Søk

Tre lovforslag som styrker digitalisering av helsesektoren

Regjeringen ønsker bedre digitale løsninger i helsesektoren. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har 3. april 2020 fremmet tre lovforslag som skal styrke digitaliseringen og sørge for bedre utnyttelse av helsedata.

OECD-rapporten Helse i det 21. århundre peker på at helse- og omsorgssektoren ligger 10-15 år bak andre sektorer og bransjer i å utnytte potensialet i elektroniske data og digital teknologi. Strukturer som ble etablert i den før-digitale tiden trekkes av OECD frem som en forklaring. Unntakssituasjonen vi nå befinner oss i, tydeliggjør ytterligere behovet for gode digitale løsninger for å dele nødvendig pasientinformasjon.

– Vi må øke digitaliseringen i helse og omsorgssektoren. Det vil gjøre arbeidsdagen bedre for dem som jobber der, men enda viktigere er det at hverdagen blir bedre for pasientene. For at pasientene skal få god helsehjelp må vi sørge for at relevante opplysninger følger den enkelte og at vi legger til rette for god forskning, læring og kvalitetssikring. Da er gode digitale e-helseløsninger en forutsetning, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie til regjeringen.no.

Lov om e-helse

Regjeringen foreslår en lov om e-helse. Loven skal bidra til effektive og trygge pasientforløp og helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, ved å styrke og legge til rette for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Loven skal også legge til rette for bedre nasjonal samordning og samhandling mellom forvaltningsnivåene.

– Med forslaget til ny e-helselov viser HOD at de er villige til å ta strukturelle grep for å få mer fart på og styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren. Det er jeg glad for, sier Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse.

Christine Bergland_web
Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse er glad for de tre lovforslagene Helse- og omsorgsdepartementet fremmer.

Lovforslaget er tredelt:

  • Lovfeste den nasjonale styringsmodellen for e-helse og den nasjonale e-helseporteføljen
  • Lovfeste Direktoratet for e-helses hovedoppgaver
  • Lovfeste Norsk helsenett SFs plikt til å levere nasjonale e-helseløsninger,
    samt lovhjemle sektorens plikt til å betale for og å gi ansatte tilgang til disse.

–  Med forslaget til ny e-helselov viser HOD at de er villige til å ta strukturelle grep for å få mer fart på og styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren. Det er jeg glad for.
Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse.

Gjennom lovforslaget vil altså HOD gi Norsk Helsenett SF plikt til å gjøre de nasjonale e-helseløsningene e-resept, kjernejournal, helsenett og helsenorge.no tilgjengelig for helse- og omsorgstjenesten. Lovforslaget inneholder også hjemmel for å gi kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester på vegne av disse,  plikt til å gjøre løsningene tilgjengelige i virksomheten. Virksomhetenes forpliktelser vil bli nærmere detaljert i forskrift.

Vil ha bedre nasjonal samordning

Lovforslaget vil pålegge aktørene som planlegger e-helsetiltak med nasjonal betydning å forelegge planene for direktoratet, som vurderer om prosjektet skal inngå i den nasjonale e-helseporteføljen.

– Dette er viktig for å få bedre samordning. Mer kunnskapsdeling om e-helsetiltakene som planlegges nasjonalt, regionalt og lokalt vil bidra til bedre koordinering og samarbeid, og gi økt gjennomføringskraft. Avhengigheter mellom tiltak og gjenbruksmuligheter blir bedre synlige, sier Bergland. Hun forteller at direktoratet i samarbeid med sektoren vil jobbe med hvordan denne rapporteringen kan skje på en hensiktsmessig måte.

– En mer helhetlig e-helseutvikling, med løsninger som samhandler mellom forvaltningsnivåene, gir gevinster for både pasienter og helsepersonell, påpeker hun.

Lovfesting av direktoratets hovedoppgaver

I forslaget til e-helselov lovfestes også Direktoratet for e-helses hovedoppgaver.

Det er viktig at vår rolle og sentrale oppgaver lovfestes, da dette i seg selv bidrar til en tydeliggjøring av en myndighetsrolle. Nødvendigheten av dette har vært påpekt i en rekke utredninger og rapporter, sier Bergland.

Lovforslag om enklere tilgang til
helsedata for forskning og helseanalyser

Helse- og omsorgsdepartementet legger frem en proposisjon med forslag til  endringer i helseregisterloven som skal gi enklere tilgang til helsedata til forskning og helseanalyser. Det er et viktig premiss at tiltakene skal ivareta innbyggernes personvern.

– I Norge har vi omfattende og verdifulle helsedata som er bygd opp over lang tid. Det er viktig at vi forvalter disse dataene på en god måte, og kan bruke dem til forskning som skal gi pasienter bedre og tryggere behandling, sier Høie. 

forsker
Helse- og omsorgsdepartementet legger frem en proposisjon med forslag til endringer i helseregisterloven som skal gi enklere tilgang til helsedata til forskning og helseanalyser. Foto Øyvind Eide.

Norge har en rekke helseregistre i verdensklasse. Samlet utgjør helseregistrene en unik kilde til kunnskap om befolkningens helse og om kvaliteten på landets helse- og omsorgstjeneste. Norske helsedata er blant de beste i verden. De kan redde liv, skape bedre folkehelse, forbedre ressursbruken og forsterke pasientsikkerheten.

For å hente ut denne kunnskapen på en effektiv måte, kreves det imidlertid at det finnes løsninger som gir enkel og samtidig sikker tilgang til helsedataene. Frem til i dag har tilgangen til helsedata vært preget av en desentralisert organisering av helseregistrene, samt et lovverk som har gjort det tidkrevende og vanskelig å få tilgang til helsedata.

Etablering av nasjonal helseanalyseplattform

Direktoratet for e-helse fikk i 2017 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å etablere Helsedataprogrammet.

Målet med Helsedataprogrammet er å bedre utnyttelsen av norske helsedata fra helseregistre, befolkningsbaserte undersøkelser og forskningsbiobanker. Programmet skal forenkle tilgang, sammenstilling og analyse av helsedata på tvers av registrene.

Som en del av Helsedataprogrammet skal det etableres en nasjonal helseanalyseplattform (Helseanalyseplattformen) som vil gi enklere, raskere og tryggere tilgang til helsedata til forskning og helseanalyser.

De foreslåtte endringene i helseregisterloven styrker og støtter opp under dette arbeidet.

Innebygd personvern og god informasjonssikkerhet er sentrale krav til løsningen. Personvernet skal styrkes for eksempel ved å gi den enkelte mulighet for innsyn i hva som er registrert om en selv, bedre muligheter til å gi og trekke samtykker og bedre sporing av bruken av opplysningene.

Lovforslag om enklere tilgang til
helsedata for læring og kvalitetssikring

Helse- og omsorgsdepartementet fremmer også et lovforslag som forenkler helsepersonells tilgang til opplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp eller for egen læring. Endringen består i å fjerne kravet i helsepersonelloven om at helsepersonell særskilt må anmode om å få opplysninger om en pasient vedkommende tidligere har gitt helsehjelp til. På denne måten kan helsepersonell på vanlig måte søke opp hvordan det har gått med pasienten, når det er nødvendig og relevant for egen læring eller for kvalitetssikring.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei