sykdomshistorikk 

Kan helsepersonell bistå pasienten med å legge inn opplysninger og gjøre tilpasninger?

Ja. Hvis pasienten ønsker, kan helsepersonell registrere opplysninger på vegne av pasienten, sperre for helsepersonells innsyn og for tilgang til kjernejournal på helsenorge.no.

Helsepersonell kan reservere pasienten mot å ha kjernejournal, dersom det er aktuelt. Helsepersonell har tilgang til disse funksjonene når de er logget inn i kjernejournal. Det er viktig at helsepersonell informerer pasienten om konsekvensene av å sperre opplysninger eller reservere seg fra kjernejournal.

Hvordan kan helsepersonell informere pasienten?

  • Vise til informasjon på helsenorge.no/kjernejournal.

  • Gi pasienten informasjonsmateriell utarbeidet av Helsedirektoratet. Materiellet kan lastes ned fra denne siden. Se øvers til høyre.

  • Pasienten kan ta kontakt med brukerstøtte  Veiledning helsenorge.no på telefonnummer 23 32 70 00 (tidligere 800HELSE), som tar imot henvendelser fra innbyggerne.

Finnes det vaksinehistorikk i kjernejournal?

Vi har ikke historikk over vaksiner – det er ingen integrasjon med Nasjonalt vaksinasjonsregister- SYSVAK. Vaksiner som hentes ut fra apotek på resept vil vises i legemiddellisten i kjernejournal i tre år, men alle vaksiner som tas ved ulike senter for vaksinering (f.eks. ulike reisevaksiner) vil ikke komme inn i kjernejournal, men vises i SYSVAK.

Går data fra en fastlegejournal automatisk inn i kjernejournal?

Nei, det gjør det ikke.

Benytter alle fastleger kjernejournalen?

Kjernejournal er tilgjengelig på 90 % av alle landets fastlegekontor. Faktisk bruk varierer fra uke til uke og er avhengig av om fastlegen trenger å registrere kritisk informasjon om sine pasienter eller innhente supplerende informasjon fra kjernejournal.

Bruker alle sykehus kjernejournal ved akuttinnleggelse?

Kjernejournal er tilgjengelig på alle landets sykehus – herunder akuttmottakene. Akuttmottakene bruker kjernejournal hyppigst. Faktisk bruk varierer fra uke til uke og er avhengig av legenes tjenstlige behov.

Dokumentasjon for kjernejournal

Organdonasjon

​​​I kjernejournal er det etablert en elektronisk løsning som gjør det mulig å fylle ut et digitalt donorkort. ​Som helsepersonell kan du dermed enkelt se om pasienten er positiv til organdonasjon.

​Jobber du på sykehus og ønsker å melde fra om en potensiell donor?

Slik går du frem:

  • Ta kontakt med ​vakthavende transplantasjonskoordinator ved Ullevål Universitetssykehus, Rikshospitalet. Dette gjelder uansett hvilket sykehus du jobber ved. Telefonnummeret er 23 07 00 00 (døgnåpent).
  • Ring selv om du er i tvil om vedkommende kan egne seg som donor. Transplantasjonskoordinatorene vil avklare det.
  • Ta gjerne kontakt i god tid før spørsmålet om organdonasjon stilles, og helst før diagnostiske prosedyrer er igangsatt.

Kilde: Norod (Norsk ressursgruppe for organdonasjon). 


Sist oppdatert: 13. mars 2019

​Fant du det du lette etter?​