Søk

Velferdsteknologisk knutepunkt samler trådene

Digital hjemmeoppfølging ved bruk av velferdsteknologi er mer aktuelt enn noen gang og Direktoratet for e-helse satser videre på dette området. Det er mange kommuner som allerede har tatt det i bruk. Her kan du lese om erfaringene med velferdsteknologisk knutepunkt i Bodø og Oslo.

Bruk av velferdsteknologiske løsninger kan bidra til økt trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende. I dag brukes flere løsninger for velferdsteknologi i Norge. Noen eksempler er elektroniske medisindispensere, løsninger for digitalt tilsyn og andre typer pasientvarslingssystemer. Erfaringer viser også at velferdsteknologi kan gi mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

– Nasjonalt velferdsteknologiprogram prøver nå ut et velferdsteknologisk knutepunkt (VKP), som vil utgjøre kjernen i en nasjonal infrastruktur for velferdsteknologi, sier prosjektleder Marianne Bårtvedt van Os i Direktoratet for e-helse.

– Det nasjonale knutepunkt er en tjeneste som ivaretar dataflyt mellom velferdsteknologiske løsninger og andre e-helsesystemer, for eksempel elektroniske pasientjournaler. Leverandører av velferdsteknologiske løsninger og tjenester trenger bare å forholde seg til knutepunktet for å kommunisere med andre systemer i kommunene eller spesialisthelsetjenesten, sier hun.

Mange løsninger er allerede i bruk

Foreløpig er det dårlig samspill mellom løsningene, noe som fører til at helsepersonell i kommunene må bruke mye tid på å manuelt oppdatere opplysninger om den samme pasienten i flere ulike systemer.

– Da vi startet med utbredelse av velferdsteknologi i Oslo kommune så vi tidlig at dette burde henge bedre sammen med de andre helsesystemene våre, sier Harald Sundt-Ohlsen, avdelingsdirektør i Helseetaten, Oslo kommune.

–Vi ønsket ikke tette enkeltintegrasjoner som gjør det vanskelig å bytte ut løsningene for velferdsteknologi vi tar i bruk. Med integrasjoner via VKP sparer helsepersonell mye tid ved registrering av nye pasienter og dokumentasjon av avvik eller andre hendelser i løsningene for velferdsteknologi. Dette er vinn-vinn for både kommuner og leverandører. Vi ser frem til å være med på den videre utviklingen, slik at vi som kommune får bedre kontroll over dataene på vegne av innbyggerne våre, sier Sundt-Ohlsen.

illustrasjonsfoto-pleie-omsorg-oyvind-eide
Foto: Øyvind Eide.

Sammenfallende behov blant innbyggerne, i helse- og omsorgstjenestene og hos leverandørene

Mange kommuner har uttrykt behov for å automatisere dataflyten mellom velferdsteknologiske løsninger og kommunenes elektroniske pasientjournal. Knutepunktet knytter velferdsteknologiske løsninger sammen med kommunale pasientjournaler. Målet er mer effektiv helsehjelp til pasientene. Også i Bodø er erfaringene gode:

– Bodø kommune har store forventninger knyttet til bruk av VKP som del av en nasjonal tjeneste for digital hjemmeoppfølging, sier Terje Jørgensen, leder for e-helse ved digitaliserings- og IKT-kontoret i Bodø kommune.

– Her inngår både medisinske måleverdier, pasientens egenrapporterte data og behandlingsplaner. Bruk av VKP for journalføring av medisindispensere, trygghetsalarmer og digitalt tilsyn har vesentlig effektivisert og økt kvaliteten på disse. En nasjonal datadelingstjeneste vil være nødvendig for helhetlig samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, sier Jørgensen.

Økt satsing på Velferdsteknologisk knutepunkt

Digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologisk knutepunkt er områder som Direktoratet for e-helse øker satsningen på i 2020. Prosjektet har som mål å tilby en samhandlingsløsning som er fleksibel og utnytter ressursene på en god måte. Kommuner som har tatt i bruk VKP opplever bedre dataflyt mellom velferdsteknologiske løsninger og kommunenes elektroniske pasientjournaler.

– Direktoratet vil videreføre VKP-tjenesten som et tilbud til kommuner som har behov for dette, og intensivere arbeidet med å utvikle retningslinjer for å etablere standardiserte grensesnitt på velferdsteknologiområdet. Vi jobber for at VKP-tjenesten skal være et første steg mot å inkludere velferdsteknologi i en helhetlig nasjonal samhandlingsarkitektur. Direktoratet har startet arbeidet med en utredning av behovet for VKP på tvers av helse- og omsorgstjenestene (kommune, fastlege, spesialist) som del av en nasjonal datadelingstjeneste for digital hjemmeoppfølging. Vi har som mål å lage en fleksibel samhandlingsløsning, sier Marianne Bårtvedt van Os.

Målet er at flere kommuner som benytter VKP-tjenesten ved slutten av året 2020. Det jobbes videre med planer for 2021. I Regjeringens plattform står det at Regjeringen vil sikre en god og verdig omsorg tilpasset individuelle behov og at "Velferdsteknologi må i større grad tas i bruk for å øke kvaliteten på tjenestene. Tilbudet må bygges videre ut for å gi alle som trenger det et helhetlig helse- og omsorgstilbud, med tid til den enkelte."

Rapport om veien videre for velferdsteknologisk knutepunkt

Direktoratet for e-helse utarbeidet nylig rapporten "Veien videre for velferdsteknologisk knutepunkt" (PDF). Det viktigste budskap fra rapporten er at den faglige anbefalingen er:

  • å intensivere arbeidet med å utvikle retningslinjer for standardiserte grensesnitt på velferdsteknologiområdet
  • å videreføre VKP-tjenesten som et tilbud til kommuner som har behov for dette
  • at VKP-tjenesten skal være et første steg mot å inkludere velferdsteknologi i en helhetlig nasjonal samhandlingsarkitektur

Sammendrag av rapporten "Veien videre for velferdsteknologisk knutepunkt" (PDF) kan lastes ned her.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei