Hopp til hovedinnhold

Ny rapport om Akson: Slik skal vi få felles kommunal journal og helhetlig samhandling

Tett involvering av brukerne og stegvis gjennomføring av arbeidet er blant Direktoratet for e-helses anbefalinger om hvordan Akson bør gjennomføres.

– Feilmedisinering, mangelfull tilgang til informasjon og i verste fall pasientskader. Vi kan ikke fortsette som i dag. Pasienter og helsepersonell fortjener at helsetjenesten henger bedre sammen digitalt, sier direktør i Direktoratet for e-helse, Christine Bergland.

Christine Bergland
Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse.

Direktoratet for e-helse har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført et forprosjekt og har nå oversendt rapporten Sentralt styringsdokument Akson: Helhetlig samhandling og felles kommunal journalløsning til departementet (PDF). Nasjonalt e-helsestyre, som samler toppledelsen i helse- og omsorgssektoren, stiller seg bak hovedinnretningen i rapporten. Nå skal anbefalingene, i tråd med statens prosjektmodell, kvalitetssikres eksternt.

Akson – pasientjournal og samhandling

  • Felles kommunal journalløsning betyr at legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjoner bruker samme løsning, i kommunene utenfor Midt-Norge.
  • Helhetlig samhandling betyr at sykehus, kommuner og fastleger får bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt.

Overordnet om gjennomføringen: To program

Direktoratet for e-helse anbefaler at gjennomføringen skjer i to program: Akson journal og Akson samhandling: 

  1. Akson journal: Felles kommunal journalløsning realiseres som ett tiltak i flere faser med kontroll- og stoppunkter, og stegvis utvikling og innføring i kommunene. 
  2. Akson samhandling: Målbildet for helhetlig samhandling realiseres stegvis. 

Grunnet gjensidige avhengigheter mellom programmene vil gode samarbeidsavtaler være viktig for helhetlig styring.

Kontrollpunkt underveis

Programmene vil ha flere kontroll- og beslutningspunkter underveis: Er arbeidet i tråd med planene? Er det endringer i kostnader eller forventet nytte?

– God programstyring betyr at vi jevnlig må vurdere om vi går i riktig retning, sier Bergland.

I tillegg skal innbyggere og helsepersonell delta i arbeidet, slik at løsningene blir så gode som mulig og dekker deres behov. Dette vil blant annet skje ved hjelp av innbyggerpanel og en faglig beslutningsstruktur.

Plattformtilnærming og helhetlig forvaltning av helseopplysninger

Direktoratet anbefaler at journalløsningen etableres som en plattform. Helsepersonell vil ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger, uavhengig av  hvilke kommunale helse- og omsorgstjenester pasienten og brukeren har hatt kontakt med. Plattformen tilbyr ulike personellgrupper tilgang til den kjernefunksjonaliteten de har behov for gjennom en tilpasset brukerflate. 

Helsepersonell får også den støtten de trenger i sine arbeidsprosesser, og denne støtten kan videreutvikles i takt med behovene og utviklingen i helsetjenesten.  Vi vil gjøre det mulig både å drive tjenesteutvikling og innovasjon gjennom journalplattformen. Dette skal kunne gjøres på en sikker måte slik at innbygger både kan ivareta sine rettigheter og være trygg på at helseopplysningene ikke kommer på avveie.

Helsepersonell vil ha rask og sikker tilgang til pasientopplysninger.
Journalløsningen som etableres gjennom Akson vil sikre helsepersonell rask og sikker tilgang til pasientopplysninger. Foto: Øyvind Eide.

Akson journal: Vi anbefaler flere anskaffelser

– For å tilrettelegge for konkurranse og for stegvis gjennomføring av tiltaket, anbefaler vi å dele arbeidet inn i flere anskaffelser, presiserer Bergland. Det betyr at det potensielt kan bli flere leverandører eller leverandørkonstellasjoner, innen følgende områder:  

  • Journalplattform
  • Forvaltning av identiteter og rettigheter
  • Utvikling av grensesnitt og integrasjoner
  • Applikasjonsdrift og forvaltning
  • Driftsplattform
  • Kompetanse- og kapasitetsforsterkning 
  • Tilleggsfunksjonalitet

Akson samhandling: En stegvis tilnærming

– Felles kommunal journalløsning må kunne snakke med andre digitale løsninger i Helse-Norge, derfor må vi styrke arbeidet med samhandlingsløsninger, sier Bergland.

Helse- og omsorgssektoren har en rekke samhandlingsprosjekt som skal bedre denne situasjonen, se Nasjonal e-helseportefølje 2020 (PDF). Dette arbeidet skal fortsette. I tillegg anbefaler direktoratet at program Akson samhandling skal realiseres i flere steg. Vi har fortsatt et ambisiøst målbilde for samhandling, men starter med det første steget, steg 1, som skal organiseres i tre prosjekt: 

  • Modernisere grunndatatjenestene for personell og virksomhet, og integrasjon mellom HelseID og journalløsningen
  • Etablere en nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av lab- og radiologisvar 
  • Forprosjekt for steg 2 

Modernisering av grunndatatjenestene for personell og virksomhet, og integrasjon mellom HelseID og journalløsningen

Helsepersonellregisteret og Fastlegeregisteret inneholder oversikt over alt autorisert helsepersonell. I kommunene er det også annet personell som vil ha tjenstlige behov for å slå opp helseopplysninger. Det finnes ikke en oversikt over dette personellet i dag. Dette prosjektet skal etablere en helhetlig tjeneste der også personell som ikke er helsepersonell kan registreres, dette gjelder både enheter i spesialist- og primærhelsetjenesten. I tillegg skal tjenesten koble personell til behandlingsted. 

Etablere en nasjonal informasjonstjeneste for laboratorie- og radiologisvar via kjernejournal

Dette innebærer at laboratorie- og radiologivirksomheter automatisk sender en kopi av svarrapporter til en nasjonal informasjonstjeneste. Helsepersonell vil kunne få tilgang til svarene via kjernejournal. Dette prosjektet skal gjennomføres fra 2021 til 2024.

Forprosjekt for steg 2

Dette prosjektet vil planlegge neste steg i programmet og gi retning for de videre stegene på vei mot helhetlig samhandling. Dette arbeidet er planlagt fra 2021 til 2022 og må være av en slik kvalitet at det kan kvalitetssikres eksternt (KS2) i tråd med statens prosjektmodell.

I tillegg til prosjektene i programmet Akson samhandling vil det være flere samhandlingsprosjekt utenfor Akson-programmet som vil pågå parallelt, som for eksempel Legemiddelprogrammet.

På vei mot beslutning

En sentral føring for forprosjektet er at kommunene, som representerer minst halvparten av befolkningen utenfor Midt-Norge, inngår intensjonserklæringer innen juni 2020. Forprosjektrapporten vil kvalitetssikres eksternt (KS2) i løpet av våren i henhold til statens prosjektmodell. Det er ventet at stortingsbehandlingen av tiltaket skjer i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 og at beslutningen offentliggjøres ved publiseringen av Prop. 1 S (2020-2021).

Les mer om Akson

 

Akson